Når eksen poster på daten sin facebookvegg

[AnonymDiskusjon]

 

OMG. De har ikke barn sammen - med andre ord er det absolutt ingenting borsett fra føleleser og sex som holder de sammen. Dette forumet har vært, og er fullt av historier som ligner på din. Ikke minst er det mange historier med temaet "usikker dame med barn møter mann med eks - han vil bare ha sex - jeg stiller opp". Mange av disse trådene er for øvrig startet av samme person i ulike forkledninger og brukernavn, muligens fordi enkelte har en egen evne til å gå på de samme smellene gang på gang.

 

Det tar mellom ett og to år å komme over et langvarig forhold. En fyr som mener han skal være "bestis" med ei dame (og gir smykker i julegave til) er kun interessert i å holde alle muligheter åpne.

 

Styr unna.

 

Da er det gjerne det at han ikke er ferdig med eksen som gjør at han ikke virker ute etter annet enn sex og vennskap med meg.

 

Jeg var ute å spiste med han en dag, og da tok han stadig frem mobilen. Jeg så tydelig at han skrev meldinger med eksen sin. Han gjorde dette tydelig foran mine øyne. Men han har sagt at jeg må akseptere at han har henne som bestevenninne.

 

Jeg har forsøkt å akseptere det, men ser at det er "ugler i mosen". Det er noe som gjør at vi kommer ingen vei. Forholdet til han går ikke fremover i det hele tatt.

 

Nå så jeg at eksen postet noe på siden hans igjen der det står at hun mener at han er en drittsekk. Skjønner ikke hvorfor han tillater at hun skriver at han er en drittsekk på facebookveggen hans, men han trykket liker på det. Krangler de åpentlyst tro? Eller var dette humor?

 

Jeg ser at jeg må sky unna, og lære av erfaringen.

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Sitatpyramide

[Whist1er]

Det er ikke ugler i mosen. Det er patetisk.

[AnonymDiskusjon]

Greit at jeg kan godta et vennskap, men måten vennskapet deres fungerer på er ikke et normalt vennskap.

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

[fotonisse]

At du gidder mer av dette, bare denne siste siden er jo full av eksempler på at dette ikke er mer å satse på. Leser du hva du selv har skrevet om det som skjer i dette "forholdet", så hadde du ristet på hodet og forlatt han for lenge siden. Alle "alarm-klokker" burde jo ringe for full musikk, dette kan jo umulig være noe å satse videre på. Eller er det stundene i senga så fantastiske at du ikke enser hva du egentlig aksepterer at han gjør mot deg.

 

Les igjennom dine egne innlegg hvor du beskriver hva du opplever, hva han gjør og tillater med sin eks, hvor lite han satser på dette forholdet etc, da vil du se hvor "ille" dette ser ut for oss som er på utsiden av dette.

 

Det som forundrer meg veldig, er at du ofte lurer på hva han vil med forholdet, teller ikke hva du vil noenting?

Du finner unnskyldninger for hans oppførsel stort sett hele tiden, så det virker jo nesten som han "trollbundet" deg, slik at han kan gjøre hva han vil og når han vil. For reaksjonene dine ser jo mest ut til at du kommer med i tråden her, og ikke tar opp på samme måte med ham som du legger de frem her. Det ser jo ut til at du er på vei til å nesten be ham "ryke og reise" i den ene stunden, for så å ha funnet på noe sammen med ham du ikke er fornøyd med i den neste.

 

Du kommer aldri videre om du hele tiden finner deg i både det ene og det andre, om nok er nok for din del, så må du jo stå for det, og ikke forsøke på nytt igjen i neste sekund.

Det er vel snart ikke mer igjen du ikke har prøvet, for det meste har jo ikke fungert i det hele tatt?

 

Det meste om hans oppførsel og respekt for deg, skriver du jo om når dere er ute å spiser sammen.

Inntil du setter tydelige grenser for hva du vil og ikke aksepterer i dette forholdet, så kommer du i hvert fall ikke videre. Det eneste som har kommet så langt, er flere unnskyldninger for hans oppførsel og flere kameler du har måttet svelge for å være så "heldig" at du er i et så "fantastisk" forhold som dette.

 

Tror absolutt de fleste damer er fryktelig misunnelig på deg gitt, tenk å bli behandlet på en så respektfull og flott måte som dette.....

Selvfølgelig er det bare sarkasme, men det ser jo ut til at du synes det er helt greit. For det kommer jo hele tiden frem flere ting du ikke liker, men ikke får han til å gi seg med eller forandre på.

 

Håper at du avslutter dette snarest, og heller finner deg en mann som kan behandle deg med den respekten og kjærligheten alle personer fortjener. Den personen du er sammen med nå er jo bare helt tragisk, og det er trist å lese at du hele tiden finner deg i dette.

