Beskatning av stiftelse

[Snylter]

Hei

 

Saken er muligens ikke så kurant å besvare her, men jeg forsøker allikevel å stille spørsmålet.

 

Tanken er altså å starte en stiftelse.

Denne stiftelsen skal engasjere seg i næring, gjennom å importere produkter fra en spesifikk produsent, og selge disse videre til et svært lite antall kunder.

Kundene er spredt rundt i Europa.

 

Så kommer det som gjør saken litt annerledes enn de fleste liknende tilfeller..

 

Stiftelsens overskudd skal i hovedsak deles ut til organisasjoner som driver med frivillig arbeid, forskjellige organisasjoner i ulike land.

 

Er det noe håp om at en slik stiftelse kan slippe beskatning all den tid formålet er å støtte frivillig arbeid?

 

Stiftelsen vil som følge av driftens karakter måtte ha ansatte som står for innkjøp, salg, økonomi og markedsføring.

 

 

Grunnen til at jeg spør er enkel, jeg vurderer hvorvidt virksomheten bør drives gjennom en stiftelse eller gjennom et selskap på ordinært vis.

[krikkert]

Stiftelse som "ikke har erverv til formål" er fritatt for inntekts- og formueskatt, jfr. skatteloven § 2-32 første ledd. Bestemmelsen kan også omfatte aksjeselskap, fordi § 2-32 også gjelder selskap. I kravet om ikke-ervervsmessig formål ligger det at selskapet ikke skal være egnet til å tjene ervervsmessige interesser eller private økonomiske formål. Å drive med erverv til formål vil si at virksomheten tar sikte på å skape økonomiske verdier til private formål. At virksomheten drives med overskudd vil vanligvis være et tungt element i favør av at den har erverv til formål, men et boligselskap ble ansett skattepliktig fordi formålet med selskapet var å skaffe andelseierne bolig, noe som Høyesterett betraktet som en privatøkonomisk interesse i Rt. 1927 s. 869.

 

Hvis stiftelsen driver med forskjellige inntektsgivende aktiviteter er det den dominerende aktiviteten, det vil si det som gir minst 50 % av omsetningen, som avgjør hva virksomhetens formål er.

 

Når skattemyndighetene skal ta stilling til formålet tar de hensyn til tre hovedelementer:

 

- Det vedtektsfestede formål (en totalvurdering av vedtektene)

- Den faktiske virksomhet (drives virksomheten i samsvar med det vedtektsfestede formål), herunder om det stiftelsen driver med har en allmennyttig karakter eller om det er ordinær handelsvirksomhet

- Rettssubjektets oppbygning - et aksjeselskap anses f.eks. oftere å ha økonomisk formål enn en stiftelse, da dette ligger i aksjeselskapets natur

 

Støttemomenter er forhold som hvorvidt virksomheten kan gi overskudd, og hvordan det overskuddet behandles - er det adgang til utdeling av overskuddet til eiere/medlemmer, og hva skjer med et eventuelt positivt overskudd ved en oppløsning av virksomheten? Hensynet til konkurransen på det frie marked har også blitt tillagt vekt - den som ønsker å konkurrere i et marked der andre konkurrenter har skatteplikt kan måtte finne seg i å selv bli skattepliktig.

 

Slik du beskriver virksomheten handler den om å drive næringsvirksomhet, hvor det eneste som skiller virksomheten fra ordinær virksomhet er at overskuddet skal deles ut til frivillig arbeid. Her taler både formåls-, overskudds-, og konkurransemomentene for at virksomheten har et ervervsmessig formål. Hadde virksomheten selv drevet frivillig arbeid kunne saken blitt en annen.

 

Litt avhengig av hva slags omsetning du ser for deg vil virksomheten uansett kunne bli skattepliktig etter skatteloven § 2-32 annet ledd. En skattefri stiftelse som driver økonomisk virksomhet blir uansett skattepliktig av denne virksomheten når omsetningen overstiger 70 000 kr (140 000 kr for veldedige og allmennyttige institusjoner/organisasjoner).

 

(Dette innlegget er i stor grad basert på en artikkel publisert i Ligningsutvalget, Utv. 2008 s. 1709.)

[Snylter]

Da kan det jo virke som det er like greit å starte dette som et AS og heller være særdeles snill og grei ved å gi bort store deler av overskuddet..

[krikkert]

Et annet moment er de privatrettslige momentene ved selskapsformen.

 

En stiftelse skal for eksempel alltid ha revisor, et (lite) aksjeselskap kan velge det bort.

 

En næringsdrivende stiftelse skal ha en grunnkapital på 200 000 kr, mens aksjekapitalkravet er på 30 000 kr.

 

Uavhengighetskravet for stiftelser innebærer at den som har avgitt formue for å opprette stiftelsen ikke kan være enestyre eller styreleder hvis styret har færre enn tre styremedlemmer, og han kan aldri ha flertall i styret hvis flertallet består av ham selv, hans nærstående familie, hans ansatte eller for øvrig underordnede, eller representanter fra et selskap han kontrollerer. I et aksjeselskap er det forutsatt at eieren/eierne skal ha kontroll over virksomheten.