[Løst] Truffet en fantastisk dame på Møteplassen, men hun er så stor :(

[Gjest medlem-371291]

Jeg trenger litt gode råd her.

 

Det har seg sånn at jeg har truffet en helt fantastisk dame på Møteplassen som jeg liker så sinnsykt godt, men så klarer jeg ikke å se forbi det at hun er så overvektig. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal takle det. Går og gnager på det her dag ut og dag inn, og har så lyst til å bare kunne se forbi det, men klarer det ikke helt.

 

Etter å ha snakket med henne i månedsvis både over chat og telefon, har vi nå hatt 3-4 helger + juleferie sammen og alt er bare så sinnsykt perfekt - bortsett fra det at jeg ikke klarer å se forbi overvekten hennes. Føler meg som verdens verste, mest overfladiske person på grunn av det her. Hun er så god og snill og varm og morsom og kul og alt annet som er positivt. Vi er bare helt på nett når det gjelder alt det mentale, så jeg har ikke lyst til å bare gi opp heller.

 

Jeg har hatt mange kjærster før, og det har alltid vært utseendet som var det første jeg falt for. Men etterhvert har jeg alltid kjedet vettet av meg fordi jeg liksom aldri har funnet den personen som ville ha vært min beste venn dersom man tar "sex" ut av regnestykket. Med hun her føler jeg virkelig at jeg har funnet det, for første gang i mitt 36 år gamle liv. Så den "kjemien" er ikke akkurat noe som kommer lett for meg heller, det å virkelig føle seg som ett med noen. Men med henne så gjør jeg det.

 

Så hva gjør jeg nå? Kjenner at jeg har så utrolig lite lyst til å dumpe henne, men har nå kommet til det punktet hvor jeg må bestemme meg. Enten gå inn 100%, eller slippe henne fri. Hun fortjener ikke å være noens "prosjekt" heller, og det er ikke sånn at det mangler på mannlige beilere der i gården heller. Men samtidig så er det jo meg hun vil ha, og egentlig vil jo jeg ha henne også.

 

Bortsett fra denne ene tingen, er vi vanvittig åpne med hverandre. Har aldri vært så åpen med en person før, og det er ikke den ting hun ikke aksepterer av ting som foregår inni mitt til tider helsprøe sinn. Ikke bare aksepterer hun det, men hun liker det. Alle tanker, følelser og lyster jeg har vært redd for å dele med andre mennesker liker hun, ikke bare aksepterer.

 

Så jeg har så utrolig lyst å kunne være det samme for henne også. Og stort sett er det pisselett, hun har sine demoner hun også. Men akkurat det med overvekten henger jeg meg sånn opp i, uten at jeg kan fortelle henne det så klart. Det er bare et alt for sårt tema til at jeg kan ta det opp, og det siste jeg ønsker er å mate usikerheten hennes rundt det. Jeg vet det er et sårt tema fordi hun har fortalt meg at hun får stygge kommentarer på det, og jeg hater at hun får det. Og så går jeg da, hennes "livs største kjærlighet", rundt og tenker akkurat det samme som disse jævelfolka. Hvor ille er ikke det da??

 

Har grublet så inmari mye på det her nå, og sånn jeg ser det har jeg fire muligheter:

 

1) Dumpe, slippe henne fri. Dette er det jeg vil minst av alt. Jeg finner aldri noen som henne igjen. Jeg vet det er sånn som alle sier, men jeg gjør virkelig ikke det. Hun er for sjelden vare, og jeg er for sær.

 

2) Snik-slanke henne på en eller annen måte, noe som er vanskelig siden vi ikke kommer til å leve sammen ihvertfall det neste året. Men på sikt kan det være en mulighet.

 

3) Være ærlig og direkte med henne angående hva jeg tenker om det her. Men det kommer også til å knuse henne, noe som er det siste jeg vil. Jeg vil ikke at hun skal føle seg som et "prosjekt". Hun får aldri meg til å føle meg som det heller.

 

4) Lære meg å akseptere henne på den måten, kanskje til og med lære meg å like kroppen hennes som den er. Det hadde vært det beste av alt, hvis det i det hele tatt er mulig. Det er det hun gir til meg hver dag, og det er det jeg har lyst til å kunne gi henne også. Eneste er at jeg jo er ganske bekymret for helsa hennes også, men helt ærlig er det ikke den tanken som ligger fremst i hodet mitt. Det er for langt fram i tid til at jeg forholder meg så veldig til det nå, men jeg vil jo gjerne kunne beholde henne igjennom et langt liv dersom det skulle komme til det.