 

 

Greit at jeg kan godta et vennskap, men måten vennskapet deres fungerer på er ikke et normalt vennskap.

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

Men dere har ikke et normalt forhold heller, og det bør du snart lukke opp øynene å se.

Edit: dobbelpost

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel

[Whist1er]

....For jeg tenker jo at selv om jeg får inntrykk av at han ikke er interessert til å være i et forhold med henne igjen, ..

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

 

Du burde heller tenke på om han er interessert i å være i et forhold med deg. Så lenge du stiller opp, uavhengig av om han diller med andre eller ikke, er problemet ditt og ikke hans.

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Luft i quote

[AnonymDiskusjon]

Men dere har ikke et normalt forhold heller, og det bør du snart lukke opp øynene å se.

 

Jeg er klar over at alt høres helt sykt og sprøtt ut. Det gjør det nok fra utsiden også.

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

Du burde heller tenke på om han er interessert i å være i et forhold med deg. Så lenge du stiller opp, uavhengig av om han diller med andre eller ikke, er problemet ditt og ikke hans.

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

Edit: dobbelpost og Sitatpyramide

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel

[darkness|]

Jeg reagerer ikke på at han er venn med eksen. Det jeg reagerer på er at dere har datet i 8 mnd og fremdeles ikke er sammen. Hadde sagt at jeg trengte mer, og at jeg ønsket et forhold. Kan han ikke gi deg det, så er det bare å droppe hele fyren. Blir dere sammen, så endrer dere status på FB til kjærester, så er du sikker på at eksen ser det i hvert fall. Alt annet dill på veggen hans får bare være. Så lenge statusen hans er at han er sammen med deg så får hun vel bare styre på.

 

Jeg mener forresten at ekser kan være venner.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg reagerer ikke på at han er venn med eksen. Det jeg reagerer på er at dere har datet i 8 mnd og fremdeles ikke er sammen. Hadde sagt at jeg trengte mer, og at jeg ønsket et forhold. Kan han ikke gi deg det, så er det bare å droppe hele fyren. Blir dere sammen, så endrer dere status på FB til kjærester, så er du sikker på at eksen ser det i hvert fall. Alt annet dill på veggen hans får bare være. Så lenge statusen hans er at han er sammen med deg så får hun vel bare styre på.

 

Jeg mener forresten at ekser kan være venner.

Det er derfor jeg har ikke klart å koble ut forbindelsen med han. Fordi jeg mener at han må få lov å ha et vennskap med eksen. For vennskapet betyr jo ikke at det er noen interesse for alt som inngår i et forhold tilstede. Og han har valgt å bosette seg langt borte fra eksen. Så på grunn av valget han så får jeg en følelse på at han ikke har planer om å satse på henne. Men jeg får inntrykk av at han holder henne "varm", fordi han ønsker å ha en mulighet. Men det kan være feil altså.

 

Men jeg kan ikke se bortifra at jeg reagerer på postingen hennes med at jeg forstår ikke hva hun tenker eller hvorfor hun gjør det. Og tankene går veldig mye over på at hadde han forandret status "i forhold med meg" så ville hun ha reagert. Fordi jeg tror at hun ikke kan være klar over at han holder på med en annen på det plan siden hun poster såpass mye.

 

I går reagerte jeg på at hun poster at han et innlegg der hun skriver at han er en drittsekk , og noen grinesmiley som ler. Da reagerte jeg. Hva er dette for et barnlig styr? Hinter hun til at han er en drittsekk, på grunn av at de gikk i fra hveandre, og at hun vil at ting skal fungere. Og hvorfor trykker han "liker" under der hun skriver noe sånnt... Han trykket liker under, uten å kommentere det. Men jeg føler at det er noe som er galent. Tror hun ser at jeg trykker likes på alt han gjør, og da kan hun ane mistanker hvis han flørter med henne også. Vet ikke.

 

 

Men det er som du sier: hvis han forandrer status på facebook, så spiller jo det ingen rolle at hun skriver videre. For da viser han hvem han står for. Men jeg har en magefølelse av at hvis jeg spør om det så vil det gi negativ respons tilbake fra han. Jeg tror ikke han ønsker å stå i et forhold der inne med meg. Og at han vil si det som han har sagt tidligere: at han vil fortsette å treffes. Men at han ikke vil forandre status. Mulig kan jeg risikere at han stikker hvis jeg ber han skifte status, og det er litt negativt for selvtilliten min... Men han er jo ikke noe å samle på hvis han ikke kan vise seriøsitet etter så lang tid.

