Er det rett å kunne tvangsinnlegge pasienter innenfor psykatrien når det ikke er fare for liv?

[Shi]

Hei.

 

Har selv vært tvangsinnlagt, noe jeg fant veldig skremmende. Jeg lider av bipolaritet, og var under en periode med sterk mani jeg i sommer ble innlagt. Hadde da ikke vært til fare for noen liv, så jeg ble innlagt basert på behandlingskriteriet.

 

Fra Wikipedia:

 

 

Tvungent psykisk helsevern[rediger | rediger kilde]

Ved tvangsinnleggelser etter lovens § 3-3 (tvungent psykisk helsevern)^[5] må pasienten vurderes til å ha en alvorlig sinnslidelse. Dette betyr eksempelvis at pasienten gis en eller flere av følgende diagnoser; psykose, mani, depresjon, paranoia, schizofreni, etc. I tillegg må pasienten vurderes til å oppfylle enten det såkalte behandlingskriteriet (a) eller det såkalte farekriteriet (b), altså at pasienten enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Ifølge SINTEF^[6] var 78 % av de tvangsinnlagte pasientene i 2007 underlagt det såkalte behandlingskriteriet, som altså innebærer at pasienten vurderes til ikke å være til fare for verken eget eller andres liv eller helse.

http://no.wikipedia.org/wiki/Tvangsinnleggelse

78% av tvangsinnlagte er innlagt basert på behandlingskriteriet. Finner dette veldig interessant, og egentlig ganske skremmende. For jeg synes virkelig ikke det var noe særlig fet å bli stengt inne og tvangsmedisinert, uten å verken være truende eller gjort noen lovbrudd.

Hva tenker folket om at man kan bli tvangsinnlagt selv om man ikke er noen fare for liv?

[Emancipate]

Hva tenker folket om at man kan bli tvangsinnlagt selv om man ikke er noen fare for liv?

Ikke bra.

[LiamH]

Når man er i en manisk fase har man et meget høyt stemningsnivå og energinivå. Selv om det ikke er fare for liv, så er adferden såpass ukritisk at det kan få store konsekvenser for personen i ettertid. Dette kan være overforbruk av penger, promiskuiøs seksuell adferd, nesten ingen søvn, dårlig/aggressiv oppførsel, stor belastning for pårørende etc.

 

Etter en manisk fase følger for mange en depressiv fase. Det er da svært uheldig at eventuelle negative konsekvenser av en ukontrollert og ukritiske adferd i den maniske fasen skal komme på toppen av en depresjon. Det er her fare for eget liv kommer inn i bildet. En depresjon alene kan være livstruende for mange, og da er store belastninger av egen tidligere aderd på toppen av denne viktig å unngå.

 

Derfor, og for å hindre at manien skal eskalere eller eventuelt gå over i psykose, er det viktig å skjerme personen for inntrykk og stimuli. Her kommer tvangsinnleggelse inn i bildet. Personer som er maniske lar seg sjelden skjerme frivillig siden de selv ikke innser at de er syke, de føler seg derimot ofte bedre enn noen gang.

Endret 17. januar 2015 av LiamH

[L4r5]

En tvangsinnleggelse oppleves nesten garantert som et overgrep for pasienten. Men som LiamH er inne på er det nødvendig og viktig å ha denne muligheten.

Likevel er jeg enig i at vi bør være restriktive ved bruk av tvang. Og det er vi heldigvis i Norge. Tvang brukes ikke mye i forhold til mange andre land.

Jeg har selv bipolar lidelse så jeg veit at gangsynet mitt ikke bestandig er helt 20/20.

[Aiven]

Jeg har også vært tvangsinnlagt og jeg mener at det var bra at jeg ble det og at muligheten er der. Det var bare denne måten jeg kunne få hjelp på og som har ført til et velfungerende liv i dag. Når det er sagt, så kan selvsagt ingen her si det var rett at du ble tvangsinnlagt, psykiatrien gjør feil slik som andre arbeidsplasser. Jeg er også svært kritisk til det meste av (men ikke all) medisinbruken i psykiatrien - det er jo uansett en helt annen diskusjon.

[krikkert]

Det er dårlig bruk av SINTEF-rapporten å hevde at fordi 78 % er innlagt med hjemmel i behandlingskriteriet så er det bare fare for liv og helse i 22 % av sakene. Det man kan trekke ut av dette er at farekriteriet bare ble vurdert oppfylt i 22 % av sakene. Det er to forskjellige ting.

 

Farekriteriet er strengt utformet, og krever at faren må vurderes som reell, konkretiserbar, og påregnelig - sistnevnte i Helsedirektoratets rundskriv IS 9/2012 benevnt som at faren må ha vist seg tidligere eller være dokumenterbar på annen måte.

 

Det kan være fare for liv og helse uten at farekriteriet er oppfylt (for eksempel fordi faren er påregnelig, men ikke konkretiserbar), noe som kan føre til en mer nidig bruk av behandlingskriteriet enn ellers.

 

Et annet spørsmål er om det psykiske helsevern er mer paternalistisk anlagt enn samfunnet for øvrig, som for eksempel LiamH er inne på - bør du legges inn av hensyn til deg selv? Dette er vurderinger som kommer inn i phvl § 3-3 nr. 6, man skal bare legges inn hvis innleggelse er den "klart beste løsning". Her er det observert "til ditt eget beste"-grunner flere ganger.

Endret 17. januar 2015 av krikkert

[Emancipate]

Likevel er jeg enig i at vi bør være restriktive ved bruk av tvang. Og det er vi heldigvis i Norge. Tvang brukes ikke mye i forhold til mange andre land.

Jeg synes at hver gang det snakkes om tvang i Norge så nevnes det vi bruker tre ganger så mye som Sverige, eller noe i den dur. Hvem er det du sammenligner med?

[TordMjøvik]

Det brukes alt for mye tvang i psykiatrien. Akkurat som med

Medisin bruken. Tvinger det i deg mot ens vilje .

Vert tvangsinnlagt selv . Bare tull.

Beste medisinen er mestring et sunt liv og en jobb og gå til.

Folk blir avhengig av medisin noen får mye bivirkninger økt vek mindre mat lyst depresjon avhengighet m.m helt utrolig at de kan holde på sånn .

Legene på lege vakta etter kl 17.00 er som regel lege studenter. Med null innsikt og erfaring. Det er min mening om saken ! !! ..::

[kandinsky]

Dette kan være overforbruk av penger, promiskuiøs seksuell adferd, nesten ingen søvn, dårlig/aggressiv oppførsel, stor belastning for pårørende etc.

 

Hvis jeg noen gang hadde blitt tvangsinnlagt på grunnlag av overforbruk av penger, lite søvn eller promiskuiøs seksuell adferd hadde jeg drept de ansvarlige. Noe så utrolig lite relevant.

[krikkert]

Ironisk nok vil niko, ved ovenstående innlegg, ha kvalifisert seg til innleggelse på faregrunnlag. La oss håpe han ikke har en alvorlig psykisk lidelse.

Endret 17. januar 2015 av krikkert

[Tarzan93]

Jeg har aldri vært innlagt, men det er en frykt jeg har hatt. Jeg har ikke hatt noe grunn til å bli innlagt, eller å frykte det, men jeg tenker at det må føles helt forferdelig å bli tvangsinnlagt selv om det er til ens eget beste.

[*F*]

Jeg vet ikke noe om dette til å helt si meg opp en mening.

Men det burde ihvertfall være et mål å redusere tvang til bare der det er ansett som absolutt nødvendig, hva nå enn grunnlaget er.

 

Jeg har vel som alle andre hørt mange stygge historier i media, men da får man gjerne bare en side av saken.

Det å straffe pasienter f.eks ved å binde dem fast er ihvertfall noe jeg stiller meg negativ til, disse pasientene skal hjelpes, ikke straffes. Men som sagt, dette er bare media-historier jeg ikke kjenner bakgrunnen til.

[Emancipate]

Det å straffe pasienter f.eks ved å binde dem fast

De skal ikke binde fast pasienter som straff i Norge. Det er ikke en straff, men for å hindre dem i å skade personalet eller seg selv.

 

Et sted der tvang likevel ble brukt som straff var Motivasjonskollektivet. Etter årevis med påpakninger om at dette måtte opphøre er det nå stengt pga slik feilbruk av tvang.

[Libertyan]

Hva tenker folket om at man kan bli tvangsinnlagt selv om man ikke er noen fare for liv?

Forferdelig at det skjer, men ikke særlig overraskende. For de største psykopatene her til lands finner man ikke blandt de innsatte i psykiatrien, de står nok heller på listen over ansatte

[*F*]

 

Det å straffe pasienter f.eks ved å binde dem fast

De skal ikke binde fast pasienter som straff i Norge. Det er ikke en straff, men for å hindre dem i å skade personalet eller seg selv.

 

Et sted der tvang likevel ble brukt som straff var Motivasjonskollektivet. Etter årevis med påpakninger om at dette måtte opphøre er det nå stengt pga slik feilbruk av tvang.

 

Stemmer, det skal ikke brukes, men som du nevner har det blitt brukt.

Noen ganger er det greit å binde, eller holde fast pasienter, men ikke når straff er målsetningen.

 

Jeg kjenner dog ikke utbredelsen i dag når det gjelder dette.

[kandinsky]

Ironisk nok vil niko, ved ovenstående innlegg, ha kvalifisert seg til innleggelse på faregrunnlag. La oss håpe han ikke har en alvorlig psykisk lidelse.

Du får krysse fingrene dine.

[LiamH]

Hvis jeg noen gang hadde blitt tvangsinnlagt på grunnlag av overforbruk av penger, lite søvn eller promiskuiøs seksuell adferd hadde jeg drept de ansvarlige. Noe så utrolig lite relevant.

 

Det er tydelig at du, med all respekt, verken forstår eller har innsikt i hvilket nivå/omfang dette dreier seg om, og hvilke problemer/skader slike lidelser kan skape.

Endret 18. januar 2015 av LiamH

[kandinsky]

På bakgrunn av to setninger, hehe. Har vært i situasjoner med tvangsinnleggelser selv, både i nær familie, og personlig. Heldigvis aldri på grunn av overforbruk av penger eller promiskuiøs seksuell adferd.

[LiamH]

Jepp, det er det jeg sier. "Bruk for mye penger eller opptre promiskuiøst, og du bør tvangsinnlegges". Du opppsummerer mitt innlegg perfekt og tar det på kornet!

 

Det er faktisk det som er det verste med den maniske fasen av bipolar lidelse, skjønner du. Man både overtrekker Mastercardet med noen tusenlapper og har ett par-tre one-night stands i tillegg. Etterpå er livet i grøfta...

Endret 18. januar 2015 av LiamH

[BuffyAnneSummers]

Ironisk nok så ville helsemyndighetene fått høre det også hvis en bipolar pasient hadde tatt livet av seg etter en slik episode og ikke hadde blitt tvangsinnlagt. Da hadde vi heller snakket med en pårørende som mener at helsevesenet burde kunne gjøre jobben sin, og at de såklart måtte ha sett faresignalene, for det er jo jobben deres!

Jeg stoler på at de aller fleste som jobber i helsevesenet faktisk bryr seg om mennesker og har ett ønske om å hjelpe personen på best mulig måte.