Er kjærlighet nok for et velfungerende forhold?

[AnonymDiskusjon]

Jeg elsker han, han er den fineste jeg har møtt. Men han gjør det ikke lett for meg. Han har bagasje som er vanskelig for meg å være OK med, og han får meg til å føle at jeg ikke får den respekten jeg fortjener. Han viser gang på gang at han hverken lytter til meg eller respekterer det jeg sier, og det har resultert i at vi sliter med både tillit og kommunikasjon. Er det virkelig sånn at fordi jeg elsker han, skal jeg se blindt på disse tingene? Skal jeg ikke være ærlig med meg selv, se realiteten og lytte til det jeg føler? Jeg er redd for å være både med han og fra han, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Han betyr alt for meg, og jeg er livredd for å aldri finne det jeg har med han, med noen andre. Jeg liker å si at han er både det beste og det verste som har hendt meg, fordi følelsene jeg kjenner på, er en blanding av både hat og kjærlighet. Jeg tror på at det vi har, er kjærlighet. Og derfor er det knusende å tenke på at han kanskje aldri vil klare og gi meg den lykken, tryggheten og roen jeg trenger.

 

Har valgt å ikke gå i dybden, men generelt, hva tenker dere om dette? Holder det å elske hverandre, når visse ting gjør at man ikke føler seg komfortabel i forholdet, at man ikke får den respekten man burde få, og at man gradvis har mistet tillit til personen? Her er det ikke snakk om utroskap, men at noe i forholdet plager meg (med god grunn), som vi ikke klarer å løse fordi han lover ting han ikke holder, ikke kommuniserer, og later som at alt er greit selvom han vet at jeg vurderer å gå pga dette. Et problem som har vært der i godt over ett år, og som stadig går å gnager på meg fordi ingenting forandres - selv om han sier det skal..

 

Anonymous poster hash: 99482...8db

[vidor]

Velkommen i klubben. Folk ønsker sjelden å forandre seg før det er for sent.

Hotel California med Eagles oppsumerer det rimelig greit.

[Slimda]

Det viktigste i et forhold er at man er trygg på hverandre. En kjæreste skal utfylle deg og dine mangler. På engelsk bruker de faktisk "Significant other", eller sin bedre halvdel.

 

På mange måter er kjæresten din også din beste venn. Det høres ikke ut som et forhold som du er i.

[darkness|]

Nei, det er ikke nok når forholdet ikke er sunt.

[anon12234]

kjærlighet i et dårlig forhold betyr bare at du er redd for å være alene, ikke at du faktisk liker vedkommende.

[Elefantmesteren]

Hvordan kan du elske noen som behandler deg slik?

[Nexx]

Å elske hverandre er vell et greit utgangspunkt for et godt forhold, men det krever mer enn det. For et velfungerende forhold, må begge gjøre sin del av insatsen det krever.

 

Hvis dette gnager virkelig på deg, regner jeg med det kommer fram (bevist eller ubevist) i det hverdagslige også? Har selv vært i situasjonen hvor min bedre halvdel krevde en stor forandring. Det hun ikke så var at jeg gjorde mitt beste for å få dette til. Hun så heller ikke at hun var en del av problemet, da tunnelsynet var slått på for lenge siden. Det resulterte i mange sure miner om dagene. Vi var begge skyld i problemene våre.

 

Nå kjenner vi ikke problemene deres, men spørsmålet blir: Hvilken insats har du gjort for forandring? føler han at han får den respekten han fortjener i fra deg? Hvordan er kommunikasjon, også fra din side?

 

Retoriske spørsmål... bare kansje noe å tenke over. Prøv også å se framover og se om du virkelig er villig til å gå den ekstra mila for denne karen. Det kreves sammarbeid og tid for å løse slike problemer

[stigfjel]

Så lenge du vet at han på mange måter ikke er bra for deg uten at du gjør noe med det, har jeg null sympati med at du evt. lider under ham.

Endret 29. januar 2015 av stigfjel

[Notatblokk]

Du kan få det bra sammen med en annen også, det er jeg villig til å satse penger på.

