Gå til innhold

Var F-35A for Norge det beste valget [2015]


Var F-35A for Norge det beste valget?  

209 stemmer

  1. 1. Hvilket kampfly burde vi ha valgt?

  2. 2. Støtter du valget av kampfly?

  3. 3. Trenger Norge denne investeringen?



Anbefalte innlegg

Pogos meningsytring er åpenbart tuftet på fly-off evalueringen i 1974 mellom A-10 og A-7D. Det hele var en politisk drakamp mellom Texas og Long Island New York, som var hjemsted til hhv. LTV Corp. og Fairchild. Sistnevnte, produsent av A-10. A-7 hadde gjort det bra i Vietnamkrigen og nå ville LTVs støttespillere i Kongressen ha en flyoff for å evaluere flyenes egnethet i Close Air Support-rollen.

 

Verken Fairchild eller USAF var interessert i dette, da å rigge en relevant og rettferdig test mellom såpass to ulike fly både var vanskelig og kostbart. Og dessuten totalt unødvendig, mente de, basert på alle tester og analyser man alt hadde gjort. Men politikken seiret og det ble gjennomført en tre ukers komperativ flyoff i april/mai 1974.

 

Tilsynelatende var test-scenariene komplekse og realistiske, akkurat som Pogo her formaner om, men i virkeligheten var det mange tekniske og taktiske begrensinger. Det var delvis et resultat av tidsnød og kostnader, men også fordi A-10 enda kun eksisterte i to prototyper som var langt fra produksjonstrepresentative. Det manglet utrusting og modifikasjoner, som gjorde utgangspunktet til A-10 dårligere og dermed rigget i A-7Ds favør, mente noen. På den andre siden hadde USAF alt planlagt anskaffelser av A.10 i kommende budsjett, men ikke av A-7D, og dermed mente andre at utfallet alt var bestemt.

 

Så det har aldri manglet på politiske kontroverser rundt A-10. Helt opp i Reagen-tiden forsøkte ulike fraksjoner å kutte eller kansellere A-10. Og de siste årene har det igjen vært flere runder rundt avvikling av A-10.

 

A-10 vant flyoff-evalueringen i 1974, hovedsakelig på grunn av evnen til å manøvrere og fly lavt og langsomt nok til å følge med på hva som skjedde på bakken. A-10 var best med et simulert skydekke på 1000 fot, mens pilotene foretrakk A-7D i de andre simulerte høydene på 3000, 5000 og 'unlimited' fot.

 

Men, flyoff'en var ikke alene årsaken til at A-10 vant fremfor A-7D. Nettopp på grunn av flyoff'ens tekniske begrensninger, ble det gjort en totalevaluering som også inkluderte en rekke andre testet og analyser. Slik vil det også være med F-35.

 

Men til slutt var det politiske hensyn som spillte tungt inn i A-10s videre skjebne. USAF ønsket en kraftig oppbygging av kampflyflåten og US Armys nye kamphelikopter AH-56 Cheyenne var en rival i CAS-rollen. Forsvarsminister Schlesinger ble overbevist om at A-10 var det rette verktøyet - det ville sikre USAF mer enn 700 nye kampfly - og US Army fikk forsikring om støtte fra USAF. Noen mente at hæren burde operere A-10, men hæren selv var i mot dette av praktiske årsaker: USAF kunne dette med operere kampfly, det kunne ikke hæren, mente de. Dessuten hadde hæren selv noen år før sagt fra seg muligheten til å operere bevingede flymaskiner i et kompromiss med USAF.

 

Så er det også de som mener det faktum at A-7 opprinnelig var et marinefly, forseglet skjebnen til A-7 i USAF.

Endret av bbolsoy
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Videoannonse
Annonse

 

Uten noen faktuell basis er mitt inntrykk at denne artikkelen fremsnakker JAS Gripen og forsøker å sette gripen opp mot F-35 noe som jeg finner noe søkt. Det er som å sammenligne epler og pærer.  Gripen gjør vel reellt ingenting F35 ikke kan gjøre når det er fullt operativt. Videre virker det rart at Gripen fremsnakkes så mye, det er ingenting med det flyet/systemet som skiller seg spesielt ut fra tilsvarende multirolle fly fra andre vestlige produsenter.