 

 

Ellers kan det jo nevnes at dette ikke handler om sex. Sexen er utmerket, noe som overrasket meg. Har aldri hatt sex med en veldig overvektig person før, men vi er bare helt på bølgelengde der også. Så det handler ikke om at "overvekt umuliggjør sex" eller noe sånn. Jeg syns også hun egentlig er veldig fin. Hun har et kjempefint ansikt. Det er bare kroppen som er problemet, og jeg hater at jeg i det hele tatt tenker sånne schtøgge tanker om henne. Hun fortjener det virkelig ikke.

 

Noen som har noen erfaringer eller tips om hva jeg kan gjøre? Noen som har vært i samme situasjon, og som kanskje har lært seg å akseptere eller like en kjærestes overvekt? Vi snakker ikke "litt overvekt" her heller, bare så det er sagt. Det hadde jeg ikke hatt noe problem med. Vi snakker skikkelig overvekt, helseskadelig, livshemmende overvekt. Tenk Erna Solberg sånn som hun var for noen år siden.

 

Takk for all gode råd. Kjipe fjortis-kommentarer angående hennes vekt er ikke nødvendige. Men dere står fritt til å fortelle meg hvilken jævel jeg er, dersom det er det som er greia her. Er så mentalt svimmel nå av å tenke på det her.

[Dominator X]

Høres ut som du har funnet en kvinne du virkelig treffer på nesten alle plan. Du er heldig!

Du klarer å ha sex med henne, være med henne, være glad i henne, er det noe å lure på?

 

Hør på deg selv! Alt klaffer, men du er opptatt av vekten hennes? Jises! Skjønner at du er redd om hun er sykelig overvektig, men da har du en god grunn til å lære henne å være aktiv og spise sunt. Gå forann som et godt eksempel, så følger hun muligens etter. Å gi opp dette, som virker å være en meget bra match, pga overvekt, er fullstendig bak mål.

 

Om overvekten er det som setter en stopper for dette eller andre forhold, så må du være et meget dårlig parti - og totalt overflatisk! Syns du skal satse på henne jeg.

[Civilix]

Hvis vekten vil bli en belastning for forholdet er det ikke bra for fremtiden, jeg kan forstå at det ikke er morro å ha en partner som er så overvektig at det blir ett helseproblem.

 

Jeg mener at du skal være ærlig med henne angående at vekten er en bekymring for deg, gi henne sjangsen til å være "prosjektet" ditt hvis hun ønsker eller så går dere begge videre i forskjellige retninger.

[Dapp47]

Hm, Det er jo ganske viktig å være tiltrukket av partneren sin. Dog trur jeg det er mulig dere kan begynne ett nytt sunnere liv sammen hvis alt klaffer.

 

Om hun er ærlig å åpen med deg synes jeg du også burde være det med henne, men kanskje prøve å vri det på en litt bedre måte. Etter dere har vært sammen en stund kan du jo si at du vil hjelpe henne med selvbildet hennes å støtte henne opp slik at hun ikke vil få disse stygge kommentarene.

[Aiven]

Tror 4) er best, men skal ikke si at det er lett. Følg hjertet ditt. De fleste av oss er mer eller mindre slaver av vestlig kropps- og utseendefiksering. Å klare å bryte med dette er et bra og sunt personlig mål å ha, men igjen, det krever nokså mye jobbing med deg selv fra din side. Kan anbefale CS Lewis - The Four Loves dersom du er religiøs/spirituell, Erich Fromm - Om kjærlighet dersom du ikke er det. Kanskje finnes det også mer spisset litteratur angående en partners utseende og hvordan akseptere det.

Endret 19. januar 2015 av Aiven

[Nexx]

Kansje du vil gi henne den motivasjonen hun trenger for å gå ned i vekt? Er desuten utrolig hva gåturer og mye sex kan gjøre med ens vekt.

 

Ellers vil jeg nok si at nr 4 høres rett ut for din del. Denne vil komme automatisk jo fastere tilknytning du får til henne. Det er i alle fall min erfaring

[KatrinaS]

Hvor mye veier hun i forhold til høyda? Er hun bare litt lubben, eller er det den typiske store amerikanske dama du ser i kø for fettoperasjon på tv?

[AnonymDiskusjon]

"jeg kan ikke noe for det, jeg klarer ikke ta steget med deg når du er så overvektig som du er. Jeg gjør det ikke med vilje, det bare stopper seg inni meg. Kall meg overfladisk, kall meg drittsekk kall meg hva faen du vil. Sannheten er at jeg vil være sammen med deg resten av livet men ting funker ikke som på film, både det ytre og det indre teller. Vil du slanke deg for meg?"

