Kriterier for liv på andre planeter

[justsomething]

Man bruker planeten jorda og vår egen eksistens som modell for å finne sannsynligheten for liv på en annen planet, men er det ikke en mulighet at dette er feil fremgangsmåte? Siden jeg ikke er veldig informert på dette emnet og at jeg sitter på jobb uten muligheter for videre undersøkelser akkurat nå, så skriver jeg her. Siden jeg har fått inntrykket av at det er flere her som sitter med litt peiling.

 

Jeg har resonnert litt rundt dette nå. Såvidt jeg veit er kriteriene som er satt, i hvert fall i grove detaljer : rennende vann og karbon. (Har hørt at silikonbasert liv også skulle være en mulighet, men at denne ble avvist pga at SiO₂ ikke hadde rett aggregattilstand relativt til vann.) Anywho.. Poenget mitt er egentlig dette;

 

- Hvordan kan vi bruke dette som en standardmodell for å rangere sannsynligheten for liv på en planet, når vi så tydelig har tilpasset oss de forholdene vi har utviklet oss i. Er det ikke da muligheter for at liv skal kunne utvikles til å utnytte andre levevilkår enn de vi er rustet med selv ? Har lest om bakterier som kan overleve umulige tilstander etc.. og ser ikke hvorfor en organisme ikke skulle klare å tilpasse seg utenfor den såkalte goldielocks-sonen..

 

 

Noen som har noen tanker om dette ? Evt. henvisninger til nettsider/ bøker blir tatt imot med takk.

[Flin]

Det er ikke umulig at liv kan oppstå på andre måter og basere fungere på andre måter enn her på jorda. Problemet er at vi ikke helt vet hvordan det skulle fungere og vi har ikke peiling på hva vi burde lete etter. Det vil bli som å lete etter en nål vi ikke vet hvordan ser ut i en haug av nåler.

 

På den andre siden så vet vi at liv har utviklet seg her og vi kjenner godt til forholdene på planeten. Dermed vet vi hva vi skal lete etter. Vi vet at vår måte fungerer og vi vet hva som kreves, da gir det mening å lete etter andre planeter som ligner vår egen jord.

[aklla]

Hvilken modell skal man bruke for sannsynligheten for liv om vi ikke bruker jorden?

Endret 19. januar 2015 av aklla

[-trygve]

Karbonbasert liv er den eneste type liv vi kjenner til, så det er et naturlig utgangspunkt. Liv er ikke så godt forstått at det kan utelukkes å finnes liv av helt andre typer, men det ser lite sannsynlig ut. Karbon har mulighet for å bidra til mer varierte kjemiske strukturer enn noen andre grunnstoffer. Silisium har ofte vært pekt på som et alternativ siden det er neste grunnstoff i samme gruppe, men allerede der er diversiteten i kjemiske strukturer langt mindre. Et annet argument som teller mot silisiumbasert liv er at på jorden er det rikelig med silisium tilgjengelig, men det ser likevel ikke ut til å ha oppstått silisiumbasert liv her.

[justsomething]

Det er ikke umulig at liv kan oppstå på andre måter og basere fungere på andre måter enn her på jorda. Problemet er at vi ikke helt vet hvordan det skulle fungere og vi har ikke peiling på hva vi burde lete etter. Det vil bli som å lete etter en nål vi ikke vet hvordan ser ut i en haug av nåler.

 

På den andre siden så vet vi at liv har utviklet seg her og vi kjenner godt til forholdene på planeten. Dermed vet vi hva vi skal lete etter. Vi vet at vår måte fungerer og vi vet hva som kreves, da gir det mening å lete etter andre planeter som ligner vår egen jord.

 

Dette er vell egentlig litt av poenget mitt. Vi et ikke hva vi leter etter, og da er det veldig mange fallgruver med å eliminere brorparten av planetene på grunnlag av at de ikke er lik jorden. Hvis prioriteringen er å finne liv på en annen planet burde vi holde søkelyset bredt og være åpen for flere muligheter.

 

Hvilken modell skal man bruke for sannsynligheten for liv om vi ikke bruker jorden?