 

Det var artig å se hvor lite av komponentene i flyet som var designet og bygget i Sverige. De kjøper avanserte komponenter hos andre fordi de ikke har kapasitet og/eller evne (og vilje) til å utvikle hele våpensystemet på egenhånd. Nå kan det være jeg tar feil, men ønsket ikke Svenskene egentlig å kjøpe en amerikansk radarvariant til flyet (den som var tiltenkt i forslaget til Gripen NG for Norge), men fikk nei fra USA? Tenk også over at RNoAF / forsvaret måtte legge til kostnader med å oppgradere komponenter i flyet i Norge fordi Svenskene ikke nødvendigvis ville få tilgang på samme teknologi for sine fly. Svenskene lager et greit fly, men jeg tviler det er bedre, heller dårligere i sum, enn tilsvarende produkt fra f.eks USA.

 

Ser en på prisen i artikkelen koster Gripen 69m usd stk og f-35 89m. Jeg tror du får litt mer fly og system for pengene med f-35 enn gripen (i innkjøp). Legger en så til at F-35 sannsynligvis, som alle fly som bygges i et større omfang, få economies of scale og prisen på flyene vil falle per batch som bygges. Gripen vil aldri oppnå slike fordeler.

 

Gripen i E versjon er også heller ikke operativ og gjennomgår div. uttesting så sent som i mai. Sånn sett virker det som artikkelen, her kan jeg ta feil, prøver å vise Gripen som et operativt fly (E versjon) opp mot F-35 som fortsatt er under utvikling. Israelerne har visst brukt det operativt i Syria og Norge får initiell operativ evne i 2019.

 

Jeg skjønner heller ikke helt argumentet om billig vedlikehold. Siden Svenskene bruker hyllevare på mange av de viktige komponentene vil prisen på vedlikehold være omtrent det samme om det sto i en gripen, f16, f15, eurofighter, mirage osv. Argumentet om bolt on komponenter som er enkle å bytte ut gjelder vel også de fleste andre lignende fly?

 

Hvorfor Svenskene velger å utvikle egne fly er en sammensatt problemstilling. Mye av det stammer fra et historiskt Svenskt ønske om å drive egen industriell utvikling og gjennomføring. Evne til å bygge/reparere fly (og annet materiell) i krig; spesielt når det ikke kan forventes forsterkninger utenifra. Legg så til prisen for utvikling var mindre før og viljen til å bruke % av BNP på forsvar var høyere så er det tilsammen gode grunner for egenutvikling. Sett dette sammen med den sikkerhetspolitiske situasjon under mesteparten av forrige århundre var det flere punkter som talte for å utvikle selv.

 

I tillegg kan det nevnes at det ikke var sikkert Sverige, som nøytrale, ønsket eller fikk lov til å kjøpe utenlandsk materiell. De kunne også være bekymret for hvordan stormaktene ville reagere på anskaffelser hos den andre part og så videre. I våre dager vil jeg tippe Sverige får tilgang til det meste av det som er i markedet, men ikke alt som f.eks Norge som medlem i NATO kan få kjøpe. I våre dager vil jeg tippe det ville vært mer økonomisk rasjonelt for Sverige å slutte å utvikle sitt eget fly og heller bygge på lisens en egen variant av et etablert design. Evt. bare kjøpe det.

 

Hvor mange land har Sverige solgt Gripen til nå hvor det ikke vært snakk om korrupsjon?

Lenke til kommentar

Veeel. Det er på ett vis Epler og Pærer for noen, mens for mange andre så sees det som en i høyeste grad reel sammenlikning. Det kommer i stor grad ann på om en "tror" på F35 konseptet, eller er skeptisk.

 

Du refererer til GE motoreren som JAS Gripen NG har, men som under "valgkampen" i 2008 plutselig "kanskje ikke var mulig for GE å levere til Svenskene" om Norge valgte flyet... Men du ser også bort fra at vi kjøper i dag kampvogner,radar system, beltevogner osv fra Sverige og har gjort dette i snart 50 år.. så tror du skal sette deg litt inn i problemstillingen. Vi har også ett utstrakt militært samarbeid med dem på flere felt og fora.