 

Men at hun klarer å holde seg slank er lite sannsynlig, hun vil ikke være slank så det vil være en smertefull livsstil for henne når hun er vant til å cruise i 4000kcal om dagen å måtte gå ned til 2000.... blir som å tvinge et b-menneske til å stå opp 7 hver dag, det går men det er ikke noe lykkelig liv....

Anonymous poster hash: 5a543...924

[Sir-Allistair]

Jeg vil tørre å påstå at hun hadde blitt lykkeligere som slank. Mer overskudd og mindre livsstilssykdommer er kanskje de mest åpenbare grunnene til det.

Men det er uansett kun opp til ho, og ikke et alternativ for deg TS. Du blir enten nødt til å velge ho for den ho er eller gå. Noe midt imellom blir bare urettferdig mot henne.

[Friluftskar]

TS. Du må bare ta et valg. Og min anbefaling er, å gå for punkt 4, eller bryte!

 

Å satse på "lure slanking", eller det å endre vesentlig (uansett årsak) på et annet menneske, har jeg lite tro på.

 

Jeg er også på noen forskjellige kontaktportaler, selv om jeg ikke er så aktiv på dem. Har vel en gammel profil, på Møteplassen også. Tar aldri kontakt med lubbene damer, heller ikke de som vegrer seg for å legge ut bilder som viser kroppsform. Og kontakter de meg, er jeg rask til å be om bilde av hele dama, ikke kun av ansiktet. De lyger på alder, vekt og legger også ofte ut gamle bilder, da de hadde en annen kroppsform.

 

Selv prioriterer jeg å møte de som er slanke og som jeg får en god kjemi med. Det er mange lubne damer jeg kan ha god kjemi med, felles holdninger, vanlig sammvær, o.l. Men jeg får "grøssninger" av overflødig fett, "daukjøtt" og kraftige damer og i dag kan jeg ha de som venner, men kun det. Da jeg var tennåring (og det er noen ti-år siden), kunne jeg ha sex med dem. Men, det har alltid bydd meg litt i mot. Og værre ble det etter jeg ble ca 20 år, så jeg avstår. Begynner i den andre enden (som du også har praktisert), først en kropp som tiltaler meg, så god kjemi, så sjekker jeg videre hvis det er grunnlag for noe seriøst. Men, lykke til med valget.

[Uderzo]

 

"jeg kan ikke noe for det, jeg klarer ikke ta steget med deg når du er så overvektig som du er. Jeg gjør det ikke med vilje, det bare stopper seg inni meg. Kall meg overfladisk, kall meg drittsekk kall meg hva faen du vil. Sannheten er at jeg vil være sammen med deg resten av livet men ting funker ikke som på film, både det ytre og det indre teller. Vil du slanke deg for meg?"

 

Men at hun klarer å holde seg slank er lite sannsynlig, hun vil ikke være slank så det vil være en smertefull livsstil for henne når hun er vant til å cruise i 4000kcal om dagen å måtte gå ned til 2000.... blir som å tvinge et b-menneske til å stå opp 7 hver dag, det går men det er ikke noe lykkelig liv....

 

Anonymous poster hash: 5a543...924

 

Man er en drittsekk hvis man sier det jeg uthevet, makan. For en egoistisk ting å si. Man skal ikke slanke seg for andre, man skal slanke seg fordi man ønsker det selv. Det er godt mulig hun har forsøkt også, men det er bedre måter å oppmuntre henne, enn å true henne med at du forlater henne hvis hun ikke slanker seg.

 

Jeg skal love deg at man får et mye lykkelige liv av å gå ned vekt hvis man er veldig overvektig. Selvfølgelig er det tøft å kutte kraftig ned på søtsaker, men sugen etter godteri etc. reduseres etterhvert. Jeg brukte lang tid på å gå ned i vekt, gikk fra rett oppunder 120kg til 98kg og selv om jeg trenger å gå ytterligere ned i vekt, så føler jeg meg langt bedre enn jeg gjorde.

 

TS, ikke hør på mr. anonym, det er et særdeles dårlig råd.

Hvis hun er veldig overvektig, hva med å oppmuntre henne, på en positiv måte? F.eks spørre henne om hun har lyst til å trene sammen med deg? Hun ser ut til å være en flott jente, hvorfor la dette ødelegge et tilsynelatende flott forhold?

Endret 19. januar 2015 av Uderzo

[Suspendert]

Først: Hvor overvektig snakker vi om. Hvis det bare dreier seg om lubben, er du litt for pirkete.

Allikevel: det er jo bare dine instinkter som reagerer, ikke fornuften.

Noen vil holde det mot deg, at du skulle være egoist og slik, glem det. Du er ganske enkelt helt naturlig.