 

Som sagt er jeg ingen ekspert på dette området. Det problemet jeg ser med modellen som brukes idag er at den utelukker så mange planeter. Så langt er det bare en håndfull med planeter som deler samme forhold som jorden vår, og hvis vi først skal ta utgangspunkt i jorden trur jeg det ville vært lurere med en litt enklere modell, ikke -nøyaktig- lik vår. Kanskje en modell basert ut ifra karbonbasert liv relativt til forholdene på jorda. Det ville åpnet mulighetene litt, samtidig som den tilsynelatende, i hvert fall i følge meg er en logisk hypotese å ta utgangspunkt i.

 

Karbonbasert liv er den eneste type liv vi kjenner til, så det er et naturlig utgangspunkt. Liv er ikke så godt forstått at det kan utelukkes å finnes liv av helt andre typer, men det ser lite sannsynlig ut. Karbon har mulighet for å bidra til mer varierte kjemiske strukturer enn noen andre grunnstoffer. Silisium har ofte vært pekt på som et alternativ siden det er neste grunnstoff i samme gruppe, men allerede der er diversiteten i kjemiske strukturer langt mindre. Et annet argument som teller mot silisiumbasert liv er at på jorden er det rikelig med silisium tilgjengelig, men det ser likevel ikke ut til å ha oppstått silisiumbasert liv her.

 

Jeg leste i en av Stephen Hawking sine bøker at om vi justerte bare "litt" på noen av parameterne vi kjenner til for livet her på jorden, så ville vi ikke kunne eksistert slik vi kjenner til idag. Dette gjeldte alt fra tilten på jorda, hvilken bane vi går rundt solen, hvilken masse solen har og slike store elementer, til små ting i økosystemet vårt. Dette forteller meg at karbonbasert liv med vann som løsemiddel er utrulig sensitivt og bare ideelt for de nøyaktige forholdene vi selv lever i.

 

Men det finnes en god del grunnstoffer som deler samme egenskaper som karbon, bare i andre forhold. Og som i tillegg kan by på en enda større variasjon av kjemiske strukturer. På samme måte finnes det alternative løsemidler. Viss vi ser bort ifra egenskapene til is vell og merke. Jeg har lest at det er flere stoff som har samme egenskaper som vann i solid aggregattilstand, uten at jeg har sett så veldig mye inn i det. I tillegg kan jeg kanskje nevne at finnes diverse alger som bruker Ammoniakk som løsemiddel for oksidasjon.

[Zash]

http://www.dagbladet.no/2012/01/12/nyheter/astronomi/verdensrommet/forskning/19768727/

Les artikkelen der. Og saa maa du tenke paa hvordan man skal undersoke hver av planetene for liv.
Er det ikke lettere aa undersoke de planetene som har tilsvarende forhold som jorden, siden vi VET at det er potensiale for liv der? Enn aa undersoke en hel haug med planeter som kanskje har levende organismer, selv om det ikke er noe som taler for det?

Blir som aa tippe lotto for alle pengene dine, treffer du blir du rik, bommer du kaster du vekk mye penger.

[Crowly]

Så vidt jeg har skjønt så er det ingen som utelukker at det kan være liv på planeter med andre forutsettinger enn Jorda. Men den eneste planeten vi kjenner til med liv er vår egen, derfor er det fornuftig å begynne å lete etter liv på jord-lignende planeter. Og med tanke på hvor stort universet (eller kun vår egen galakse) er både i antall planeter og avstanden i mellom disse, så blir det ingen liten oppgave å prøve å finne liv andre steder. Siden vi har begrenset med ressurser er det greit å begynne å lete der vi tror sannsynligheten er størst. Er ikke billig å sende ting til andre planeter, f.eks. Curiosity kostet 2,5 milliarder dollar. Og det var "kun" til Mars. Mulig det blir billigere hvis vi kun kan klare oss med satellitter i bane rundt en planet, men jeg vil tro det begrenser hvilke livsform typer vi kan oppdage. Er en "liten" forskjell på intelligent liv og mikroorganismer.

[-trygve]

Dette er vell egentlig litt av poenget mitt. Vi et ikke hva vi leter etter, og da er det veldig mange fallgruver med å eliminere brorparten av planetene på grunnlag av at de ikke er lik jorden. Hvis prioriteringen er å finne liv på en annen planet burde vi holde søkelyset bredt og være åpen for flere muligheter.