En ting til:

 

I løpet av datingen vår så har vi kun overnattet sammen 3 ganger. Vi har sex, men han får det alltid travelt. Jeg har ikke orket å foreslå flere overnattinger fordi han får det så travelt på morningen etterpå at det er ubehagelig.

 

Vi gjør mye annet sammen som resturantbesøk, kino, treningturer, spaserturer, bilturer, og andre aktiviteter. Det er ikke bare sex. Men han er tung å komme i dialog om tema følelser osv med, for han virker til å sky emnet. Det er derfor jeg synes det blir kunstig å sende han en forholds-forespørsel på facebook. Jeg tror han vil skrive at det kan han ikke, for han er ikke der ennå. Det er jeg ganske sikker på. Greit: jeg bør være modig å våge å få det svaret slik at jeg bare kan gå videre, men samtidig så orker jeg ikke svaret, og føler meg dum som spør på grunn av måten kontakten vår er på.

 

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

Edit: dobbelpost

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel

[darkness|]

Du skal selvfølgelig ikke bare sende en forespørsel på FB. Du spør han hvor han står, og sier at du ønsker mer.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ganske så sikker på at svaret blir at han ikke ønsker noe mer forløbig. Og derfor er det en kjip sak å spørre. .

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

[darkness|]

Jeg er ganske så sikker på at svaret blir at han ikke ønsker noe mer forløbig. Og derfor er det en kjip sak å spørre. .

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

Hvor lenge skal du utsette det, pine deg selv, og sløse bort tid av livet ditt på dette da?

[fotonisse]

Jeg er ganske så sikker på at svaret blir at han ikke ønsker noe mer forløbig. Og derfor er det en kjip sak å spørre. .

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

Men som flere andre her også har spurt deg om tidligere i tråden din, er det verdt å vente på noe som det ikke ser ut til å bli noe av?

 

De fleste av oss blir ikke yngre ( selv om noen aldri blir eldre enn 29 ser det ut til ), og for å si det litt "slemt", her ser det jo ut til at du snart har "sløst bort" et helt år uten at du er noe nærmere et forhold med ham, og ikke har du guts nok til å spørre hva det blir til heller.

 

Hvor lenge har du tenkt til å holde deg selv på pinebenken ( og for narr ), med å ville satse på noe du er helt alene om?

 

Selvfølgelig så forstår jeg at det er en meget kjip situasjon for deg dette her, og at det i noen tilfeller ser ut til å fungere en liten stund. Men hadde dette forholdet vært slik du ønsker, så hadde det vel ikke vært nødvendig å lage en tråd hvor du spør om råd/hjelp.

 

Har lest gjennom hele tråden på nytt nå, og når jeg leser hva du svarer og hvilke opplevelser du har hatt så langt, så hadde i hvert fall jeg satt hardt mot hardt. Alt eller ingenting!

Det ser jo bare ut til at du plager deg selv, og du er absolutt ikke lysten på å stille de rette spørsmålene til ham, for da vet du at du blir alene. Så derfor fortsetter du i det samme sporet.

 

Her er det ikke hva han og eksen har sammen som er problemet synes jeg, eks dama hans er ditt minste problem slik dette (ikke) utvikler seg. Det er hva du og han ikke har som er problemet, og det håper jeg du snart innser og gjør noe med for din egen del.

Endret 9. februar 2015 av fotonisse

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg er ganske så sikker på at svaret blir at han ikke ønsker noe mer forløbig. Og derfor er det en kjip sak å spørre. .

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

Men som flere andre her også har spurt deg om tidligere i tråden din, er det verdt å vente på noe som det ikke ser ut til å bli noe av?

 

De fleste av oss blir ikke yngre ( selv om noen aldri blir eldre enn 29 ser det ut til ), og for å si det litt "slemt", her ser det jo ut til at du snart har "sløst bort" et helt år uten at du er noe nærmere et forhold med ham, og ikke har du guts nok til å spørre hva det blir til heller.

 

Hvor lenge har du tenkt til å holde deg selv på pinebenken ( og for narr ), med å ville satse på noe du er helt alene om?

 

Selvfølgelig så forstår jeg at det er en meget kjip situasjon for deg dette her, og at det i noen tilfeller ser ut til å fungere en liten stund. Men hadde dette forholdet vært slik du ønsker, så hadde det vel ikke vært nødvendig å lage en tråd hvor du spør om råd/hjelp.

 

Har lest gjennom hele tråden på nytt nå, og når jeg leser hva du svarer og hvilke opplevelser du har hatt så langt, så hadde i hvert fall jeg satt hardt mot hardt. Alt eller ingenting!

Det ser jo bare ut til at du plager deg selv, og du er absolutt ikke lysten på å stille de rette spørsmålene til ham, for da vet du at du blir alene. Så derfor fortsetter du i det samme sporet.