Har du noen gang sett en overvektig svane? Trodde ikke det nei, fordi både den og ungene ble spist. Naturlig seleksjon trår inn her. I det underbevisste leter vi efter det friske som kan videreføre de sterke genene.

 

Du har også aspektet om det finnes underliggende somatisk lidelse her. Har hun noen sykdommer som årsak til overvekten? Og da mener jeg ikke standardfrasen om lavt stoffskifte og stor beinbygging.

Det har seg slik at nesten alle overvektige mennesker har spiseforstyrrelser med underliggende uhåndterte psykologiske problemer. Kan du håndtere dette?

[Rudde]

Prøv å få hun med ut på en aktiv date, se om hun takler det se om hu liker det, se om hun er villig til å være meg deg og danne en felles hobby som vil resultere i en sunnere livsstil, se om det er mulig å få henne engasjert i trening uten å markere det som slanking.

[Gjest medlem-371291]

Høres ut som du har funnet en kvinne du virkelig treffer på nesten alle plan. Du er heldig!

Du klarer å ha sex med henne, være med henne, være glad i henne, er det noe å lure på?

 

Hør på deg selv! Alt klaffer, men du er opptatt av vekten hennes? Jises! Skjønner at du er redd om hun er sykelig overvektig, men da har du en god grunn til å lære henne å være aktiv og spise sunt. Gå forann som et godt eksempel, så følger hun muligens etter. Å gi opp dette, som virker å være en meget bra match, pga overvekt, er fullstendig bak mål.

 

Om overvekten er det som setter en stopper for dette eller andre forhold, så må du være et meget dårlig parti - og totalt overflatisk! Syns du skal satse på henne jeg.

 

Hun er sykelig overvektig, ja. Det er på det nivået at vi bl.a. ikke kan gå på ski eller gjøre andre sånne type aktiviteter. Ellers er vi en bedre match enn jeg hadde begynt å tro var mulig, så jeg har definitivt lyst til å satse på henne. Må bare vite at jeg makter det først. Det verste er at jeg tar meg selv i å "skamme meg" litt på hennes vegne, for jeg ser jo at det liksom er det første folk tenker når de ser henne. Jeg har lyst til å kunne gå foran med et godt eksempel, men samtidig må jeg gjøre det på en måte som ikke får henne til å føle seg som et prosjekt. Så hvordan gjør jeg da det, når det jeg egentlig gjør er å se på henne som nettopp et prosjekt?

 

 

Hvis vekten vil bli en belastning for forholdet er det ikke bra for fremtiden, jeg kan forstå at det ikke er morro å ha en partner som er så overvektig at det blir ett helseproblem.

 

Jeg mener at du skal være ærlig med henne angående at vekten er en bekymring for deg, gi henne sjangsen til å være "prosjektet" ditt hvis hun ønsker eller så går dere begge videre i forskjellige retninger.

 

Jeg vurderer å bare si det nå snart, før ting blir enda mer seriøst. Bare ta den ene praten, og så aldri nevne det igjen. Tross alt er det sikkert bedre i lengden enn sånne stadige "hint" og "forslag" som neppe kan tolkes som noe annet enn kritikk uansett.

 

 

Hm, Det er jo ganske viktig å være tiltrukket av partneren sin. Dog trur jeg det er mulig dere kan begynne ett nytt sunnere liv sammen hvis alt klaffer.

 

Om hun er ærlig å åpen med deg synes jeg du også burde være det med henne, men kanskje prøve å vri det på en litt bedre måte. Etter dere har vært sammen en stund kan du jo si at du vil hjelpe henne med selvbildet hennes å støtte henne opp slik at hun ikke vil få disse stygge kommentarene.

 

Ja, jeg burde vel bare være ærlig med henne. Det er bare så innmari vanskelig å være det angående akkurat dette temaet. Dersom jeg bare visste at hun var innstilt på å gjøre noe med det, hadde det hjulpet masse - ikke føltes like "håpløst". Ut over det kan jeg godt være så tålmodig som bare det, bare jeg vet at hun er på vei et sted.

 

Tror 4) er best, men skal ikke si at det er lett. Følg hjertet ditt. De fleste av oss er mer eller mindre slaver av vestlig kropps- og utseendefiksering. Å klare å bryte med dette er et bra og sunt personlig mål å ha, men igjen, det krever nokså mye jobbing med deg selv fra din side. Kan anbefale CS Lewis - The Four Loves dersom du er religiøs/spirituell, Erich Fromm - Om kjærlighet dersom du ikke er det. Kanskje finnes det også mer spisset litteratur angående en partners utseende og hvordan akseptere det.

