Gå til innhold

Kan noen minne meg på hvorfor jeg studerer?


ambisjon

Anbefalte innlegg

 

 

 

Har en samboer som fullførte indøk i fjor og når jeg ser på hennes jobb og muligheter, går det ikke en dag hvor jeg ikke kunne ønske jeg kunne skru tiden tilbake og fulgt bedre med på skolen.

Kunne du gitt meg en litt rikere skildring av hva du misunner henne for? Det kan hende du har en inspirerende historie her.

Det er jo hele pakken.

 

Jobbmuligheter, lønn, trygghet (jeg er i en vanskelig jobbsituasjon pga en dårlig utdannelse).

 

Men hun trives jo med det hun gjør.

 

Trives du ikke burde du jo gjøre noe annet. Men å gi opp pga dataspill er det eneste du vil er veldig dumt mtp fremtiden din.

 

Hva med å ta et år utenlands? Enten friår eller utenlands semester.

 

Jobber du 8-16 i ukedagene har du mer enn nok tid til spill.

 

Jeg synes det er tøft å sitte med en dårlig utdannelse og må klare meg med småjobber her og der. Det unner jeg ingen.

Hva mener du er definisjonen av en dårlig utdannelse?

 

En som gjør det vanskelig å få jobb. Ønsker ikke å si så mye mer enn det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Hva skal du gjøre hvis du ikke studerer?

Alternativet er å NAVe, bo med foreldrene og spille dataspill. Det er det eneste jeg er interessert i nå om dagen.

 

Det høres ut som et bra alternativ. Hvis du ikke har noe videre interesse for faget du studerer så tviler jeg på at du ville bidra til noe nyttig faglig sett eller som kollega. Og vær snill å ikke bli leder så lenge dette er de eneste interessene dine.
Lenke til kommentar

 

 

Hva skal du gjøre hvis du ikke studerer?

Alternativet er å NAVe, bo med foreldrene og spille dataspill. Det er det eneste jeg er interessert i nå om dagen.

 

Det høres ut som et bra alternativ. Hvis du ikke har noe videre interesse for faget du studerer så tviler jeg på at du ville bidra til noe nyttig faglig sett eller som kollega. Og vær snill å ikke bli leder så lenge dette er de eneste interessene dine.

 

 

Hvis der er penger å hente, blir jeg interessert. Jeg var i alle fall det.

Lenke til kommentar

Før jeg begynte studiet, hadde jeg vage forestillinger om at det fantes mer penger å hente enn det faktisk er. For en del måneder siden gikk jeg gjennom hele alumnuslisten for INDØKere og slo opp samtlige på skattelistene. Jeg har lagt ved oversikten.

 

attachicon.gifLønnsstatistikk for INDØK-alumnus.xlsx

Okay, dette er lettere creepy. I tillegg, som Operg er inne på, så viser du en total mangel på forståelse av tallene du ser på.

 

Som en liten digresjon så snublet jeg morsomt nok over en som jobber i samme firma som meg der. Litt i underkant av millionen som lønn hadde han óg. Artig, artig.

 

Jeg mistenker at du har litt urealistiske forventninger, antakeligvis påvirket av historier om de som virkelig tjener mye penger. Men greit nok. Hvis det er din eneste motivasjon så er jeg veldig skeptisk til om du greier å komme deg gjennom studiet med fornuftige karakterer... Men viktigere enn det, så tviler jeg på at du kommer til å komme deg gjennom, og kunne utvise en personlig karakter som gjør deg interessant for gode arbeidsgivere.

 

Men du etterspør motivasjon. Så her er mitt beste forslag; Studietiden er en fantastisk mulighet for å ha frihet til å gjøre det man ønsker, bli kjent med mange spennende mennesker, og prøve nye aktiviteter langt utenfor komfortsonen. Du studerer i Trondheim, som antakeligvis er den beste byen å være student i i Norge (og det sier jeg som en tidligere UiO-student).

Lenke til kommentar

 

 

Det høres ut som et bra alternativ. Hvis du ikke har noe videre interesse for faget du studerer så tviler jeg på at du ville bidra til noe nyttig faglig sett eller som kollega. Og vær snill å ikke bli leder så lenge dette er de eneste interessene dine.

 

 

Hvis der er penger å hente, blir jeg interessert. Jeg var i alle fall det.

 

 

Vel, du får i hvert fall ingen penger av å sitte og spille dataspill.

 

Er du ute etter penger, kan du ofte oppnå større kjøpekraft i utlandet. For øyeblikket er arbeidsmarkedet stort sett vanskeligere utenfor Norge, men det kan jo endre seg på noen år og det er uansett alltid noen individer som klarer seg fint.

Lenke til kommentar

 

Før jeg begynte studiet, hadde jeg vage forestillinger om at det fantes mer penger å hente enn det faktisk er. For en del måneder siden gikk jeg gjennom hele alumnuslisten for INDØKere og slo opp samtlige på skattelistene. Jeg har lagt ved oversikten.

 

attachicon.gifLønnsstatistikk for INDØK-alumnus.xlsx

Okay, dette er lettere creepy. I tillegg, som Operg er inne på, så viser du en total mangel på forståelse av tallene du ser på.

 

Som en liten digresjon så snublet jeg morsomt nok over en som jobber i samme firma som meg der. Litt i underkant av millionen som lønn hadde han óg. Artig, artig.

 

Jeg mistenker at du har litt urealistiske forventninger, antakeligvis påvirket av historier om de som virkelig tjener mye penger. Men greit nok. Hvis det er din eneste motivasjon så er jeg veldig skeptisk til om du greier å komme deg gjennom studiet med fornuftige karakterer... Men viktigere enn det, så tviler jeg på at du kommer til å komme deg gjennom, og kunne utvise en personlig karakter som gjør deg interessant for gode arbeidsgivere.

 

Men du etterspør motivasjon. Så her er mitt beste forslag; Studietiden er en fantastisk mulighet for å ha frihet til å gjøre det man ønsker, bli kjent med mange spennende mennesker, og prøve nye aktiviteter langt utenfor komfortsonen. Du studerer i Trondheim, som antakeligvis er den beste byen å være student i i Norge (og det sier jeg som en tidligere UiO-student).

 

 

Jeg har da ikke sagt noe som helst om hvordan jeg tolker tallene. Hvorfor tror du jeg ikke forstår dem? Er det bare meg, eller har du et snev av antipati mot meg?

 

Som jeg ganske kortfattet sa i det forrige innlegget mitt, så har jeg vært nerdete interessert i det meste vi lærer på skolen gjennom nesten hele livet. Jeg har karret til meg mange akademiske utmerkelser som går utenfor skolepensumet. Jeg var av typen som ble gråtkvalt første gang jeg så Eulers identitet.

 

Men for ca. to år siden ble jeg oppmerksom på en del statistikker for livsløpsinntekt i forskjellige yrkesgrupper, og jeg oppdaget hvor uvanlig det er for en nordmann å ligge godt over normen i inntekt. Da kjente jeg at entusiasmen begynte å sive bort. Jeg hadde aldri tippet at jeg ville bli påvirket på den måten, men det ble jeg. Hvis jeg kunne fått tilbake en forestilling om at det finnes en viss sannsynlighet for å oppnå en høy inntekt i ung alder, så tror og håper jeg at entusiasmen min ville blitt tent igjen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...