Er det rett å kunne tvangsinnlegge pasienter innenfor psykatrien når det ikke er fare for liv?

[Gothminister]

Når man er i en manisk fase har man et meget høyt stemningsnivå og energinivå. Selv om det ikke er fare for liv, så er adferden såpass ukritisk at det kan få store konsekvenser for personen i ettertid. Dette kan være overforbruk av penger, promiskuiøs seksuell adferd, nesten ingen søvn, dårlig/aggressiv oppførsel, stor belastning for pårørende etc.

 

Etter en manisk fase følger for mange en depressiv fase. Det er da svært uheldig at eventuelle negative konsekvenser av en ukontrollert og ukritiske adferd i den maniske fasen skal komme på toppen av en depresjon. Det er her fare for eget liv kommer inn i bildet. En depresjon alene kan være livstruende for mange, og da er store belastninger av egen tidligere aderd på toppen av denne viktig å unngå.

 

Derfor, og for å hindre at manien skal eskalere eller eventuelt gå over i psykose, er det viktig å skjerme personen for inntrykk og stimuli. Her kommer tvangsinnleggelse inn i bildet. Personer som er maniske lar seg sjelden skjerme frivillig siden de selv ikke innser at de er syke, de føler seg derimot ofte bedre enn noen gang.

Dette er faglig korrekt. Synes du sier det som trengs i denne debatten. Er du fagmann på området?

[StormEagle]

Hmmm. Så depresjon er grunn for tvangsinleggelse?

så i og med at nesten alle mennesker opplever perioder i livet hvor de er deprimerte så burde alle tvangsinlegges en eller flere ganger i løpet av livet?

[LiamH]

 

Når man er i en manisk fase har man et meget høyt stemningsnivå og energinivå. Selv om det ikke er fare for liv, så er adferden såpass ukritisk at det kan få store konsekvenser for personen i ettertid. Dette kan være overforbruk av penger, promiskuiøs seksuell adferd, nesten ingen søvn, dårlig/aggressiv oppførsel, stor belastning for pårørende etc.

 

Etter en manisk fase følger for mange en depressiv fase. Det er da svært uheldig at eventuelle negative konsekvenser av en ukontrollert og ukritiske adferd i den maniske fasen skal komme på toppen av en depresjon. Det er her fare for eget liv kommer inn i bildet. En depresjon alene kan være livstruende for mange, og da er store belastninger av egen tidligere aderd på toppen av denne viktig å unngå.

 

Derfor, og for å hindre at manien skal eskalere eller eventuelt gå over i psykose, er det viktig å skjerme personen for inntrykk og stimuli. Her kommer tvangsinnleggelse inn i bildet. Personer som er maniske lar seg sjelden skjerme frivillig siden de selv ikke innser at de er syke, de føler seg derimot ofte bedre enn noen gang.

Dette er faglig korrekt. Synes du sier det som trengs i denne debatten. Er du fagmann på området?

 

 

Nei, jeg er ikke en utdannet fagperson, men jeg har jobbet flere år i akutt-psykiatrien. Det er der tvangsinnleggelse og mani som oftest er en problemstilling.

 

Hmmm. Så depresjon er grunn for tvangsinleggelse?

så i og med at nesten alle mennesker opplever perioder i livet hvor de er deprimerte så burde alle tvangsinlegges en eller flere ganger i løpet av livet?

 

Jeg håper virkelig ikke du fikk dette ut av mitt innlegg. I så fall har du misforstått meg fullstendig og jeg ber deg lese det jeg skrev en gang til.

Endret 18. januar 2015 av LiamH

[L4r5]

Hmmm. Så depresjon er grunn for tvangsinleggelse?

så i og med at nesten alle mennesker opplever perioder i livet hvor de er deprimerte så burde alle tvangsinlegges en eller flere ganger i løpet av livet?

Litt feilkonklusjoner på deg her. La oss si jeg tenker på samme som måte som deg her, men ang. fyll:

"Hmmm. Så fylla er grunn for å havne på glattcelle?

så i og med at nesten alle mennesker opplever perioder i livet hvor de er er fulle så burde alle på glattcelle en eller flere ganger i løpet av livet?"