Poenget er at vi må ha en søkstrategi, hvis vi bare stirrer på planetene uten å ha noen ide om hva vi skal se etter må vi være fantastisk heldig for å finne noe som helst. I tillegg er det svært begrenset hvilken informasjon som er tilgjengelig fra planeter utenfor vårt solsystem. Vi kan bare glemme å ta bilder som viser noen som helst detaljer av planetene. Til det er de alt for langt borte. Dermed står vi i praksis igjen med spektroskopisk informasjon som kan fortelle oss noe om atmosfærekjemien. En typisk signatur man leter etter for å finne karbonbasert liv er tilstedeværelse av både metan og oksygen i atmosfæren. Hvis du kan komme på en like god signatur for liv basert på noe annet enn karbon vil NASA/ESA/etc være interessert.

 

og hvis vi først skal ta utgangspunkt i jorden trur jeg det ville vært lurere med en litt enklere modell, ikke -nøyaktig- lik vår. Kanskje en modell basert ut ifra karbonbasert liv relativt til forholdene på jorda.

Men det er jo nettopp det man gjør. Strategien som brukes er temmelig generisk, og også karbonbasert liv som er svært ulikt det som finnes på jorden er forventet å gi opphav til den samme signaturen.

 

Jeg leste i en av Stephen Hawking sine bøker at om vi justerte bare "litt" på noen av parameterne vi kjenner til for livet her på jorden, så ville vi ikke kunne eksistert slik vi kjenner til idag. Dette gjeldte alt fra tilten på jorda, hvilken bane vi går rundt solen, hvilken masse solen har og slike store elementer, til små ting i økosystemet vårt. Dette forteller meg at karbonbasert liv med vann som løsemiddel er utrulig sensitivt og bare ideelt for de nøyaktige forholdene vi selv lever i.

Det er evolusjonshistorien som har ført til den verden vi ser i dag som er sensitiv. Hadde for eksempel ikke den steinen som utryddet dinosaurene truffet jorden ville sammensetningen av arter i dag sett helt annerledes ut. Karbonbasert liv ser derimot ut til å være svært fleksibelt og i stand til å leve under mange forskjellige forhold så lenge det finnes flytende vann og en energigradient.

 

Men det finnes en god del grunnstoffer som deler samme egenskaper som karbon, bare i andre forhold. Og som i tillegg kan by på en enda større variasjon av kjemiske strukturer.

Hvilke grunnstoffer er dette?

 

På samme måte finnes det alternative løsemidler. Viss vi ser bort ifra egenskapene til is vell og merke. Jeg har lest at det er flere stoff som har samme egenskaper som vann i solid aggregattilstand, uten at jeg har sett så veldig mye inn i det. I tillegg kan jeg kanskje nevne at finnes diverse alger som bruker Ammoniakk som løsemiddel for oksidasjon.

Egenskapene til vann er svært spesielle. Det betyr ikke at vann er eneste mulige løsemiddel, men vann har mange unike egenskaper som ser ut til å ha vært nyttige, og kanskje nødvendige, for at liv har utviklet seg.

[justsomething]

 

http://www.dagbladet...kning/19768727/

 

Les artikkelen der. Og saa maa du tenke paa hvordan man skal undersoke hver av planetene for liv.

Er det ikke lettere aa undersoke de planetene som har tilsvarende forhold som jorden, siden vi VET at det er potensiale for liv der? Enn aa undersoke en hel haug med planeter som kanskje har levende organismer, selv om det ikke er noe som taler for det?

Blir som aa tippe lotto for alle pengene dine, treffer du blir du rik, bommer du kaster du vekk mye penger.

 

 

 

Så vidt jeg har skjønt så er det ingen som utelukker at det kan være liv på planeter med andre forutsettinger enn Jorda. Men den eneste planeten vi kjenner til med liv er vår egen, derfor er det fornuftig å begynne å lete etter liv på jord-lignende planeter. Og med tanke på hvor stort universet (eller kun vår egen galakse) er både i antall planeter og avstanden i mellom disse, så blir det ingen liten oppgave å prøve å finne liv andre steder. Siden vi har begrenset med ressurser er det greit å begynne å lete der vi tror sannsynligheten er størst. Er ikke billig å sende ting til andre planeter, f.eks. Curiosity kostet 2,5 milliarder dollar. Og det var "kun" til Mars. Mulig det blir billigere hvis vi kun kan klare oss med satellitter i bane rundt en planet, men jeg vil tro det begrenser hvilke livsform typer vi kan oppdage. Er en "liten" forskjell på intelligent liv og mikroorganismer.

