NAV-snyltere med inkassokrav

[Herr Brun]

Takk for svar.

 

Pengene har jeg "gitt opp" egentlig.

 

Men det jeg lurer på, kan de faktisk holde på sånn her. Helt lovlig? Ta lån til 12938213129831203kr også kan han si at "nei dere kan ikke ta noe fra meg, siden jeg har en deal med namsmannen om at jeg skal ha *****kr i måneden å leve for"

Ja, som det klare utgangspunkt kan man det, så lenge man har vært åpen om inntektsforholdene sine. Det er den gjøken som gir lånet som er dum.

[Herr Brun]

 

 

Men burde inntekt fra salg av gjenstander regnes med til inntekt, og dermed avkorte minstebeløpet for livsopphold?

Hvordan skal dette overvåkes?

 

Har ikke både Skatteetaten, NAV og Namsmannen tilgang til kontoinformasjon?

 

Sanntidsovervåking av konto for å melde alle uforklarte innbetalinger til namsmyndighetene? Litt for totalitært for min smak.

[*F*]

en ordning hvor man kunne melde inn andres svarte inntekt hadde jo heller vært en løsning.

Men bli nok mer byrokrati enn det er verd

[*F*]

 

 

 

Men burde inntekt fra salg av gjenstander regnes med til inntekt, og dermed avkorte minstebeløpet for livsopphold?

Hvordan skal dette overvåkes?

 

Har ikke både Skatteetaten, NAV og Namsmannen tilgang til kontoinformasjon?

 

Sanntidsovervåking av konto for å melde alle uforklarte innbetalinger til namsmyndighetene? Litt for totalitært for min smak.

 

Sanntidsovervåkning kunne dog vært noe som var tilgjengelig kun mot personer med betydelige betalingsannmerkninger.

[maxijoker]

De (slike mennesker) kan holde på lenge, fordi, folk gidder ikke å kredit sjekke dem. Det gør imidlertid kort og kreditt selskaper, så- hvorledes du har klart å bli lurt av en som hadde 40 anmerkninger, hvor vedkommende "still going strong", kan ikke forklares. Er man svarte listet, du skal slite svært med å kunne inngå krediter, forsikringer, etc.

[nicho_meg]

 

 

 

Men burde inntekt fra salg av gjenstander regnes med til inntekt, og dermed avkorte minstebeløpet for livsopphold?

Hvordan skal dette overvåkes?

 

Har ikke både Skatteetaten, NAV og Namsmannen tilgang til kontoinformasjon?

 

Sanntidsovervåking av konto for å melde alle uforklarte innbetalinger til namsmyndighetene? Litt for totalitært for min smak.

 

Når man må gjennom gjeldsordning så tror jeg ikke vedkommende vil lide under et litt mer totalitært regime. Noen mennesker burde gått rundt med verge.

[nomore]

Nå er det ikke slik at de har en "deal med namsmannen heller da". Man benytter minstesats for livsopphold(som varierer fra kommune til kommune) og namsmannen har ikke lov å trekke så mye at skyldner har mindre enn dette. Satsen for livsopphold varierer bla ut fra sivilstatus, forsørgeransvar, barnebidrag osv.

 

Som mange andre her har vært inne på, ikke gi kreditt uten å sjekke kredittverdigheten først.

 

Nå varierer det jo veldig etter hvilket marked du sikter deg mot, men om ikke vedkommende har mulighet til å betale med en gang(via debetkort) eller har kredittkort(for utsatt betaling), så bør du spørre deg om vedkommende har penger til å i det hele tatt betale for produktet. Og dette gjøres via kredittsjekk.

[Emancipate]

Greia er jo at det koster penger å ha en betalingsløsning for bankkort. Om man har få salg blir det derfor noe å spare på å kun bruke bankoverføringer. Og så koster det penger å ta en kredittsjekk, så om man har lave summer per salg går vinninga opp i spinninga.

 

Kombinasjonen av "aldri betal på forskudd" og "aldri gi kreditt" ender med at ingen business blir gjort. Så da må noen lempe på kravene.

 

Selv om akkurat 17000 er en drøy sum der det ville lønt seg med kredittsjekk.

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Greia er jo at det koster penger å ha en betalingsløsning for bankkort.

Egentlig ikke så mye. Det kommer jo ann på hva slags betalingsløsning man snakker om, men det finnes f.eks nettbutikkløsninger som ikke koster et rødt øre i faste utgifter.

 

Kredittsjekk derimot koster litt mer. Men i lengden har man spart det inn vil jeg tro. Se bare på statestikken over andel av befolkningen vår som har betalingsanmerkninger og det sier seg selv at utgiften med å kredittsjekke folk ikke koster mer enn det smaker - på langt nær.

 

Jeg har forresten gått i den samme fellen før. Flere ganger. Kommer ikke på tale at jeg hverken gir bedrifter eller ihvertfall ikke private noen kreditt før jeg har gått økonomien deres etter sømmene mer. Den største overraskelsen min her var da jeg ga en stor møbelkjede kreditt når en nær venn av meg som jobbet der bestilte både varer og tjenester fra firmaet mitt. Jeg så aldri et rødt øre hverken for arbeidet jeg utførte eller varene jeg solgte.

Endret 23. januar 2015 av Gjest slettet-ld9eg7s96q

[nomore]

Hvor stor blir kostnaden egentlig?

 

Du trenger ikke kredittsjekke _alle_ kundene dine, kun de som søker kreditt(faktura).