 

Takk for tips. Skal sjekke ut begge to. Det beste hadde jo vært å bare akseptere det nå med en gang, for det er ikke sånn at jeg lever under en illusjon om at sånne ting ikke tar lang tid heller.

 

 

Kansje du vil gi henne den motivasjonen hun trenger for å gå ned i vekt? Er desuten utrolig hva gåturer og mye sex kan gjøre med ens vekt.

 

Ellers vil jeg nok si at nr 4 høres rett ut for din del. Denne vil komme automatisk jo fastere tilknytning du får til henne. Det er i alle fall min erfaring

 

Enig i at 4 hadde vært det beste alternativet. Kanskje en kombinasjon av det og det å hjelpe henne på vei til en litt sunnere livsstil.

 

 

Hvor mye veier hun i forhold til høyda? Er hun bare litt lubben, eller er det den typiske store amerikanske dama du ser i kø for fettoperasjon på tv?

 

Hun er ikke bare "litt lubben". Mer som den amerikanske dama, ja. Lubben hadde ikke vært noe problem. Ikke "feit" heller. Hun trenger ikke å bli slank eller noe sånn. Skulle bare ønske hun kunne få de kvinnelige formene tilbake, men i hvilken størrelse er for meg likegyldig.

 

 

 

"jeg kan ikke noe for det, jeg klarer ikke ta steget med deg når du er så overvektig som du er. Jeg gjør det ikke med vilje, det bare stopper seg inni meg. Kall meg overfladisk, kall meg drittsekk kall meg hva faen du vil. Sannheten er at jeg vil være sammen med deg resten av livet men ting funker ikke som på film, både det ytre og det indre teller. Vil du slanke deg for meg?"

 

Men at hun klarer å holde seg slank er lite sannsynlig, hun vil ikke være slank så det vil være en smertefull livsstil for henne når hun er vant til å cruise i 4000kcal om dagen å måtte gå ned til 2000.... blir som å tvinge et b-menneske til å stå opp 7 hver dag, det går men det er ikke noe lykkelig liv....

 

Anonymous poster hash: 5a543...924

 

 

Det der blir nok for direkte. Og det er heller ikke helt sånn jeg føler det. Egentlig vil jeg jo kunne ta steget uavhengig av hennes overvekt, så jeg har litt å jobbe med her for min egen del også. Det er ikke sånn at alt ligger på henne.

 

 

Jeg vil tørre å påstå at hun hadde blitt lykkeligere som slank. Mer overskudd og mindre livsstilssykdommer er kanskje de mest åpenbare grunnene til det.

Men det er uansett kun opp til ho, og ikke et alternativ for deg TS. Du blir enten nødt til å velge ho for den ho er eller gå. Noe midt imellom blir bare urettferdig mot henne.

 

Hun ville definitivt blitt mer lykkelig. Jeg ser jo at det er et sårt tema for henne, og at det er noe som opptar henne og plager henne i hverdagen - uten at hun sier det direkte. Men hun har så klart lyst til å føle seg "sexy" - uavhengig av hva jeg forteller henne.

 

TS. Du må bare ta et valg. Og min anbefaling er, å gå for punkt 4, eller bryte!

 

Å satse på "lure slanking", eller det å endre vesentlig (uansett årsak) på et annet menneske, har jeg lite tro på.

 

Jeg er også på noen forskjellige kontaktportaler, selv om jeg ikke er så aktiv på dem. Har vel en gammel profil, på Møteplassen også. Tar aldri kontakt med lubbene damer, heller ikke de som vegrer seg for å legge ut bilder som viser kroppsform. Og kontakter de meg, er jeg rask til å be om bilde av hele dama, ikke kun av ansiktet. De lyger på alder, vekt og legger også ofte ut gamle bilder, da de hadde en annen kroppsform.

 

Selv prioriterer jeg å møte de som er slanke og som jeg får en god kjemi med. Det er mange lubne damer jeg kan ha god kjemi med, felles holdninger, vanlig sammvær, o.l. Men jeg får "grøssninger" av overflødig fett, "daukjøtt" og kraftige damer og i dag kan jeg ha de som venner, men kun det. Da jeg var tennåring (og det er noen ti-år siden), kunne jeg ha sex med dem. Men, det har alltid bydd meg litt i mot. Og værre ble det etter jeg ble ca 20 år, så jeg avstår. Begynner i den andre enden (som du også har praktisert), først en kropp som tiltaler meg, så god kjemi, så sjekker jeg videre hvis det er grunnlag for noe seriøst. Men, lykke til med valget.

 

Jeg skjønner så klart hva du sier - det er helt menneskelig å tenke sånn, og jeg er i utgangspunktet lik. Men så er det nå sånn at hun vant meg så jævlig over med personligheten sin.