 

Faktum er at Norge har med F35 kjøpet sverget troskap til USA og vi sover litt tryggere en stud til. Det er egentlig uvesentlig hva egenskaper flyet har. Vi måtte kjøpe flyet om vi skulle ha støtte fra usa, og det ble gjort veldig klart...

 

 

Faktum er at Norge har med F35 kjøpet sverget troskap til USA og vi sover litt tryggere en stud til. Det er egentlig uvesentlig hva egenskaper flyet har. Vi måtte kjøpe flyet om vi skulle ha støtte fra usa, og det ble gjort veldig klart...

Lenke til kommentar

Det jeg tenkte på var radar fra Raytheon hvis jeg husker riktig. En radar svenskene, på den tiden i hvertfall, ikke hadde tilgang til, mens Norge ville ha fått kjøpt og måtte dermed montert selv i Norge. At Norge ønsket GE kontra Volvo motor handlet vel mer om økt ytelse hos GE motoren (vil jeg tippe). Gripen i E/F modell benytter nå en GE motor om jeg husker riktig.

 

Norge er, i en viss grad, i en særstilling når det gjelder innkjøp av forsvarsmateriell. Mye grunnet vår relativt lille forsvarsindustri som primært fokuserer på nisjer. Vi er også et rikt land med liten befolkning og bruker derfor ofte å kjøpe det beste tilgjengelig innenfor en produktgruppe for å prøve å få en forsterkende effekt gjennom utstyret som benyttes slik at det veier opp for hvor få vi er. Legg så til at Norge ikke har spesielt mye føringer på hvor vi kjøper materiell ei politiske overtoner. Selvsagt kjøper vi ikke fra Kina, Russland, Israel o.l., men vi er ikke forhindret fra f.eks å kjøpe artilleri fra Sør Korea eller Sveits (en annen kandidat).

 

Legg så til at Norge er kjent for å være en krevende kunde hvor et norsk kjøp kan føre til mersalg. Er døren først åpnet en gang er det lettere å selge til andre. Når Norge vraket Gripen, på en noe stygg, men ikke nødvendigvis feilaktig, måte så tok det på mange måter ikke bare livet av et salg. Det kan ha lagt store hinder på andre salg. Har gripen vært solgt siden den tid? Hvorfor tror du Eurofighter trakk tilbudet? Jeg vil tippe de innså at de ikke ville nå opp og ikke ville miste ansikt ved og ikke bli valgt.

 

Norge kjøper mye fra Sverige og de produktene vi kjøper fra Sverige f.eks bv206, cv90, carl gustav, robot 70, stridsbåt 90 dekker våre behov og er, vil jeg tro, blant de beste innenfor sin kategori. Det er ikke noe unikt med dette.

 

Det eneste sammarbeid som er gjort mellom norske og svenske myndigheter som er gjort anskaffelsesmessig med politiske overtoner, som jeg er kjent med, er Archer artilleriprosjektet og siste lastebilanskaffelser (i tillegg til kaoset rundt Gripen). I det første egnet ikke Sverige å levere som lovet til tross for at vi hadde spyttet inn en miliard, eller så, til ingen nytte. Lastebilanskaffelsene gikk til helvete når Scania ikke vant anbudet og dette gikk til MAN i stedet.  Vi kjøper MAN hva svenskene gjør er jeg ikke oppdatert på.

 

Når det gjelder militært sammarbeid har dette økt med årene etter hvert som Sverige lener seg gradvis mer og mer mot NATO. Nå til dags trener norske styrker med svenske og det benyttes treningsfelt/områder på tvers av grensene. Sverige deltar, men er ikke integrert på en lignende måte som land vi er i NATO med. Det er også en del som hauser opp det praktiske på bakken sammarbeidet av årsaker i sammenheng med det nordiske forsvarssamarbeid m.m. Dette gjelder også anskaffelser og utviklingssamarbeid.

 

Norge har ikke sverget trosskap til USA, Norge er med i NATO som igjen har en dominerende hjørnestein USA. Sånn sett binder bordet, men det er ikke det samme som at vi kjøper amerikansk fordi det er amerikansk. Det har også noe med at de leverer noe av de beste flyene penger kan kjøpe.

