Har du fått så mye kritikk at du til slutt gir blaffen?

[aminus95]

Missforstå meg rett, kritikk er viktig, lærerikt og positivt på mange måter.

Men kritikk er også nedlatende, noen tar det gjerne som sårende.

 

Blir ikke du frustrert når det eneste folk har å by på er kritikk mot deg?

Du prøver å lære av det, prøver å forandre på det, prøver å tolere det.

Men alt du får igjen for det er kritikk, kritikk, kritikk og mer kritikk.

 

Såklart, det finnes uttallige måter å se på kritikk, vi opplever det forskjellig og tolerer det forskjellig.

 

Hovedpoenget er bare, når har du fått nok kritikk?

 

Er det virkelig så viktig hva folk kritiserer deg for lenger i hverdagen?

 

Har du generelle hendelser å fortelle om hvor du føler deg mye kritisert, føler at folk generelt aldri blir fornøyd uansett hvor mye du prøver å gjøre om på det?

 

PS: Håper det passet inn i kategorien, er helt ny her inne så jeg vimser litt... Hjelp meg gjerne med å bli mer kjent her inne, forklare hvilke tråder som gjerne kunne vært bedre å publisere det i.

[Pinng]

Å ikke ta innover seg kritikk er ett av menneskets forsvarsmekanismer.
For at noe skal kunne kalles kritikk skal det være konstruktivt, og ikke nedlatende.

Dersom du får konstruktiv kritikk og folk aldri blir fornøyd med deg gjør du mest sannsynlig noe feil.
Er noen kronisk negativ til det du gjør uten å begrunne hvorfor, bør du ta det opp med noen som kan hjelpe deg å bli kvitt problemet. Eventuelt kan du spørre vedkommende direkte om de kan gjøre rede for hvorfor det du gjør ikke er bra nok for dem.

[aminus95]

Å ikke ta innover seg kritikk er ett av menneskets forsvarsmekanismer.

For at noe skal kunne kalles kritikk skal det være konstruktivt, og ikke nedlatende.

 

Dersom du får konstruktiv kritikk og folk aldri blir fornøyd med deg gjør du mest sannsynlig noe feil.

Er noen kronisk negativ til det du gjør uten å begrunne hvorfor, bør du ta det opp med noen som kan hjelpe deg å bli kvitt problemet. Eventuelt kan du spørre vedkommende direkte om de kan gjøre rede for hvorfor det du gjør ikke er bra nok for dem.

 

Å gi konstruktiv kritikk er ikke det samme som å få konstruktiv kritikk.

 

-En manns positivitet er gjerne en annen manns negativitet.

 

Selvom du stadig får kritikk betyr ikke alltid det at du gjør noe feil.

 

Jeg er enig i mye av det du sier, jeg liker synspunktet ditt. Det er alltid bra å spørre direkte hvis man lurer på noe angående den eventuelle kritiske meningen. Samtidig er det ikke alle som tørr å spørre direkte, tolerer det utifra sitt eget synspunkt og andre som gjerne ikke har sett situasjonen og bare jatter med slik at noe ikke-nedlatende kommer ut veldig nedlatende.

 

Det er også folk som er usikre på seg selv, eller den eventuelle handlingen, meningen som ble mye kritisert. Personen har gjerne ikke gjort noe galt i den forstand, gjerne bare dårlig til å forsvare seg selv.

 

OSV.

[dysfunctional]

PS: Håper det passet inn i kategorien, er helt ny her inne så jeg vimser litt... Hjelp meg gjerne med å bli mer kjent her inne, forklare hvilke tråder som gjerne kunne vært bedre å publisere det i.

Tråden er flyttet til Samliv og relasjoner, her kan man også poste som anonym som var ønsket av en bruker.

[anon12234]

Du skal ikke forsvare deg selv hvis kritikken er valid. God kritikk er jeg alltid glad når jeg får, det lærer man av. I fremspringene aggressive selskaper kan man ikke være hårsår, der er det spisse albuer og tøff kamp om toppjobbene. Suck it up and keep going hvis du skal nå toppen.

[Skatteflyktning]

 

PS: Håper det passet inn i kategorien, er helt ny her inne så jeg vimser litt... Hjelp meg gjerne med å bli mer kjent her inne, forklare hvilke tråder som gjerne kunne vært bedre å publisere det i.

En oppfordring til kritikk?

[Sir-Allistair]

Kritikk er bare en annen person sin vurdering, og kan være både positivt og negativt. Å si at du er veldig flink til noe er også kritikk, men det blir gjerne kategorisert som noe negativt av en eller annen grunn. Hvis en person derimot gir mye negativ kritikk, så ville jeg sett det som mer kritisk for den personen enn den andre personen som blir kritisert.