 

Her er det ikke hva han og eksen har sammen som er problemet synes jeg, eks dama hans er ditt minste problem slik dette (ikke) utvikler seg. Det er hva du og han ikke har som er problemet, og det håper jeg du snart innser og gjør noe med for din egen del.

 

Er enig i at dette blir for dumt. Jeg har satt pris på vennskapet med han. Og latt alt få tiden til hjelp for å se om dette kunne bli noe.

 

Jeg høres sikkert ut som en feiging som ikke orker å ta spørsmålet om vi kan erklære oss som par på facebook opp. Det eneste jeg har sagt er at jeg håper at han ikke dater andre, osv., og det har han sagt at sånn type er han ikke. Og at han synes det er fint at begge to holder oss sammen så lenge vi har kontakt. Og det er jo greit. Men utifra måten han oppfører seg på: blant annet at vi kun har sovet 3 netter sammen, og at han har det så travelt innimellom får meg til å føle på en usikkerhet. Han vil heller ikke ta praten opp om følelser. Takler ikke diskusjoner om usikkerhet om eksen, men han sier at han forstår hvorfor jeg er usikker. Han sier at det er fordi han og jeg ikke har kommet dit han og eksen var og vi har heller ikke kommet såpass langt at vi har samme type kommunikasjon som de fortsatt har. Fint at du har følelser, og jeg vil fortsette å treffe deg fordi jeg liker deg, skrev han. Men mer sier han ikke. Ville han ikke sagt dette anderledes hvis han faktisk har følelser? Er jo opplagt at han ikke har de rette følelsene utifra hva som skjer, så dermed så orker jeg ikke å lage en ekkel situasjon med å spørre. Jeg er sikker på at han vil føle det vanskelig å få et spørsmål om han kan skifte status på facebook. Ville dere ha spurt utifra hva dere leser? Jeg tror de fleste ville fulgt magefølelsen sin og rygget. Og det er det jeg vil gjøre. Heller holde han som venn, men har begynt å tenke tanken på å se meg videre med livet mitt.

 

Han ville nok spurt meg hvis han var interessert, siden han vet at jeg har følelser.

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

[fotonisse]

Du vil jo tydeligvis mye mer enn hva han vil, og han behøver ikke gjøre noe mer i dette "forholdet" heller, for han får jo alle "godene" likevel. Så hvorfor i alle dager skal han fornadre seg, når du ikke stiller krav til ham i det hele tatt. Som jeg har skrevet tidligere, han har det helt utmerket, og har jo ingen grunn i verden til å forandre på noe som fungerer 110% til hans fordel. Det eneste han ikke skal gjøre er å date andre damer, du verden for et tøft liv han har.......

 

Selvfølgelig hadde han sagt ting anderledes om enten alt var slik det skulle være, eller at det ble stillt krav til ham om å ta en avgjørelse på hvilken retning dette "forholdet" skal ta.

Du utsetter det så lenge du kan, mest sannsynlig fordi du frykter hva svaret vil bli.

Når du ikke sier noe eller gjør noe med dette, så vil det heller aldri forandre seg, og da tyder det vel på at du er fornøyd med den situasjonen her da vel......?

 

Skifte av status på Facebook er vel det minste problemet, for det blir jo ikke gjort før dere har et offisiellt forhold, og veien dit virker da fryktelig lang når dere ikke engang kan snakke om det uten at det blir vanskelig for ham.

Forstår ikke helt hva som kan bli en "ekkel følelse" av å finne ut hvordan det blir, han er vel ikke den enste som skal si sin mening?

Så underkuet håper jeg virkelig ikke at du er, så etter hva du skriver her, så er det altså bedre å tie om ubehageligheter, enn å få de opp til overflaten og gjøre noe med dem?

Det virker jo (ikke) logisk......

 

Jeg hadde rygget ut av dette for lenge siden, for livet mitt er mye mer verdt enn å leve på vent, men jeg forstår at ikke alle er slik. For jeg unner meg ikke selv å ha det vanskelig og usikkert over så lang tid, når det er mulig å gjøre noe med det.

Det er selvfølgelig en tøff og vanskelig avgjørelse å måtte ta, men når det ikke går å snakke om noen ting, så er det jo heller ingenting å bygge videre på. Ikke engang å overnatte går bra, for det er om å gjøre for ham å komme seg fortest mulig ut av huset. Det sier du heller ingenting på til ham, det vet jeg i hvert fall hvordan jeg ville følt om det skjedde mot meg, og det hadde kun skjedd en gang ( den saken er helt klar ).

 

Du har altfor lang tålmodighet med ham etter min mening, 8mnd er mer enn nok til at dere burde funnet ut av hvordan dette går.

