Ny (2012) oppdagelse innen kreftforskning?

[AnonymDiskusjon]

Unnskyld, men det er en spansk side. Man kan jo bruke Google translate om man gidder å lese gebrokkent engelsk. Ser det er data fra 2012. Da er det jo godt mulig at en hel del mer har skjedd på de 2-3 årene.

 

http://www.elmundo.es/elmundosalud/2012/11/12/oncologia/1352739667.html

 

Her er gebrokken engelsk-utgaven, ved hjelp av Google translate:

 

 

The spread of cancer depends not only on malignant cells. More and more studies demonstrate the role of its neighbors in the healthy development of the disease. This time, Spanish researchers have found new clues to understanding metastatic colon cancer to the liver , their preferred destination.

As published IRB Barcelona (Biomedical Research Centre) on the cover of the journal Cancer Cell, the ability of a colon tumor to metastasize lies with healthy cells surrounding the tumor, called the stroma.

Eduard Batlle, director of work with Elena Sancho, has used an agricultural metaphor to explain his findings in a press conference in Barcelona, ​​coinciding with the 'Barcelona Biomed Conference' on stem cells. "Until now, whether a patient would metastasis, tumor cells were investigating. From now on, we consider the earth rather than the seed. "

The 'fertilizer' malignant allowing seeds to grow or not the land is called TGF-beta, a molecule that controls growth and division of cells. Already in 2008, Professor Joan Massagué (which is also signed on this occasion), deputy director of the IRB (and director of the Cancer Biology Program at Memorial Sloan Kettering Cancer Center in New York, USA) demonstrated the key role TGF-beta in the development of breast cancer metastasis.

This time, Batlle and his team analyzed samples from 345 patients with colon cancer in search of the key mechanisms in the development of metastatic disease to the liver. According to their findings, when tumor stem cells arrive at their new location (the liver in this case), TGF-beta release, to which the cells of the environment (healthy) respond by releasing other molecules.

This response healthy environment before the arrival of tumor cells include the release of interleukin-11 (IL-11), another molecule that confers tumor cells necessary to survive in the new colonized body properties.

The study found that the molecule TGF-beta is "responsible for corrupting" healthy tissue in 85% -90% of the 345 cases studied. A percentage of 10% -15% of patients in which tumor cells are incapable of infecting healthy cells and thus these patients suffer no metastasis or relapse of the disease in the future, which would avoid most treatments aggressive, and vice versa in the opposite case.

The work, which have collaborated Clínic, Sant Pau and the Sea of ​​Barcelona hospitals, has laid the foundation of the "tools that can be used to predict the low or high risk of metastasis" colon tumor in the liver, principal organ of expansion, said Sancho.

"We intend to translate these findings into the clinic , and there is a very initial draft of fundraising, "said Sancho at the press conference while pointing the possibility of designing a test to predict metastases based on the characteristic of the stroma (and if this presents TGF-beta and interleukin-11) and tailor treatment according to their prognosis.

Colon cancer is the second leading cause of death worldwide and, after the usual treatments with surgery and chemotherapy, 30% -40% of patients develop metastases (mainly liver and lung).

 

Anonymous poster hash: 5b245...b94

[aklla]

Jaha?

[PongPing]

...å hvorfor bruker du anonymfunksjonen til dette??

[dag1234]

Æhæm... Denne ble publisert i dag.

 

http://tidsskriftet.no/article/3278657

[Djn]

Ja, det der er kjent. Vi vet at tumorer ofte påvirker vevet rundt, og at enkelte kan forårsake disse endringene også i vev langt unna - og at dette gjør dette vevet mer "mottagelig" for metastaser. Det er såvidt jeg vet fortsatt høyst uklart hvor avgjørende, og hvor vanlige, disse mekanismene er, og hvordan de fungerer, men det er interessant.

 

Jeg kan evt prøve å grave opp noe på pubmed som er på engelsk (og allment tilgjengelig) om det samme?

Endret 28. januar 2015 av Djn

[AnonymDiskusjon]

Æhæm... Denne ble publisert i dag.

 

http://tidsskriftet.no/article/3278657

 

 

Takk det der var ehh..hemrr oppløftende lesning. Jeg synes artikkelen var bra skrevet. Det kan være bra å få beina ned på fast grunn igjen.

 

En kommentar til Someone. Jo det skal jeg si deg litt forskjellig om. Men, ikke nødvendigvis utfyllende nok. Hvorfor anonymt.

 

Vel jeg hadde en i familien som døde av kreft. Dette har preget meg sterkt i oppveksten. Jeg vil si at utviklingen av meg har blitt kraftig påvirket, og da i negativ forstand. Det har gjort at jeg har øynene åpne, når jeg selv hører om en 50-åring dø av kreft, eller en 60-åring.

 

Som man vet kan alle dø av det, selv barn dør av kreft. Men, det tiltar med alderen når kroppen forringes, og når den har vært utsatt for forskjellige miljømessige påvirkninger som alt fra løsemidler til hvordan kostholdet ditt og fysisk aktivitet er satt sammen. Bare for å ta i noen håndfaste eksempler.