Du skal være ærlig med deg selv, og lytte til det du føler. Selvfølgelig skal du det! Syns det er synd at så mange "tar til takke" med vanskelige forhold de mistrives 50% i (nei, da mener jeg ikke at man skal gi opp så fort man møter et problem, selvfølgelig ikke).

[AnonymDiskusjon]

Å elske hverandre er vell et greit utgangspunkt for et godt forhold, men det krever mer enn det. For et velfungerende forhold, må begge gjøre sin del av insatsen det krever.

 

Hvis dette gnager virkelig på deg, regner jeg med det kommer fram (bevist eller ubevist) i det hverdagslige også? Har selv vært i situasjonen hvor min bedre halvdel krevde en stor forandring. Det hun ikke så var at jeg gjorde mitt beste for å få dette til. Hun så heller ikke at hun var en del av problemet, da tunnelsynet var slått på for lenge siden. Det resulterte i mange sure miner om dagene. Vi var begge skyld i problemene våre.

 

Nå kjenner vi ikke problemene deres, men spørsmålet blir: Hvilken insats har du gjort for forandring? føler han at han får den respekten han fortjener i fra deg? Hvordan er kommunikasjon, også fra din side?

 

Retoriske spørsmål... bare kansje noe å tenke over. Prøv også å se framover og se om du virkelig er villig til å gå den ekstra mila for denne karen. Det kreves sammarbeid og tid for å løse slike problemer

Jeg har forsøkt å møte han på halvveien, men han fortsetter som før og kjører sitt eget løp (selv om han var enig da jeg kom med "forslaget" om hvordan vi kunne gjøre det). Dermed føler jeg at jeg har prøvd å vise respekt, får bare ikke det samme tilbake. Vi kommuniserer ikke når det kommer til dette, annet enn når jeg får nok og tar opp problemet. Jeg sier da at dette er såpass ødeleggende for forholdet at vi er nødt til å gjøre noe om jeg i det hele tatt skal orke mer. Det er greit sier han, han er villig til å gjøre det som skal til for at det skal bli bedre. MEN, det forblir bare med ord. Ikke handling. Han fortsetter som om det vi har pratet om er ikke-eksisterende.

 

Det gnager på meg, og går dermed utover forholdet. Har dager hvor jeg bare vil løpe fordi jeg er så skuffet og lei. Blir utmattet av dette i lengda. Men jeg prøver å være tålmodig og ikke mase for mye på han, da jeg håper at han en dag skal åpne øynene og se at dette ikke er rettferdig ovenfor meg..

 

Anonymous poster hash: 99482...8db

[AnonymDiskusjon]

^ TS

 

Anonymous poster hash: 99482...8db

[AnonymDiskusjon]

Du kan få det bra sammen med en annen også, det er jeg villig til å satse penger på.

Du skal være ærlig med deg selv, og lytte til det du føler. Selvfølgelig skal du det! Syns det er synd at så mange "tar til takke" med vanskelige forhold de mistrives 50% i (nei, da mener jeg ikke at man skal gi opp så fort man møter et problem, selvfølgelig ikke).

Jeg vet. Føler også at jeg må være ærlig med meg selv, og ikke late som at jeg er OK med noe jeg egentlig ikke er OK med. Og det er mulig hele forholdet er dødfødt, men når vi har det bra på så mange andre plan, er det vanskelig å forlate han for den ene tingen som dessverre klarer og ødelegge for oss.

 

Uff, han er den eneste jeg har elsket, og jeg har generelt veldig vanskelig for å forelske meg, så derfor jeg er redd for at jeg evt går fra det beste jeg noen gang kunne fått.. Jeg er ung, så vet jeg ikke burde tenke sånn, men tankene kommer snikende på meg uansett.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 99482...8db

[Nexx]

 

*snip

Jeg har forsøkt å møte han på halvveien, men han fortsetter som før og kjører sitt eget løp (selv om han var enig da jeg kom med "forslaget" om hvordan vi kunne gjøre det). Dermed føler jeg at jeg har prøvd å vise respekt, får bare ikke det samme tilbake. Vi kommuniserer ikke når det kommer til dette, annet enn når jeg får nok og tar opp problemet. Jeg sier da at dette er såpass ødeleggende for forholdet at vi er nødt til å gjøre noe om jeg i det hele tatt skal orke mer. Det er greit sier han, han er villig til å gjøre det som skal til for at det skal bli bedre. MEN, det forblir bare med ord. Ikke handling. Han fortsetter som om det vi har pratet om er ikke-eksisterende.

