De borgerliges forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - blir det i realiteten lettere å få jobb?

[Skribenten_]

Jeg er enig med Robert Eriksson i en del ting, blant annet muligheten til å jobbe ekstra dersom man ønsker det, og mer fleksible arbeidstider tilpasset folks liv. Tanken om midlertidig ansettelse og en arena der unge kan prøve seg på, er en god og solidarisk tanke. Han iver etter å gi unge uten utdannelse, med nedsatt funksjon eller huller i CV'en et springbrett inn i arbeidslivet.

 

Men her stopper det. Dersom en bedrift ønsker å øke bemanningen, og har 10 søkere. 9 av dem er nyutdannet flinke kandidater, mens den siste er en 25 åring uten utdannelse og arbeidserfaring. Hva skal overhodet tilsi at bedriften, av alle kandidatene, velger han?

 

[del_diablo]

Dersom en bedrifter trenger en midlertidig ansatt eller 2, kontakter de Jobbzone, Adecco, Kontorhuset, eller noe lignende.

Hvorfor skal de rote med budrunde?

[Slimda]

Når jobben min trenger nye ansatte, "leier" de inn en ansatt fra et av mange ansattbyråer. Om personen passer inn og gjør jobben, får de kontrakt etter leieperioden er over. Hvis ikke, byttes de ut.

 

Eneste som vil endre seg med snillere lover, er at man slipper å gå gjennom et tredjepartsselskap som tar dyre dommer i betaling.

[Nedward]

Jeg er enig med Robert Eriksson i en del ting, blant annet muligheten til å jobbe ekstra dersom man ønsker det, og mer fleksible arbeidstider tilpasset folks liv. Tanken om midlertidig ansettelse og en arena der unge kan prøve seg på, er en god og solidarisk tanke. Han iver etter å gi unge uten utdannelse, med nedsatt funksjon eller huller i CV'en et springbrett inn i arbeidslivet. [/size]

 

Men her stopper det. Dersom en bedrift ønsker å øke bemanningen, og har 10 søkere. 9 av dem er nyutdannet flinke kandidater, mens den siste er en 25 åring uten utdannelse og arbeidserfaring. Hva skal overhodet tilsi at bedriften, av alle kandidatene, velger han?[/size]

Ingen ansetter 25-åringen uten erfaring og utdannelse. Slik er det, og slik kommer det til å forbli. Akkurat den argumentasjonen er rosemaling fra Robert Erikssons side (hvis han i det hele tatt har sagt det, akkurat det har jeg ikke oversikt over).

Det man oppnår er å gjøre det enklere for bedriftene å ansatte midlertidige for å utfylle en generell bemanningsmangel. Pr. i dag må man enten være ansatt som vikar, sesongarbeider, eller tilknyttet et prosjekt.

Det er slik jeg ser det positivt for bedriftene fordi man kan hvis man ønsker ansette noen midlertidig uten et bestemt formål, dermed kan man unngå vikarbyråer. Selvsagt vil vikarbyråer fortsette å eksistere, mange bedrifter som trenger sesongarbeidere benytter vikarbyråer selv om de kan ansette folkene selv i dag. Det krever mye ressurser for en bedrift å skaffe flere titalls arbeidstakere for en kortere periode.

 

Slik jeg ser det har Robert Eriksson prøvd å skifte fokus bort i fra at man i forslaget til den nye arbeidsmiljøloven kan pålegges mer overtid over en kortere periode, arbeidstiden kan i større grad gjennomsnittberegnes over dager og uker.

Det er ikke større fleksibilitet for arbeidstakere han innfører. Man kan frivillig jobbe slik man selv ønsker utover de rammer som arbeidsgiver har styringsrett på (altså pålagt overtid, helgearbeid osv.). Det er forresten ikke snakk om noe "hvis man selv ønsker det". Da hadde det ikke hatt ordlyden "pålagt".

 

Disclaimer: Jeg avsporet litt her. I korte trekk vil ikke forslaget til ny arbeidsmiljø lov gjøre det mer attraktivt å ansette de som ikke er attraktive. Den gjør det bare enklere for bedriftene å spare kostnader på vikarbyråer om de ønsker det. Lite forandrer seg i realiteten for dem som er midlertidige i dag.

Endret 31. januar 2015 av Nedward

[Skatteflyktning]

Hvem er Robert Erikson, og hvilke problemer har han med midlertidig jobb?

[Gjest Slettet+9871234]

Han har en svært midlertidig jobb som maks varer til neste valg.

[Gjest Bruker-95147]

Vedder på at han har ett solid nettverk bak seg, som står klar til å ivareta han etter at de 4 årene er gått

[Spartapus]

Jeg synes endringene for det meste er til det bedre, spesielt at det blir lettere å holde søndagsåpent, mens det eneste jeg er fullstendig imot er fjerningen av den kollektive søksmålsretten, da jeg ikke ser hva godt det kan føre med seg (om noen vil opplyse meg så gjerne).

 

Angående midlertidige stillinger er det ingen tvil om at vi må ha et alternativ til fast ansettelse hvis vi skal ha et sterkt stillingsvern for faste ansatte; her må man velge enten eller, og jeg mener det er bedre å kunne jobbe seg opp mot fast og trygg ansettelse fremfor at "alle" kan gå rett inn i en fast stilling som bare er fast i navnet. Her må det selvfølgelig være begrensninger og det er det også i den nye AML; spesielt karantinetiden på 12 måneder etter et endt midlertidig ansettelsesforhold er ganske tøff.

 

Når det er sagt så stusser jeg over protestene fra venstresiden. Statlige arbeidsplasser benytter seg av midlertidige ansettelser i langt større grad enn private, ofte i langt større tidsomfang enn det som strengt tatt er lovlig, til tross for at vi har hatt rødgrønn regjering i åtte år. Hvis de rødgrønne faktisk er så sterkt imot midlertidighet som de gir uttrykk for, hvorfor ble det ikke ryddet opp i dette? Man skulle tro de ville ha gjort de statlige arbeidsplassene til en modell for korrekt bruk av midlertidig ansettelse, men i virkeligheten er det tvert om. Enhver kritikk fra den forrige regjeringen mot Erikssons liberaliseringer er paradoksal i og med hans forslag forutsetter en langt strengere praksis enn det som allerede er normalen på statlige arbeidsplasser.

 

Vedder på at han har ett solid nettverk bak seg, som står klar til å ivareta han etter at de 4 årene er gått

 

Han burde melde seg på NAV for å teste ut systemet sitt i praksis en periode. Jeg ville i det minste vært nysgjerrig etter 4 år som arbeidsminister.

[The Avatar]

Det største problemet med endringane i arbeidsmiljølova er at mange av endringane gjer den sterkaste parten (arbeidsgivar) sterkare.

 

Mange av endringsforslaga er skrevet på ein slik måte at arbeidsgiver i større grad kan velge om ein vil bruke gammel eller ny arbeidsordning. Då er det liten grunn til å tru at mange arbeidsgivarar vil gi arbeidstakarane dei beste vilkåra når det er tillatt å gi minimumsvilkår.

 

 

I dagens lov er hovedregelen at ein skal blir fast ansatt, men at deltid kan brukast i enkelte tilfeller.

I den foreslåtte endringa så blir midlertidig ansettelse det som er normalen, noke som i praksis betyr at ein blir ansatt på permanent prøvetid der ein bli oppsagt utan saklig begrunnelse.

Det er mulig denne endringa gjer at fleire får prøve seg i arbeidslivet ved at dei får seg midlertidige stillingar. Men alle dei som har slike midlertidige jobbar vil likevell falle på sida av samfunnet ellers. Dei som kun får midlertidig stilling vil f.eks. slite med å få boliglån sidan dei ikkje kan sannsynleggjere framtidig inntekt. Når ein ikkje har nokon garanti for at ein får fortsette i jobben etter permisjon så vil dette bety at kvinner vil kvi seg for å få barn før dei har fått fast jobb eller på anna måte forutsigbar inntekt.

Det er også påvist samanheng mellom midlertidig ansatte og psykisk helse, at det blir fleire som får seg ein psykisk knekk av å måtte jobbe frå hand til munn utan ein forutsigbar jobb er det ikkje tvil om så lenge antallet midlertidige ansatte vil auke.

 

 

Det er også sannsynleg at mange kjem til å få ein meir belastande arbeidssituasjon med den nye regla. Som blant anna adgangen som arbeidsgiver får til å lage lengre arbeidsdagar (uten rett til overtid). Sjølv om dette skal avtalast med arbeidstakar eller fagforening så er det tvilsomt at ein her får reelle forhandlingar som arbeidstakaren kan takke nei til utan at det får konsekvenser. Om ein f.eks får tilbud om midlertidig stilling med 10 timars dag (som ein kan avtale direkte med arbeidstakaren) så er det reelle alternativet å enten akseptere å måtte jobbe lange dagar, eller å takke nei til jobben.

I tillegg vil arbeidsgiver i større grad kunne pålegge overtid når rammane for kortids-overtid blir utvida. Sjølv om grensa for kor mykje overtid ein kan bli pålagt iløpet av eit år ikkje blir endra, så vil det å måtte jobbe opp til 15 timar med overtid på ei veke føre til vesentlig belastning for arbeidstakaren.

 

Tilsvarande er det når arbeidsgiver med den nye lova kan velge korleis dei som har beredskapsvakt utanom arbeidstid skal lønnast. Per i dag er det krav om at minst 1/5 av skal reknast som normal arbeidstid (lønn for kvar femte time ein har beredskapsvakt). I det nye forslaget kan arbeidsgiver velge om det skal være 1/5 eller 1/8 som skal lønnast, då er det nok usannsynleg at arbeidsgiver velger det dyraste alternativet.

 

 

 

Sjølv om eg forstår at den nye arbeidsmiljølova er ein fordel for arbeidsgivere og enkelte arbeidstakare som sliter med å få seg fast jobb, så er det stor fare for at den nye lova vil føre til at fleire blir arbeidsledige enn den hjelper folk inn i arbeidsmarkedet.

Uforutsigbare arbeidssituasjonar i kombinasjon av at ein kan påleggast meir søndagsarbeid, lengre allminnelige arbeidsdagar og meir overtid gjer at mange vil kunne falle ut av arbeidslivet pga den auka fysiske og psykiske belastninga.

[ATWindsor]

Når jobben min trenger nye ansatte, "leier" de inn en ansatt fra et av mange ansattbyråer. Om personen passer inn og gjør jobben, får de kontrakt etter leieperioden er over. Hvis ikke, byttes de ut.

 

Eneste som vil endre seg med snillere lover, er at man slipper å gå gjennom et tredjepartsselskap som tar dyre dommer i betaling.

 

Slik er det ikke på min arbeidsplass, antakelig delvis fordi arbeidstakers makt er relativt større, tror du ikke maktforholdet kan ha noe å si? Og likeså om det faktisk blir billigere å ha folk midlertidig?

 

Er det forøvrig en oversikt over akkurat konkret hvilke endringer som er foreslått noe sted? Jeg har ikke helt den fulle oversikten.

 

AtW

[The Avatar]

Er det forøvrig en oversikt over akkurat konkret hvilke endringer som er foreslått noe sted? Jeg har ikke helt den fulle oversikten.

 

For å få fullstendig oversikt så må du nesten lese begge versjonane side ved side. Men her kan du blant anna lese dei viktigaste endringane: http://www.infotjenester.no/kompetanse/personal/2014/6/omfattende-endringer-i-arbeidsmiljoloven/

I tillegg så anbefaler eg å lese høyringsuttalelsane til både fagforeninger og arbeidsgivarorganisasjonar for å danne deg eit bilde av kva som blir endra.

 

I tillegg til dei heilt klare endringane som er påpeikt i linken så er det også gjort noken endringar i språklyden enkelte plassar som åpner for nye tolkningar av lovverket.