Du ser at dette ikke helt blir riktig. Det handler nemlig om HVOR full mann blir, HVOR deprimert man blir, HVOR manisk man blir osv.

[Gothminister]

 

 

Når man er i en manisk fase har man et meget høyt stemningsnivå og energinivå. Selv om det ikke er fare for liv, så er adferden såpass ukritisk at det kan få store konsekvenser for personen i ettertid. Dette kan være overforbruk av penger, promiskuiøs seksuell adferd, nesten ingen søvn, dårlig/aggressiv oppførsel, stor belastning for pårørende etc.

 

Etter en manisk fase følger for mange en depressiv fase. Det er da svært uheldig at eventuelle negative konsekvenser av en ukontrollert og ukritiske adferd i den maniske fasen skal komme på toppen av en depresjon. Det er her fare for eget liv kommer inn i bildet. En depresjon alene kan være livstruende for mange, og da er store belastninger av egen tidligere aderd på toppen av denne viktig å unngå.

 

Derfor, og for å hindre at manien skal eskalere eller eventuelt gå over i psykose, er det viktig å skjerme personen for inntrykk og stimuli. Her kommer tvangsinnleggelse inn i bildet. Personer som er maniske lar seg sjelden skjerme frivillig siden de selv ikke innser at de er syke, de føler seg derimot ofte bedre enn noen gang.

Dette er faglig korrekt. Synes du sier det som trengs i denne debatten. Er du fagmann på området?

 

 

Nei, jeg er ikke en utdannet fagperson, men jeg har jobbet flere år i akutt-psykiatrien. Det er der tvangsinnleggelse og mani som oftest er en problemstilling.

 

 

Jeg så at du har kunnskap, for det er riktig det du skriver. Jeg jobber selv i psykiatrien, som terapeut. Jobber i dag med vurdering av farlighet, hva som utløser farligheten ved en person for å si det enkelt. Men har i mange år jobbet ved psykosepost og skjerming.

[Aiven]

Jeg stoler på at de aller fleste som jobber i helsevesenet faktisk bryr seg om mennesker og har ett ønske om å hjelpe personen på best mulig måte.

 

Etter min erfaring har du helt rett i dette. Samtidig må man ha i bakhodet at kompetansen ikke alltid er det den burde ha vært og at ofte livsavgjørende og livsdefinerende avgjørelser tas i denne sektoren. Feiltrinn kan få like store konsekvenser her, som eksempelvis innenfor kirurgien. Men dette er jo også en av grunnene til at de tvangsinnlegger når de er i tvil og det må jeg nok egentlig si jeg støtter.

 

Det største problemet i psykiatrien er at psykiatere er et «when all you have is a hammer»-yrke (de fleste skjønner nok hva jeg mener, men for å utdype, så er psykiatere eksperter på medisiner og dop).

Endret 18. januar 2015 av Aiven

[Gothminister]

 

 

Jeg stoler på at de aller fleste som jobber i helsevesenet faktisk bryr seg om mennesker og har ett ønske om å hjelpe personen på best mulig måte.

Selvsagt gjør vi det. Om ikke, hadde vi ikke valgt en lang utdannelse for å gå ut i arbeidslivet og tjene dårlig.

 

Det største problemet i psykiatrien er at psykiatere er et «when all you have is a hammer»-yrke (de fleste skjønner nok hva jeg mener, men for å utdype, så er psykiatere eksperter på medisiner og dop).

Ikke ofte vi er enig, men her er du inne på noe. Den største utfordringen i psykiatrien er, troen på den biokjemiske sykdomsmodellen. Psykiaterne er som du sier, eksperter på medisiner. Men de mangler ofte menneskelig forståelse på flere områder. Endret 19. januar 2015 av LiamH
Dobbelt-post flettet.

[BuffyAnneSummers]

Selvsagt gjør vi det. Om ikke, hadde vi ikke valgt en lang utdannelse for å gå ut i arbeidslivet og tjene dårlig.

 

 

Nettopp. Man går ikke inn i det yrket for lette penger.

[Gothminister]

 

Selvsagt gjør vi det. Om ikke, hadde vi ikke valgt en lang utdannelse for å gå ut i arbeidslivet og tjene dårlig.

 

 

Nettopp. Man går ikke inn i det yrket for lette penger.

 

Man bommer grovt om man tror man blir rik i helsevesenet. Vi ligger fortsatt langt under andre med like lang utdannelse. Man verdsetter ikke mennesker i dette land, på lik linje som man verdsetter kapital.

[Aiven]

 

Selvsagt gjør vi det. Om ikke, hadde vi ikke valgt en lang utdannelse for å gå ut i arbeidslivet og tjene dårlig.

 

 

Nettopp. Man går ikke inn i det yrket for lette penger.

 

 

Det er nok rett. Men munnhellet om at psykologer blir det i selvforsvar har også noe for seg i denne sammenhengen.

[Shi]

Når man er i en manisk fase har man et meget høyt stemningsnivå og energinivå. Selv om det ikke er fare for liv, så er adferden såpass ukritisk at det kan få store konsekvenser for personen i ettertid. Dette kan være overforbruk av penger, promiskuiøs seksuell adferd, nesten ingen søvn, dårlig/aggressiv oppførsel, stor belastning for pårørende etc.

 

Etter en manisk fase følger for mange en depressiv fase. Det er da svært uheldig at eventuelle negative konsekvenser av en ukontrollert og ukritiske adferd i den maniske fasen skal komme på toppen av en depresjon. Det er her fare for eget liv kommer inn i bildet. En depresjon alene kan være livstruende for mange, og da er store belastninger av egen tidligere aderd på toppen av denne viktig å unngå.

 

Derfor, og for å hindre at manien skal eskalere eller eventuelt gå over i psykose, er det viktig å skjerme personen for inntrykk og stimuli. Her kommer tvangsinnleggelse inn i bildet. Personer som er maniske lar seg sjelden skjerme frivillig siden de selv ikke innser at de er syke, de føler seg derimot ofte bedre enn noen gang.

For min del tror jeg ikke akkurat det hjelper på at man har vært innlagt når nedturen kommer. Jeg tror jeg hadde hatt mange flere positive opplevelser av å ikke bli innlagt.

 

Jeg greier selv nesten ikke å tro på meg selv lenger, for jeg er tydeligvis gal.

[Emancipate]

For min del tror jeg ikke akkurat det hjelper på at man har vært innlagt når nedturen kommer.

Det er klart det hjelper, f.eks. hvis innleggelsen forhindrer at du ender opp med 2 millioner i gjeld. Eller faktisk forhindrer depresjon etterpå.

[Shi]

 

 

En tvangsinnleggelse oppleves nesten garantert som et overgrep for pasienten. Men som LiamH er inne på er det nødvendig og viktig å ha denne muligheten.
Likevel er jeg enig i at vi bør være restriktive ved bruk av tvang. Og det er vi heldigvis i Norge. Tvang brukes ikke mye i forhold til mange andre land.
Jeg har selv bipolar lidelse så jeg veit at gangsynet mitt ikke bestandig er helt 20/20.

Ut fra hva jeg har lest så brukes det faktisk mye i Norge sammenlignet med andre land:

 

Det er store forskjeller mellom helseforetakene i antall tvangsinnleggelser. Det var et mål i opptrappingsplanen for psykisk helsevern å redusere bruk av tvang, men dette målet har vært vanskelig å nå. Sammenlignet med andre land ligger Norge høyt i bruk av tvangsinnleggelser i forhold til innbyggertall. Innad i Norge finner vi færrest innleggelser på tvang i Førde og flest i Troms/Finnmark.

http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/geografiske-forskjeller-i-tvangsinnleggelser

 

Tall fra andre land indikerer at Norge ligger høyt i bruk av tvangsinnleggelser.

http://www.sintef.no/aktuelt/Fakta-om-tvangsinnleggelser/

 

Jeg har også vært tvangsinnlagt og jeg mener at det var bra at jeg ble det og at muligheten er der. Det var bare denne måten jeg kunne få hjelp på og som har ført til et velfungerende liv i dag. Når det er sagt, så kan selvsagt ingen her si det var rett at du ble tvangsinnlagt, psykiatrien gjør feil slik som andre arbeidsplasser. Jeg er også svært kritisk til det meste av (men ikke all) medisinbruken i psykiatrien - det er jo uansett en helt annen diskusjon.

