Deprimert og usosial jente i Hedmark. Noen som vil finne på noe?

[Myst]

Og håper du har tittet innom sidene jeg har linket til.

[SpongeFrog]

Ingen fortjener å bli offer for folke-sykdommen depresjon, Når det er sagt håper jeg at ting vil bedre seg for deg.

 

Heier på deg!

[slumdog]

Og håper du har tittet innom sidene jeg har linket til.

Vært medlem på begge nettsidene du nevner

[AnonymDiskusjon]

Tror du burde søke etter psykolog framfor venner...

 

Anonymous poster hash: 4c77a...bdf

[€uropa]

Jeg har nylig bestemt at jeg skal flytte til Oslo i sommer. Så hvis du da vil møtes enten i Oslo eller Hamar eller et sted i mellom, er jeg åpen for det.

 

For dere som er i nærheten av Bergen og kan tenke seg å møtes: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1647931&do=findComment&comment=22278011

Endret 29. mars 2015 av Zarac

[AnonymDiskusjon]

Du skal vite at du ikke er alene. Selv er jeg noen år yngre enn deg, men tilbringer mange dager sittende alene i sofaen, ser på TV, lager mat, koser meg i mitt eget selskap...Ja, rett og slett styrer dagene selv, og jeg liker det.

 

Til høsten skal jeg studere, og da blir livet mitt nesten snudd helt opp ned. Ser frem til da:)

Anonymous poster hash: 015cf...def

Anonymous poster hash: 015cf...def

[Tmz]

Er du pen?

[slumdog]

Tror du burde søke etter psykolog framfor venner...

 

Anonymous poster hash: 4c77a...bdf

Hvorfor skal alle trekke psykolog-kortet når det er snakk om å slite litt sosialt? En psykolog kan ikke gi deg venner. Jeg har kastet bort nok tid og penger på psykologer. Problemet ligger hos meg, det er jeg som må gjøre noe med det.

[Rudde]

Virker ikke som om du var så interessert i venner heller da slumdog. 

[JonMelonStasjon]

Isj. Jeg har sympati med alle som føler seg ensomme — det er ikke noen god følelse. Jeg vet ikke hvordan du har det inni deg og hvor tungt det er å gjøre noe, men når jeg gikk igjennom en krise i ekteskapet for to år siden, begynte jeg å trene mye mer, tok aktivt kontakt med folk og turte å åpne meg og vise hvem jeg var. Siden den gang har jeg fått flere gode venner i lokalmiljøet (er innflytter) og står mye sterkere nå enn det jeg gjorde for 2 år siden, og enda godt er det, for nå har jeg nettopp mistet den fine familien min. Kona vil ikke mer og jeg har ingen ting jeg kan gjøre annet enn å samarbeide med å avvikle forholdet vårt. Hadde jeg ikke hatt noen andre nå, så vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort, så jeg er utrolig glad for at jeg har klart å etablere meg såpass. 

 

Så begynn å trene, syng i kor, begynn med noe frivillig arbeid... kom deg ut og møt mennesker! Det funker!

 

Og en psykolog kan være veldig god til å hjelpe deg med perspektiver på ting og gi deg teknikker for å jobbe med deg selv. Det er en god investering i deg selv. Jeg er veldig glad for at jeg går til psykolog og jeg får det stadig bedre med meg selv.

 

Håper du klarer å komme deg ut av det! Lykke til :-)