[Isbilen]

I likhet med det meste høyrepolitikk tilgodeser dette vinnerne, "de som fortjener det". Og det må man jo til en viss grad gjøre, men må vi gjøre det kjipt for alle de andre? På arbeidsplasser som mest økonomisk lar seg drive med bare deltidsansatte vil dette bli realiteten. Enda færre yrker vil være attraktive som karrierer fordi det knapt er fulltidsjobber å få, og for enda flere vil yrkeslivet være som bijobbene under studietiden, frem til (minste)pensjonsalder. Skal virkelig trygghet og god økonomi være forbeholdt de som er så heldige å ha papirer på at de kan noe?

Andel fulltidsansatte er et godt mål på samfunnskvalitet. Det er allerede lett nok å ansette midlertidig.

[Sheasy]

[...]

Man kan da ikke få sparken uten saklig begrunnelse selv under prøvetid? Midlertidig ansatte har et vesentlig sterkere stillingsvern enn under prøvetid.

[The Avatar]

 

[...]

Man kan da ikke få sparken uten saklig begrunnelse selv under prøvetid? Midlertidig ansatte har et vesentlig sterkere stillingsvern enn under prøvetid.

 

 

Under prøvetid så er forskjellen frå vanlig ansettelse at kravet til begrunnelsen for oppsigelsen er lavare. Ein arbeidstaker som er under prøvetid kan f.eks. bli oppsagt med begrunnelsen av dårlig tilpassing til arbeidet, vanligvis då at ein ikkje fungerer godt i det sosiale og profesjonelle fellesskapet. Dette kan ikkje brukast som begrunnelse ved ei vanlig oppsigelse utan at ein kan vise til at dette går utover produksjonen.

 

Midlertidig ansatte har likt stillingsvern som permanent ansatte, men forskjellen er at det er opp til arbeidsgiver å bestemme om arbeidskontrakta skal fornyast eller ikkje. Så dersom arbeidsgiver missliker den ansatte utan saklig grunn så kan ein berre vente til den midlertidige 6 måneders kontrakta utløper for å bli kvitt den ansatte.

Nå har forslaget til ny arbeidsmiljølov lagt inn eit krav om 12 måneders karantene frå å ansette ein ny midlertidig ansatt til å gjere dei same arbeidsoppgåvene som han/ho som ikkje fekk fornya kontrakt hadde, men denne karantenen kan omgåes ved å gjere små endringar i stillinga.

[ATWindsor]

Det er en ting jeg setter pris på personlig i endringene, og det er litt slappere regler for kortsiktig overtid, de gamle grensene var strenge og lite fleksible.

 

AtW

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Vedder på at han har ett solid nettverk bak seg, som står klar til å ivareta han etter at de 4 årene er gått

 

Han burde melde seg på NAV for å teste ut systemet sitt i praksis en periode. Jeg ville i det minste vært nysgjerrig etter 4 år som arbeidsminister.

 

"alle" som jobber med den typen styre og stell, på alle nivåer, kunne så gjerne teste ut hva det egentlig er de tilbyr oss som går ledige - jeg tror det kunne vært til stor hjelp for å endre nav til noe som virker bedre for alle involverte. Det er ikke bra å bygge sånne digre "klosser" som det nav har blitt, fordi i kraft av størrelsen, og derfor større avstand til mennsket, medfører at regler og egenbeskyttelse blir like viktig som å levere tjenester

 

Personlig vet jeg ikke hva som kan være best, men vet at alle aktører må ha noe felles grunnleggende p forholde seg til, og erfaring med hvordan det private forstår ordet "hensynsfullhet" sier meg at de bør absolutt ikke få enda friere tøyler

 

De er som regel litt for grådige, etter min erfaring og "smak" - og med enda friere tøyler, og enda mer press på å skape markeder og produksjon, er det vel ikke lenge før de kan spekulere i en viss type armod som de arbeidsledige er rammet av. Vi har allerede mange norske erfaringer med vår utnyttelse av diverse svake grupper, under dekke av at de "får seg jo en jobb" .. og vi får steinlagt nedkjørselen til den nye flytebryggen vår ..