[stigfjel]

En jeg kjenner er veldig dårlig på å motta kritikk. Han går rett i forsvar uansett hva det er snakk om.

 

Et eksempel: han styrte musikken på en bursdag. Han spilte så høyt og fylte lokalet med røyk gjentatte ganger. De som var inne kunne ikke se hverandre selv om de satt 1m fra hverandre. Og man måtte rope for å i det hele tatt høre noe. Resultatet var at det var flere som sto utenfor enn innenfor. Han fikk en del pes på selve festen. Etter den bursdagen snakket jeg med ham. Og han klaget over at noen hadde vært sure på ham. Jeg prøvde å forklare hvorfor. Og jeg sa det på denne måten: "Det ble for mye musikk, det ble for røykfullt osv". Passet veldig på ikke å fokusere på han som person, men holde fokus på selve handlingen. Uansett, det hjalp ikke, han nektet å ta kritikken til seg og begynte å kjefte på meg isteden. Han klaget over at jeg var så direkte, og ville at jeg skulle ha sagt det på en mer skånsom måte. Da spurte jeg han hvordan han faktisk hade foretrukket å høre det. Da måtte han tenke litt, og svarte "egentlig hadde det vært best om du ikke hadde sagt noe i det hele tatt". Han snakket ikke med meg på flere mnd etterpå.

[hfthomas]

Har blitt kritisert for ting hele livet. Fatter mente jeg var for treg med å jobbe når jeg var der annenhver helg, og det eneste jeg ville var å henge med kompiser som ikke var på tvangsarbeid. Når jeg jobbet fort for å gjøre han til lags, så var jeg slurvete. Han og hu øgla han var sammen med sa jeg måtte pusse tenna i 2 minutter, og det var deres viktigste sak. Så den ene dagen jeg faktisk skulle ta tiden og pusse de jævla tenna i 2 minutter, kom fatter opp og klaga på at jeg bare drøyde tiden før jeg skulle legge meg. Og sånne situasjoner var det annenhver helg. Muttern har kritisert meg på andre måter. Mindre kritikk, men bodde jo der 90% av tiden...

 

Kritikk er bare noe andre forventer av deg. Man trenger ikke ta seg nær av det i det hele tatt, og jeg har ekskludert personer som kritiserer bare for å kritisere. Jeg elsker konstruktiv kritikk fra personer som har oppnådd noe i livet, for da vet jeg hvor jeg er i livet, men annen kritikk gjør bare at man blir holdt igjen. Man kan ikke gjøre alle til lags, så kritikk fra tapere er poengløst. Det er stort sett bare tapere som kritiserer for å holde andre nede uansett. Så ikke noe poeng å være rundt sånne mennesker. Inkludert foreldre i mitt tilfelle.

[€uropa]

Det er kanskje ikke kritikk, men hver gang jeg treffer pappa, spør han om mobilen og PC-en min fungerer fint. Og så forteller han om en app eller et program som vil gjøre livet mitt lettere på en eller annen måte. Og jeg sier at jeg ikke trenger det, selv om jeg ser at det kan være nyttig. Det siste eksempelet er en app som forteller hva saldoen på bankkontoen min er. Det gidder jeg ikke å laste ned fordi jeg alltid vet omtrent hvor mye penger jeg har, jeg har en brukbar buffer på kontoen, jeg bruker PC-en min daglig og kan logge på nettbanken hvis jeg vil sjekke kontoen min og jeg vil beskytte personvernet mitt i tilfelle jeg mister eller blir frastjålet mobilen. Og så sier han, "Jojo, det er jo så praktisk å ha". Men jeg gidder jo ikke å laste ned en app som han synes er kjekk å ha.

 

Det hender også at pappa synes at det er dumt å bruke penger på noe som jeg har gjort eller kjøpt. Men jeg bruker jo mine egne penger, så jeg ser ingen grunn til at han skal ergre seg over at jeg har gjort noe som han ikke ville gjort. Jeg har forsørget meg selv siden jeg flyttet hjemmefra.

[Liberalistiske Samebror]

Har man hatt riktige befal i førstegangstjenesten, så vet man godt hva kritikk er. Jeg takler mer kritikk nå, enn før.

[aminus95]

 

PS: Håper det passet inn i kategorien, er helt ny her inne så jeg vimser litt... Hjelp meg gjerne med å bli mer kjent her inne, forklare hvilke tråder som gjerne kunne vært bedre å publisere det i.