 

Det gnager på meg, og går dermed utover forholdet. Har dager hvor jeg bare vil løpe fordi jeg er så skuffet og lei. Blir utmattet av dette i lengda. Men jeg prøver å være tålmodig og ikke mase for mye på han, da jeg håper at han en dag skal åpne øynene og se at dette ikke er rettferdig ovenfor meg..

 

Anonymous poster hash: 99482...8db

 

 

Det hadde virkelig hjulpet om vi fikk et større innblikk i problemet, men er vel ikke alt en vil dele offentlig.

Å vente på at han kansje skal forstå hvilke behov du har er som å vente på at buska skal pakke sammen ugresset å gå sin vei.

 

Det vil være naturlig å gjøre for andre, det enn ønsker selv. F.eks: jeg er veldig glad i intimitet. Min bedre halvdel er av typen som liker ro og fred rundt seg. Jeg prøver å gi henne denne kosen jeg tror hun vil ha, fordi jeg selv ønsker det, mens hun prøver å gi meg denne avstanden hun tror jeg vil ha, fordi hun selv ønsker det. Jeg kan tolker henne som litt avsides, og hun kan tolker meg som klengete og masete, mens i realiteten så mener vi det godt begge to.

 

Uansett.. Det er ikke altid at et forhold er ment for å vare. Hvis forholdet er en byrde for deg så bør du kansje vurdere å hive deg ut av det. Ting må kunne ordnes i fra begges side når det blir et problem for en, og gjør det ikke det så funker det bare ikke.

[AnonymDiskusjon]

Det hadde virkelig hjulpet om vi fikk et større innblikk i problemet, men er vel ikke alt en vil dele offentlig.

Å vente på at han kansje skal forstå hvilke behov du har er som å vente på at buska skal pakke sammen ugresset å gå sin vei.

 

Det vil være naturlig å gjøre for andre, det enn ønsker selv. F.eks: jeg er veldig glad i intimitet. Min bedre halvdel er av typen som liker ro og fred rundt seg. Jeg prøver å gi henne denne kosen jeg tror hun vil ha, fordi jeg selv ønsker det, mens hun prøver å gi meg denne avstanden hun tror jeg vil ha, fordi hun selv ønsker det. Jeg kan tolker henne som litt avsides, og hun kan tolker meg som klengete og masete, mens i realiteten så mener vi det godt begge to.

 

Uansett.. Det er ikke altid at et forhold er ment for å vare. Hvis forholdet er en byrde for deg så bør du kansje vurdere å hive deg ut av det. Ting må kunne ordnes i fra begges side når det blir et problem for en, og gjør det ikke det så funker det bare ikke.

Jeg kan sende deg en pm? TS

 

Anonymous poster hash: 99482...8db

Endret 6. februar 2015 av Tvillingsjel
Quotepyramide

[Nexx]

 

Jeg kan sende deg en pm? TS

 

Anonymous poster hash: 99482...8db

 

 

By all means hyggelig hvis jeg kan være til hjelp

Endret 6. februar 2015 av Tvillingsjel
Quotepyramide

[Gjest Slettet-7WVSGN]

Jeg elsker han, han er den fineste jeg har møtt. Men han gjør det ikke lett for meg. Han har bagasje som er vanskelig for meg å være OK med, og han får meg til å føle at jeg ikke får den respekten jeg fortjener. Han viser gang på gang at han hverken lytter til meg eller respekterer det jeg sier, og det har resultert i at vi sliter med både tillit og kommunikasjon.

 

Anbefaler parterapi, eller at dere rett og slett slår opp. Om mannen i livet ikke respekterer det du sier er han ikke noe særlig til mann. Dette høres ikke ut som kjærlighet, lykke til videre.