Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan kurere Kjærlighetssorg?


Anbefalte innlegg

Hallo!

 

Forteller en historie i relativt korte trekk, så kan dere heller stille spørsmål om dere lurer på detaljer, eller om noe er uklart.

 

Jeg er en gutt på 15 år. Jeg går på tiende trinn, og i oktober kom jeg i prat med en jente på åttende trinn. I utgangspunktet en jente som jeg trodde at jeg aldri noensinne kom til å ha noen verdens ting med å gjøre, men det ble en vending. Og jeg gjentar, tilfeldighetene stod virkelig på spill. Hadde ALDRI i livet sett for meg at jeg skulle ha noe med akkurat hun å gjøre. Det ble bare tilfeldig hvordan vi kom i prat, og småpraten var generelt om alt og ingenting.

 

Utover høsten søkte hun oppmerksomhet etc. på skolen, og jeg merket at hun var betatt. Jeg falt fullstendig for hennes nydelige personlighet, og jeg vedkjente etter hvert at hun hadde en nydelig helhet. Hun er liten, spinkel, ikke drømmekroppen (rumpe, pupper), men hvem bryr seg vel egentlig? Jeg ble betatt selv etter hvert, og vi begynte å prate gjennom Snapchat.

 

Hun lekket etter hvert følelsene sine hun hadde ovenfor meg, og vi var rett og slett forelskede i hverandre. Vi traff hverandre aldri utenom skoletid og aldri oss to alene. Vi var rett og slett forelskede i hverandre tvers i gjennom vennegjengene vi hadde, så fikk dessverre aldri en stund med hun alene - noe vi helt klart burde ha hatt for å blitt bedre kjent.

 

En dag ønsket hun å Skype, så vi gjorde dette et par ganger. Jeg nevnte at aldersforskjell på to år ikke hadde mye å si in the first place, men hun måtte være OBS på at elever ville finne det rart at vi pratet sammen. Storebroren, som er på min alder, fant ut at vi pratet sammen og han skulle leke god (bedriten) storebror; han vinklet meg som en usympatisk drittsekk og spredde løgner om meg til hu. Han ringte meg og ba meg holde meg til helvete unna søstra.

 

En dag, kun noen dager senere etter vi hadde skypet sammen, sendte hun en melding hvor hun skrev vi ikke skulle ha mer kontakt. Hun ba meg slutte å kontakte henne, og at vi ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Det knuste meg fullstendig, og jeg forsøkte å få hun til å snakke. I det minste fortelle hva hun følte. Det er jo ikke noe hun er nødt til, men jeg så på det som en ganske naturlig del. Men hun ble irritert og vendte meg ryggen. Dette var helt i slutten av november.

 

Jeg gikk inn i nogenlunde depresjoner, og jeg brukte fritiden på å se ut vinduet og fundere over hva som får et menneske til å gjøre slike handlinger, som hun gjorde. Jeg kjente en urettferdighet. Kjente på følelsen at det siste inntrykket hun hadde av meg, var hvor desperat jeg var etter å få hun igjen. Hun er 13, relativt umoden of course, så jeg valgte å aldri klandre hun i tankene mine.

 

På skolen er jeg som et spøkelse for hun. Vi møter sjeldent blikkene til hverandre, og om de møtes ser vi usikkert på hverandre, og vender oss fort vekk. Det er like trist hver gang. Jeg kjenner virkelig på det; min første EKTE kjærlighet, tbh. Tankene vandrer, og jeg har kommet meg ut av depresjonene. Jeg finner lykke i gode venner, men jeg klarer ikke å våkne opp en morgen, uten å ha hun i tankene. Det svir, men slik er sannheten.

 

 

Noen som kjenner seg igjen? Noen støttende kommentarer eller synspunkt til historien? Alle som skriver litt - jeg er glad for all respons. Kjenner meg mindre alene om det, og baserer meg på deres erfaringer.

 

PS.

No hate, please. Er som regel vant med nett-trolls på andre forum, og jeg er relativt ny her, så vet ikke hvordan miljøet er.

 

Takk for svar og tilbakemeldinger!

Endret av GloriousAngel
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei!

Det er soleklart at dette virkelig var din første "kjærlighet" , synd det ikke ble noe for her har trolig familie og venner ødelagt for dere begge to.

Men husk du vet faktisk ikke om det faktisk kan bli noe i fremtiden med henne og det kan være du møter på noen som faktisk gir deg en enda bedre følelse inni deg , jeg vet det er ikke akkurat det du ønsker å høre men akkurat i denne perioden av livet ditt er vi så fulle av hormoner og "kjemikalier" at det er vanskelig å ikke være "ustabil" i forhold til den personen du blir senere i livet.

 

Derfor sier jeg bare at du skal nyte livet, bli ordentlig lei deg om du må, snakk med venner om dette og ikke minst jentene i din omgangskrets da de ofte kan komme med innspill eller du kan få deg en positiv overraskelse , kanskje skal du hinte til at du trenger ei jente som du kan ha det litt trivelig sammen og hvem vet, kanskje en av venninne dine vet om en eller er en selv...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mhm, jeg kjente helt klart på at dette var min første "kjærlighet", som du sier. Alltid kjedelig når uheldige situasjoner som det her oppstår, spesielt når ting kunne ha vært langt bedre.

Jeg kjenner mye på følelsen av at hun er irritert og ikke vil ha noe med meg å gjøre, og det kjennes veldig urettferdig - allikevel, jeg ser ingen grunn til å klandre hun for verken det ene eller andre.

 

Jeg vet jeg har en fremtid foran meg og at jeg i utgangspunktet ikke bør være for emosjonell i forhold til det her, og jeg ser frem til lysere tider. Som sagt, drita kjedelig og surt dette her, for jeg følte det var i ferd med å bli noe. Jeg følte det som et vennskap. Sterke bånd som ble knyttet - plutselig løses de opp.

Lenke til kommentar

Den første kjærlighet er alltid kjip, men sjelden varende..

 

To år selv på videregående kan være nok forskjell (modenhet, stadie i livet osv.) til at noen ikke funker

Må si det er kjipt at dere ikke fikk prøvd engang som følge av en 3. persons inngripen, men det er virkelig ikke verdt å tenke på. Du er 15 år. Bare let et annet sted og ikke tenk så mye på det, så kommer det nok en annen tjej som det kanskje er realistisk å satse på ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Forskning viser visst at de som får pratet om det og får uttrykt seg på en eller annen måte (skrive ned tanker og følelser rundt det, osv.) får bearbeidet det bedre enn de som holder det inni seg, og de kommer raskere over det.

 

Skriv om det og snakk ut om det med andre så mye du bare får til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Du må i grunn bare venne deg til at det vil skje gang på gang.

 

Kan du utdype? Går ut i fra at du har personlige erfaringer, siden du påstår det her..?

 

 

Du kommer sikkert til å få god kontakt med flere jenter. Og så avbryter de kontakten på grunn av en bagatell eller uten noen rimelig grunn i det hele tatt, uten at du forstår noen ting. Det er ikke nødvendigvis fordi du gjorde noe feil. Slik er det bare. Bitches be crazy. Gudene vet hvorfor.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du er en erfaring rikere, se det positive i det. Du er fortsatt ung, og mest sannsynlig kommer du til å ha flere forhold foran deg før du finner den "rette". Bruk tiden din på venner og andre ting så vil det gradvis bli bedre, er bare å ta tiden til hjelp, eneste som funker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...