 

 

Jeg er klar over problematikken rundt omfanget av planeter og økonomien som står bak. Jeg har vurdert dette i resonnementet mitt, men idéen er ikke å undersøke samtlige planeter. Snarere er det snakk om å utfordre modellen som fremstilles for å beregne sannsynligheten for liv på en planet.

 

 

 

Poenget er at vi må ha en søkstrategi, hvis vi bare stirrer på planetene uten å ha noen ide om hva vi skal se etter må vi være fantastisk heldig for å finne noe som helst. I tillegg er det svært begrenset hvilken informasjon som er tilgjengelig fra planeter utenfor vårt solsystem. Vi kan bare glemme å ta bilder som viser noen som helst detaljer av planetene. Til det er de alt for langt borte. Dermed står vi i praksis igjen med spektroskopisk informasjon som kan fortelle oss noe om atmosfærekjemien. En typisk signatur man leter etter for å finne karbonbasert liv er tilstedeværelse av både metan og oksygen i atmosfæren. Hvis du kan komme på en like god signatur for liv basert på noe annet enn karbon vil NASA/ESA/etc være interessert.

 

 

Vi har litt mer informasjon å hente en nettopp det spektroskopiske. Når det er sagt kan jeg ikke komme på noen ny revolusjonerende signatur i farta (ikke skal jeg hentyde at kommer til å gjøre det heller.) Og jeg skjønner at det smarteste er å gå etter det vi er sikre på - nemlig at planeter lik vår har et potensiale for å utvikle intelligent liv. Likevell får jeg ikke til å danne en mening om hvorvidt det er lurt å ha et slikt snevert søkefelt.

 

 

 

Det er evolusjonshistorien som har ført til den verden vi ser i dag som er sensitiv. Hadde for eksempel ikke den steinen som utryddet dinosaurene truffet jorden ville sammensetningen av arter i dag sett helt annerledes ut. Karbonbasert liv ser derimot ut til å være svært fleksibelt og i stand til å leve under mange forskjellige forhold så lenge det finnes flytende vann og en energigradient.

 

 

Det er i grunn evolusjonsteorien som satte igang tankene her. For det er vi som har tilpasset oss tilværelsen - ikke motsatt. Så da kan man jo spørre seg selv hvilke tilværelse som fungerer som et habitat for intelligent liv. Eller enda bedre: Hvilket habitat støtter absolutt ikke utviklingen av intelligent liv. Selvfølgelig blir slike vurderinger bare obskur synsing, men det er ikke dumt å danse litt med hjernecellene inn imellom.

 

 

 

Hvilke grunnstoffer er dette?

 

 

Kan blant annet nevne Bor som en kandidat med veldig mange interessante muligheter. Der er også en del metaller og halv-metalliske grunnstoff som har appelerende egenskaper som kan være grunnstøtter i et metabolistisk system -med de rette forhold.

 

 

 

 

 

 

Til slutt må jeg si at jeg vet dette ikke er særlig enkel problematikk. Mangel på vanntette fakta og gyldige teorier (sett bort ifra omnipotente skapere og annet vås.) - så er det ikke lett å vurdere nettopp hva som er den beste metoden når man skal vurdere potensialet for liv på en planet. jeg prøver heller ikke å være vanskelig og tverr om jeg har gitt inntrykk for det. Det er kun et forsøk på å inspirere frem litt tanker og fakta rundt et tema jeg vet alt for lite om.

Endret 20. januar 2015 av justsomething

[Crowly]

Hva som er den beste metoden syntes jeg er enkelt, vi begynner med det vi vet, dvs planeter som er lik vår egen. Alt utover det blir ett skudd i blindet. Når vi går tomme for jord-lignende planeter, eller får annen informasjon om hvilke "ting" som (trolig) må til for å støtte liv, kan vi utvide søket/parameterne.

 

Tror det er lite vi kan komme opp med her som er nytt for vitenskapen, vil tro at alt vi evt. kan komme opp med her allerede har blitt vurdert av noen andre som (trolig) kan mer enn oss (i alle fall meg )

[SeaLion]

Jeg leste i en av Stephen Hawking sine bøker at om vi justerte bare "litt" på noen av parameterne vi kjenner til for livet her på jorden, så ville vi ikke kunne eksistert slik vi kjenner til idag. Dette gjeldte alt fra tilten på jorda, hvilken bane vi går rundt solen, hvilken masse solen har og slike store elementer, til små ting i økosystemet vårt. Dette forteller meg at karbonbasert liv med vann som løsemiddel er utrulig sensitivt og bare ideelt for de nøyaktige forholdene vi selv lever i.

