Møtet med gynekomasti

[Vator]

Hei, gutt 23 år med gynekomasti.

Jeg vil fortelle historien min om møtet med gynekomasti, og helsevesnet.

Hadde vært hyggelig om noen med gynekomasti også kunne fortelle om sine opplevelser her på tråden.

Helt siden jeg var liten gutt på 5-6 år, så har jeg likt å svømme. Dette var en sport jeg trivdes med og var glad i, som 12 åring så var jeg i samme nivå som de som var 15-16 år. Da jeg fylte 13 år, så begynte brystene mine å bli større. De fortsatte å vokse, måneder etter måneder. Etter hvert begynte de andre guttene og kommentere på mine bryster. da jeg fylte 16 så var grensen nådd, og svømmetrening hadde blitt fra noe jeg gledet meg, til noe jeg gruet meg til.

Etter 3 år med mobbing og jeg var blitt 16 var jeg psykisk ødelagt, jeg gjorde alt for å skjule brystene mine, jeg var redd for og snakke med fremmed folk, jeg var rett og slett redd for alt. Jeg var så psykisk ødelagt og nede at jeg turte ikke å spørre etter hjelp heller, og langt i fra å fortelle lærer, foreldre at jeg blir mobbet.

Etter at jeg flyttet, og begynte på vgs, så gjorde jeg alt for å skjule at brystene mine stikker ut. og helt siden den gangen til jeg fylte 23 så unngikk jeg badestrand, badeland og helst sitte mest mulig inne hvis det var t-shorte vær. Det ble fra en kamp mot og forsvare meg fra mobberne til og kjempe mot meg selv, hvor jeg beskylte meg selv til å være en taper, og en pyse som ikke tåler litt spøk angående brystene mine. ( som jeg fortsatt opplevde, selv i en voksen alder) og der var jeg, med null tillit til meg selv. Selvtillit finnes ikke, husker heller ikke hvordan det er å ha selvtillit.

En dag i mars i fjor, snublet jeg over en tekst om gynekomasti. Jeg tok umiddeltbart kontakt med fast legen min, og fortalte han om mine mannepupper. Han tok noen blodprøver, og noen dager senere ringte han meg og konstaterte at jeg har gynekomasti, og at jeg ville bli henvist til UNN (universitets sykehuset i tromsø) for videre undersøkelse.

Gleden var stor, og tenkte at nå blir jeg endelig kvitt gynekomasti. Da jeg i september dro til UNN ble jeg møtt av en lege som fortalte meg om blodprøvene, og at prøvene var normale. Jeg ble henvist av legen i UNN tilbake til fastlegen min, som skulle avgjøre om jeg skulle henvises til en kirurg. Henvisningen skulle jeg få innen en månde, som da ikke skjedde. Så jeg tok kontakt med legesenteret, hvor jeg ville snakke med fastlegen min angående henvisningen. Jeg fikk beskjed at fastlegen min ikke har tilgjengelig tid, så jeg ble henvist til en annen lege, som henviste meg til kirurg i UNN.

Etter noen uker fikk jeg brevet hvor det sto "du er henvist til oss av lege ...."
Videre sto det på brevet "det er foretatt en medisinskfaglig vurdering av din helsetilstand ut fra de opplysninger henvisningen inneholder. henvisningen er vurdert av overlege ...."
"Du vil bli innkalt til undersøkelser/behandling. Du får et eget innkallingsbrev..." Da jeg ble ferdig å lese dette brevet var jeg så glad at jeg felte en tåre av glede.

Og i dag hadde jeg time hos kirurgen i UNN, spent, håpefull og glad som jeg var da jeg møtte opp hos kirurgen ble til noe jeg angrer på at jeg noen gang tok kontakt med fastlegen min angående gynekomasti. kirurgen undersøkte brystene mine og spurte om jeg har tatt noen medikamenter, hvordan jeg opplever å ha gynekomasti osv. (har aldri tatt noen medikamenter, sprøyter osv) på dette tidspunktet var jeg fortsatt håpefull og lettet i og med at jeg hadde kommet så langt som til en kirurg, som undersøker meg, og at dette ville bli fikset. Så etter en stund med undersøkelser, så setter kirurgen seg ned og sier "du må nok belage deg på ta denne operasjonen hos en privat klinikk, hvor du selv må betale regningen på godt over 20 tusen for operasjonen. Det fins flere klinikker her i tromsø hvor du kan gjøre det". Alt håpet, lettelsen ble til som en stor stein på flere titalls kilo falt ned i magen min.håpet som jeg hadde for å bli kvitt gynekomasti forsvant i horrisonten. og her sitter jeg å skriver til dere møtet mitt med gynekomasti, som ble til fortsettelsen med gynekomasti. Nå tenker jeg på at jeg angrer over at jeg har brukt så mye tid, ressurser og skoletid på noe som har fått meg tilbake til minne om ungdomsårene mine.

Sånn da fikk jeg det ut, min lille histore som jeg ville dele med dere.
Håper det er noen som vil dele sine erfaringer rundt gynekomasti, og forhåpentligvis har noen av dere en lykkelig slutt på gynekomasti historien.

[Gjest Bruker-182691]

Hvorfor får du ikke dekket denne operasjonen av staten?

[AnonymDiskusjon]

Det finnes en tråd med et lignende åpningsinnlegg (men med en lykkeligere slutt) fra noen år tilbake: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=968335

 

Anonymous poster hash: 6b449...857

[Vator]

Hvorfor får du ikke dekket denne operasjonen av staten?

Kirurgen sa at det er folk med verre skavanker som blir prioritert i det offentlige sykehus. og at alle gutter har fett i brystet, alle har forskjellige størrelser. så jeg tror gynekomasti er noe de ikke lenger prioriterer.

 

Det finnes en tråd med et lignende åpningsinnlegg (men med en lykkeligere slutt) fra noen år tilbake: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=968335

 

Anonymous poster hash: 6b449...857

Oii, den har jeg ikke lest.

[Gjest Bruker-182691]

 

Hvorfor får du ikke dekket denne operasjonen av staten?

Kirurgen sa at det er folk med verre skavanker som blir prioritert i det offentlige sykehus. og at alle gutter har fett i brystet, alle har forskjellige størrelser. så jeg tror gynekomasti er noe de ikke lenger prioriterer.

 

Det finnes en tråd med et lignende åpningsinnlegg (men med en lykkeligere slutt) fra noen år tilbake: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=968335

 

Anonymous poster hash: 6b449...857

Oii, den har jeg ikke lest.

 

 

Hmm, merkelig at jeg kan få tilbud om å få brystet ut (hollow chest), mens du ikke får tilbud om å få det inn... Jeg ville lest andres erfaring, og kanskje selge den psykologiske grunnen til å skulle motta behandling. At du tar psykisk skade av å ikke få hjelp.

[dag1234]

Jeg finner ikke noe om dette på HELFO sine hjemmesider http://www.helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/default.aspx#.VMlRcGiG_Rv

 

Men jeg har hørt om andre som har fått dekket dette av HELFO.

Jeg synes du skal be om en second opinion hos en ny kirurg, det har du rett på, og fortelle om hvilke komplekser dette har gitt deg. Skriv gjerne opp før du går til legen, det er lett å få hjernteppe når du sitter der.

 

Du kan også be om å bli henvist til psykolog/psykiater for å få dokumentert hvor mye brystene plager deg. Det vil naturligvis ta tid, men styrke saken din.

 

Jeg synes ikke du skal gi deg i denne saken.

[Empath]

Don't give up brother... u gotta fight!!!

 

[Vator]

Jeg finner ikke noe om dette på HELFO sine hjemmesider http://www.helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/default.aspx#.VMlRcGiG_Rv

 

Men jeg har hørt om andre som har fått dekket dette av HELFO.

 

Jeg synes du skal be om en second opinion hos en ny kirurg, det har du rett på, og fortelle om hvilke komplekser dette har gitt deg. Skriv gjerne opp før du går til legen, det er lett å få hjernteppe når du sitter der.

 

Du kan også be om å bli henvist til psykolog/psykiater for å få dokumentert hvor mye brystene plager deg. Det vil naturligvis ta tid, men styrke saken din.

 

Jeg synes ikke du skal gi deg i denne saken.

Har fortalt til fastlegen min hva jeg opplevde i ungdomstiden min, og hvordan dette har påvirket meg i senere tid. Alt dette står på henvisningen som kirurgen også har sett å lest gjennom før han møtte meg. Men dette er tydeligvis ikke nok for at operasjonen skal gjennomføres. Kan også nevne at kirurgen tok bilder av bryste mitt i flere vinkler som han sendte videre til den avdelingen som skal ta den endelige avgjørelsen. men at han tviler på at de vil gjennomføre operasjonen. og jeg tviler på at han vil sende bildene videre.

 

 

[dag1234]

Jeg forstår det er sånn at gynekomastibehandling ikke dekkes med mindre du har psykiske plager pga brystene dine. Det er åpningen for å få staten til å betale.

Slik jeg ser det er dette mer enn tilstrekkelig til å få dette dekket:

Etter 3 år med mobbing og jeg var blitt 16 var jeg psykisk ødelagt, jeg gjorde alt for å skjule brystene mine, jeg var redd for og snakke med fremmed folk, jeg var rett og slett redd for alt. Jeg var så psykisk ødelagt og nede at jeg turte ikke å spørre etter hjelp heller, og langt i fra å fortelle lærer, foreldre at jeg blir mobbet.
Etter at jeg flyttet, og begynte på vgs, så gjorde jeg alt for å skjule at brystene mine stikker ut. og helt siden den gangen til jeg fylte 23 så unngikk jeg badestrand, badeland og helst sitte mest mulig inne hvis det var t-shorte vær. Det ble fra en kamp mot og forsvare meg fra mobberne til og kjempe mot meg selv, hvor jeg beskylte meg selv til å være en taper, og en pyse som ikke tåler litt spøk angående brystene mine. ( som jeg fortsatt opplevde, selv i en voksen alder) og der var jeg, med null tillit til meg selv. Selvtillit finnes ikke, husker heller ikke hvordan det er å ha selvtillit.

 

Ikke mist motet, men be om en ny vurdering hos en ny kirurg. Og tenk på om du skal be om å få en psykologuttalelse som støtter saken din. Det kan være verd å vente noen måneder på det hvis det er tungen på vektskålen.

 

Fortalte du noen om disse plagene eller at du hadde en vanskelig ungdomstid? Fastlegen? En lærer? Skolepsykolog? Be i fall om en bekreftelse på at du har hatt disse vanskene i mange år og at de er en strek begrensing i livet ditt.

 

Jeg skjønner det ikke er lett å stå på når du alt har tråkket i motebakke i mange år, men du har neppe noe valg om du ikke vil dekke dette selv.

[dag1234]

Ser du skriver at du har fortalt fastlegen om plagene.

[toth]

Dette er ikke noe å gi opp håpet av, Vator..! 20.000 er ikke mye i norge i dag, om du så skal ta et forbrukslån med 9% rente vil det vel være verdt det? Eller sett opp en donasjonskonto, jeg bidrar gjerne med en 500-lapp

[Vator]

Dette er ikke noe å gi opp håpet av, Vator..! 20.000 er ikke mye i norge i dag, om du så skal ta et forbrukslån med 9% rente vil det vel være verdt det? Eller sett opp en donasjonskonto, jeg bidrar gjerne med en 500-lapp

Som student så har jeg ikke råd til og betale 20 tusen for en operasjon akkurat nå, og hvertfall ikke å ta opp forbrukslån. spesielt ikke etter en øye operasjon som kostet meg 28 tusen, som heller ikke ble vellykket.

 

Men såklart, jeg gir ikke opp håpet. Er bare veldig skuffet over helsevesnet i nord norge, etter å ha lest om andre som er i samme situasjon som meg, og som har fått dekket dette av staten.(vet også om andre som har fått dekket over sine "skavanker" av staten som de kunne ha ordnet selv ved kosthold og trening).

 

Men takk til deg som tilbyr penger, men jeg er ikke inn for å opprette donasjonkonto. Ville bare fortelle min historie til dere og til de som har gynekomasti, for og lette på trykket.

 

[Vator]

Jeg forstår det er sånn at gynekomastibehandling ikke dekkes med mindre du har psykiske plager pga brystene dine. Det er åpningen for å få staten til å betale.

 

Slik jeg ser det er dette mer enn tilstrekkelig til å få dette dekket:

Etter 3 år med mobbing og jeg var blitt 16 var jeg psykisk ødelagt, jeg gjorde alt for å skjule brystene mine, jeg var redd for og snakke med fremmed folk, jeg var rett og slett redd for alt. Jeg var så psykisk ødelagt og nede at jeg turte ikke å spørre etter hjelp heller, og langt i fra å fortelle lærer, foreldre at jeg blir mobbet.