[Emancipate]

Det kommer jo ann på hva slags betalingsløsning man snakker om, men det finnes f.eks nettbutikkløsninger som ikke koster et rødt øre i faste utgifter.

Som gjør at man får pengene rett inn på konto? Det tviler jeg sterkt på. Om pengene når til nettbutikkfirmaet er man jo akkurat like langt - man har fortsatt gitt en form for kreditt. Det var en stor sak for en stund siden der masse kunder av et sånt firma ikke fikk tak i pengene sine, fordi nettbutikkfirmaet var eller lekte at det var konkurs.

 

Jeg vet om ærlige folk som plutselig har fått PayPal-konten stengt og alt på konto er da tapt. Dette er dessverre ikke et uvanlig fenomen heller.

 

Enten gir du fra deg varen uten å ha fått penger (selv om PayPal eller nettbutikkfirmaet har fått penger, så har ikke DU), eller så må du bla opp rundt 400 i måneden for "din egen" visa-løsning. Eller så må du ta betalt på forskudd, men hvem er dumme nok til å betale over tusen på forskudd?

 

Hvor stor blir kostnaden egentlig?

 

Du trenger ikke kredittsjekke _alle_ kundene dine, kun de som søker kreditt(faktura).

Ca 50 per kredittsjekk, tror jeg. Og de som ikke søker kreditt må du ha betalingsløsning for.

[krikkert]

"Sett inn sum x på konto y merket med z" er ikke en særlig dyr betalingsløsning. En fakturaløsning trenger ikke innebære kreditt, så lenge man gjør det klart at varen blir sendt når fakturaen er betalt.

Endret 23. januar 2015 av krikkert

[Emancipate]

"Sett inn sum x på konto y merket med z" er ikke en særlig dyr betalingsløsning

Som sagt, så innebærer det at kjøper må betale på forskudd.

[esoteric]

Er vel i prinsipp det samme som skjer om man betaler med bankkort.

Kunden betaler, pengene trekkes fra konto, og varen sendes.

[Emancipate]

Er vel i prinsipp det samme som skjer om man betaler med bankkort.

 

Kunden betaler, pengene trekkes fra konto, og varen sendes.

Betaler du med Visa debetkort (altså ikke kredittkort) kan du be kortselskapet kjøre en såkalt "chargeback" opptil et halvt år etterpå hvis du ikke har fått varen. Dette har tre funksjoner:

1. Du får sannsynligvis igjen pengene.

2. Dersom selger har "sin egen" betalingsløsning (de fleste nettbutikker har det så vidt jeg vet), og får mange chargebacks mot seg (det skal visst ikke så veldig mange til) kan Visa inndra betalingsløsningen så butikken ikke lenger kan motta betalinger. Dermed filtreres useriøse aktører ut.

3. Dersom du ikke får varen og forhandlinger ikke fører frem kan du true med chargeback. Dette kan sette fart i sakene ettersom butikken får store problemer dersom de får mange chargebacks mot seg (som sagt over).

 

Betaler du med kredittkort har du enda bedre beskyttelse.

 

 

Betaler du med bankoverføring og varen ikke kommer så står du der med lang nese.

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

 

Er vel i prinsipp det samme som skjer om man betaler med bankkort.

 

Kunden betaler, pengene trekkes fra konto, og varen sendes.

Betaler du med Visa debetkort (altså ikke kredittkort) kan du be kortselskapet kjøre en såkalt "chargeback" opptil et halvt år etterpå hvis du ikke har fått varen. Dette har tre funksjoner:

1. Du får sannsynligvis igjen pengene.

2. Dersom selger har "sin egen" betalingsløsning (de fleste nettbutikker har det så vidt jeg vet), og får mange chargebacks mot seg (det skal visst ikke så veldig mange til) kan Visa inndra betalingsløsningen så butikken ikke lenger kan motta betalinger. Dermed filtreres useriøse aktører ut.

3. Dersom du ikke får varen og forhandlinger ikke fører frem kan du true med chargeback. Dette kan sette fart i sakene ettersom butikken får store problemer dersom de får mange chargebacks mot seg (som sagt over).

 

Betaler du med kredittkort har du enda bedre beskyttelse.

 

 

Betaler du med bankoverføring og varen ikke kommer så står du der med lang nese.

 

Hmm. Ifølge den betalingsformidleren jeg bruker vil ikke kunden automatisk bli kredittert beløpet de har betalt ved en chargeback, men beløpet blir trukket fra kontoen og reservert inntill tvisten blir løst. I en slik prosess setter betalingsformidleren meg i kontakt med kundens bank.

 

Når beløpet er betalt ut er det uansett fint lite betalingsformidleren kan gjøre så vidt jeg ser det, da de ikke har noen direkte tilgang til min bankkonto, bare midlene før de blir utbetalt til min konto. Som skjer hver 7. dag.

[Emancipate]

Hmm. Ifølge den betalingsformidleren jeg bruker vil ikke kunden automatisk bli kredittert beløpet de har betalt ved en chargeback, men beløpet blir trukket fra kontoen og reservert inntill tvisten blir løst.

Huh? Da bruker noen ordet chargeback feil.

 

Chargeback er når kunden får tilbake beløpet. Det du beskriver er at en kunde har bedt om chargeback. Da oppstår det en tvist. Dersom den løses i kundens favør foretas en chargeback, noe som gjør at kunden får tilbake beløpet.