AnonymDiskusjon Skrevet 2. februar 2015 Forfatter Del Skrevet 2. februar 2015 Fine svar, men jeg sitter fortsatt med litt dårlig smak i munnen av dette. Du sier du har andre romantiske partnere å falle tilbake på, dette forutsetter da seff at de ikke har en annen primærpartner hvis du ønsker å ta de inn som ny primærpartner. For øvrig hvis polyamori fungerer fint ser jeg ikke hvorfor hun skulle slutte å investere i et hus hun er medeier i eller kaste vekk de økonomiske fordelene ved ekteskap, hvis du var villig til å bare være en sekundærpartner for en stund kunne alt komme tilbake til slik det er nå på ett senere tidspunkt. Men her ligger kansje noe av problemet. Slik jeg ser det er systemet lagt opp med 2 forskjellige klasser av mennesker, det er primærpartnere som en slags overklasse som sitter med makten på tvers av forholda og sekundærpartnere som en underklasse som lever på hva de blir tildelt av primærpartnere. Ahh... Ja, jeg ser jo at jeg ikke har forklart hva primærpartnere og sekundærpartnere er, så jeg skjønner godt at man kan sitte med det inntrykket. En liten oppklaring først: når jeg skrev "falle tilbake på" mente jeg ikke nødvendigvis å "besette stillingen som primærpartner". Det var mer "falle tilbake på for støtte og omsorg i en vanskelig tid" som var intensjonen bak ordene. En primærpartner, og et primærforhold, er ikke annet enn det forholdet man anser som "hovedforholdet", og er det forholdet man legger ned mest tid og ressurser i. I polyamoriens verden er det vel primærforholdet som ligner mest på det tradisjonelle monoamorøse forholdet. Sekundærforhold er alle andre forhold man måtte være involvert i ved siden av primærforholdet. På samme måte som man kan ha en bestevenn og mange venner uten at det trenger bety at alle vennskapene utenom det med bestevennen er skjevfordelte, kan man også fint ha mange sekundærpartnere uten at de relasjonene trenger å være skjevfordelte. Det er jo også slik at jeg jo en gjerne er sine sekundærpartneres sekundærpartner, og at de på sin side har sin egen primærpartner. Og, i tillegg til dette, er det ikke alle polyamorøse som en gang skiller mellom primær- og sekundærpartnere. For noen gir det ikke mening å skulle skille ut ett spesielt forhold som primærforholdet. Grunnleggende for alle polyamorøse er erkjennelsen av at det er ikke mulig for ett menneske å tilfredsstille absolutt alle behovene til et annet menneske. Det g år rett og slett ikke. I tillegg mener vi at vi ikke har én begrenset pott med romantisk kjærlighet, og at denne må fordeles ut slik at jo flere man deler med jo mindre får hver. Snarere tvert i mot. Jo mer man har muligheten til å gi, jo mer har man å gi. Anonymous poster hash: 9b789...aa9 1 Lenke til kommentar
GC-Torkel Skrevet 2. februar 2015 Del Skrevet 2. februar 2015 Fantastisk tråd, og veldig bra innlegg av trådstarter. Jeg har selv levd som polyamorøs de siste 10-12 årene av mitt liv, og skjønner veldig godt hva trådstarter kommuniserer her - samtidig har jeg full forståelse for Civlilix og de andre kommentatorene sine noenlunde kritiske (men gode) spørsmål. Som følge av min livsstil har jeg i mange år nå undervist i, og forsøkt å hjelpe folk forstå/opprette åpne forhold, og min opplevese er at mange som ikke har sett med egne øyne hvordan slike forhold fungerer ofte stiller mange av disse spørsmålene som stilles i denne tråden. Siden trådstarter gjør en fantastisk jobb med å svare på disse (imho) har jeg ikke tenkt å blande meg der, men jeg hadde litt lyst å påpeke en ting som kan være viktig for alle å ha i tankene: Det er vanskelig (ofte nesten umulig) å se på polyamori som en "variant" av det folk anser som "normale" forhold. Når man forsøker å se polyamorøse forhold ut fra de samme grunnprinsippene som man har lært fra monoamorøse forhold blir det litt som å analysere en basketballkamp ut fra grunnprinsippene som brukes i handball. Selv om det er mye overlappende innen begge feltene, opererer polyamorøse forhold (ofte) ut fra et helt sett med ulike retningslinjer enn det monoamorøse forhold gjør. Og de som ikke er bevisste for det blir ofte sittende igjen med en "dårlig smak i munnen" fremfor en god forståelse for hvorfor dette fungerer så bra for enkelte av oss. Så jeg oppfordrer alle dere som stiller spørsmål til å heller stille dem fra en vinkel om "hjelp meg skjønne hvordan grunnprinsippene her fungerer" fremfor "jeg spør fordi dette føles feil i forhold til det jeg allerede kan/vet/har opplevd". Ikke fordi jeg mener at alle vil bli enige og ønske seg polyamorøse forhold dersom de bare lærer nok om det - men fordi det er den beste (eneste?) måten å virkelig skjønne hvorfor disse forholdene fungerer så bra for de av oss som lever i dem Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 2. februar 2015 Forfatter Del Skrevet 2. februar 2015 Takk for innspill, Torkel. Det er bare å kime inn igjen hvis du har synspunkter eller føler du har noe mer å bidra med du også. Det er jo ikke slik at jeg sitter med definisjonsmakten over hva polyamori er, og du kan jo ha gjort deg andre erfaringer og betraktninger enn hva jeg har, som også er verdifulle. Jeg vil også igjen, som du også er inne på, understreke at det ikke er slik at "dersom alle bare ble polyamorøse ville verden vært et bedre sted". For noen mennesker er monoamori det eneste riktige, og det er