 

Jeg tipper Hawking tenkte på oss, mennesket, her og ikke karbonbasert liv som sådan. Det finnes en mengde såkalte ekstremofiler blant encellede organismer, f.eks bakterier som stortrives i kokende vann og bakterier som lever av å spise stein langt nede i berggrunnen. Disse eksemofilene er også karbonbasert liv, men det er lite sannsynlig at de vil kunne gi opphav til flercellede organismer.

 

Hvis man finner liv på andre planeter så er det mest sannsynlig snakk om encellede organismer. De første 3 milliardene år med liv på jorda var det også kun snakk om encellede organismer. Eventuelle besøkende for en milliard år siden ville altså kunne konstatert at jorda var en planet med karbonbasert liv, men ingen flercellede organismer. Det har kun vært en eneste såpass høyintelligent art på jorda at vedkommende art har hatt mulighet for å undersøke rommet utenfor planeten, og denne arten er ekstremt usannsynlig evolusjonsmessig sett.

 

Så når astronomene leter etter liv på andre planeter så leter man etter encellet liv eller enkelt flercellet liv. Dette er den typen liv det er størst sjangs for å finne. Blant alle planetene med liv er det veldig liten sjangs for å finne andre planeter med høyintelligent liv, det var nok dét Hawking tehkte på, og ikke liv generelt.

Endret 21. januar 2015 av SeaLion

[justsomething]

Hva som er den beste metoden syntes jeg er enkelt, vi begynner med det vi vet, dvs planeter som er lik vår egen. Alt utover det blir ett skudd i blindet. Når vi går tomme for jord-lignende planeter, eller får annen informasjon om hvilke "ting" som (trolig) må til for å støtte liv, kan vi utvide søket/parameterne.

 

Tror det er lite vi kan komme opp med her som er nytt for vitenskapen, vil tro at alt vi evt. kan komme opp med her allerede har blitt vurdert av noen andre som (trolig) kan mer enn oss (i alle fall meg )

 

Er forsåvidt enig i alt dette. Konklusjonen er som nevnt tidligere - Det finnes bare en metode. Så hvor sterkt den står spiller vell ingen rolle. Sannsynligheten for at vi skulle snublet over noe gjennombrudd er mer eller mindre ikke-eksisterende. Dessverre, men det er en interessant problematikk.

 

 

Jeg leste i en av Stephen Hawking sine bøker at om vi justerte bare "litt" på noen av parameterne vi kjenner til for livet her på jorden, så ville vi ikke kunne eksistert slik vi kjenner til idag. Dette gjeldte alt fra tilten på jorda, hvilken bane vi går rundt solen, hvilken masse solen har og slike store elementer, til små ting i økosystemet vårt. Dette forteller meg at karbonbasert liv med vann som løsemiddel er utrulig sensitivt og bare ideelt for de nøyaktige forholdene vi selv lever i.

Jeg tipper Hawking tenkte på oss, mennesket, her og ikke karbonbasert liv som sådan. Det finnes en mengde såkalte ekstremofiler blant encellede organismer, f.eks bakterier som stortrives i kokende vann og bakterier som lever av å spise stein langt nede i berggrunnen. Disse eksemofilene er også karbonbasert liv, men det er lite sannsynlig at de vil kunne gi opphav til flercellede organismer.

 

Hvis man finner liv på andre planeter så er det mest sannsynlig snakk om encellede organismer. De første 3 milliardene år med liv på jorda var det også kun snakk om encellede organismer. Eventuelle besøkende for en milliard år siden ville altså kunne konstatert at jorda var en planet med karbonbasert liv, men ingen flercellede organismer. Det har kun vært en eneste såpass høyintelligent art på jorda at vedkommende art har hatt mulighet for å undersøke rommet utenfor planeten, og denne arten er ekstremt usannsynlig evolusjonsmessig sett.

 

Så når astronomene leter etter liv på andre planeter så leter man etter encellet liv eller enkelt flercellet liv. Dette er den typen liv det er størst sjangs for å finne. Blant alle planetene med liv er det veldig liten sjangs for å finne andre planeter med høyintelligent liv, det var nok dét Hawking tehkte på, og ikke liv generelt.

 

 

Dette er litt interessant. Jeg kom over en artikkel for en stund tilbake hvor de tok for seg drakes-likning. Det var selvfølgelig en god del synsing, men det de kom frem til var at om alle forholdene var tilstede. 4 forskjellige kriterier for evolusjon (rennende vann, karbon. Og de to andre lagret seg ikke i minnet, men trur det omhandlet goldielocks-zonen o.l) Så var det 10% sjanse for at avanserte organismer skulle utvikle seg. Med en modifisert drakes-likning anslo de da 10 siviliserte planeter i Melkeveien. Hvis man tar dette for god fisk og regner med et snitt på én planet/stjerne, Ender vi opp med ca. 0.25x10^-10% sannsynlighet for sivilisert liv på enhver planet i snitt.

Det er forresten godt mulig at det var nettopp det Stephen Hawking mente, fremfor liv generelt. Jeg tolket det ikke slik, men det er forsåvidt min egen feil. Jeg er enig i at det er større sannsynlighet for å finne enkle organismer på en planet enn avansert liv, men hvorvidt det er karbonbasert liv som er det mest sannsynlige kan kun gjelde om det er nettopp det vi leter etter..

[cuadro]

"men hvorvidt det er karbonbasert liv som er det mest sannsynlige kan kun gjelde om det er nettopp det vi leter etter.."

 

Nei, det er det ingen logisk sammenheng i. Forholdet du beskriver er en korrelasjon, og ikke en kausalitet.

Endret 21. januar 2015 av cuadro

[justsomething]

"men hvorvidt det er karbonbasert liv som er det mest sannsynlige kan kun gjelde om det er nettopp det vi leter etter.."

 

Nei, det er det ingen logisk sammenheng i. Forholdet du beskriver er en korrelasjon, og ikke en kausalitet.

 

 

Om vi leter etter levende organismer på planeter viss forhold forteller oss at det er muligheter for karbonbasert liv likt her på jorden, så er det da en vitterlig større sannsynlighet for at det er nettopp det vi skulle finne fremfor en annen variant.

Endret 21. januar 2015 av justsomething

[SeaLion]

Drakes-likningen har én betydelig svakhet, den er satt opp av astronomer, ikke evolusjonsbiologer. Drakes-likningen er basert på idéen at det går an å regne med en sannsynlighet for høyintelligent liv på planeter med liv. Evolusjonsbiologene er uenige i denne forutsetningen og regner høyintelligent liv som et usannsynlig unntak i evolusjonen. Hvis høyintelligent liv skulle vært en innebygd sannsynelighet i evolusjonen ville det f.eks vært betydelig mer sannsynlig at en slik art hadde utviklet seg mens dinosaurene regjerte på jorda, en periode på over 250 millioner år. Pattedyrenes periode har kun vart 65 millioner år.

 

Drakes-likningen hevder at høyintelligent liv er såpass sannsynlig at slike organismer før eller siden vil dukke opp på planeter med flercellet liv, mens evolusjonsbiologene mener at sannsynligheten er størst for at høyintelligente arter aldri vil utvikle seg, unntatt ved helt spesielle miljøendringer. Høy intelligens koster nemlig mye, en intelligent hjerne krever mye energi. På en planet med stabilt klima vil det derfor være en evolusjonsmessig ulempe å utvikle høy intelligens.

[Kalevala]

Her er noen spennende tanker om muligheter for liv på andre planeter:

 

The Fermi Paradox

[-trygve]

Drakes-likningen har én betydelig svakhet, den er satt opp av astronomer, ikke evolusjonsbiologer. Drakes-likningen er basert på idéen at det går an å regne med en sannsynlighet for høyintelligent liv på planeter med liv. Evolusjonsbiologene er uenige i denne forutsetningen og regner høyintelligent liv som et usannsynlig unntak i evolusjonen. Hvis høyintelligent liv skulle vært en innebygd sannsynelighet i evolusjonen ville det f.eks vært betydelig mer sannsynlig at en slik art hadde utviklet seg mens dinosaurene regjerte på jorda, en periode på over 250 millioner år. Pattedyrenes periode har kun vart 65 millioner år.