Etter at jeg flyttet, og begynte på vgs, så gjorde jeg alt for å skjule at brystene mine stikker ut. og helt siden den gangen til jeg fylte 23 så unngikk jeg badestrand, badeland og helst sitte mest mulig inne hvis det var t-shorte vær. Det ble fra en kamp mot og forsvare meg fra mobberne til og kjempe mot meg selv, hvor jeg beskylte meg selv til å være en taper, og en pyse som ikke tåler litt spøk angående brystene mine. ( som jeg fortsatt opplevde, selv i en voksen alder) og der var jeg, med null tillit til meg selv. Selvtillit finnes ikke, husker heller ikke hvordan det er å ha selvtillit.

 

Ikke mist motet, men be om en ny vurdering hos en ny kirurg. Og tenk på om du skal be om å få en psykologuttalelse som støtter saken din. Det kan være verd å vente noen måneder på det hvis det er tungen på vektskålen.

 

Fortalte du noen om disse plagene eller at du hadde en vanskelig ungdomstid? Fastlegen? En lærer? Skolepsykolog? Be i fall om en bekreftelse på at du har hatt disse vanskene i mange år og at de er en strek begrensing i livet ditt.

 

Jeg skjønner det ikke er lett å stå på når du alt har tråkket i motebakke i mange år, men du har neppe noe valg om du ikke vil dekke dette selv.

Jeg fortstår at de dekker kun de med psykiske plager rundt sine skavanker. Og kan også være at jeg ikke viste nok emosjonell følelser til legene når jeg fortalte de hvordan jeg blir plaget av dette. Men hvordan kan jeg være emosjonell? etter flere års mobbing, tråkking, plaging og terrorisering, så mister man empati og sympati for seg selv. Jeg trodde leger visste dette, noe de i dette tilfelle ikke gjorde. Det er vanskelig for oss som har blitt mobbet i flere år og vise nære og fremmede våres følelser om sin elendige fortid, man må nærmest fiske det opp.

 

Jeg har klart å legge deler av min fortiden bort, og jeg tok kontakt med min fastlege i den håp om og fjerne resten av fortiden min, nemmelig "puppene" mine som fortsatt henger i fortid. og som også legger hemninger i mitt dagelig liv. Men dette viste seg og være vanskelig og ganske kompliserte greier, så jeg har komme til det punktet, at jeg legger et strek over dette. Og ser heller frem til og bli ferdig med mine studier, og får meg fast jobb. Hvor jeg deretter tar penger fra min egen lommebok til operasjonen.

 

[Nstin]

Ring, mas, dra til andre leger, ikke gi deg. Du får hjelpen til slutt.

 

I verste fall, så kanskje banken din kan hjelpe deg

[dag1234]

@Vator:
Det er helt klart en utfordring å dokumentere plager i ettertid, men hvis du har en fastlege som kjenner deg, så pleier det ikke være noe problem å bli trodd. Du må si det akkurat slik du skriver det i siste posten din. Leger kan mye, men de er ikke tankelesere.

 

Om du på ett eller annet tidspunkt har fortalt dette til en offentlig person, lærer, helsesøster, psykolog, osv så må du be om en bekreftelse på det. Den trenger legen som henviser deg for å vite noe om omfanget og varigheten av plagene dine.

[anon12234]

Fortell om de psykiske problemene! heck, vis fastlegen din denne tråden!

[Horten Market]

Med de psykologiske plagene du har fortalt om her, med årsak i reelle fysiske plager som enkelt kan korrigeres kirurgisk, har jeg vanskelig for å forstå at du ikke skal være kvalifisert for hjelp fra det offentlige helsevesenet. Du skal ikke miste motet, men fortsette å "mase" og ta det opp med fastlegen, uten å legge fingrene mellom når det gjelder hva du har opplevd og den ødeleggende virkning det fortsatt har på livskvaliteten. Hvis du ikke når frem innen rimelig tid, vil jeg anbefale at du kontakter juridisk bistand, Juss-Buss kan kanskje bidra med gratis rettshjelp. Dette kan være en interessant sak som kan trekke opp tydeligere linjer for hvilken helsehjelp befolkningen har krav på.