helt flott. For de som sliter med monoamorien, derimot, kan det være en lettelse å få vite at det finnes et alternativ. Anonymous poster hash: 9b789...aa9 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 8. mars 2015 Forfatter Del Skrevet 8. mars 2015 Slik jeg ser det er systemet lagt opp med 2 forskjellige klasser av mennesker, det er primærpartnere som en slags overklasse som sitter med makten på tvers av forholda og sekundærpartnere som en underklasse som lever på hva de blir tildelt av primærpartnere. For det første, det er ikke alle som praktiserer hierarkisk polyamori, slik som TS. Jeg feks, gjør ikke det. Jeg er en del av en triade, hvor vi er tre personer i det romantiske forholdet, som bor sammen, og deltar på like premisser. Det eneste åpenbare skillet i mitt liv er skillet mellom partnere jeg bor sammen med, som selvsagt vil være dypere involvert i livet mitt, og de jeg ikke bor med, som kan kan være løsere involvert ved at vi treffes mindre hyppig, og som ofte dekker litt mer spesifikke behov. Jeg synes også mange sider ved hierarkisk poly kan være problematiske, ved at primærpartnere ofte har (for) stor makt over den andres sekundære relasjoner, noe som bryter med frihetsaspektet som tiltaler meg ved denne samlivsformen. Samtidig ser jeg også at alle sekundære partnere forsåvidt har avtalefrihet til å inngå i de relasjonene de ønsker, og dette må være greit, så lenge premissene er tegnet tydelig opp på forhånd, selv om jeg personlig ikke ville inngått i en relasjon med skeive premisser. Man må huske at mange sekundærpartnere velger dette fordi de ikke ønsker eller har mulighet til en primærpartner. Alternative samlivsformer som særbo sprer seg i dag, og mange flere er også selvvalgt single, og da vil en sekundærrelasjon passe noen av disse menneskene bedre. Og det er heller ikke slik at du sitter fast i en rolle som primær eller sekundær, ofte har de samme menneskene begge rollene, i relasjoner til ulike personer. Anonymous poster hash: dd12c...3f4 Lenke til kommentar
Sadventure Skrevet 18. mars 2015 Del Skrevet 18. mars 2015 Forskningen burde i så fall være av sosiologisk karakter. Det finnes drøssevis av forskning på "monoamori", eller "kjernefamilien" som man også kan kalle den.Jeg lurte egentlig bare på om polyamori er en kultur som kan overleve standalone, eller i et flertall der f.eks en hel landsby levde etter polyamoriprinsippet. Som sagt, monoamori er historisk sett relativt nytt og stort sett begrenset til vestlig kultur, og kulturer hvor vestlig kultur har hatt stor innflytelse. Med tanke på at menneskeheten har kommet dit den er i dag uten strenge regler på hvordan samliv skal fortone seg skulle tyde på at det ikke er noe problem. For øvrig er det lite meningsfullt å stille polyamori og monoamori opp mot hverandre. Det er ingen som innbiller seg at polyamori passer for alle mennesker, hensikten med slike innlegg som mine er ikke å omvende folk - det er å gi folk et innblikk i en side av kjærligheten de kanskje ikke visste om, og ikke minst avlive myter og forklare hva polyamori er og hva det ikke er slik at monoamorøse ikke skal føle seg truet. Anonymous poster hash: 9b789...aa9 Historisk sett har menskeheten levd i patriarkalske samfunn. Og historisk sett har retten til/praksiser med å ha flere partnere vært forbeholdt et av kjønnene hvor det andre ikke nødvendigvis har kunnet velge situasjonen fritt. Og historisk sett har "liberale" grupperinger hvor praksisen har vært praktisert vist seg å inkludere andeler av partnere som har følt at de har blitt presset til ordningen ved at det enten har vært en forventet norm i grupperingen eller hos partneren. Men for all del funker det for dere ... Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 29. september 2015 Forfatter Del Skrevet 29. september 2015 Historisk sett har menskeheten levd i patriarkalske samfunn. Og historisk sett har retten til/praksiser med å ha flere partnere vært forbeholdt et av kjønnene hvor det andre ikke nødvendigvis har kunnet velge situasjonen fritt. Og historisk sett har "liberale" grupperinger hvor praksisen har vært praktisert vist seg å inkludere andeler av partnere som har følt at de har blitt presset til ordningen ved at det enten har vært en forventet norm i grupperingen eller hos partneren. Men for all del funker det for dere ... Dette stemmer jo ikke. Kun 17% av menneskelige kulturer praktiserer monogami. Menneskeheten har ikke historisk sett levd i patriarkalske samfunn, for det meste har man levd i små jeger/samler enheter hvor man delte på alt og hvor kjærlighet, forplantning og oppdragelse var fellesoppgaver. Patriarkiet vokste frem sammen med jordbruket fordi det ble nødvendig å organisere arv og preservering av materielle goder fra generasjon til generasjon. Det monogame ekteskapet er primært sett en forretningsavtale, hvor foreningen av brud og brudgom symboliserer overenskomst om avtalen fedrene i mellom. Igjen: monogami er kjempeflott for de mennesker som trives best i monogame forhold, men det blir meningsløst å skulle fremheve det som kvalitativt bedre enn andre former for samliv, gitt at det er en såpass ny konstruksjon i menneskehetens historie og gitt de mange åpenbare problemene de forårsaker for veldig mange mennesker. Anonymous poster hash: 9b789...aa9 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå