Kepler-teleskopet har funnet tre nye planeter i «nærheten» av vårt eget solsystem

[666Lucifer]

Jeg skiller mellom hastigheter opp til lysets hastighet, og hastigheter over lysets hastigheter. Opp mot lysets hastighet kan man kanskje oppnå med å hive penger og kloke hoder etter problemet.

 

Hastigheter over lysets hastighet er enn så lenge noe teoretikerne må kverne på en stund til. Inntil det er tilfelle er lysets hastighet en absolutt grense. Det skal gå an å reise dit på 151 år, men det krever massive ressurser, kanskje mer enn planeten kan levere.

 

Ja. Også det morsomme problemet at etter at vi har "kjøpt" dette romskipet til ca uendelig dollar, så ser vi det aldri igjen. Og vi kan få bilder og data om ca 300 år.

[Just2user]

Føler pr i dag at vi mangler de store tenkerene, altså visjonærer som unngår de barrierene man møter i våre dagers problemer.

F.eks må man i fremtiden ha masse for å reise?

[Simen1]

"Man kunne nok bygget noe som går raskere, men med dagens teknologi" det kan fortsatt hende at innen fartøyet er halve veien så kan vi å teknologi som totalt knuser det vi hadde når vi først sendte det ut som tilogmed kan ta igjen det eldre med god margin, men teknologi er en vrien sak, ikke lett å si, spesielt når det gjelder til rom-teknologi...

Det kan også hende at man ikke greier å lage noe i framtida som kan ta igjen det vi først sendte ut. I så fall er det bare sløsing med tid å vente på noe nytt og bedre. Det er vanskelig å spå om framtida, her må man bare beregne og gjøre kvalifiserte gjetninger på teknologiutvikling før man velger strategi. I og med at ingen har sendt noe mot en annen stjerne enn vår egen så kan det tyde på at konklusjonene hittil har vært å vente.

[Malvado]

 

"Man kunne nok bygget noe som går raskere, men med dagens teknologi" det kan fortsatt hende at innen fartøyet er halve veien så kan vi å teknologi som totalt knuser det vi hadde når vi først sendte det ut som tilogmed kan ta igjen det eldre med god margin, men teknologi er en vrien sak, ikke lett å si, spesielt når det gjelder til rom-teknologi...

Det kan også hende at man ikke greier å lage noe i framtida som kan ta igjen det vi først sendte ut. I så fall er det bare sløsing med tid å vente på noe nytt og bedre. Det er vanskelig å spå om framtida, her må man bare beregne og gjøre kvalifiserte gjetninger på teknologiutvikling før man velger strategi. I og med at ingen har sendt noe mot en annen stjerne enn vår egen så kan det tyde på at konklusjonene hittil har vært å vente.

 

 

Med mindre den teknologien som brukes er såpass langt foran oss at vi blir sett på som huleboere og ikke modne for kontakt med en annen sivilisasjon fra rommet enda.

[Lucifer24]

Verdt å se video om warp drive. Fullt mulig i teorien, men om vi får det til i praksis er så klart en helt annen sak. Bare så synd jeg helt sikkert ikke er i live når/om de en dag får det til.

 

http://www.sciencedump.com/content/warp-drive-physically-possible

[G]

 

Voyager og andre 'tradisjonelle' raketter baserer seg på en kortvarig aksellerasjon (til brennstoffet er forbrent) - og selvfølgelig kan man bruke planetenes gravotasjonsfelt som katapulter for å toppe opp hastigheten.

 

Men, det som har skjedd de senere årene er at teknologier som plasmamotorer og solseil har kommet på banen. Med disse kan man aksellerere kontinuerlig (og ikke bare de første 15 minuttene av ferden).

 

Med en kontinuerlig akselerasjon (kanskje i hundrevis av år) bør hastigheter på 10-50% av lysets hastighet være greit innen rekkevidde. Da snakker vi om en reise på 300-1500 år, og ikke millioner av år. Fremdeles far-fetched, men ikke helt borti natta!

Voyager 1 er sendt med tradisjonelt rakettdrivstoff ja, men som jeg nevnte i det første innlegget er det ikke så fantastisk mye mer man får ut av dagens teknologi (ionemotorer) selv om de gir mye kraft per kg drivstoff. Men selv med de er 1% av lysets hastighet utenfor rekkevidde. (da regner jeg teoretisk energi per kg drivstoff og antar at strømmen kommer fra ingensteds, at motoren, nyttelasten, drivstofftanken og farkosten i seg selv ikke veier noe som helst).

 

Solseil forutsetter nærhet til sola (lystrykk og solvind) så det har liten hensikt for lengre ferder utover i solsystemet. Det blir faktisk bare unødvendig dødvekt når avstanden til sola blir stor og sollyset tilsvarende svakt.

 

 

 

Hva om man når nært nok til et svart hull. Da kunne man teoretisk uten kollisjoner med andre legemer på veien ville kunne utnyttet "svingkraften" rundt det sorte hullets gravitasjonskrefter. Med, nøye kalkulasjoner og et friskt pågangsmot, så kunne man kanskje unngått å bli slukt av singulariteten dypt der inne (innenfor horsionten der alt lys også absorberes)

[G]

Glemte helt at teorien om at ingenting er raskere lysets hastighet er blitt forsket på og det er sterke bevis for at denne teorien er avkreftet.

 

http://www.nature.com/news/neutrino-experiment-replicates-faster-than-light-finding-1.9393

 

 

Hva vet man om anti-materie i dag? Jeg har tilsvarende partikler som legemet kroppen min er sammensatt av spredd rundt hvor som helst, eller samlet i en tilsvarende anti-materie menneskekropp et annet sted? Eller nærmere den materielle kroppen enn hva man tør forestille seg? Vil ikke materie og anti-materie smelte sammen til ingenting?

 

Har fysikere som har begrep og litt kontroll, også kontroll/oversikten på helhetsbilde av alt man vet (altså om det man vet til nå) ?

[ATWindsor]

 

 

Voyager og andre 'tradisjonelle' raketter baserer seg på en kortvarig aksellerasjon (til brennstoffet er forbrent) - og selvfølgelig kan man bruke planetenes gravotasjonsfelt som katapulter for å toppe opp hastigheten.

 

Men, det som har skjedd de senere årene er at teknologier som plasmamotorer og solseil har kommet på banen. Med disse kan man aksellerere kontinuerlig (og ikke bare de første 15 minuttene av ferden).

 

Med en kontinuerlig akselerasjon (kanskje i hundrevis av år) bør hastigheter på 10-50% av lysets hastighet være greit innen rekkevidde. Da snakker vi om en reise på 300-1500 år, og ikke millioner av år. Fremdeles far-fetched, men ikke helt borti natta!

Voyager 1 er sendt med tradisjonelt rakettdrivstoff ja, men som jeg nevnte i det første innlegget er det ikke så fantastisk mye mer man får ut av dagens teknologi (ionemotorer) selv om de gir mye kraft per kg drivstoff. Men selv med de er 1% av lysets hastighet utenfor rekkevidde. (da regner jeg teoretisk energi per kg drivstoff og antar at strømmen kommer fra ingensteds, at motoren, nyttelasten, drivstofftanken og farkosten i seg selv ikke veier noe som helst).

 

Solseil forutsetter nærhet til sola (lystrykk og solvind) så det har liten hensikt for lengre ferder utover i solsystemet. Det blir faktisk bare unødvendig dødvekt når avstanden til sola blir stor og sollyset tilsvarende svakt.

 

 

 

Hva om man når nært nok til et svart hull. Da kunne man teoretisk uten kollisjoner med andre legemer på veien ville kunne utnyttet "svingkraften" rundt det sorte hullets gravitasjonskrefter. Med, nøye kalkulasjoner og et friskt pågangsmot, så kunne man kanskje unngått å bli slukt av singulariteten dypt der inne (innenfor horsionten der alt lys også absorberes)

 

 

Nærmeste svarte hull er 1500 lysår unna....

 

AtW

[Simen1]

G: Det nærmeste kjente sorte hullet ligger 1600 lysår unna så det blir i så fall en lang vei. En annen ting er at hele hensikten med en sånn runde er å endre retning drastisk, ikke å få høyere hastighet. Når man bruker teknikken fra jorda er det egentlig bare en måte å omgjøre hastighet i jordas retning rundt sola til hastighet utover eller innover i solsystemet eller ut fra planetplanet. En annen ting er at for å utnytte kraften må man utsette sonden for ekstreme g-krefter. Jo nærmere hullet den skal passere desto høyere g-krefter. Man får mer enn nok g-krefter til vanlige formål ved å ta en svingom rundt en av våre naboplaneter.

 

Antimaterie er velkjent og godt utforsket, men det er ikke økonomisk å lage ennå. Det koster i størrelseorden verdens samlede BNP å produsere et eneste gram og skal man sende noe av gårde til andre stjerner med det som drivstoff trengs det kilovis om ikke tonn. At det ikke finnes måter å oppbevare mer enn nanogram av gangen ennå er et mindre problem.