[dag1234]

Med de psykologiske plagene du har fortalt om her, med årsak i reelle fysiske plager som enkelt kan korrigeres kirurgisk, har jeg vanskelig for å forstå at du ikke skal være kvalifisert for hjelp fra det offentlige helsevesenet. Du skal ikke miste motet, men fortsette å "mase" og ta det opp med fastlegen, uten å legge fingrene mellom når det gjelder hva du har opplevd og den ødeleggende virkning det fortsatt har på livskvaliteten. Hvis du ikke når frem innen rimelig tid, vil jeg anbefale at du kontakter juridisk bistand, Juss-Buss kan kanskje bidra med gratis rettshjelp. Dette kan være en interessant sak som kan trekke opp tydeligere linjer for hvilken helsehjelp befolkningen har krav på.

 

Veldig godt innlegg Horten. Støttes fullt ut.

[Vator]

Med de psykologiske plagene du har fortalt om her, med årsak i reelle fysiske plager som enkelt kan korrigeres kirurgisk, har jeg vanskelig for å forstå at du ikke skal være kvalifisert for hjelp fra det offentlige helsevesenet. Du skal ikke miste motet, men fortsette å "mase" og ta det opp med fastlegen, uten å legge fingrene mellom når det gjelder hva du har opplevd og den ødeleggende virkning det fortsatt har på livskvaliteten. Hvis du ikke når frem innen rimelig tid, vil jeg anbefale at du kontakter juridisk bistand, Juss-Buss kan kanskje bidra med gratis rettshjelp. Dette kan være en interessant sak som kan trekke opp tydeligere linjer for hvilken helsehjelp befolkningen har krav på.

fikk i dag brev i posten fra UNN med notater som er blitt sendt videre til kirurgene. I brevet står det sitat "ble mobbet for dette på ungdomskolen" neste sitat "han synes det er kosmetisk sjenerende og vegrer seg for å vise fram overkroppen i svømmehall og lignende."

 

Er utrolig skuffet over at det står så lite av det jeg har fortalt til legene. og det verste er det at jeg ble fortalt, og det jeg trodde var en kirurg jeg møtte i UNN kun er assistent lege. nå føler jeg at jeg bare har blitt kastet rundt mellom legene, og ikke fått snakket med noen som er spesialisert seg i dette feltet.

 

[eldavid]

Kan kun gi generell info om helsevesenet og hvordan jeg tolker problemet, men kanskje det er av interesse:

 

Assistentlege = ferdig med utdanning, turnustjeneste og i de fleste tilfeller flere års erfaring fra det aktuelle feltet, så de har på generell basis mer en tilstrekkelig kunnskap til å trekke gode konklusjoner (spesielt siden du har et, relativt sett, enkelt problem medisink sett).

 

De konklusjonene jeg trekker er at du har gynecomastia som ikke er av somatisk årsak, dvs. at man ikke finner en åpenbar årsak til problemet ditt (noe som er bra!). I følge de danske rettningslinjene skal man da hovedsaklig kun gi beroligende informasjon, og kirurgisk behandling kommer kun på tale hvis det samtidig er store psykososiale problemer relatert til problemet. Desverre for deg betyr det at du kommer i en kategori der du ikke blir prioritert da helsevesenet har begrenset med resurser. Man prøver også så godt som mulig å unngå operasjon, da det kan ha store og farlige konsekvenser (infeksjoner, blødninger, reagerer på "sovemedisinen" osv).

 

Mitt beste tips er at du gjør som en annen bruker har anbefalt, skriv ned hvorfor dette plager deg og hvor mye de hindrer deg i dagliglivet og psykologisk (spesielt forhistorien din). Det er ofte lettere å skrive det ned enn å fortelle det over 10m. Ta deretter kontakt med din egen lege igjen. Du har forøvrig full rett til å be om "2nd opinion", noe som er langt i fra uvanlig.

 

Jeg har forøvrig full forståelse for at dette er et problem for deg!

 

PS: Det er vanlig å skrive kortfattet og konsist ved henvisninger, i journaler o.l. Dette slik at man skal raskt kunne danne seg et bilde av problemet ditt. Igjen pga begrenset tid og ressurser.

Endret 6. februar 2015 av eldavid