Mental helse relatert til å være fysisk stygg

[AnonymDiskusjon]

Jeg er veldig uheldig utseendemessig. Jeg er godt trent, kler meg bra og har en fin frisyre, men kroppen min har merkelige proporsjoner. Jeg har et enormt, rundt hode med et ansikt som rett og slett ikke ser ut, har gigantiske føtter og lår er kraftig overdimensjonert.

 

Jeg ser meg selv i speilet om morningen og tenker likevel "I dag ser jeg bra ut", men så beveger jeg meg av gårde mot skolen og ser meg selv i refleksjoner. Herre så stygg og så forferdelig unormal jeg ser ut. Enda verre er det om jeg ser meg selv på bilder eller i doble speil hvor bildet av deg selv ikke er speilvendt. Jeg føler rett og slett at jeg ser helt forjævli ut.

 

Hver gang jeg ser meg slik, så blir jeg skikkelig nedfor. Jeg kan ikke gjøre noen ting for å forbedre utseendet mitt. Det vil alltid være vanskelig for meg å få jenter interessert, folk vil alltid tenke at jeg er merkelig, jeg vil alltid måtte jobbe for å motarbeide det inntrykket en får av en mindre pen person som jeg. På samme måte som jeg nærmest føler meg mindre interessert i å bli kjent med en stygg og kanskje upopulær person, vil andre folk være med meg.

 

Dette har vært den store byrden jeg har bært med meg hele livet. Sterke faglige prestasjoner, god fysisk helse og (det jeg tror er) respektable verdier hjelper lite. Jeg fatter ikke hvordan noen skal være interessert i å bli kjent med meg, når jeg vet hvor mange andre pene mennesker det er der ute, som de heller kunne blitt kjent med. Føler jeg blir uglesett. Har så inderlig lyst å se ut som en helt alminnelig fyr i 20-årene. Jeg hadde ikke trengt å være spesielt pen. Bare sett vanlig ut, med normale proporsjoner for oss hannkjønn. Føler at det kunne jeg jobbet med, hatt utgangspunkt som en normal fyr hos de fleste jeg møter og kanskje blitt venner med de. Sånn som det er nå, er det en motbakke fra starten.

 

Lurer på om jeg lider av et forvrengt kroppsbilde. Gjør jeg det, tror dere? Det tærer uansett noe voldsomt på min mentale helse. Det har det gjort i mange år. Hos psykolog er jeg på venteliste. Føler ungdomsårene mine passerer meg hus forbi. Får ikke gjort noe av det jeg føler burde gjøres. Har jo noen kompiser, men jenter har jeg aldri klart å sjarmere på noe vis. Selv om jeg vet jeg har en særegen sans for humor som mange synes er vittig og samtidig ikke oppfører meg helt idiot, klarer jeg det ikke. Føler at på denne alderen burde en ha opplevd så mye mer. Rotet litt rundt i tenårene kanskje, muligens fått med seg noen jenter hjem i blant nå som en er student, kanskje etterhvert treffe ei en liker bra.

 

Vet ikke hva jeg ønsker å oppnå med denne tråden egentlig.. Sliter. De siste dagene har jeg følt meg spesielt stygg.

Anonymous poster hash: 75845...84d

[Gjest medlem-169651]

Jeg vet jo ingenting om åssen du ser ut, men ganske mange av oss har en del vi gjerne skulle ha forandret på kroppen vår. Det er ikke sikkert at de rundt deg legger merke til de du fokuserer på ved din egen kropp.

Faktisk vil jeg påstå at din verste fiende og den største grunnen til at du sliter med å finne ei jente er at du selv aser degselv som uverdig. Det er du ikke. Du er sannsynligvis ikke så "stygg" som du selv synes. Og jeg er helt sikker på at du har andre kvaliteter som uansett veier opp for dine mangler.

 

Skjønt det tærer på den mentale helse å gå rundt med et veldig negativt bilde av seg selv.

 

Det er en der ute for alle, pleide noen å si til meg da jeg gikk gjennom mye av det samme som du beskriver, og jaggu har det ikke blitt ganske mange for meg også.

 

Ikke gi opp, du er bare guttungen og har mye moro å se frem til!