Selvfølgelig er det en sannsylighet større enn 0 for at høyintelligent liv utvikler seg. Vi er et bevis på dette. Hvis evolusjonsbiologer påstår noe annet tar de feil. På den annen side kan naturlig nok denne sannsynligheten være fantastisk liten, men med størrelsesorden 100 milliarder planeter bare i vår galakse kan selv en liten sannsynlighet gi opphav til langt mer enn et tilfelle.

 

Det som er det store problemet er at vi ikke har noen fornuftig måte å estimere sannsynligheten for at høyintelligent liv oppstår.

 

Drakes-likningen hevder at høyintelligent liv er såpass sannsynlig at slike organismer før eller siden vil dukke opp på planeter med flercellet liv, mens evolusjonsbiologene mener at sannsynligheten er størst for at høyintelligente arter aldri vil utvikle seg, unntatt ved helt spesielle miljøendringer. Høy intelligens koster nemlig mye, en intelligent hjerne krever mye energi. På en planet med stabilt klima vil det derfor være en evolusjonsmessig ulempe å utvikle høy intelligens.

Drakes ligning sier ingenting om sannsynligheten for at høyintelligent liv oppstår. Ligningen oppsummerer bare hvilke faktorer vi må ta med for å estimere antall sivilisasjoner i galaksen vår som det kan være mulig å ha radiokommunikasjon med. Å estimere størrelsen på de ulike faktorene er en annen historie. De faktorene som har med astronomi å gjøre (stjernedannelse, planetdannelse, etc) har vi ganske god kontroll på nå. De faktorene som har med biologi å gjøre har vi dårlig kontroll på, og mange estimater som blir lagt frem virker urealistisk store.

[cuadro]

 

"men hvorvidt det er karbonbasert liv som er det mest sannsynlige kan kun gjelde om det er nettopp det vi leter etter.."

 

Nei, det er det ingen logisk sammenheng i. Forholdet du beskriver er en korrelasjon, og ikke en kausalitet.

 

 

Om vi leter etter levende organismer på planeter viss forhold forteller oss at det er muligheter for karbonbasert liv likt her på jorden, så er det da en vitterlig større sannsynlighet for at det er nettopp det vi skulle finne fremfor en annen variant.

 

Du benytter begrepet "sannsynlighet", men korrelasjonene du beskriver har svært lite med sannsynlighet å gjøre. Hva om karbonbasert liv er det eneste mulige? Hva om karbonbasert liv er frekvent lav ift. en annen type liv med forholdet 1:10^(1000000)? Nei, det er ikke "mer sannsynlig", det er vill gjetning.

 

Poenget er at vi ikke har forutsetninger for å snakke om slike sannsynligheter. Derfor leter vi etter signaturer vi kjenner, fordi det gir ingen mening å lete etter noe annet.

Endret 21. januar 2015 av cuadro

[bigggan]

Dette er vist kriteriene for liv på andre planeter:

 

 

R = hvor mange nye stjerner per år.

Fp = Hvor mange av dem har planeter.

n = Hvor mange av de planetene er i den grønne sonen.

Fl = Hvor mange av disse planetene vil lage liv.

Fi = HVor mange av disse vil lage inteligent liv.

Fc = hvor mange av disse som komuniserer ut i verdensrommet. (radiobølger)

L = Livstiden for disse sivilisajonene, eks vår er på et par millioner år

 

Så hvis man setter inn et konservativt nummer så fikk jeg et tall på 1,5 millioner komuniserende sivilisasjoner i hver galakse.

 

Du kan prøve selv hos BBC:

http://www.bbc.com/future/story/20120821-how-many-alien-worlds-exist

 

Det blir ganske mange ganske fort.

[-trygve]

Ja, det er nettopp Drakes ligning. Den er ikke noe mer avansert enn en oppsummering av faktorer man må huske å ta med for å estimere sannsynligheten for radiokommuniserende liv på en planet. Det er bare et problem når du sier at du satte inn et konservativt tall - f_l og f_i, vet vi så lite om at det faktisk ikke er mulig å si hva som er et konservativt tall en gang.

 

Kommentaren som står etter L er forøvrig feil. L er nemlig ikke levetiden for arten, men hvor lenge sivilisasjonen sender ut radiosignaler i atmosfæren. Vår sivilisasjon har gjort dette i ca 100 år, og nå som stadig mer av kommunikasjonen går gjennom fiberoptikk og via mobil-basestasjoner med kort rekkevidde kan det se ut som om vi nærmer oss slutten av vår tid som radio-emitterende sivilisasjon.