Synes følelsen av å bli tvangsmedisinert nesten var verst. Etter å ha tatt medisiner en gang frivillig, og da innsett hvor ikke fungerende jeg ble av dem, så nektet jeg å ta flere, noe som endte i reimseng og sprøyter. På grunn av overgrepet jeg følte det var, ble jeg også diagnotisert med paranoid schizofreni, men legen sa selv i ettertid at dette var feildiagnose. Føltes jo ut som om man skulle bli "tatt av dage" for å være ærlig. Ikke at jeg trodde jeg kom til å bli tatt livet av, men føltes ut som om jeg skulle bli mest medgjørlig.

 

Det er dårlig bruk av SINTEF-rapporten å hevde at fordi 78 % er innlagt med hjemmel i behandlingskriteriet så er det bare fare for liv og helse i 22 % av sakene. Det man kan trekke ut av dette er at farekriteriet bare ble vurdert oppfylt i 22 % av sakene. Det er to forskjellige ting.

Farekriteriet er strengt utformet, og krever at faren må vurderes som reell, konkretiserbar, og påregnelig - sistnevnte i Helsedirektoratets rundskriv IS 9/2012 benevnt som at faren må ha vist seg tidligere eller være dokumenterbar på annen måte.

Det kan være fare for liv og helse uten at farekriteriet er oppfylt (for eksempel fordi faren er påregnelig, men ikke konkretiserbar), noe som kan føre til en mer nidig bruk av behandlingskriteriet enn ellers.

Et annet spørsmål er om det psykiske helsevern er mer paternalistisk anlagt enn samfunnet for øvrig, som for eksempel LiamH er inne på - bør du legges inn av hensyn til deg selv? Dette er vurderinger som kommer inn i phvl § 3-3 nr. 6, man skal bare legges inn hvis innleggelse er den "klart beste løsning". Her er det observert "til ditt eget beste"-grunner flere ganger.

Men om det ikke er en stor fare for liv, så synes jeg ikke man burde bli stengt inne mot sin egen vilje.

Hva som er klart beste løsning er og blir en subjektiv greie. Jeg var selv innlagt to døgn på frivillig først, men ble overført på tvang da jeg prøvde å komme meg ut. Jeg ser ikke helt hvorfor jeg så absolutt ikke kan dra ut. Jeg har ingen interesse av å bli stengt inne, når det er det akkurat siste jeg har lyst til å gjøre.

 

Det brukes alt for mye tvang i psykiatrien. Akkurat som med
Medisin bruken. Tvinger det i deg mot ens vilje .
Vert tvangsinnlagt selv . Bare tull.
Beste medisinen er mestring et sunt liv og en jobb og gå til.
Folk blir avhengig av medisin noen får mye bivirkninger økt vek mindre mat lyst depresjon avhengighet m.m helt utrolig at de kan holde på sånn .
Legene på lege vakta etter kl 17.00 er som regel lege studenter. Med null innsikt og erfaring. Det er min mening om saken ! !! ..::

Følte det ble en del piller for å si det sånn. Jeg var konstant pillefjern i hvert fall. Fikk først morgenpiller klokken 9, rett etter vekking. Da også med en smeltetablett som funker på sekunder. Deretter fikk jeg vel litt ekstra midt på dagen før det hele ble avsluttet med en dose klokken 9 på kvelden som fikk meg til å sovne ganske så momentant. Repeat, til du er frisk.

 

Ironisk nok vil niko, ved ovenstående innlegg, ha kvalifisert seg til innleggelse på faregrunnlag. La oss håpe han ikke har en alvorlig psykisk lidelse.