 

Det er også minst tre grunner som Gripen aldri vil kunne konkurrere om. Det første er erstatningsfly i en eventuell konflikt. Sverige er i en posisjon hvor de ikke vil være i stand til å produsere nok fly til seg selv og da heller ikke andre. USA kan om nødvendig låne/selge/gi fly hvis vi har piloter tilgjengelig. Det andre er interoperabilitet siden vi bruker omtrent samme utstyr som USA/NATO som igjen betyr at det er lettere å motta forsterkningsfly o.l. skulle det være nødvendig (C130J som krasjet er et godt eksempel på dette). Det tredje er om vi ikke skulle ha piloter, men har fly så kan vi importere piloter i en krise/krig. Dette er forhold Sverige ikke kan hjelpe oss med.

 

Norge hadde en del krav i sin søken etter neste jagerfly. Var F-35 det eneste flyet som var innenfor kravspesifikasjonen ja, tja, og var denne skrevet for å få det "beste" flyet? Kanskje. Det kan virke som eneste reelle alternativ til F-35 var F-22 som det foreligger et eksportforbud på. Så lenge vi holder oss til femte generasjon fly så forblir F35 det eneste reelle alternativ.  Det er også mye mer framtidsrette å kjøpe et femtegenerasjonsfly enn et moderne 4/4.5 fly. Stealth er et nytt "ballgame".

 

Hvis vi var ute etter fjerde eller 4.5 generasjon fly så er det flere interessante fly både i europa og USA.

Lenke til kommentar

Det jeg tenkte på var radar fra Raytheon hvis jeg husker riktig. En radar svenskene, på den tiden i hvertfall, ikke hadde tilgang til, mens Norge ville ha fått kjøpt og måtte dermed montert selv i Norge. At Norge ønsket GE kontra Volvo motor handlet vel mer om økt ytelse hos GE motoren (vil jeg tippe). Gripen i E/F modell benytter nå en GE motor om jeg husker riktig.

 

 

Det var først og fremst radaren som var spørsmålet den gang. SAAB hadde et program (NORA) fra 1994 med henblikk på å utvikle en AESA-radar for Gripen. Amerikanske Raytheon supplerte selve antennemodulen i 2004 og bakstykke og prosessorenhet var en videreutvikling fra Gripens radar PS-05/A.

 

Imidlertid var det franske Thales som i 2007 leverte antennen til Gripen Demo-programme, som var basert på RBE-2-radaren til kampflyet Rafale, trolig på grunn av eksportrestriksjoner fra USA (F-35 var en konkurrent). Til slutt ble den britiske divisjonen av Selex/Leonardo valgt til videre utvikling av en produksjonsreprsentativ AESA, trolig av samme årsaker: Gripen var også en konkurrent til Rafale.

 

Ellers er det interessant å reflektere over utviklingen av Gripen E startet i 2005, at de første flymaskinene blir operative i Brazil i 2021, at utviklingsprogrammet går til 2023 og at den etter planen skal være fullt operativ i det svenske luftforsvaret i 2026. Dette er altså en videreutvikling av Gripen C/D hvor flere av de viktigste delsystemene mer eller mindre er hyllevare (motor, radar, elektrooptisk).

Lenke til kommentar

BBolsoy... Begynte ikke utviklingen av F35 i 1992 og ble «operativt» 2018? (Norges F35 blir vel ikke operative før 2023?)

 

-Gripen E skulle vel om Norge hadde signert dem vært ferdig til levering i 2017...?

 

 

F-35-programmet begynte i 2001, men røttene kan spores tilbake til 1980-tallet og det delvis hemmelige ASTOVL-programmet til DARPA og britene. Omtrent som Gripens historie kan spores til 1970-årene. Det vi gjerne forbinder med F-35 er Joint Strike Fighter-programmet fra 1996. Dette var en studie eller konsepfase. Verken konsept, produsent eller flymaskin eksisterte enda.

 

For å dra litt historie: I årene før hadde en rekke separate programmer fra USAF, Marine Corps og Royal Navy blitt gradvis slått sammen til det som het Joint Advanced Strike Technology (JAST). US Navy ble pålagt å skrote sitt A/F-X-prosjekt og bli med JAST i 1995, og i 1996 skiftet programmet navn til Joint Strike Fighter. Først da var alle tre varianter samlet i et felles konsept for de tre amerikanske forsvarsgrenene pluss Royal Navy og utviklingen av eksperimentelle prototyper kunne starte. Dette var ikke prototyper i tradisjonell forstand ment for fullskala utvikling, men det var enkle flymaskiner, kalt "Techology Demonstrators". Hensikten var kun å demonstrere produksjonevne av en felles flyplattform, samt egnethet for hangarskipoperasjon og systemet for vertikal landing.