[heblilla]

Forvrengt kroppsbilde, ja absolutt.Er det noe alla BDD?

Godt at du skal begynne hos psykolog, lykke til med det

[Gjest]

Dette hørtes slitsomt ut... Har du forsøkt en dag å gi helt blaffen? At du bare ordner deg, også lar du være med å se deg selv i refleksjoner. Det blir kanskje en form for tvang, at en alltid må se etter om en ser bra nok ut.

 

Siden du føler deg styggere nå er det jo et tegn på at følelsen ikke stemmer, kropp og ansikt-struktur forandrer seg ikke så raskt. Da kan det tenkes at når du begynner med å aksepterere deg selv, så vil du føle at du ser bedre ut bare av det.

 

Er vel kjent at mange tenker "hadde jeg bare vært slik", eller "hatt så mye penger" osv. Ville personen blitt lykkelig. Men slik er det ikke ofte, mange som tenker slik har problemer med å slå seg til ro med det som er, slik at dem bare begynner å jage etter nye mål. Så er det nok mange som er mindre attraktive enn deg som tenker at hadde dem bare sett ut som deg, kunne dem levd et normalt liv.

 

Håper du greier å slå deg til ro og akseptere deg selv, jo før jo bedre. Du har jo et helt liv forran deg med masse muligheter

[AnonymDiskusjon]

Forvrengt kroppsbilde, ja absolutt.Er det noe alla BDD?

Godt at du skal begynne hos psykolog, lykke til med det

Ja, BDD, vet ikke helt hva det heter på norsk egentlig. Takker

 

freddjoh: Jeg føler meg nok uverdig, ja. Jeg er overfladisk nok til at jeg tror fysisk tiltrekking er essensielt i et forhold, iallefall for å inngå et forhold, og derfor stiller jeg svakt. Har andre kvaliteter ja, men rekker ofte ikke bli godt nok kjent til at disse vises. Gir nok ikke opp med det første, selv om det frister veldig. Hver gang jeg har blitt såvidt kjent med noen og interessen dør ut, så føler jeg at det ville vært annerledes hadde jeg sett normal ut.. Fortsetter det å skje, vil jeg nok etterhvert kaste inn håndkleet.

 

Halcyon Days: Jeg føler meg styggere når jeg blir påminnet om hvordan jeg ser ut fra andre vinkler enn foran speilet. En stund uten refleksjoner, så klarer jeg å undertrykke følelsene. Slik har det vært siden barneskolen, når jeg så meg selv på film. Peiling hvordan man skal lære å akseptere en selv? Slik jeg ser det nå, er eneste måte å flytte til et avsidesliggende sted og bli enstøing, ikke møte pene mennesker for da blir jeg bare nedfor.

 

Anonymous poster hash: 75845...84d

[dag1234]

BDD heter kroppdysmorfisk lidelse på norsk og hører til under hypokonderi (innbilte sykdommer).

 

De fleste mennesker har noe ved utseende sitt de ikke er fornøyd med. Men ofte reagerer andre mindre, eller ikke i det hele tatt, på dette. Det er viktigere hvordan du oppfører deg, hvor trygg du er på deg selv, hvordan steller deg og hvilke holdninger du har til deg selv og andre, enn en pent ansikt.

 

Bak kroppskomplekser ligger det ofte mye skam og som jeg tror hos deg, depresjon. Når depresjonen blir bedre, dempes skammen og mindreverdighetskomplekset blir lettere og du vil kunne få bedre øye på dine sterke sider og bli mindre selvfordømmende.

[Gjest medlem-169651]

En måte å kunne bli kjent med noen på et litt dypere plan før utseendet blir en faktor er å kanskje skaffe seg en brevvenn eller 2? Da kan du sende et bilde som ser ganske okei ut og la tiden vise om det skjer noe mellom dere.

 

Husk også at i mange land utenfor det vi kaller Vesten, så er utseende mindre viktig enn mange andre ting. Grunnen til at man ofte ser lite attraktive eldre menn med nydelige damer fra f.eks Thailand er at jentene derfra ser ofte etter ting som trygghet, stabilitet og en snill partner heller enn at han er høy og mørk med vedens mest veltrente kropp. Norske jenter kunne lære litt av dem, for norske jenter er noe av det mest overfladiske jeg vet.