Eh? Skal man tvangsinnlegge alle som sier de ville drept ikke spesifiserte personer. jaja
Endret 19. januar 2015 av LiamH
Fem dobbelt-poster flettet sammen.

[nicho_meg]

 

Det er dårlig bruk av SINTEF-rapporten å hevde at fordi 78 % er innlagt med hjemmel i behandlingskriteriet så er det bare fare for liv og helse i 22 % av sakene. Det man kan trekke ut av dette er at farekriteriet bare ble vurdert oppfylt i 22 % av sakene. Det er to forskjellige ting.

 

Farekriteriet er strengt utformet, og krever at faren må vurderes som reell, konkretiserbar, og påregnelig - sistnevnte i Helsedirektoratets rundskriv IS 9/2012 benevnt som at faren må ha vist seg tidligere eller være dokumenterbar på annen måte.

 

Det kan være fare for liv og helse uten at farekriteriet er oppfylt (for eksempel fordi faren er påregnelig, men ikke konkretiserbar), noe som kan føre til en mer nidig bruk av behandlingskriteriet enn ellers.

 

Et annet spørsmål er om det psykiske helsevern er mer paternalistisk anlagt enn samfunnet for øvrig, som for eksempel LiamH er inne på - bør du legges inn av hensyn til deg selv? Dette er vurderinger som kommer inn i phvl § 3-3 nr. 6, man skal bare legges inn hvis innleggelse er den "klart beste løsning". Her er det observert "til ditt eget beste"-grunner flere ganger.

Men om det ikke er en stor fare for liv, så synes jeg ikke man burde bli stengt inne mot sin egen vilje.

 

Hva som er klart beste løsning er og blir en subjektiv greie. Jeg var selv innlagt to døgn på frivillig først, men ble overført på tvang da jeg prøvde å komme meg ut. Jeg ser ikke helt hvorfor jeg så absolutt ikke kan dra ut. Jeg har ingen interesse av å bli stengt inne, når det er det akkurat siste jeg har lyst til å gjøre.

 

Du kan gjøre mye skade på deg selv og andre uten at det er fare for liv. Kapper du av deg fingeren er det neppe fare for livet, men den gror ikke ut igjen med det første ...

[Shi]

 

 

Jeg vet ikke noe om dette til å helt si meg opp en mening.
Men det burde ihvertfall være et mål å redusere tvang til bare der det er ansett som absolutt nødvendig, hva nå enn grunnlaget er.

Jeg har vel som alle andre hørt mange stygge historier i media, men da får man gjerne bare en side av saken.
Det å straffe pasienter f.eks ved å binde dem fast er ihvertfall noe jeg stiller meg negativ til, disse pasientene skal hjelpes, ikke straffes. Men som sagt, dette er bare media-historier jeg ikke kjenner bakgrunnen til.

Tror ikke jeg ble straffet når jeg lå i reimseng. Men det var jo for å kunne holde meg tilbake. Og for å kunne gi meg medisiner med sprøyte. Første 4 dagene på tvang lå jeg basicilly i en reimseng.

 

Ironisk nok så ville helsemyndighetene fått høre det også hvis en bipolar pasient hadde tatt livet av seg etter en slik episode og ikke hadde blitt tvangsinnlagt. Da hadde vi heller snakket med en pårørende som mener at helsevesenet burde kunne gjøre jobben sin, og at de såklart måtte ha sett faresignalene, for det er jo jobben deres!

Jeg stoler på at de aller fleste som jobber i helsevesenet faktisk bryr seg om mennesker og har ett ønske om å hjelpe personen på best mulig måte.

Enn hva med de som har vært tvangsinnlagt også begått selvmord? Kjenner tilfeldigvis til et tilfelle nå nylig.

 

Hmmm. Så depresjon er grunn for tvangsinleggelse?
så i og med at nesten alle mennesker opplever perioder i livet hvor de er deprimerte så burde alle tvangsinlegges en eller flere ganger i løpet av livet?

Man blir tvangsinnlagt på grunnlag av hva andre ser, så tvilsomt at man blir tvangsinnlagt på grunn lag av depresjoner.