 

Mutasjon kan skje når som helst, selv om kroppen har mekanismer for å ta hånd om skadete celler.. Men, dette vet dere sikkert det meste om fra før av. Så la oss ikke dvele mere med det.

 

Jeg er svært interessert i at verdenssamfunnet skal komme med en endelig kur for kreft. Og man har sett så mye lovende ord fra forskningen. Så kan man lure på hvorfor ting skjer så fryktelig langsomt.

 

Ellers vil jeg si at til nå har svarene mot forventning vært svært positive. Det er nok en grunn til at jeg valgte anonym-knappen.

 

Det viktigste man kan gjøre både i og utenfor helsevesenet er å drøfte ting. Vi er alle del i et stort samfunn hvor vi har folkevalgte og det der. Derfor skal man være positive til at vanlige folk også enten bidrar eller diskuterer ting. Når jeg ser hvor tilbakeholden eksempelvis Arbeiderpartiet var til en av de nye sånn passe lovende kreftbehandlingsformer, i et av de få Stortingsdebatter jeg har overhørt. Så vet man at det dreier seg om budsjettering, penger og hvor tilbakeholden man evt. er med bruken av midlene.

 

Det kan være andre grunner også. Familiemedlemmet døde på 80-tallet, av kreft ja, og det tok under 2 år fra påvisning til terminalfasen tok slutt. Alderen var mellom 40 - 50 år gammel. Altså rimelig ung alder for å si det sånn. Jeg bevitnet utlagt tarm, cellegift, strålebehandling, og andre kirurgisk inngrep. Ikke i øyensyn, men med å bli fortalt om det. Sluttfasen var spesiellt ekkel å betrakte, da man så hvor svak vedkommende hadde blitt, og når kreftsvulster begynte å stikke utenpå hodeskallen, altså når legene hadde gjort alt i sin makt og måtte gi opp.

 

Fikk døden nært meg i en altfor ung alder kan man si.

 

Supert Djn, om du har mulighet til å søke slik som andre kanskje ikke har blitt vant til å lete i. Takk for innsatsen, og håper du finner noe spennende.

 

Anonymous poster hash: 5b245...b94

[Djn]

Jeg kan sånn i utgangspunktet si at "en endelig kur for kreft" ikke kommer til å skje: Det er snakk om ganske mange ganske forskjellige sykdommer, som vil kreve forskjellige behandlinger. Kreftformene har noen ting til felles (ukontrollert cellevekst, de unnviker immunforsvaret, de bryter ut av omgivelsene typen celler vanligvis holder seg i), men det er forskjellige måter de kan oppnå de resultatene, så det er lite sannsynlig at en enkelt behandling vil fungere på alle.

 

Håpet for tiden er at man skal finne hvilken type endringer det er i hver enkelt pasients kreftceller, og så behandle med noe som spesifikt sikter mot disse endringene; i mellomtiden går behandlingen av de fleste typene sakte men sikkert fremover på mer "klassisk" vis. Kreftregisteret har statistikk på overlevelse over tid, og selv om endringene er ganske trege har det gått en god del opp siden 80-tallet.

 

Uansett. Jeg kan grave litt i morgen; det er ikke like praktisk på mobilen.

[AnnonymG]

Kreftforskning har gått mye tregere enn hva vi trodde for mange år siden. Det er kommet flere livsforlengende medisiner, men ikke kurerende, når vi snakker om metastase.

 

Men det går nå to veier, for vi kommer allikevel nærmere "svaret" etterhvert, det er ekstremt mye forkskning innenfor medisin på dette, men det vil ta lang tid.

 

Det andre er ny teknologi. Et meget spennende prosjekt er "nanobots", der vi snakker om en helt annen type teknologi enn tradisjonell medisin. Om interessant så kan det søkes opp.

[Djn]

Kreftforskning har gått mye tregere enn hva vi trodde for mange år siden. Det er kommet flere livsforlengende medisiner, men ikke kurerende, når vi snakker om metastase.

 

Det må du nesten finne en kilde på - det jeg har for hånden tyder på at flere overlever totalt, og at siden tilbakefall ofte er dødelige tyder det på at flere blir friske uten tilbakefall. Det er ikke helt små forbedringer, heller: Fra 1980 til 2010 gikk 5-års overlevelse i menn opp fra 40% til 70% av de diagnostiserte, i damer er det fra 50% til 70%. Noe av det er at man har begynt å plukke opp kreftformer som kanskje ikke ville vært dødelige uansett, men mye er bedre behandling.

 

5-års er hos kreftregisteret regnet ut som "hvis vi forventer at x% overlever fem år av en like stor gruppe som ikke har hatt kreft, hvor stor andel av de kreftdiagnostiserte overlever i forhold" - altså: Ta 1000 personer som har blitt diagnostisert med kreft, og 1000 som ikke har, av samme alder, kjønn og bakgrunn. Etter 5 år er 900 av de "friske" i live, og 450 av de kreft-diagnostiserte. Det er da en 450/900 = 50% 5-års overlevelse.

