Tilbakeholdt betaling etter skadeverk - forliksrådet

[zoomsalabim]

Litt anonymisering og bransjeomskriving i saksgang, men følgende er sånn noenlunde innenfor det som faktisk har skjedd:

 

Selskap A leier inn Entrepenør B (enkeltmannsforetak) til gravearbeid.

Før arbeidet er fullført oppstår uenighet om arbeidets kvalitet og Selskap A gir B beskjed om at arbeidet må avsluttes med en gang.

B utfører noen dager senere skadeverk på Selskap A sin eiendom, dette er politimeldt og staten har startet rettsprosess på dette.

 

B har fått utbetalt halve oppdragssummen som forskudd. Selskap A har valgt å holde tilbake resten av beløpet for å dekke eventuelt erstatning og oppretting av skader.

 

B har svart med å ta saken til forliksrådet og krever utbetalt hele beløpet, og mener det er ulovlig å holde tilbake betaling.

 

Hvor sterkt står Selskap A i en slik sak?

[geir__hk]

Hva står det i kontrakten?

[zoomsalabim]

Hva står det i kontrakten?

 

Betalt per time, ikke spesifisert mer enn det. Muntlig avtale. Men er det noe viktig i saken, det er vel ingen som skriver kontrakter med at noen har lov til å gjøre dårlig arbeid, krangle med oppdragsgiver og utøve skadeverk - og fortsatt få fullt betalt. Personlig synest jeg det høres logisk ut at man ikke kan forvente å få betalt for arbeid som ikke er utført, som er utført dårlig og i det minste holdes tilbake til erstatning er avklart så lenge man vet at B ikke har økonomi til å gjøre opp for seg.

[Herr Brun]

Det er ikke noe i veien for å avtale at byggherren ikke kan motregne sine krav i entreprenørens krav. Det kan være gode grunner for det: Den sterke parten (byggherren) kan i motsatt fall sette den svake (entreprenøren) i en veldig vanskelig likviditetssituasjon. Da kan det være bedre å flytte søksmålsbyrden over på byggherren, som ikke har de samme praktiske vanskeligheter med å ta ut og finansiere søksmål. Men om dette ikke er gjort er saken grei nok: Byggherren (selskap A) kan motregne ethvert forfalt krav han måtte ha mot entreprenørens krav.

 

Dersom det viser seg at byggherren tar feil (altså at han ikke har noe krav) så må han betale forsinkelsesrenter.

 

Med andre ord: Selskap A vinner dersom det har rett i det underliggende forholdet (arbeidet er mangelfullt, eventuelt B er erstatningsansvarlig for skader han har gjort på As ting). Selskap B vinner (og A må i tillegg til vederlaget også betale forsinkelsesrenter) om ikke arbeidet er mangelfullt, og han ikke er erstatningsansvarlig (eller erstatningsansvaret ikke blir påberopt som motregningskrav)

[zoomsalabim]

B har ovenfor politiet erkjent skadeverk, så skyldspørsmålet er ikke omtvistet. Det er ingenting i kontrakt som spesifikt fratar A retten til å motregne. Problemet for A er at A ikke er noe stort selskap, større enn B ja, men skadeverk ble utført på en slik måte at det satte A i en vanskelig økonomisk situasjon uten at Bs krav er avgjørende for selskapets videre drift. Maktforskjellen er derfor ikke stor. Det er ikke Statoil mot Snekker Andersen.

 

Problemet for A er at saken i forliksrådet kommer opp før statens straffesak mot B. Skyldspørsmål er derfor ikke avklart. Min mening er at B gjør seg selv en bjørnetjeneste og fortsetter på det selvdestruktive sporet vedkommende er inne i ved å påføre seg selv ytterligere utgifter. Det rasjonelle måtte jo være å jobbe dobbelt for å faktisk kunne gjøre opp for seg når B blir dømt for forholdet. A må jo nesten betale advokattimer i forbindelse med saken når B velger å kjøre saken hardt. Så er det vel en grunn til at B står i denne situasjonen som gjør at det rasjonelle ikke er førstevalg.

[Snylter]

Ville ikke det naturlige her vært at dette kravet ble fremmet i forbindelse med straffesaken?

[Herr Brun]

Ville ikke det naturlige her vært at dette kravet ble fremmet i forbindelse med straffesaken?

Problemet er at da må firma A først betale til B, og så få pengene tilbake. Det er ugunstig av minst to grunner:

 

1: Det forverrer likviditeten hos A. Det er bedre å ha penger på bok enn et krav mot en skadevolder. Du kan betale regninger med førstnevnte, men sjeldent med sistnevnte

2: Man har ingen sikkerhet for kravet mot B. Dette høres ikke ut som en veldig fornuftig type, og han kan fort være uten midler å ta dekning i når man først skal tvangsrealisere kravet. Spesielt gjelder dette om han plutselig må i fengsel i tillegg. Der hvor intet er har selv kongen tapt sin rett, som kjent.