 

Lockheed og Boeing ble nedvalgt i 1997 og utvilket de eksperimentelle flyene X-35 og X-32. I 2001 ble Lockheed erklært vinneren i en flyoff mellom de to, og F-35-programmet ble offisielt startet i oktober samme år.

 

Om vi hadde fått Gripen i 2017 tror jeg er litt spekulativt. Mest sannsynlig hadde vi tilpasset anskaffelsen til det svenske luftforsvaret, slik Brasil og Sveits gjorde, for å spare kostnader og få et mer ferdig produkt, samt jevne ut innføringen av et nytt kampfly, som vi har gjort med F-35.

Endret av bbolsoy
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Om vi hadde fått Gripen i 2017 tror jeg er litt spekulativt. Mest sannsynlig hadde vi tilpasset anskaffelsen til det svenske luftforsvaret, slik Brasil og Sveits gjorde, for å spare kostnader og få et mer ferdig produkt, samt jevne ut innføringen av et nytt kampfly, som vi har gjort med F-35.

 

Ja, kanskje spekulativt, men vi skulle jo fått operative F35 i 2016 iflg løftene fra 2008..  :)

 

Foresten, spørsmål til de informerte: Hva er problemet med EOTS / DAS systemet på F35? Hører mange som mener det er utdatert og omtrent umulig å oppgradere da det er så intergret i hele F35 strkkturen. Dette må vel påvirke hvor "operativ" F35 er i dag? Tidligste anslag for at dette skal være fikset anslås nå 2023 i LOTS14.. vil norske fly bli oppdatert med dette og hva koster det Norge? Hvor lenge vil flyene være ute av service? 

 

Ref dette:

http://www.thedrive.com/the-war-zone/12297/navy-presents-new-f-35-helmet-display-videos-and-flight-test-dangers

 

http://www.thedrive.com/the-war-zone/21509/f-35s-x-ray-vision-system-is-getting-an-upgrade-but-it-will-it-actually-save-money

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, kanskje spekulativt, men vi skulle jo fått operative F35 i 2016 iflg løftene fra 2008..  :)

 

Foresten, spørsmål til de informerte: Hva er problemet med EOTS / DAS systemet på F35? Hører mange som mener det er utdatert og omtrent umulig å oppgradere da det er så intergret i hele F35 strkkturen. Dette må vel påvirke hvor "operativ" F35 er i dag? Tidligste anslag for at dette skal være fikset anslås nå 2023 i LOTS14.. vil norske fly bli oppdatert med dette og hva koster det Norge? Hvor lenge vil flyene være ute av service? 

 

Ref dette:

http://www.thedrive.com/the-war-zone/12297/navy-presents-new-f-35-helmet-display-videos-and-flight-test-dangers

 

http://www.thedrive.com/the-war-zone/21509/f-35s-x-ray-vision-system-is-getting-an-upgrade-but-it-will-it-actually-save-money

 

 

Strengt tatt fikk vi de første maskinene i 2015.  :) Anskaffelse 2016-2020 var et planleggingsmål, bla. av budsjetthensyn. Dette er normalt for større anskaffelser som går langt frem i tid. Verken base- eller antallsanalysen var klar på det tidspunktet, og så har hovedoperatøren USA forsinket sin egen plan. (apropos antallet: Det må vel være første gang i historien en forsvarssjef anbefaler færre fly enn det som er planlagt).

 

DAS er enn så lenge unikt for F-35, men det er fornuftig å prioritere oppgradering alt nå. Utviklingen på elektrooptisk går fort fremover, F-35 er flere år forsinket og disse sensorene blir bare mer og mer viktige. Spesielt i den type konflikter man har sett på 2000-tallet.