 

 

Man er en drittsekk hvis man sier det jeg uthevet, makan. For en egoistisk ting å si. Man skal ikke slanke seg for andre, man skal slanke seg fordi man ønsker det selv. Det er godt mulig hun har forsøkt også, men det er bedre måter å oppmuntre henne, enn å true henne med at du forlater henne hvis hun ikke slanker seg.

 

 

 

Jeg skal love deg at man får et mye lykkelige liv av å gå ned vekt hvis man er veldig overvektig. Selvfølgelig er det tøft å kutte kraftig ned på søtsaker, men sugen etter godteri etc. reduseres etterhvert. Jeg brukte lang tid på å gå ned i vekt, gikk fra rett oppunder 120kg til 98kg og selv om jeg trenger å gå ytterligere ned i vekt, så føler jeg meg langt bedre enn jeg gjorde.

 

TS, ikke hør på mr. anonym, det er et særdeles dårlig råd.

Hvis hun er veldig overvektig, hva med å oppmuntre henne, på en positiv måte? F.eks spørre henne om hun har lyst til å trene sammen med deg? Hun ser ut til å være en flott jente, hvorfor la dette ødelegge et tilsynelatende flott forhold?

 

 

Hyggelig å høre at du klarte å gjøre den forandringen. Måtte du være veldig nazi for å få det til? Dersom jeg i det hele tatt skal hjelpe henne på vei, har jeg ikke lyst til å gjøre det til et nazi-opplegg heller. Det kan godt gå sakte og rolig for seg, så lenge jeg bare vet at det skjer noe på sikt. Det at hun er en laid-back person er jo tross alt en av de tingene jeg liker så godt ved henne - og noe hun liker ved meg også. Jeg forventer ikke at noe skal skje kjapt.

 

Først: Hvor overvektig snakker vi om. Hvis det bare dreier seg om lubben, er du litt for pirkete.

Allikevel: det er jo bare dine instinkter som reagerer, ikke fornuften.

Noen vil holde det mot deg, at du skulle være egoist og slik, glem det. Du er ganske enkelt helt naturlig.

Har du noen gang sett en overvektig svane? Trodde ikke det nei, fordi både den og ungene ble spist. Naturlig seleksjon trår inn her. I det underbevisste leter vi efter det friske som kan videreføre de sterke genene.

 

Du har også aspektet om det finnes underliggende somatisk lidelse her. Har hun noen sykdommer som årsak til overvekten? Og da mener jeg ikke standardfrasen om lavt stoffskifte og stor beinbygging.

Det har seg slik at nesten alle overvektige mennesker har spiseforstyrrelser med underliggende uhåndterte psykologiske problemer. Kan du håndtere dette?

 

Det dreier seg ikke bare om "lubben". Det dreier seg om det nivået hvor armene f.eks. hviler på siden av kroppen, og hun ikke har den feminine figuren som kvinner i mange forskjellige størrelser kan ha. Og ja, det er psykologiske årsaker som ligger bak. Depresjon osv, og sikkert en del medisiner som nok ikke akkurat hjelper på vekt-problematikk. De tingene kan jeg takle fint. Jeg er ikke Mr. Perfekt selv heller. Vi kommuniserer bra (bortsett fra akkurat dette med vekten), og jeg er sikker på at vi kan løse alt som måtte dukke opp av mellom-menneskelige problemer. Det er bare det med vekten jeg ikke håndterer så bra akkurat for øyeblikket. Tror også det er en del av en ond sirkel i forhold til hennes generelle selvbilde.

 

Prøv å få hun med ut på en aktiv date, se om hun takler det se om hu liker det, se om hun er villig til å være meg deg og danne en felles hobby som vil resultere i en sunnere livsstil, se om det er mulig å få henne engasjert i trening uten å markere det som slanking.

 

Så du mener det er bedre å kjøre snik-slanking enn å bare ta det opp direkte med det samme? Ser liksom for meg at det ville blitt utrolig plagsomt for henne - og nedbrytende - dersom jeg skulle holde på sånn i lengden.

 

Takk for alle svar.

[Rudde]

 

Prøv å få hun med ut på en aktiv date, se om hun takler det se om hu liker det, se om hun er villig til å være meg deg og danne en felles hobby som vil resultere i en sunnere livsstil, se om det er mulig å få henne engasjert i trening uten å markere det som slanking.

Så du mener det er bedre å kjøre snik-slanking enn å bare ta det opp direkte med det samme? Ser liksom for meg at det ville blitt utrolig plagsomt for henne - og nedbrytende - dersom jeg skulle holde på sånn i lengden.