En oppfordring til kritikk?

 

 

Hvorfor ikke?

[ærligøs]

Det er også skremmende å be om kritikk og ikke få annet enn "Nei, det du gjør er bra på alle måter" tilbake.

 

Da tenker jeg:

 

1. Jeg er fullkommen

 

2. Mine feil er så flauhetsskapende at ingen tør nevne dem (slik som du lukter stygt, du sikler når du prater, du har veldig mye flass på den svarte skjorta di, ingen forstår noe når du forklarer, du snakker høyt med deg selv, du er en arrogant drittsekk, vi liker ikke at du henger rundt toalettet med det kameraet ditt osv.).

 

Dessverre virker alternativ 2 mest sannsynlig.

 

Å være hakkekylling er ikke morsomt, men det er urovekkende når en aldri hører noe negativt heller. Da pøses antagelig kritikken ut bak ryggen på en.

[ragge_jz]

kritikk har jeg fått fra ulike hold, og som nevnt ovenfor her, militæret er ett sted man får kritikk, men det var en særdeles fornuftig måte å få kritikk på så det gikk bra for min del.

Det som ikke gikk like bra, var å få enormt mye kritikk fra min tidligere kjæreste. Det endte med at jeg gav like jævla mye kritikk tilbake, noe som gjorde at forholdet råtnet opp. Enda vi ble foreldre.

Så du kan si det sånn at hun gav meg så mye kritikk at jeg tilslutt gav fullstendig blaffen ja.

Så det å bli sammen med en dame, for deretter å bli kritisert for alt mellom himmel og jord, fungerer jævlig dårlig for meg har jeg finni ut.

Må forresten nevne en episode på nyttårsaften, der var den en kompis med dama si, og de krangla noe jævli.

Vi prøvde å ordne opp, men dama hans sto bare å beskyldte han for masse usaklig dritt, og han endte opp med å gjøre det samme. Fastlåst situasjon. Tilslutt tok dama fram telefonen sin hvor hun hadde skrevet ned alle tinga hun ikke likte med han. Og fy faen for en liste!! Den var så lang, hun bladde og bladde nedover på "notat" greia på iphonen...

Da snakker vi kritikk... det var tragisk ass.

Endret 22. januar 2015 av ragge_jz

[Skatteflyktning]

 

Hvorfor ikke?

Forskjellen mellom konstruktiv kritikk og destruktiv (negativ) kritikk er viktig.

Desverre er det mye lettere å komme med destruktiv kritikk enn kontruktiv kritikk, den negative kritikken krever kun at man gir uttrykk for sin misnøye med noe andre har gjort, og ofte mange ting samtidig når "begeret renner over".

Konstruktiv kritikk derimot er mye vanskeligere å komme med ettersom det krever:

1. Forstå hva vedkommende prøver å få til med sine handlinger
2. Identifisere hvordan vedkommende kunne ha handlet mer effektivt for å oppnå ett bedre resultat for vedkommende (ikke for den som kritiserer)
3. Unngå negativt ladede ord som "galt", "feil", etc
4. Begrenses seg til EN ting om gangen
5. Villighet til å foreslå bedringer (kritikk) lenge før begeret renner over, med den risikoen av at dette vil tolkes som (negativ) kritikk.

Om man gjør det rett vil som oftest den kritiserte ikke innse at vedkommende har blitt kritisert i det hele tatt.

Endret 5. februar 2015 av Tvillingsjel
quotepyramide

[aminus95]

 

Forskjellen mellom konstruktiv kritikk og destruktiv (negativ) kritikk er viktig.

 

Desverre er det mye lettere å komme med destruktiv kritikk enn kontruktiv kritikk, den negative kritikken krever kun at man gir uttrykk for sin misnøye med noe andre har gjort, og ofte mange ting samtidig når "begeret renner over".

 

Konstruktiv kritikk derimot er mye vanskeligere å komme med ettersom det krever:

 

1. Forstå hva vedkommende prøver å få til med sine handlinger

2. Identifisere hvordan vedkommende kunne ha handlet mer effektivt for å oppnå ett bedre resultat for vedkommende (ikke for den som kritiserer)

3. Unngå negativt ladede ord som "galt", "feil", etc

4. Begrenses seg til EN ting om gangen

5. Villighet til å foreslå bedringer (kritikk) lenge før begeret renner over, med den risikoen av at dette vil tolkes som (negativ) kritikk.

 

Om man gjør det rett vil som oftest den kritiserte ikke innse at vedkommende har blitt kritisert i det hele tatt.

