Barns verdi i foreldres øyne

[AnonymDiskusjon]

Er det bare meg,eller er et barns livsverdi tilsvarer dems akademiske evne?

Ser mer og mer at et barns verdig tilsvarer hvilke karakterer de får på skolen,hvis de får dårlig karakterer skeller foreldrene dem ut,men om de gjør det bra,så er blir de glade og blide.

 

Er jeg den eneste som ser dette?

 

 

Anonymous poster hash: 0669a...d57

 

 

Barns verdi i foreldres øyne skal det stå

 

 

Anonymous poster hash: 0669a...d57

 

Endret 6. februar 2015 av Tvillingsjel

[Pettersenper]

De kjefter på deg fordi de vil at du skal gjøre det bra. De blir stolt om du gjør det bra.

[AnonymDiskusjon]

kommer helt an på foreldrene vil jeg tro. Noen foreldre stiller veldig krav til sine barn og kaller dem "late" osv dersom de ikke har motivasjon til å prestere mens andre foreldre er liberale og lar sine barn gå den veien det ønsker.

Personlig mener jeg god veiledning samt å engasjere barnet i hobbyer som vil videre lede til interesse innen gode fagfelt er en god strategi. Jeg glemmer aldri hva min far alltid sa til meg da jeg var liten, "du kan bli akkurat hva du vil gutten min, mitt råd er å velge noe du liker å gjøre, da vil du bli flink i det som igjen vil gjøre at du blir vellykket i det" - det er noe jeg ikke tenkte veldig over da men nå ser jeg hvor utrolig bra det var å si til et barn, jeg tror jeg svarte at jeg ville bli president eller jeger(gå på jakt, trodde det var et yrke ). Jeg ble høyere utannet innen teknologi og tjener mye mer enn min far i en alder av 27 år han er sånn passe stolt

Anonymous poster hash: f92f6...233

[€uropa]

Det er ikke slik jeg oppfatter det når jeg ser familie og venner. Men det er uansett så store variasjoner at det ikke nytter å si noe generelt. Mange foreldre engasjerer seg naturligvis i barnas utdanning og ønsker at de skal gjøre det bra, men det er noe helt annet enn å bruke det som et mål på deres verdi.

[AnonymDiskusjon]

Personlig så har jeg sett at de fleste norske foreldre forsøker å hjelpe barnet til å gjøre det bedre. mens utenlandske bare banker i bordet og forventer at det skjer sånn uten videre

Anonymous poster hash: 0669a...d57

[*F*]

barna er verd det kjøper vil betale.

[AnonymDiskusjon]

Personlig så har jeg sett at de fleste norske foreldre forsøker å hjelpe barnet til å gjøre det bedre. mens utenlandske bare banker i bordet og forventer at det skjer sånn uten videre

Anonymous poster hash: 0669a...d57

[GloriousAngel]

Jeg er selv 15 år, og jeg kjenner en blanding i forhold til mine foreldres oppfølging av meg i forhold til skole. Jeg kjenner det slik at jeg er avhengig av å gjøre det godt på skolen for at de skal være fornøyde.

For å ta et eksempel uten å dyrke meg selv på noen som helst mulig måte, så har jeg 4,8 i snitt.

Det er jo de godt fornøyde over, men om snittet synker med 0,2 i fra et skoleår til et annet, føler jeg de blir skuffede. Unødvendig skuffede, men de unner meg jo å gjøre det bra på skolen, så orker ikke ta meg nær det.

 

Ellers jo - jeg lever i troen om at et barns intelligens eller IQ, ikke nødvendigvis skal ha så mye med karakterer å gjøre. Man måler ikke slik. Allikevel merker jeg på de som har under 4 i snitt, at de har verre for å bli en del av den smarte flokken på skolen, og blir på en måte utstøtte.

 

Skolekarakterer og menneskets akademiske evne har i utgangspunktet ingenting med hverandre å gjøre, men stigmatiseringen i dagens samfunn vinkler det dessverre i feil retning.

[Dufen]

Jeg presser sønnen min til å gjøre leksene og skolearbeidet seriøst. Ikke asiatisk autistisk seriøst, men såpass at han klarer seg bra.

Dette er IKKE for at jeg skal bli stolt eller for at JEG skal føle meg bra. Så skjør og patetisk er jeg ikke.

Jeg vil bare at han skal ha gode nok forutsetninger i jobbmarkedet når den tid kommer slik at han kan få et økonomisk liv uten grove bekymringer.

[Kalevala]

Det du beskriver gjelder nok for noen svært få unntak. De aller fleste foreldre er glad i barna sine akkurat slik de er.

 

Når man pusher litt på for å ta en utdanning, handler det for de aller fleste om omsorg for barnets fremtid. Som tenåring ser man ikke alltid selv hva som er fornuftig å gjøre for å sikre fremtiden sin. Der har foreldre en oppgave i å dytte dem litt fremover, og hjelpe til med motivasjon for å gjøre det bra på skolen.

Endret 27. januar 2015 av Kalevala

[Hvitetennposer]

Jeg føler ikke at foreldrene mine presser meg, men vet at de blir skuffet om jeg gjør det dårlig og får lave karakterer. Jeg vet de vil bare det beste for meg, og det motiverer meg å vite at de vil jeg skal gjøre det best mulig. Hvis foreldrene mine ikke hadde brydd seg om hvordan jeg gjør det på skolen, så hadde nok motivasjonen min vært i bunn, og hadde ikke selv brydd meg om hva de syns. Selvfølgelig er det jo ikke slik at hvis foreldrene mine ikke bryr seg, så bryr ikke jeg meg heller. Jeg vet at for å ha flere og bedre muligheter senere i livet, så er det en fordel å gjøre det så godt jeg kan på skolen.

[Drømmeren]

Foreldrene mine mener at jeg bruker for mye tid på skolearbeid og sier at de er fornøyde så lenge jeg kommer inn på det jeg vil på universitetet... jeg vil bli jurist, så altså trenger jeg over 5 i snitt for at de skal bli fornøyde, og dette skal jeg tydeligvis klare uten å jobbe ræva av meg. Jaja..

[GloriousAngel]

Foreldrene mine mener at jeg bruker for mye tid på skolearbeid og sier at de er fornøyde så lenge jeg kommer inn på det jeg vil på universitetet... jeg vil bli jurist, så altså trenger jeg over 5 i snitt for at de skal bli fornøyde, og dette skal jeg tydeligvis klare uten å jobbe ræva av meg. Jaja..

 

Ikke et dårlig utgangspunkt det da. Om foreldrene dine er fornøyde i utgangspunktet og mener du jobber for mye, kan de vel ha et lite poeng. Bruk dette som en mulighet for å komme deg ut og menge deg med venner!

[Drømmeren]

 

Ikke et dårlig utgangspunkt det da. Om foreldrene dine er fornøyde i utgangspunktet og mener du jobber for mye, kan de vel ha et lite poeng. Bruk dette som en mulighet for å komme deg ut og menge deg med venner!

 

Er mye sosial også, heller søvn og trening det går utover De fleste vennene mine prioriterer skole høyest da