Kjærlighetssorg uten like!

[Bruker-369703]

Hei alle forumslesere!

 

Jeg trenger all råd og veiledning jeg kan få..

 

Det har seg sånn at jeg og kjæresten har hatt ei kjempe turbulent tid, hvor det bare ble småting som ballet på seg fordi han zonet ut av verden, noe som ballet på seg av diskusjoner over lenger tid fordi han unngikk å svare på alle spørsmål. Det har vært mye som har skjedd og på mandag tok det dessverre slutt. Etter det ble slutt snakket vi litt og det kom frem til at han mente det som ikke fungerte for han var egentlig toleransen min til ting og hvordan det ballet på seg med diskusjoner.
Hele greia handler om at han har falt tilbake i et farlig spor i livet sitt med avhengighet på gaming, droppet ut av skole og mistet alt, og det ble antagelig for mye for han med meg i tillegg.

Vi hadde tidligere en pause, fordi han trengte tid til seg selv og sitt, fordi han ikke omgås med verden lenger. Han har orket å svare alle andre bortsett fra meg. Men i løpet av den lille pausen hadde han besøk av ei venninne en helg han har kjent mye lenger enn meg, noe jeg har fått bilder i hodet av. Selvfølgelig er det greit med venninner..men han sa selv at det har alltid vært en tiltrekning mellom dem fra begges side uten følelser involvert da jeg spurte, men at de aldri har tatt tak i det. Dette var før han traff meg vel og merke.. Hva skal det bety? Tiltrekning, uten følelser, uten å ta tak i det, liksom? Nå som vi er over er jeg redd jeg pushet han på ideen om han og henne.. men hovedpoenget er at han har sagt vi kunne nådd til topps, han så for seg oss for alltid, men han vil ikke ha meg eller noen andre der ved sin side gjennom alt det her. Det er ikke vanlig å ikke ville ha noen de er glad i rundt seg når noe er galt, er det? De rundt meg har sagt at mye tyder på at han er manipulerende og kanskje en smule psykopat. Alt jeg ser er at vi var fantastiske sammen og jeg klarer ikke la han gå. For vi passer for bra sammen til ikke å være sammen. Men han har vært gjennom mye og det har blitt brukt som en unnskyldning på mange områder. Motorsykkelulykke hvor ryggskadene plutselig ble verre etterhvert, han ville bare ligge inne i senga med meg, dårlig økonomi.. så vi gikk aldri noen plass. Mye han har sagt og gjort henger ikke på greip, og han forklarer seg ut av absolutt alt, og jeg tror han alltid for jeg stoler på han og jeg kjenner han bedre enn de rundt meg. MEN igjen, jeg vet ikke hva som foregår i husets fire vegger hos han og familien og om alt har vært en løgn. Men han har lovet å ta kontakt igjen når alt er bra og han er på beina igjen.. med mindre mye er oppspinn som de rundt meg tror. Kan man virkelig bruke så lang tid med noen for så å ikke bry seg en smule? For så å dytte den du er glad i vekk og jobbe med alt helt alene? At man sier man er ubeskrivelig glad i noen, men likevel la alt og alle gå? At alt han sier er pakket inn for å forsvare seg selv. Å si at en grunn til å stenge meg ute er at han ikke orker noenting, at han ikke ville snakke med noen OG plutselig komme med ideen om at han ikke tolerer at det baller på seg med spørsmål og krangling. Man burde ikke gi opp pga det, spesielt når man sier noe så urettferdig som at vi kunne klart oss for alltid, fordi vi aldri kom skeivt ut. Jeg håper og ber hver dag om at jeg ikke har blitt lurt. For i begynnelsen var alt helt fint fordi vi hadde avstandsforhold og jeg lærte han ikke å kjenne ordentlig før vi var sammen mer og mer. Da begynte ting å komme skeivt ut. Det har blitt dyttet over på meg. Alle sier til meg at det er han det er noe galt med, og jeg kan se det.. men jeg ser mer av det gode enn det negative ved han fordi hjertet kveles av det vonde og det jeg savner! Jeg vil ikke annet enn å være med han igjen.
Synd å si at mitt første forhold ble som dette. Jeg har aldri tenkt så mye eller hatt så vondt i hele mitt liv, men likevel er det det positive ved han som tar overhånd. Jeg vil bare vente på han, jeg vil bare ha tilbake de gode stundene uansett hvor ille ting har vært. Har klart å ta første steg med å slette han fra sosiale medier idag..Og jeg krysser fingrene for at han en dag tar kontakt med mindre alt er en løgn. Han sa vi snakkes iallefall, men mest sannsynlig på en vennskapelig måte, noe som er uaktuelt for min del!
Han vet ikke hva han ser meg som nå, han må ta tida til hjelp og det er forståelig. Jeg bare synes det er merkelig at han blokkerer ALLE ute og mest sannsynlig har et negativt svar angående han og meg. Noe som høres feil ut med tanke på at han ikke kunne fått det bedre og så på meg som den rette. Om han skulle kontakte meg.. så har vel alle har rett på en sjanse til, men er det kanskje noen forholdsregler man bør tenke på da? For jeg har lært at når man ofte sletter folk eller går videre, så kommer de krypende tilbake? Han har iallefall sagt jeg er den beste han har møtt og mest sannsynligvis kommer til å møte. Han har aldri vært som det han er i nå, og han falt tilbake i gamle spor i løpet av vår tid sammen. Jeg kan bare ikke forstå. Høytiden, som mot julen? Det var i tiden før julen det skjedde og i jula ble ting verre.
I mellomtiden tar jeg gjerne imot råd for hvordan jeg skal komme videre for å klare å fokusere på skole og annet, selv om jeg ikke vil. Jeg vil over det vonde, men jeg vil se på han som den rette VELDIG lenge og håpe at vi en dag kan bygge opp igjen. Jeg håper mer enn noe annet at det er en mening med alt som skjer og at om vi er ment for hverandre at han kontakter meg slik han lovte. Finnes det noen mening med kjærlighet egentlig? Skulle fortalt ALT, men folk har bedre ting å gjøre enn å lese en hel bok om andres kjærlighetssorg og spørsmål. Hehe. En ting er iallefall sikkert.. det er det vondeste jeg har vært med på i hele mitt liv. Og jeg vet flere der ute føler akkurat likt, selv om man ikke skulle tro det.
Man blir desperat!

Takk på forhånd om noen har noen gode svar og råd

Endret 1. februar 2015 av Idum

[tvv]

Kjærlighet er alltid vanskelig - men i dette tilfelle tror jeg du gjør lurt i å komme over dette! Han kommer ALDRI til å bli bedre........

 

Det hadde vært lettere å lese om du hadde gitt ditt lange innlegg litt "luft"

 

Uansett lykke til!

[Bruker-369703]

Det er helt forferdelig! Ja.. om det bare var så enkelt. hehe!
Ja, blir så ivrig når man først skriver..

Takk!