Sant nok

 

Etter min mening er det like viktig å få både konstruktiv kritikk og destruktiv kritikk, personlig synes jeg man lærer av begge deler. Såklart, noe kritikk er bare tåpelig også. Men man kan lære mye om et menneske av hvordan mennesket kritiserer en også. Man kan i tillegg lære mye om seg selv om hvordan man skal tolerere forskjellig type kritikk og forholde seg til kritikken.. osv

 

 

En jeg kjenner er veldig dårlig på å motta kritikk. Han går rett i forsvar uansett hva det er snakk om.

 

Et eksempel: han styrte musikken på en bursdag. Han spilte så høyt og fylte lokalet med røyk gjentatte ganger. De som var inne kunne ikke se hverandre selv om de satt 1m fra hverandre. Og man måtte rope for å i det hele tatt høre noe. Resultatet var at det var flere som sto utenfor enn innenfor. Han fikk en del pes på selve festen. Etter den bursdagen snakket jeg med ham. Og han klaget over at noen hadde vært sure på ham. Jeg prøvde å forklare hvorfor. Og jeg sa det på denne måten: "Det ble for mye musikk, det ble for røykfullt osv". Passet veldig på ikke å fokusere på han som person, men holde fokus på selve handlingen. Uansett, det hjalp ikke, han nektet å ta kritikken til seg og begynte å kjefte på meg isteden. Han klaget over at jeg var så direkte, og ville at jeg skulle ha sagt det på en mer skånsom måte. Da spurte jeg han hvordan han faktisk hade foretrukket å høre det. Da måtte han tenke litt, og svarte "egentlig hadde det vært best om du ikke hadde sagt noe i det hele tatt". Han snakket ikke med meg på flere mnd etterpå.

 

Uffda, det minnet meg litt om ei jeg gikk i klasse med. Bare at hun følte at hun ble mobbet hele tiden..

For meg er jo dette bare "en god venn som bryr seg" type kritikk, for han høres det nesten ut som om du var totalt imot han (noe du åpenbart ikke var).

 

Jeg er veldig direkte selv, og jeg vet at det ikke er alle som takler det, men det jeg leser her var jo ikke direkte på den måten... Hadde du ikke sagt noe hadde du jo åpenbart ikke brydd deg så mye om han heller, etter min mening..

 

 

kritikk har jeg fått fra ulike hold, og som nevnt ovenfor her, militæret er ett sted man får kritikk, men det var en særdeles fornuftig måte å få kritikk på så det gikk bra for min del.

Det som ikke gikk like bra, var å få enormt mye kritikk fra min tidligere kjæreste. Det endte med at jeg gav like jævla mye kritikk tilbake, noe som gjorde at forholdet råtnet opp. Enda vi ble foreldre.

Så du kan si det sånn at hun gav meg så mye kritikk at jeg tilslutt gav fullstendig blaffen ja.

Så det å bli sammen med en dame, for deretter å bli kritisert for alt mellom himmel og jord, fungerer jævlig dårlig for meg har jeg finni ut.

Må forresten nevne en episode på nyttårsaften, der var den en kompis med dama si, og de krangla noe jævli.

Vi prøvde å ordne opp, men dama hans sto bare å beskyldte han for masse usaklig dritt, og han endte opp med å gjøre det samme. Fastlåst situasjon. Tilslutt tok dama fram telefonen sin hvor hun hadde skrevet ned alle tinga hun ikke likte med han. Og fy faen for en liste!! Den var så lang, hun bladde og bladde nedover på "notat" greia på iphonen...

Da snakker vi kritikk... det var tragisk ass.

Haha, beklager at jeg ler, men haha, dette her minnet meg litt om mitt tidligere forhold, det der med notat greia.. Det er bare tragisk ja..

 

 

Har man hatt riktige befal i førstegangstjenesten, så vet man godt hva kritikk er. Jeg takler mer kritikk nå, enn før.

Ja kritikk kan være lærerikt og styrke toleransen

Edit: flettet firedobbel post

Endret 5. februar 2015 av Tvillingsjel

[Chillin123]

Ble kritisert veldig mye når jeg gikk på skolen, og ble mobbet en del oppå dette. Endte med å droppe ut. Sliter fortsatt veldig meg kritikk, tar det veldig personlig.. Jobber nå istedet for skolen og har lært meg til å tåle å få kritikk, men er jo fort gjort å ta det litt personlig fra tid til annen.

[Drømmeren]

Problemet er når en kun får kritikk, og aldri noe ros. Det knekker deg. Ikke rart det er så mange deprimerte ungdommer som sliter med skolen i Norge.