 

Disse er også ment for å kunne skiftes relativt enkelt ut. Det faktum at man nå har gått til det høyst uvanlige skritt å skifte leverandør fra Northrop Grumman til Raytheon, hovedsakelig av kostnadshensyn, er en god indikasjon på det. Hadde man måttet lage nye hull i skroget, flytte på ting, eller legge opp ny kabling eller kjøling, så hadde det vært verre. Men det er et nyttig poeng med F-35: Alle hullene eller aperturene, kablingen osv. er der alt, så det handler mye om å bare bytte ut moduler som svarer til en gitt spesifikasjon. Merk også at F-35 har mange andre aperturer som benyttes til RF-kommunikajson og EW - igjen huller eller aperturer som alt er der.

 

Men det er noen ting jeg kan tenke meg som gjør dette mer vrient enn å bytte ut enn en enkel pod under vingen: Først og fremst sensorfusjon. Det er mange sensorer (hele 7 IR) og mye som skal henge i hop med hardware og software. Nye ting introduserer ubønnhørilg nye bugs og særegenheter, som må rettes og optimaliseres. Og skal man virkelig utnytte de nye kapasitetene, f.eks. 4x forbedring i oppløsning, betyr det også langt større datamengder og krav til overføring og prosessering.

 

Når det gjelder DAS, så har "latency" eller forsinkelser vært en stor utfordring (og jeg tipper det på sett og vis enda er det - en kan aldri få lav nok 'lagg' for å si det på godt gammelt dataspillspråk). Det er vanskelig å synkronisere og prosessere datastrømmen fra seks ulike kameraer, presentere dette i et sømløst bilde på pilotens hjelm, og samtidig kompensere for pilotens hurtige bevegelser med hodet.

 

Jeg har ikke sett detaljer på Raytheons nye DAS-kameraer, men jeg tipper at de, som før, gjør mye for-prosessering og logikk i selve enheten før dette sendes over fibernettet til computeren. Da har man et visst spillerom f.eks. når det gjelder latency.

Endret av bbolsoy
Lenke til kommentar

Det var først og fremst radaren som var spørsmålet den gang. SAAB hadde et program (NORA) fra 1994 med henblikk på å utvikle en AESA-radar for Gripen. Amerikanske Raytheon supplerte selve antennemodulen i 2004 og bakstykke og prosessorenhet var en videreutvikling fra Gripens radar PS-05/A.

 

Imidlertid var det franske Thales som i 2007 leverte antennen til Gripen Demo-programme, som var basert på RBE-2-radaren til kampflyet Rafale, trolig på grunn av eksportrestriksjoner fra USA (F-35 var en konkurrent). Til slutt ble den britiske divisjonen av Selex/Leonardo valgt til videre utvikling av en produksjonsreprsentativ AESA, trolig av samme årsaker: Gripen var også en konkurrent til Rafale.

 

Ellers er det interessant å reflektere over utviklingen av Gripen E startet i 2005, at de første flymaskinene blir operative i Brazil i 2021, at utviklingsprogrammet går til 2023 og at den etter planen skal være fullt operativ i det svenske luftforsvaret i 2026. Dette er altså en videreutvikling av Gripen C/D hvor flere av de viktigste delsystemene mer eller mindre er hyllevare (motor, radar, elektrooptisk).

 

NORA var ett utvecklingsprogram hos dåvarande Ericsson radar, senare Ericsson microwave som SAAB nu köpt. Man utgick från det utvecklingsarbete som pågått sen 1985 kring AESA-teknik. Man har alltså jobbat väldigt länge med tekniken och NORA handlade mest om att skala ner till behändigt storlek för Gripen. Eftersom selex hade bättre antennmodul än Rayethon så bytte man till den lösning som utvecklades för Eurofighter, men nedskalad i storlek för Gripen. Programvaran är dock till större delen Ericssons/Saabs. 

Lenke til kommentar

Strengt tatt fikk vi de første maskinene i 2015.  :) Anskaffelse 2016-2020 var et planleggingsmål, bla. av budsjetthensyn. Dette er normalt for større anskaffelser som går langt frem i tid. Verken base- eller antallsanalysen var klar på det tidspunktet, og så har hovedoperatøren USA forsinket sin egen plan. (apropos antallet: Det må vel være første gang i historien en forsvarssjef anbefaler færre fly enn det som er planlagt).