Han har det som kua i ei grønn eng, og du skriver på et nettforum om hvordan du har det.....

Det sier vel det meste om hva du egentlig bør gjøre, synes du ikke?

[AnonymDiskusjon]

Du vil jo tydeligvis mye mer enn hva han vil, og han behøver ikke gjøre noe mer i dette "forholdet" heller, for han får jo alle "godene" likevel. Så hvorfor i alle dager skal han fornadre seg, når du ikke stiller krav til ham i det hele tatt. Som jeg har skrevet tidligere, han har det helt utmerket, og har jo ingen grunn i verden til å forandre på noe som fungerer 110% til hans fordel. Det eneste han ikke skal gjøre er å date andre damer, du verden for et tøft liv han har.......

 

Selvfølgelig hadde han sagt ting anderledes om enten alt var slik det skulle være, eller at det ble stillt krav til ham om å ta en avgjørelse på hvilken retning dette "forholdet" skal ta.

Du utsetter det så lenge du kan, mest sannsynlig fordi du frykter hva svaret vil bli.

Når du ikke sier noe eller gjør noe med dette, så vil det heller aldri forandre seg, og da tyder det vel på at du er fornøyd med den situasjonen her da vel......?

 

Skifte av status på Facebook er vel det minste problemet, for det blir jo ikke gjort før dere har et offisiellt forhold, og veien dit virker da fryktelig lang når dere ikke engang kan snakke om det uten at det blir vanskelig for ham.

Forstår ikke helt hva som kan bli en "ekkel følelse" av å finne ut hvordan det blir, han er vel ikke den enste som skal si sin mening?

Så underkuet håper jeg virkelig ikke at du er, så etter hva du skriver her, så er det altså bedre å tie om ubehageligheter, enn å få de opp til overflaten og gjøre noe med dem?

Det virker jo (ikke) logisk......

 

Jeg hadde rygget ut av dette for lenge siden, for livet mitt er mye mer verdt enn å leve på vent, men jeg forstår at ikke alle er slik. For jeg unner meg ikke selv å ha det vanskelig og usikkert over så lang tid, når det er mulig å gjøre noe med det.

Det er selvfølgelig en tøff og vanskelig avgjørelse å måtte ta, men når det ikke går å snakke om noen ting, så er det jo heller ingenting å bygge videre på. Ikke engang å overnatte går bra, for det er om å gjøre for ham å komme seg fortest mulig ut av huset. Det sier du heller ingenting på til ham, det vet jeg i hvert fall hvordan jeg ville følt om det skjedde mot meg, og det hadde kun skjedd en gang ( den saken er helt klar ).

 

Du har altfor lang tålmodighet med ham etter min mening, 8mnd er mer enn nok til at dere burde funnet ut av hvordan dette går.

Han har det som kua i ei grønn eng, og du skriver på et nettforum om hvordan du har det.....

Det sier vel det meste om hva du egentlig bør gjøre, synes du ikke?

Ok, da får jeg enten skrive til han at jeg vil vite om han vil ha et offisiellt forhold med meg eller ikke, eller så får jeg ta en avgjøelse utifra magefølelsen min.

 

Jeg mener at det er like mye hans ansvar å spørre hvor vi står. Og hvis han var interessert nok så regner jeg med at han hadde vist mer interesse.

Men kanskje det er slik mannfolk er. Damen må spørre dem om de kan stå i et offentlig forhold, for at de skal ønske å binde seg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

[fotonisse]

 

Ok, da får jeg enten skrive til han at jeg vil vite om han vil ha et offisiellt forhold med meg eller ikke, eller så får jeg ta en avgjøelse utifra magefølelsen min.

 

Jeg mener at det er like mye hans ansvar å spørre hvor vi står. Og hvis han var interessert nok så regner jeg med at han hadde vist mer interesse.

Men kanskje det er slik mannfolk er. Damen må spørre dem om de kan stå i et offentlig forhold, for at de skal ønske å binde seg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

Følg magefølelsen din du, men forsøk å vær tøff nok til å gjennomføre det (hele veien) uansett hvilken retning det tar.

 

Selvfølgelig er det begge sitt ansvar, men når en ikke er interessert i det samme, så blir det ikke tatt tak i av den passive parten.

 

 

Alle menn er definitivt ikke slik, for da hadde det nok vært enda flere tråder her om dette

 

Men at det finnes både kvinner og menn en bør holde seg langt unna er det jo ingen tvil om, de finnes på begge sider og i mange forskjellige utgaver.

De perfekte er det ikke mange av (om det finnes noen), men om en behandler hverandre med ærlighet, trofasthet, respekt og kjærlighet så kommer en veldig langt. Forrutsetningen er at begge ønsker det samme, om en er alene om dette så fungerer det ikke å ha et forhold til noen som ikke ønsker det samme......