[AnonymDiskusjon]

dag1234: Depresjon er noe jeg har slitt en del med, og det er utseendet som gjør meg mest nedfor. Hvordan skal en komme ut av depresjon om man ikke kan ta tak i roten til problemet?

 

freddjoh: Tja, tanken om brevvenn er jo interessant, men vet ikke helt.. Har truffet folk fra nettet før, og frykter avvisningen så snart man møtes in person. I min pessimisme klarer jeg heller ikke å se bort ifra at pengene/velstanden til nordmannen spiller inn i ditt eksempel. Riktignok er jeg lite opplyst om emnet. Norske jenter er overfladiske, ja, men er vi menn noe bedre? Føler meg ikke det, slik jeg klager over utseendet mitt.

Anonymous poster hash: 75845...84d

[dag1234]

Depresjon er resultatet av kompleksene dine, og utseende er ikke årsaken til at du er nedfor.

Det er vanlig å finne feil på seg seg selv og bli selvforaktende når en er deprimert. Hva den deprimerte finner av feil og komplekser kan være litt tilfeldig. Du har hengt mye på utseende ditt, andre kan skamme seg over prestasjoner, familien, hvor de kommer fra aller hva som helst. Den subjektive plagen leter liksom etter noe å feste seg til.

 

Depresjon er det god hjelp å få for i helsevesenet. Og når depresjonen blir bedre, vil også selvoppfatningen og -nedvurderingen også komme seg.

[Horten Market]

På samme måte som jeg nærmest føler meg mindre interessert i å bli kjent med en stygg og kanskje upopulær person, vil andre folk være med meg.

 

Dette har vært den store byrden jeg har bært med meg hele livet. Sterke faglige prestasjoner, god fysisk helse og (det jeg tror er) respektable verdier hjelper lite. Jeg fatter ikke hvordan noen skal være interessert i å bli kjent med meg,

 

Vitner ikke om "respektable verdier" at du ser ned på folk som er mindre pene. Kan det faktiske være årsaken til problemene dine? Tilfeldigvis er du blant de mindre pene selv, og da går dine fordømmende tanker også utover deg selv.

[Gjest]

Peiling hvordan man skal lære å akseptere en selv?

 

Anonymous poster hash: 75845...84d

 

Du kan jo forsøke mindfulness. Det er kan være virkningsfullt, men folk er ikke allitd flinke nok til å øve, og folkene som underviser i det trenger ikke å være så flinke. Helst best med en person som har lang erfaring med det og lignende metoder synes jeg, og det er heller ikke alltid å bare bruke mindfulness, det burde brukes på riktig måte.

 

Det er en fin måte til å få innsikt i egne følelser, og kan brukes til å inspirere til endring. Det virker avslappende og kanskje når du blir rolig så vil du merke hvor stresset du var. Det kan hjelpe godt mot depresjon, hvis en er flink til å øve over tid. Kanskje blir det lettere å snakke om seg selv til psykologen du skal gå til, og kan kombineres med annen type terapi som psykologen foreslår etter hvert. Det er mulig at psykologen har oversikt over behandlingstilbud.

 

Her er en start.

https://www.youtube.com/watch?v=FISFovq_dAI

 

Og du kan lese litt om det her.

http://forskning.no/psykologi/2013/01/derfor-virker-mindfulness

Endret 2. februar 2015 av Gjest

[AnonymDiskusjon]

Jeg gikk i flere år rundt og trodde jeg var et så lite attraktivt menneske at det vakte oppsikt. Jeg trålet sider som 1000uglypeople.com for å forsikre meg om at jeg ikke hadde blitt lastet opp der.

 

Frykten viste seg å være ubegrunnet. Tror jeg. Å akseptere eget utseende var uansett gjennombruddet.

Anonymous poster hash: d71c3...a65

[U94A]

Nå vet jeg ikke hvordan du ser ut menne kjenner folk som for å være helt ærlig ser jævlig ut, og mange av de har kjæreste og mange venner og ett godt sosialt liv..personligheten teller mye den og !