 

DAS er enn så lenge unikt for F-35, men det er fornuftig å prioritere oppgradering alt nå. Utviklingen på elektrooptisk går fort fremover, F-35 er flere år forsinket og disse sensorene blir bare mer og mer viktige. Spesielt i den type konflikter man har sett på 2000-tallet.

 

Disse er også ment for å kunne skiftes relativt enkelt ut. Det faktum at man nå har gått til det høyst uvanlige skritt å skifte leverandør fra Northrop Grumman til Raytheon, hovedsakelig av kostnadshensyn, er en god indikasjon på det. Hadde man måttet lage nye hull i skroget, flytte på ting, eller legge opp ny kabling eller kjøling, så hadde det vært verre. Men det er et nyttig poeng med F-35: Alle hullene eller aperturene, kablingen osv. er der alt, så det handler mye om å bare bytte ut moduler som svarer til en gitt spesifikasjon. Merk også at F-35 har mange andre aperturer som benyttes til RF-kommunikajson og EW - igjen huller eller aperturer som alt er der.

 

Men det er noen ting jeg kan tenke meg som gjør dette mer vrient enn å bytte ut enn en enkel pod under vingen: Først og fremst sensorfusjon. Det er mange sensorer (hele 7 IR) og mye som skal henge i hop med hardware og software. Nye ting introduserer ubønnhørilg nye bugs og særegenheter, som må rettes og optimaliseres. Og skal man virkelig utnytte de nye kapasitetene, f.eks. 4x forbedring i oppløsning, betyr det også langt større datamengder og krav til overføring og prosessering.

 

Når det gjelder DAS, så har "latency" eller forsinkelser vært en stor utfordring (og jeg tipper det på sett og vis enda er det - en kan aldri få lav nok 'lagg' for å si det på godt gammelt dataspillspråk). Det er vanskelig å synkronisere og prosessere datastrømmen fra seks ulike kameraer, presentere dette i et sømløst bilde på pilotens hjelm, og samtidig kompensere for pilotens hurtige bevegelser med hodet.

 

Jeg har ikke sett detaljer på Raytheons nye DAS-kameraer, men jeg tipper at de, som før, gjør mye for-prosessering og logikk i selve enheten før dette sendes over fibernettet til computeren. Da har man et visst spillerom f.eks. når det gjelder latency.

 

Huvudproblemet med F35s DAS är att utvecklingen sker på gammal hårdvara eftersom man låst detta och all programvara måste bli klar och funktionsduglig innan man kan uppdatera till nyare hårdvara. Det gör att man fortfarande sitter och skriver programvara till sensorer av 90-talstyp. Det blir stora skillnader när man väl kommer igång med nästa steg och inkorporerar hårdvara av dagens teknik (som faktiskt är 20 år nyare). Främsta fördelarna blir hastighet, bättre känslighet (med mindre brus), betydligt lägre effektförbrukning och möjlighet till fler och uppdaterade funktioner. Man hoppas också på att kunna använda lägre effekt på lasrarna i fredstid vilket innebär att man slipper användningsrestriktioner. 

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Huvudproblemet med F35s DAS är att utvecklingen sker på gammal hårdvara eftersom man låst detta och all programvara måste bli klar och funktionsduglig innan man kan uppdatera till nyare hårdvara. Det gör att man fortfarande sitter och skriver programvara till sensorer av 90-talstyp. Det blir stora skillnader när man väl kommer igång med nästa steg och inkorporerar hårdvara av dagens teknik (som faktiskt är 20 år nyare). Främsta fördelarna blir hastighet, bättre känslighet (med mindre brus), betydligt lägre effektförbrukning och möjlighet till fler och uppdaterade funktioner. Man hoppas också på att kunna använda lägre effekt på lasrarna i fredstid vilket innebär att man slipper användningsrestriktioner. 

 

På den annen side så skal mye av hardwaren nå oppgraderes: DAS, EOTS, hele sentralcomputeren (ICP), samt SSD-minnearkitekturen og skjermene i cockpiten. Dette er en del av TR3 eller Technology Refresh 3, som er del av det planlagte moderniseringsløpet som følger under- og etter utviklingsfasen. Bare det at hovedcomputeren blir 25 ganger kraftigere, betyr en betraktelig økning i kapasiteten i sensorer og avionikk.