 

 

Selv ba jeg med hun jeg datet med ut på middag, og etter en finere middag på en restaurant så fikk hun langstilkede røde roser og et spørsmål om hun ville være kjæresten min. Det ville hun, og til våren så er det 21 år siden, så noe riktig må jeg vel ha gjort selv om jeg er mann.....

[AnonymDiskusjon]

Ja jeg vil gjøre noe med dette. Kan ikke fortsette slik. Så enten får jeg bare ta "tegnene" og gi opp uten å si noe om det i første omgang. Dersom han spør om hva som skjer så forteller jeg at jeg ser utifra hans måte å være på at han ikke har det samme mål og de samme følelsene som jeg har.

 

For hvem ville spurt en som oppfører seg som om den er egentlig helt uinteressert om den er interessert.

Jeg har blitt såret før av å stille slike spørsmål til menn som oppførte seg likedann. Dermed orker jeg ikke å si noe før han etterlyser en grunn. Vil ikke nedverdige meg selv med å gi fra meg følelser til en som : sjelden har tid til å møte meg, ikke kan vise eller snakke om følelser, ikke kan ta opp diskusjoner som er viktig å få avklart og gjøre noe med. Det at jeg tok å fortalte at jeg ble usikker på det med eksen sier jo sitt. Han ville ikke diskutere det og betrygget meg ikke selv om han sa at han vet jeg ble litt sjalu og at jeg har følelser.

 

Ja det er en grunn til at fyren stadig avlyser å møte meg og oppfører seg sånn. Dermed skal jeg vike unna og dersom han lurer på hvorfor så sier jeg det. Men kan godt være mulig at han bare slutter å kontakte meg. Jeg må leve som om jeg er singel. Tror ikke dere ville spurt en som oppførte seg som han gjør om dere skulle erklære dere i forhold heller. Tror dere hadde vendt han ryggen.

 

 

 

Følg magefølelsen din du, men forsøk å vær tøff nok til å gjennomføre det (hele veien) uansett hvilken retning det tar.

 

 

 

Selvfølgelig er det begge sitt ansvar, men når en ikke er interessert i det samme, så blir det ikke tatt tak i av den passive parten.

 

 

Alle menn er definitivt ikke slik, for da hadde det nok vært enda flere tråder her om dette

 

Men at det finnes både kvinner og menn en bør holde seg langt unna er det jo ingen tvil om, de finnes på begge sider og i mange forskjellige utgaver.

De perfekte er det ikke mange av (om det finnes noen), men om en behandler hverandre med ærlighet, trofasthet, respekt og kjærlighet så kommer en veldig langt. Forrutsetningen er at begge ønsker det samme, om en er alene om dette så fungerer det ikke å ha et forhold til noen som ikke ønsker det samme......

 

 

Selv ba jeg med hun jeg datet med ut på middag, og etter en finere middag på en restaurant så fikk hun langstilkede røde roser og et spørsmål om hun ville være kjæresten min. Det ville hun, og til våren så er det 21 år siden, så noe riktig må jeg vel ha gjort selv om jeg er mann.....

Hvis en dame behandlet deg slik han behandler meg, så tror jeg at du ikke hadde ville nedlate deg selv med å spørre om dere skulle stå i forhold på facebook.

 

Jeg har som sagt spurt om det til noen jeg datet før han, og det fikk jeg ganske sårende svar tilbake, som føles veldig nedverdigende. Det er lov å gi avslag, men etter nær kontakt i lang stund så kan et sånnt svar bli veldig sårende. Men jeg har derimot også gjort det motsatte før. Der jeg trakk meg unna, og fyren etterlyste et svar på det. Og da fortalte jeg at det var på grunn av at jeg trodde utifra hans oppførsel at han ikke hadde de rette følelsene for meg. Da svarte han først useriøst at han ville være min elskerinne. Jeg sa: en slik tittel vil jeg ikke ha, og sa at dermed trakk jeg meg unna. Da kom han tilbake og sa at han ville ha et forhold med meg, og følte seg forelsket, men forklarte at boavstanden og situasjoner gjorde det vanskelig. Og det var faktisk rett, og det var jeg enig i.

Men ser en tendens at gir jeg følelsene mine på "fat" så vil jeg få nederlag og avslag. Så derfor gir jeg ikke ut mine følelser på "fat" til en som ikke viser nok.

 

Nå lever jeg som om jeg er nysingel. Kaster meg ikke direkte inn på dateforum osv, men jeg prøver å finne meg selv igjen før jeg går videre. Hvis han vil si noe så får han gjøre det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

Edit: dobbelpost

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel

[fotonisse]

Hvis en dame behandlet deg slik han behandler meg, så tror jeg at du ikke hadde ville nedlate deg selv med å spørre om dere skulle stå i forhold på facebook.