 

 

For min del tror jeg ikke akkurat det hjelper på at man har vært innlagt når nedturen kommer.

Det er klart det hjelper, f.eks. hvis innleggelsen forhindrer at du ender opp med 2 millioner i gjeld. Eller faktisk forhindrer depresjon etterpå.

Det er ikke så lett å få seg 2 millioner i gjeld. Fra banker får man ikke låne med mindre man har inntekt/verdier, og å låne millioner (eller hundretusener for den sags skyld) fra privatpersoner tror jeg aldri jeg hadde greid.

Å forhindre depresjon? Da tviler jeg på å påføre noen traumer er veien å gå.

 

Du kan gjøre mye skade på deg selv og andre uten at det er fare for liv. Kapper du av deg fingeren er det neppe fare for livet, men den gror ikke ut igjen med det første ...

Kappe av meg fingeren? Haha, skal vi tvangsinnlegge alle som bruker farlig verktøy? Tror ikke det var noen særlig større sjanse for fysiske skader. Hadde på ingen måte startet med ekstremsport eller slikt. Apropo ekstremsport, så er det jo jævlig interessant hvordan ekstremsportutøvere ikke blir tvangsinnlagt. Snakker vi basehopping og friklatring, er i hvert fall dødsraten rimelig høy. Endret 19. januar 2015 av LiamH
Fem dobbelt-poster flettet.

[*F*]

 

Jeg vet ikke noe om dette til å helt si meg opp en mening.

Men det burde ihvertfall være et mål å redusere tvang til bare der det er ansett som absolutt nødvendig, hva nå enn grunnlaget er.

 

Jeg har vel som alle andre hørt mange stygge historier i media, men da får man gjerne bare en side av saken.

Det å straffe pasienter f.eks ved å binde dem fast er ihvertfall noe jeg stiller meg negativ til, disse pasientene skal hjelpes, ikke straffes. Men som sagt, dette er bare media-historier jeg ikke kjenner bakgrunnen til.

Tror ikke jeg ble straffet når jeg lå i reimseng. Men det var jo for å kunne holde meg tilbake. Og for å kunne gi meg medisiner med sprøyte. Første 4 dagene på tvang lå jeg basicilly i en reimseng.

 

Det er ikke sikkert du ble det, men noen har vist blitt straffet med det.

[nicho_meg]

Kappe av meg fingeren? Haha, skal vi tvangsinnlegge alle som bruker farlig verktøy? Tror ikke det var noen særlig større sjanse for fysiske skader. Hadde på ingen måte startet med ekstremsport eller slikt. Apropos ekstremsport, så er det jo jævlig interessant hvordan ekstremsportutøvere ikke blir tvangsinnlagt. Snakker vi basehopping og friklatring, er i hvert fall dødsraten rimelig høy.

 

Du gikk glipp av poenget, ja. Her er det ikke snakk om å bruke farlig verktøy eller utsette seg for ordinær risiko. (Selv om man ikke bruker vinkelsliper i fylla.)

Måten du avviser alle muligheter for at det finnes reelle grunner for at man må tvangsinnlegge folk tyder på at du ikke er interessert i annet enn å svartmale psykiatri.Uansett: Om et menneske sier at du skal la han slippe ut fordi han vil kappe av seg foten da den ikke er hans egen, så trenger man ingen psykolog for å se at vedkommende ikke er helt tilregnelig. Personen er best tjent med å bli tvangsinnlagt.

Sammenligningen med ekstremsport er feil fordi du ikke klarer å se forskjellen mellom et litt høyere sug etter spenning og et ønske om å skade seg selv.

[Shi]

 

Kappe av meg fingeren? Haha, skal vi tvangsinnlegge alle som bruker farlig verktøy? Tror ikke det var noen særlig større sjanse for fysiske skader. Hadde på ingen måte startet med ekstremsport eller slikt. Apropos ekstremsport, så er det jo jævlig interessant hvordan ekstremsportutøvere ikke blir tvangsinnlagt. Snakker vi basehopping og friklatring, er i hvert fall dødsraten rimelig høy.