 

Men minst like viktig er at man implementerer en såkalt 'agile' filosofi i softwareutviklingen. Ved å ta mindre, men hyppigere steg er det mulig med en raskere og mer kostnadseffektiv prosess med å teste og lansere nye kapasiteter. Dette har man gode erfaringer med blant annet fra F-22-programmet.

Endret av bbolsoy
Lenke til kommentar

Belgia velger F-35 over Eurofighter. F-35 var best i alle syv evalueringskategorier og kom ut rimeligere enn budsjettert både i anskaffelse og levetidskostnader:

 

"With the purchase of F-35A fighter planes ... we ensure your safety and that of our military," Belgian Defence Minister Steven Vandeput said on Twitter during the news conference

[...] The offer from the Americans was the best in all our seven evaluation criteria," he later told reporters.

[...] the F-35 was cheaper for Belgium over the long term, coming in 600 million euros ($684 million) under what the government budgeted for.

The total price of the deal, including the jets, pilot training, hangars and upkeep until 2030 was worth 4 billion euros, Vandeput said, compared with the original budget of 4.6 billion euros.
Over the 40-year life of the aircraft, the deal will cost Belgium 12.4 billion euros, rather than the 15 billion euros first projected, he said.

[...] Each plane is likely to cost Belgium around 76 million euros, slightly less than the amount paid by the Netherlands and Italy, according to Belgian newspaper Le Soir, citing a closed-door 
briefing by Belgian air force personnel to lawmakers on Wednesday, when the final decision was taken

 


https://sg.news.yahoo.com/belgium-confirms-choice-lockheeds-f-35-over-eurofighter-120229791--finance.html

Lenke til kommentar
  • 7 måneder senere...

På hvilken måte? Dette handler om endringer i forutsetningene for infrastruktur og organisasjon knyttet til basevalget. Baseutredningen var ikke en del av kampflyprosjektet i 2008, så det er ikke så overraskende at det kommer endringer eller innspill i kjølvannet av dette. 

 

Det er snakk om et utkast og et "Behovsdokument" har til hensikt å belyse behov som eventuelt vurderes i forhold til invisteringer eller fremskaffelser. 

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/ab5b208dbb974758be534a80a7c74236/kvalitetssikring-ks1-evenes-flystasjon.pdf

 

Behovene er beskrevet i KVU-ens behovsanalyse og i KVU-ens Vedlegg A - Behovsdokument. Behovsdokumentet

er angitt til å beskrive brukerbehov fra Forsvaret som innspill til KVU-en. Behovsdokumentet underbygger dermed

kun i begrenset grad behovsanalysen i KVU-en, og må mer betraktes som et innspill fra Forsvaret til krav

beskrevet i KVU-ens Vedlegg C - Overordnet kravdokument. Det er således en manglende konsistens mellom KVUens behovsanalyse og Vedlegg A - Behovsdokumentet

 

 

 

Når det gjelder rekkevidden til F-35, så vil det være mulig å øke denne med droptanker på sikt. Israel jobber også med fastmonterte CFT-tanker ala nyere F-16 det nye konseptet til Boeing med Super Hornet Block 3.

Lenke til kommentar

Eg tror det at når historien skal skrives om noen år, når folk ser kva F-35 kan gjøre, og man har noen års erfaring med drift og bruk av flyet, og ikkje lenger baserer seg på youtubevideoer og intervjuer med bløffmakeren Pierre Sprey, så vil F-35 regnes som ett av de beste og mest anvendelige jagerfly noensinne.

Lenke til kommentar

Vi kommer nok til å kose oss om noen måneder om det stemmer at det finnes dokumenter som påpeker at vi kan se oss nok en "milliardøkning" i kostnadene på F35.

Mener det er snakk om 16 milliarder...

Ekstremt...

 

Vet ikke fornuften med å fortsette å forsvare "Gullflyet F35" noe lenger jeg.

Endret av Malvado
  • Liker 1
Lenke til kommentar

F35 var nok det rette valget men spørs om vi har råd til så mange nå som krona er så svak. Kjenner jeg norsk politikk rett så er u-hjelp, eu-hjelp, klima, flyktning/innvandring, byråkrati de siste postene de vil kutte..

Derfor er alternativet til kutt helse, infrastruktur, skole,trygder, politi.

Endret av mrpc
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...