 

 

Jeg har som sagt spurt om det til noen jeg datet før han, og det fikk jeg ganske sårende svar tilbake, som føles veldig nedverdigende. Det er lov å gi avslag, men etter nær kontakt i lang stund så kan et sånnt svar bli veldig sårende. Men jeg har derimot også gjort det motsatte før. Der jeg trakk meg unna, og fyren etterlyste et svar på det. Og da fortalte jeg at det var på grunn av at jeg trodde utifra hans oppførsel at han ikke hadde de rette følelsene for meg. Da svarte han først useriøst at han ville være min elskerinne. Jeg sa: en slik tittel vil jeg ikke ha, og sa at dermed trakk jeg meg unna. Da kom han tilbake og sa at han ville ha et forhold med meg, og følte seg forelsket, men forklarte at boavstanden og situasjoner gjorde det vanskelig. Og det var faktisk rett, og det var jeg enig i.

Men ser en tendens at gir jeg følelsene mine på "fat" så vil jeg få nederlag og avslag. Så derfor gir jeg ikke ut mine følelser på "fat" til en som ikke viser nok.

 

Nå lever jeg som om jeg er nysingel. Kaster meg ikke direkte inn på dateforum osv, men jeg prøver å finne meg selv igjen før jeg går videre. Hvis han vil si noe så får han gjøre det.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

 

 

Om en dame hadde behandlet meg slik som du har beskrevet i denne tråden, så hadde det aldri kommet til det, for det forholdet hadde vært avsluttet av meg for lenge siden.

Jeg gidder ikke ofre både av meg selv og min tid, på noen som ikke er helt ferdig med sin eks eller bryr seg noe om hvordan jeg føler og har det. Det har jeg også skrevet tidligere i tråden din.

 

Hos meg får de hva de gir, behandler noen meg dårlig, urettferdig e.l., så sier jeg fra om det. De som bare kontakter meg når de ikke har noen annet/bedre å gjøre, har jeg sagt til i klare ordlag hva jeg mener om deres oppførsel. Noen forstår hva det går ut på, andre gjør ikke det, men de har jeg heller ikke mer kontakt med.....

 

"Brent barn, skyr ilden", så det gjør selvfølgelig at du er tilbakeholden med å spørre etter slike opplevelser. Men for å være helt ærlig (og direkte), noen som oppfører seg slik, fortjener heller ikke å få et slikt spørsmål. Jeg hadde som sagt lukket både følelsene og døra for en slik person for lenge siden, la han få det han gir. Gir han ingenting, så får han ingenting. Det eneste du gir deg selv, er nye skuffelser og flere ting å tenke ved å fortsette på samme måte.

 

Etter hans måte å være -og behandle deg på, så er det ikke så mye annet å gjøre enn å be han ryke og reise etter min mening, men det må selvsagt være opptil deg. Jeg hadde ikke lurt på det en gang, ut av mitt liv, for jeg (og barn(a)) fortjener så mye mer enn dette her hadde vært min mening om jeg hadde vært i dine sko.

 

Da høres det jo ut til at du har valgt hva du kommer til å gjøre her, men det burde du jo også si til ham i klare ordlag. Han har ikke "antenner" nok til å forstå dette her, uten en (eller flere) klare meldinger.

Fornuftig å ikke starte noe nytt før dette er skikkelig avsluttet (selv om det egentlig ikke har startet heller), men du må selv også akseptere og godta at dette er avsluttet.

 

Håper du finner noen i fremtiden som behandler deg mye bedre enn dette her, for slik fortjener ingen å ha det.

 

Lykke til videre

Endret 9. februar 2015 av fotonisse

[AnonymDiskusjon]

 

Om en dame hadde behandlet meg slik som du har beskrevet i denne tråden, så hadde det aldri kommet til det, for det forholdet hadde vært avsluttet av meg for lenge siden.

Jeg gidder ikke ofre både av meg selv og min tid, på noen som ikke er helt ferdig med sin eks eller bryr seg noe om hvordan jeg føler og har det. Det har jeg også skrevet tidligere i tråden din.

 

Hos meg får de hva de gir, behandler noen meg dårlig, urettferdig e.l., så sier jeg fra om det. De som bare kontakter meg når de ikke har noen annet/bedre å gjøre, har jeg sagt til i klare ordlag hva jeg mener om deres oppførsel. Noen forstår hva det går ut på, andre gjør ikke det, men de har jeg heller ikke mer kontakt med.....