Du gikk glipp av poenget, ja. Her er det ikke snakk om å bruke farlig verktøy eller utsette seg for ordinær risiko. (Selv om man ikke bruker vinkelsliper i fylla.)

Måten du avviser alle muligheter for at det finnes reelle grunner for at man må tvangsinnlegge folk tyder på at du ikke er interessert i annet enn å svartmale psykiatri.Uansett: Om et menneske sier at du skal la han slippe ut fordi han vil kappe av seg foten da den ikke er hans egen, så trenger man ingen psykolog for å se at vedkommende ikke er helt tilregnelig. Personen er best tjent med å bli tvangsinnlagt.

Sammenligningen med ekstremsport er feil fordi du ikke klarer å se forskjellen mellom et litt høyere sug etter spenning og et ønske om å skade seg selv.

 

Hvorfor skulle jeg ha kappet av meg foten? Det er jo helt utenkelig at jeg skulle finne på noe så dumt.

[BuffyAnneSummers]

 

Ironisk nok så ville helsemyndighetene fått høre det også hvis en bipolar pasient hadde tatt livet av seg etter en slik episode og ikke hadde blitt tvangsinnlagt. Da hadde vi heller snakket med en pårørende som mener at helsevesenet burde kunne gjøre jobben sin, og at de såklart måtte ha sett faresignalene, for det er jo jobben deres!

 

Jeg stoler på at de aller fleste som jobber i helsevesenet faktisk bryr seg om mennesker og har ett ønske om å hjelpe personen på best mulig måte.

Enn hva med de som har vært tvangsinnlagt også begått selvmord? Kjenner tilfeldigvis til et tilfelle nå nylig.

 

 

Det skjer selvsagt, men da tror jeg det som oftest er på grunn av en mangel av selvinnsikt i sin egen situasjon. Det er vanskelig å skjønne hvorfor leger og sånt gjør som de gjør når du er MIDT I DET, og enklere å se hele bildet etterpå. Uheldigvis så føler mange seg som 'ofre' etter en slik periode istedet for å se på det som at de ble skjermet og reddet fra seg selv i en periode da de trengte det mest. Jeg tror denne følelsen av å være ett offer er noe som kan dytte allerede ustabile mennesker over kanten, men det blir ett problem med personen sitt indre og ikke egentlig en reel problemstilling i virkeligheten.

 

Jeg har måtte tvangsinnlegge to stykker på grunn av at de var en klar fare ovenfor seg selv og andre. De så det selvsagt ikke slik. Selv om de var en fare for andre så ble de IKKE satt i reimer, og selv om de kunne være 'rare' eller litt truende mot personalet så gå de dem noe å roe seg ned på istedet for å putte dem i reimer, så jeg er meget sikker på at det var en veldig god grunn til hvorfor du lå i reimer. Jeg mener ikke å være slem, men prøver å forklare for deg at de ikke er ute etter deg selv om du nå tror det.

 

 

 

Hvorfor skulle jeg ha kappet av meg foten? Det er jo helt utenkelig at jeg skulle finne på noe så dumt.

 

 

Folk gjør de dummeste ting i desperasjon, til å med å kutte av seg foten (JA, jeg vet om folk som har kuttet av seg bena og prøvd på det på grunn av psykisk sykdom/depresjon)

[Den hjelpesløse mannen]

Hva med tvangsmedisinering da? Medisinene som blir brukt er farlige. De har en rekke kjente og ukjente bivirkninger, som for eksempel plutselig hjertestans og øyeblikkelig død (1>1.000-10.000), høyt blodtrykk og kolesterolnivå i blodet (1>1.000), kramper i muskler (1>100) og erektil dysfunksjon (1>100) med mer. Det har vært femten tilfeller av mistenkte dødsfall og tre bekreftede dødsfall her i Norge ved bruk av medisiner innen psykiatri de siste fem årene - selvmord er ikke tatt med. Jeg skulle ønske det ble brukt mindre tvang når det gjelder medisiner. Jeg er redd for de medisinene.

Endret 19. januar 2015 av Den hjelpesløse mannen