 

Det er ikke snik slanking ved mindre du ser på det som det, eller hun. Det er en aktivitet dere deler, ser ingenting galt ved det. Ved mindre du syns det er et jævla slit da og gjør det kun for å få hun slankere og ikke nyter det.

[kjeLL//]

hvis det blir seriøst og hu ikke endrer livsstil så vil du bli en hjelpepleier når du kommer hjem fra jobb. og du vil miste hu lenge før du går i graven selv. alle de andre tinga har blitt nevnt tidligere i tråden. lykke til =)

[AllFather]

Er vel ikke så kjekt om hun stryker med av hjerteinfarkt om 5-10 år eller slutter å puste i søvne ...

En ting er å være feit, men på et tidspunkt må man slutte å være et lat dyr og ta ansvar for eget liv.

 

Sett deg ned å forklar at du er glad i henne men du vil ikke sitte å se på at hun sakte men sikkert tar livet av seg selv .

[Gjest Bruker-182691]

Kansje du vil gi henne den motivasjonen hun trenger for å gå ned i vekt? Er desuten utrolig hva gåturer og mye sex kan gjøre med ens vekt.

 

Ellers vil jeg nok si at nr 4 høres rett ut for din del. Denne vil komme automatisk jo fastere tilknytning du får til henne. Det er i alle fall min erfaring

 

Og det er 10 ganger så utrolig hva å kutte en ting fra hvert måltid kan gjøre for vekta Se vektklubben o.l, det er ekstremt mulig, og når du har fått til en god og sunn endring så blir alle ekstremt fine iløpet av få år.

[ChiaroScuro]

Jeg trenger litt gode råd her.

 

Det har seg sånn at jeg har truffet en helt fantastisk dame på Møteplassen som jeg liker så sinnsykt godt, men så klarer jeg ikke å se forbi det at hun er så overvektig. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal takle det. Går og gnager på det her dag ut og dag inn, og har så lyst til å bare kunne se forbi det, men klarer det ikke helt.

 

Etter å ha snakket med henne i månedsvis både over chat og telefon, har vi nå hatt 3-4 helger + juleferie sammen og alt er bare så sinnsykt perfekt - bortsett fra det at jeg ikke klarer å se forbi overvekten hennes. Føler meg som verdens verste, mest overfladiske person på grunn av det her. Hun er så god og snill og varm og morsom og kul og alt annet som er positivt. Vi er bare helt på nett når det gjelder alt det mentale, så jeg har ikke lyst til å bare gi opp heller.

 

Jeg har hatt mange kjærster før, og det har alltid vært utseendet som var det første jeg falt for. Men etterhvert har jeg alltid kjedet vettet av meg fordi jeg liksom aldri har funnet den personen som ville ha vært min beste venn dersom man tar "sex" ut av regnestykket. Med hun her føler jeg virkelig at jeg har funnet det, for første gang i mitt 36 år gamle liv. Så den "kjemien" er ikke akkurat noe som kommer lett for meg heller, det å virkelig føle seg som ett med noen. Men med henne så gjør jeg det.

 

Så hva gjør jeg nå? Kjenner at jeg har så utrolig lite lyst til å dumpe henne, men har nå kommet til det punktet hvor jeg må bestemme meg. Enten gå inn 100%, eller slippe henne fri. Hun fortjener ikke å være noens "prosjekt" heller, og det er ikke sånn at det mangler på mannlige beilere der i gården heller. Men samtidig så er det jo meg hun vil ha, og egentlig vil jo jeg ha henne også.

 

Bortsett fra denne ene tingen, er vi vanvittig åpne med hverandre. Har aldri vært så åpen med en person før, og det er ikke den ting hun ikke aksepterer av ting som foregår inni mitt til tider helsprøe sinn. Ikke bare aksepterer hun det, men hun liker det. Alle tanker, følelser og lyster jeg har vært redd for å dele med andre mennesker liker hun, ikke bare aksepterer.

 

Så jeg har så utrolig lyst å kunne være det samme for henne også. Og stort sett er det pisselett, hun har sine demoner hun også. Men akkurat det med overvekten henger jeg meg sånn opp i, uten at jeg kan fortelle henne det så klart. Det er bare et alt for sårt tema til at jeg kan ta det opp, og det siste jeg ønsker er å mate usikerheten hennes rundt det. Jeg vet det er et sårt tema fordi hun har fortalt meg at hun får stygge kommentarer på det, og jeg hater at hun får det. Og så går jeg da, hennes "livs største kjærlighet", rundt og tenker akkurat det samme som disse jævelfolka. Hvor ille er ikke det da??