 

Det er ikke like presist som "overlevelse uten tilbakefall", men det er enkelt å regne ut, og tar også med bivirkninger av behandlingen (siden man ikke ser på hvorfor de i kreft-gruppen døde, bare hvor mange det var). 5 år er lenge nok til at de fleste tilbakefallene har skjedd; det finnes data over lengre tid, og for de fleste kreftformene gjelder det at den gruppen som har overlevd 5 år har ganske lik overlevelse som en gruppe som ikke har hatt kreft i utgangspunktet.

 

Jeg jobber med brystkreft-forskere, og en av tingene man har sett på de siste tiårene er behandling som spesifikt er ment å redusere risikoen for tilbakefall; dette har for lengst blitt en del av standard-behandlingen. Såvidt jeg vet gjør man tilsvarende ting i en del andre kreftformer.

Endret 29. januar 2015 av Djn

[AnnonymG]

 

Kreftforskning har gått mye tregere enn hva vi trodde for mange år siden. Det er kommet flere livsforlengende medisiner, men ikke kurerende, når vi snakker om metastase.

 

Det må du nesten finne en kilde på - det jeg har for hånden tyder på at flere overlever totalt, og at siden tilbakefall ofte er dødelige tyder det på at flere blir friske uten tilbakefall. Det er ikke helt små forbedringer, heller: Fra 1980 til 2010 gikk 5-års overlevelse i menn opp fra 40% til 70% av de diagnostiserte, i damer er det fra 50% til 70%. Noe av det er at man har begynt å plukke opp kreftformer som kanskje ikke ville vært dødelige uansett, men mye er bedre behandling.

 

 

La meg utdype. Med dagens teknologi og antall forskere som forsker på kreft, så skulle vi egentlig anta at kreft-sykdommen skulle vært kurererbar, når man sammenlikner utvikling innenfor andre områder innenfor medisin med færre forskere og store fremskritt, men også annen teknologi. Ja det er gjort store fremskritt, men ikke i de baner vi kanskje skulle trodd. Metastase er fortsatt dødelig.

 

Fokuset på kreft er mye større enn før, og mange får behandling raskere og i et tidligere stadie. Det skrives ofte om kreft, og hvordan man kan gjøre egne tiltak for å oppdage dette i et tidlig stadie, og dette har stor betydning. Behandlinger har selvfølgelig utviklet seg til det bedre opp igjennom årene, og overlevelsraten er vanvittig bedret siden f.eks. 50 år siden.

 

Det er gjort mange store gjennombrudd, oppdagelser og produksjon av nye medikamenter, men vi har enda ikke kreftens antibiotika. Jeg har ingen kilde å refere til, for jeg leser artikler om dette ganske ofte som jeg mottar, så jeg baserer svaret på den oppfatningen jeg har etter å ha lest flere artikler.

 

Men det er mye spennende i vente. Det er nok et spørsmål om "når" og ikke "om".

[Djn]

Det kan jeg være enig i. Jeg har sett noen diskutere om forventningene til kreftbehandling er for høye nettopp fordi antibiotika satte lista så høyt - kreft er så komplekst at det nok vil være mange flere og mindre forbedringer i stedet - men det hadde nå vært fint med noen nye teknikker som gjorde større innhogg.

 

Anyway. Jeg har ikke hatt tid til å finne noe spesielt på pubmed, så i stedet kan jeg anbefale to av de aller mest siterte artiklene jeg vet om i feltet, som fungerer godt som oppsummeringer:

Hanahan & Weinberg sine Hallmarks of Cancer (2000) og Hallmarks of Cancer: The next generation (2011).

Endret 29. januar 2015 av Djn

[AnonymDiskusjon]

Hei igjen.

 

Jeg tenkte at kanskje jeg er en smarting nå, dersom virkestoffet som skal inn i cellen er det riktige. Det er ikke sikkert DCA demper kreftvekst slik at cellen blir normalisert og foretar selvmord. Det er også motstridende signaler om at det kan skape kreftcellevekst.

 

Uansett, så synes jeg lipider virker spennende ut som leveringsmåte inn i celler. Siden jeg tidligere har lest at DCA, DRACO og liknende i utgangspunktet er uleverbare inn i selve kroppscellene, så tenkte jeg litt på dette, når jeg leste om lipider. Derfor laget jeg en egen egnet tråd for dette. Til nå har den vært lest rett i overkant av 100 ganger, men ingen har turt på poste noe der. Her er tråden min:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1648790

 

 

Kanskje jeg rett og slett bare er en uutdannet "smarting". Eller kanskje langt derifra. Men, hvem vet. Har alltid likt å bygge med legoklosser i oppveksten. Så kanskje jeg har litt igjen for den byggerevnen jeg utviklet som barn

Anonymous poster hash: 5b245...b94