[Sheasy]

Under prøvetid så er forskjellen frå vanlig ansettelse at kravet til begrunnelsen for oppsigelsen er lavare. Ein arbeidstaker som er under prøvetid kan f.eks. bli oppsagt med begrunnelsen av dårlig tilpassing til arbeidet, vanligvis då at ein ikkje fungerer godt i det sosiale og profesjonelle fellesskapet. Dette kan ikkje brukast som begrunnelse ved ei vanlig oppsigelse utan at ein kan vise til at dette går utover produksjonen.

 

Midlertidig ansatte har likt stillingsvern som permanent ansatte, men forskjellen er at det er opp til arbeidsgiver å bestemme om arbeidskontrakta skal fornyast eller ikkje. Så dersom arbeidsgiver missliker den ansatte utan saklig grunn så kan ein berre vente til den midlertidige 6 måneders kontrakta utløper for å bli kvitt den ansatte.

Nå har forslaget til ny arbeidsmiljølov lagt inn eit krav om 12 måneders karantene frå å ansette ein ny midlertidig ansatt til å gjere dei same arbeidsoppgåvene som han/ho som ikkje fekk fornya kontrakt hadde, men denne karantenen kan omgåes ved å gjere små endringar i stillinga.

Jeg er klar over at det er 'lettere' å si opp folk under prøvetiden, det er jo strengt tatt litt av poenget. Det betyr ikke at det er lett. Hvis begrunnelsen er at arbeidstaker ikke passer inn så må arbeidsgiver kunne begrunne/bevise dette. Du sier:

 

'I den foreslåtte endringa så blir midlertidig ansettelse det som er normalen, noke som i praksis betyr at ein blir ansatt på permanent prøvetid der ein bli oppsagt utan saklig begrunnelse.'

 

Det stemmer rett og slett ikke. Prøvetid betyr ikke at man kan bli oppsagt uten saklig begrunnelse, og midlertidig ansettelse er ikke permanent prøvetid. Det er vel også litt vel tidlig å anta hvor lett det er å lure seg unna reglene iom. at de ikke er satt i verk enda?

[Spartapus]

Jeg har spurt de jeg kjenner som driver private firma om hvorfor de ikke bare benytter seg av prøvetiden fremfor å gi midlertidige ansettelser. Det går vanligvis på to ting; det ene er at det er et visst element av konfliktskyhet her, for det er mye enklere å si at man ikke forlenger en kontrakt pga. f.eks. manglende ressurser eller noe annen svada man kan finne på, enn det er å si til en person at "vi vil ikke ha deg". Det andre er at selv under prøvetiden har man et relativt sterkt stillingsvern; det er ikke bare for arbeidsgivere å si "du får ikke jobben" og ferdig med det, det stilles krav til at man dokumenterer at personen ikke klarer oppgavene sine og heller ikke kan settes til andre oppgaver på arbeidsplassen, og da begynner det å bli vanskelig.

 

Jeg har vært inne på tanken om at man kunne fjernet midlertidige ansettelser helt - med unntak av arbeidsplasser som er midlertidige i sin natur, som valgte verv, prosjekter o.l. - og heller gitt arbeidsgiver fullstendig makt til å si opp personer på dagen de første 6 månedene, som etter endt prøvetid automatisk går inn i en fast stilling med fullt stillingsvern. Da unngår man langvarig midlertidighet og misbruk av ordningen, samtidig som arbeidsgiverne får god anledning til å prøve ut nyansatte uten å binde seg.

[ATWindsor]

Personlig er inntrykket mitt at den første faktoren er større enn mange vil innrømme, nemlig at det ikke er noe gøy å si opp folk fordi de ikke er flinke nok. Det er derfor dokumentasjonen er et problem også, fordi man over lengre tid faktisk må snakke med folk og rett ut si at de ikke gjør det bra nok.

 

AtW

[Skatteflyktning]

De lovpålagte stillingsvern burde vel helst eliminere fullstendig. Eventuelle beskyttelser bør avtales i kontrakt mellom de to parter.

 

 

Det vil gjøre det lettere å ansette nye arbeidere om man vet kostnadeden på forhånd ved oppsigelse.