[Nstin]

Er man stygg, så er mye gjort om man kler seg pent, lukter godt, har god ånde og er blid og hyggelig. Man blir styggere av å se ut som en boms og lukte svette.

[Aiven]

Nå vet jeg ikke hvordan du ser ut menne kjenner folk som for å være helt ærlig ser jævlig ut, og mange av de har kjæreste og mange venner og ett godt sosialt liv..personligheten teller mye den og !

 

Vil nesten si at personlighet teller alt. Men det er klart, er man deppa er det vanskelig å tiltrekke seg folk. Lykke til hvertfall.

[Horten Market]

Se deg litt rundt, ikke i den kulørte presse, men i den virkelige verden. Jeg har i alle fall ofte sett en vakker kvinne eller en kjekk mann og tenkt at denne personen må ha en virkelig pen kjæreste. Så dukker dette mennesket opp som denne vakre personen har valgt som sin livsledsager, helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Jeg kan ikke se en millimeter attraktivitet i vedkommende, men de har likevel funnet hverandre, av grunner kanskje bare de to vet. I den virkelige verden er det så mye annet enn utseende som folk faller for.

[Gjest]

Vil nesten si at personlighet teller alt.

 

Personligheten er i alle fall avgjørende for hva som teller.

[AnonymDiskusjon]

Gikk bra en periode, så jeg forsøkte å ikke gå innpå her for å deppe unødvendig, men i går kollapset det igjen, så I'm back.

Lurer på om du har rett, dag1234. Håper det. Om depresjonen gjør at jeg føler meg stygg, så er det håp for at jeg ikke er så ille. Går på depresjonsmestringskurs. Skal begynne behandlingen med psykolog neste uke, etter lang ventetid. Skal også på noe MR-opplegg angående andre problemer som har utviklet seg de siste årene. Håper at nyttårsforsettet om å ta tak i problemer fremfor å skyve de under teppet, kan til slutt gi avkastning.

 

Horten Market: Jeg vet ikke hva som er årsaken; at jeg føler meg stygg (og derfor vil kompensere ved å henge med de pene, kunne håpe å føle meg som en av de) eller at jeg ser ned på de mindre pene (og derav også ser ned på meg selv). Jeg er enig i at dette overhodet ikke er bra verdier. Det bekymrer meg at jeg kan la meg "synke så lavt", men slik er jeg. Har lyst å bli mindre foraktende. Utover min overfladiskhet her, så står jeg fortsatt ved at mange av mine andre verdier er bra... Håper jeg, da.

Du skriver i ditt neste innlegg at jeg bør se meg om, i den virkelige verden. Føler da nesten bare at jeg ser vakre mennesker overalt. Etter jeg kom på universitetet, er jeg omgitt av østlendinger med velstående foreldre. Slanke, vakre jenter med maskuline mannfolk overalt. Kanskje det endrer seg litt når jeg blir eldre, men akkurat nå føles det håpløst.

 

Dere andre skriver at personlighet er viktig. Jeg er totalt enig, men for å like noens personlighet må man bli kjent med personen først. Å for eksempel treffe jenter på byen funker svært dårlig om man er særs lite pen, da avviser de deg før du får vise hvem du er. I tillegg har jeg en veldig tenkende væremåte, observerer og lytter langt mer enn jeg prater, og føler dette kræsjer veldig med den "sjef" væremåten som jenter på skolen virker så tiltrukket av. Uansett, synd å bli avvist før en får vist personlighet. Tinder funker dårlig. Annen nettdating har jeg ikke prøvd. Føler meg for ung til det. Har frivillig verv og spiller på et idrettslag, men treffer svært få av motsatt kjønn.

 

Apropos Tinder, var det som satt meg ut av spill igjen. Hadde Tinder en stund tilbake, med 2 bilder, ganske bra bilder, ikke de mest representative følte jeg, men ikke usannsynlig mye bedre. Lagde for et par dager siden ny konto, med flere bilder, mer reelle bilder. Nå får jeg knapt noen matches. Føler at når de så "den virkelige meg", så er jeg ikke pen nok.

Har vært virkelig langt nede det siste døgnet.

Anonymous poster hash: 75845...84d