Mannlig sykepleier

[Marinius]

Det begynner å nærme seg den tiden på året der man søker på universitet, og jeg har som vanlig ingen ide hva jeg vil.

 

Jeg har vært veldig bestemt på Politiutdanning. Men grunnet dårlig syn og helt ok karakterer, ser jeg for meg at det fort blir minst 2 år før jeg kan komme meg inn.

Det jeg tenker er at jeg likegodt kan ta en bachelor innen noe annet. Vurderte et årsstudium innen psykologi, men har innsett at dette kanskje ikke teller så mye. Og etter dette året står jeg evt på bar bakke om jeg ikke kommer inn på Politi.

 

Det jeg nå vurderer veldig sterkt er sykepleier. Usikker på hvorfor, men det frister veldig. Fruen starter også på sykepleier, så det er jo for all del et pluss.

Jeg må jobbe med folk, jeg ser ikke for meg at jeg kunne gjort noe annet.

Jeg satser heller ikke på å ''bare'' bli en sykepleier. Ingenting mot det, men jeg er en lederperson og jeg satser høyere.

Om jeg da etter utdanningen finner ut at dette er noe jeg kan leve av, og ikke gå på politiutdanning, hvordan er da jobbmarkedet?

Etter hva jeg leser, virker det jo som at mannlige sykepleiere er etterspurt.

 

Erfaringer, tanker og spørsmål blir godt tatt imot

[Gjest Bruker-182691]

Veldig godt jobbmarked for mannlige sykepleiere. Forholdsvis dårlig betalt arbeid.

[ostenxx]

Det begynner å nærme seg den tiden på året der man søker på universitet, og jeg har som vanlig ingen ide hva jeg vil.

 

Jeg har vært veldig bestemt på Politiutdanning. Men grunnet dårlig syn og helt ok karakterer, ser jeg for meg at det fort blir minst 2 år før jeg kan komme meg inn.

Det jeg tenker er at jeg likegodt kan ta en bachelor innen noe annet. Vurderte et årsstudium innen psykologi, men har innsett at dette kanskje ikke teller så mye. Og etter dette året står jeg evt på bar bakke om jeg ikke kommer inn på Politi.

 

Det jeg nå vurderer veldig sterkt er sykepleier. Usikker på hvorfor, men det frister veldig. Fruen starter også på sykepleier, så det er jo for all del et pluss.

Jeg må jobbe med folk, jeg ser ikke for meg at jeg kunne gjort noe annet.

Jeg satser heller ikke på å ''bare'' bli en sykepleier. Ingenting mot det, men jeg er en lederperson og jeg satser høyere.

Om jeg da etter utdanningen finner ut at dette er noe jeg kan leve av, og ikke gå på politiutdanning, hvordan er da jobbmarkedet?

Etter hva jeg leser, virker det jo som at mannlige sykepleiere er etterspurt.

 

Erfaringer, tanker og spørsmål blir godt tatt imot

 

Jeg vil anbefale sykepleieryrket basert på det faktum at det leder til et veldig trygt jobbmarked med mange muligheter. Som mannlig sykepleier stiller man dessuten sterkere. Man er i mange sammenhenger foretrukket i akuttpsykiatri, og mange avdelinger er ute etter mannlige sykepleiere da menn gjerne bidrar positivt i et ellers kvinnedominert arbeidsmiljø.

 

Selvfølgelig vil man måtte tåle en støyt og mange kipe situasjoner. Utfordrende pasienter, en del nærkontakt med elementer man til vanlig synes er ekkelt og tidvis mye stress. Men yrket er så mye mer enn det. Mange tekniske prosedyrer, mye administrasjon og ikke minst stort sett trivelige pasienter som verdsetter arbeidet som blir gjort. Som nevnt tidligere er ikke lønnen spesielt bra. Forstå meg rett; lønnen er helt grei, men den står ikke til utdanningslengden, ansvaret man har og stressnivået som kan følge med. Jeg synes videre at turnus burde lønne seg mer øknomisk da denne måten å arbeide på helt klart har sine baksider.

 

Å være leder i sykepleie er meget utfordrende, har jeg inntrykk av. Det lønnes også dårlig, med mindre man ikke får forhandlet seg frem til høyere lønn lokalt. For min del er ikke ledelse uaktuelt på sikt, men jeg vurderer nok heller videreutdanning i anestesi eller psykiatri på sikt. Uansett er videreutdanningsmulighetene store innen for faget.

 

Vet ikke hva mer jeg skal si egentlig, men kan tilføre at selve utdanningen kan oppleves som utfordrende for menn. Mye moral, etikk og "varme hender" første året. Fikk ikke akkurat inntrykk av at maskuline holdninger hadde en plass det studieåret. Men heldigvis ble det bedre etter hvert.

 

Ja, må tilføye at praksis kan bli en utfordring. Man får ikke lønn som lærlinger i yrkesfag.

[Marinius]

Takk for utfyllende svar! Jeg tror nok sykepleier kan være noe for meg, blir mer og mer sikker på det.

Har erfaring fra bla Røde Kors som sikkert kan være grei å ha.

 

Hvordan ville du si veien din har vært til nå? Tenker spesielt på utdanning.

Og hva jobber du med nå? Hvordan er si en ''typisk'' arbeidsdag, om man kan kalle det noe slikt.