 

"Brent barn, skyr ilden", så det gjør selvfølgelig at du er tilbakeholden med å spørre etter slike opplevelser. Men for å være helt ærlig (og direkte), noen som oppfører seg slik, fortjener heller ikke å få et slikt spørsmål. Jeg hadde som sagt lukket både følelsene og døra for en slik person for lenge siden, la han få det han gir. Gir han ingenting, så får han ingenting. Det eneste du gir deg selv, er nye skuffelser og flere ting å tenke ved å fortsette på samme måte.

 

Etter hans måte å være -og behandle deg på, så er det ikke så mye annet å gjøre enn å be han ryke og reise etter min mening, men det må selvsagt være opptil deg. Jeg hadde ikke lurt på det en gang, ut av mitt liv, for jeg (og barn(a)) fortjener så mye mer enn dette her hadde vært min mening om jeg hadde vært i dine sko.

 

Da høres det jo ut til at du har valgt hva du kommer til å gjøre her, men det burde du jo også si til ham i klare ordlag. Han har ikke "antenner" nok til å forstå dette her, uten en (eller flere) klare meldinger.

Fornuftig å ikke starte noe nytt før dette er skikkelig avsluttet (selv om det egentlig ikke har startet heller), men du må selv også akseptere og godta at dette er avsluttet.

 

Håper du finner noen i fremtiden som behandler deg mye bedre enn dette her, for slik fortjener ingen å ha det.

 

Lykke til videre

 

Jeg vet at jeg har latt det være sånn altfor lenge. Vi har holdt på siden i sommer, men vi kommer liksom ingen vei.

 

Jeg er mulig feig, på grunn av at jeg har blitt så såret mange ganger før. Jeg er en tendens at det samme skjer hver gang. De forteller meg at jeg er kjempepen, og at de liker personligheten min, men så blir det sånn at jeg føler at de blir veldig tung å prate med. De skyr unna følelser. De skyr unna diskusjoner anngående fremtiden. Og de avslår å møtes ofte, og plutselig står de på døren og vil møtes. Akkurat slik oppførsel har jeg opplevd så mange ganger, at nå er jeg virkelig lei av det. Men denne gangen valgte jeg å gi det en lang sjanse for å se om han ble knyttet til meg, og se om han trengte tid til å føle det rette. Men det skjer jo ikke.

 

For eksempel i dag så visste han at dette var eneste dagen denne uken jeg har tid til å møtes på grunn av jobb. I går foreslo jeg å møtes, men da kunne han ikke for han var så trøtt , og etterpå så skrev han plutselig at han var på en kafe og spiste alene, og så skulle han hjem igjen å slappe av. I dag så tenkte han å ta seg en tur på kafe, eller ligge hjemme i sengen å slappe av. Dette gjentar seg tilstadigheter, og så kommer han plutselig med en melding : jeg står utenfor døren din, kan du lukke opp?.

Og akkurat dette har jeg opplevd med andre jeg har datet også, og da har jeg vært så "dum" at jeg har skrevet at jeg vil ha et seriøst forhold, og at jeg ligger følelser i det, og så har jeg fått som svar: "skjønner du ikke at jeg ikke har de rette følelsene? skjønner du ikke at jeg ikke er der? Det er jo derfor jeg oppfører meg som jeg gjør. Trodde du skjønte det. Og dersom du har slike følelser så vil jeg bare kutte kontakten ". Og det nedverdigende svaret orker jeg ikke igjen. Men hvis han etterlyser meg, så vil jeg skrive at jeg føler at han ikke er oppriktig interessert i meg. Men det som kan skje er at han ikke kontakter meg i det hele tatt, for han virker jo veldig vinglete ut.

 

Ja, jeg tror at du skjønner at det er vanskelig for meg, og bare skrive en melding nå om det til han. Og at jeg vil vente å se om han maser litt på meg. Gjør han det så sier jeg det som det er. Han får mase eller spørre om møter, og hvis han gjør det, så skal jeg skrive tilbake at jeg er usikker på hva han egentlig ønsker med vår kontakt. Om han har interesse nok for å treffe meg. Jeg får gjøre det sånn.

 

Ja, jeg er lei av å føle den følelsen han får meg til å føle så jeg må nok nå si ifra. Er også redd for at alle jeg får interesse for vil behandle meg sånn, siden jeg har opplevd dette så mange ganger nå. Akkurat som om jeg ikke fortjener bedre. Men jeg gir ikke opp.

 

Takker for at du engasjerer deg

 

Anonymous poster hash: 50db1...a0f

Endret 20. februar 2015 av Tvillingsjel
Sitatpyramide

[Konto brukes ikke]

Det er vel typen menn du går etter som sørger for at du for nt'e gang opplever det samme. Skift beite hvis du vil ha menn som vet hvordan de tar vare på ei dame.