 

Har grublet så inmari mye på det her nå, og sånn jeg ser det har jeg fire muligheter:

 

1) Dumpe, slippe henne fri. Dette er det jeg vil minst av alt. Jeg finner aldri noen som henne igjen. Jeg vet det er sånn som alle sier, men jeg gjør virkelig ikke det. Hun er for sjelden vare, og jeg er for sær.

 

2) Snik-slanke henne på en eller annen måte, noe som er vanskelig siden vi ikke kommer til å leve sammen ihvertfall det neste året. Men på sikt kan det være en mulighet.

 

3) Være ærlig og direkte med henne angående hva jeg tenker om det her. Men det kommer også til å knuse henne, noe som er det siste jeg vil. Jeg vil ikke at hun skal føle seg som et "prosjekt". Hun får aldri meg til å føle meg som det heller.

 

4) Lære meg å akseptere henne på den måten, kanskje til og med lære meg å like kroppen hennes som den er. Det hadde vært det beste av alt, hvis det i det hele tatt er mulig. Det er det hun gir til meg hver dag, og det er det jeg har lyst til å kunne gi henne også. Eneste er at jeg jo er ganske bekymret for helsa hennes også, men helt ærlig er det ikke den tanken som ligger fremst i hodet mitt. Det er for langt fram i tid til at jeg forholder meg så veldig til det nå, men jeg vil jo gjerne kunne beholde henne igjennom et langt liv dersom det skulle komme til det.

 

 

Ellers kan det jo nevnes at dette ikke handler om sex. Sexen er utmerket, noe som overrasket meg. Har aldri hatt sex med en veldig overvektig person før, men vi er bare helt på bølgelengde der også. Så det handler ikke om at "overvekt umuliggjør sex" eller noe sånn. Jeg syns også hun egentlig er veldig fin. Hun har et kjempefint ansikt. Det er bare kroppen som er problemet, og jeg hater at jeg i det hele tatt tenker sånne schtøgge tanker om henne. Hun fortjener det virkelig ikke.

 

Noen som har noen erfaringer eller tips om hva jeg kan gjøre? Noen som har vært i samme situasjon, og som kanskje har lært seg å akseptere eller like en kjærestes overvekt? Vi snakker ikke "litt overvekt" her heller, bare så det er sagt. Det hadde jeg ikke hatt noe problem med. Vi snakker skikkelig overvekt, helseskadelig, livshemmende overvekt. Tenk Erna Solberg sånn som hun var for noen år siden.

 

Takk for all gode råd. Kjipe fjortis-kommentarer angående hennes vekt er ikke nødvendige. Men dere står fritt til å fortelle meg hvilken jævel jeg er, dersom det er det som er greia her. Er så mentalt svimmel nå av å tenke på det her.

Jeg synes du skal trekke deg tilbake. Hun fortjener ikke å bli sittende med en som deg!

[Uderzo]

Hyggelig å høre at du klarte å gjøre den forandringen. Måtte du være veldig nazi for å få det til? Dersom jeg i det hele tatt skal hjelpe henne på vei, har jeg ikke lyst til å gjøre det til et nazi-opplegg heller. Det kan godt gå sakte og rolig for seg, så lenge jeg bare vet at det skjer noe på sikt. Det at hun er en laid-back person er jo tross alt en av de tingene jeg liker så godt ved henne - og noe hun liker ved meg også. Jeg forventer ikke at noe skal skje kjapt.

Ikke noe nazi. Kuttet kraftig ned på godteri og brus/sukkerholdige drikker. Endret spisevaner, mindre porsjoner og sunnere mat, med andre ord ikke bare pizza og pølser

Trener styrke 3 ganger i uka(30-60min), og prøver å være aktiv hver dag. Før pleide jeg å bruke ergometer sykkel et par ganger i uken, men måtte kutte det ut grunnet prostata problemer, så nå holder jeg aktivitetsnivået oppe ved å gå til og fra jobb hver dag, 30min en vei. Og ellers gå så ofte det lar seg gjøre.

Viktig å sette seg forsiktige mål, ikke gape over for mye så man blir skuffet og mister motivasjonen. Ta ting stille og rolig, og før man vet ordet av det så er livsstilsendringene blitt rutine og er en del av hverdagen.

Det er ikke noe rocket science, heldigvis

Det aller viktigste er å være i bevegelse, spiller ingen trille hva man gjør, så lenge man oppretholder et visst aktivitets nivå hver dag. Nå om dagen så finnes det mange fine apper som gir en viss indikasjon på aktivitetsnivå og som kan brukes til å øke motivasjonen.

Endret 19. januar 2015 av Uderzo