Hvordan påvirker gaming livet ditt?

[NRK DOKUSERIE]

NRK skal lage en ny og annerledes dokumentarserie, og søker deltakere med ulike utfordringer i livet. Vi er blant interessert i kontakt med noen som har problemer knyttet til spilling. Les mer om prosjektet her.

 

Vi vil gjerne ha innspill relatert til spill-problematikk. Hvordan påvirker gaming livet ditt? Når blir spilling usunt? Og, hva er et sunt forhold til spilling?

[BuffyAnneSummers]

Positivt. Hjernetrim.

Så lenge det ikke går utover viktigere ting i livet ditt så er det jo ikke noe problem.

[Skurupu]

Svært positivt. Fantastisk underholdning.

 

Det blir usunt hvis det går ut over andre andre "viktigere" ting i livet ditt, som jobb/skole/samliv. Faren for dette er dog overdreven, trur jeg. Kan selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg har spilt World of Warcraft (spillverdenens svar på heroin, skal man tru media) i nesten 10 år, uten at det gikk ut over annet enn fritiden min. Har hatt utrulig mye moro med det spillet, og angrer ikke på et eneste sekund av den tiden jeg brukte på det. Spiller dessverre ikke lenger da min nåværende jobb ikke tillater meg å brukte så mange timer på dataspill som jeg føler er nødvendig for at WoW skal være morsomt. Koser meg dog med andre, mindre tidkrevende spill.

 

Hva er et sunt forhold til spill? Hva er et sunt forhold til film? Hva er et sunt forhold til musikk? Hva er et sunt forhold til alkohol? Så lenge det ikke går (veldig) negativt ut over jobb/skole/samliv, så finnes det ikke et usunt forhold til noen av disse tingene.

[crazypower]

Vil nok si både positivt og negativt ting som jeg erfarer.

 

Negativt: at jeg er lite aktiv og spiser usunt og livet blir ensformig fordi jeg bruker for mye tid på dataen/spilingen og går ut over søvn.

 

Positivt: bli kjent med nye mennesker lære seg samarbeid og ha god kommunikasjon lære nye ord på engelsk eller andre språk.

[Prusk]

Gaming er et større "problem" jo eldre jeg har blitt. Jeg får mindre og mindre fritid, og jeg savner det å sette meg ned å spille en 6-7 timer sammenhengende uten å tenke på morgendagen. Det er liksom mer akseptert å ta en helaften på byen enn å være utslitt fordi man har vært oppe og spilt data til solen står opp i dagens samfunn. Mulig det er annerledes i yngre eller andre kretser.

[Datasmurf]

Har vært perioder av livet mitt hvor jeg har droppet å dra på fest til fordel for å sitte hjemme og spille MMORPG-er (ikke bare World of Warcraft, men også Anarchy Online, Rift, Star Wars: The Old Republic og The Secret World), men det har ofte endt med at festen har kommet hjem til meg og dratt meg med, enten jeg ville eller ikke. Ellers har jeg vel ikke opplevd noe med min 27 år lange "karriere" som "gamer" (PC-spill, TV-spill, brettspill, kortspill, you name it …), som kan tolkes som negativt. Jeg har fått bedre hand-øye-koordinasjon, bedre reaksjonsevne, evnen til å multitaske, planlegge flere trekk langt inn i fremtiden, blitt kjent med mange nye mennesker fra hele verden og lært meg om kulturene og landene deres, lært meg nye språk (fra fargerike uttrykk på polsk til .LUA), og lært meg veldig mye historie (hovedsakelig takket være Age of Empires 1 og 2, men også andre historiske strategispill), og veldig mye annet.

[fivebigcities]

Ut fra hvordan jeg forstår innholdet på siden deres, og hvem dere er på utkikk etter, så tipper jeg at det er mange som kommer til å mene at spill er problematisk igjen etter å ha sett denne dokumentarserien. For lite fokus på de positive sidene ved gaming er noe av det som holder spill som kunstform nede.

Det er ironisk at mange vil mene at det går en varsellampe hvis et ungt menneske låser seg inne på gutterommet og spiller spill hele dagen, mens de samme personene antagelig ikke ville sagt noe hvis man låste seg inne på gutterommet og leste bøker hele dagen.

[Datasmurf]

Har sett nærmere på siden deres, og det virker jo interessant nok. Har noen (alvorlige) problemer i livet, men de er ikke relatert til gaming, og det tilsier jo egentlig ikke siden deres heller, men jeg må si jeg setter spørsmålstegn ved "Filmen bør ikke overskride 5 MB." Hvor horribel kvalitet er det egentlig dere forventer? Filmet med et webcam fra slutten av 90-tallet?

[blured]

fivebigcities: Opplevde denne stigmatiseringen veldig i oppveksten. Jeg sluttet nesten å game helt i 13-14års alderen, men brukte etter det tilsvarende mye tid på bøker og filmer. Det var ingen rundt meg som reagerte på denne tidsbruken, selv om den opptok mesteparten av fritiden min. Broren min derimot fortsatte med gamingen sin, og mine foreldre var ifra seg av bekymring. Denne "asosiale" atferden hos han har vel egentlig bare ført til et par hundre venner på skype, samt en engelsk på nivå med en som har det som morsmål.

 

Jeg tror at mye av årsaken til at mange er skeptiske til gaming er at de ikke klarer å relatere seg til det. I møte med en tilfeldig person kan jeg antakelig snakke om | studier/jobb, fylla, det motsatte kjønn, øl, nyheter/politikk, fotball, mat, bøker, irritasjonsmomenter, friluftsliv, filmer, serier, musikk, reise/reisemål, nostalgi, trening, været... osvosv. Alt treffer ikke alle, men de fleste vil ha noe de skal ha sagt om det fleste av de overnevnte temaene. Begynner jeg derimot å snakke om gaming, er det mange som knapt nok har et eneste referansepunkt.

[BuffyAnneSummers]

Der tror jeg du sa noe blured. Spill er jo blitt fryktelig stigmatisert, som i usa hvor foreldre som nekter å tro at de gjør noe galt, ungene blir monstre pga de dreper horer på tvskjermen.. har absolutt ingenting med mangel av foreldreansvar å gjøre! (sarkasme på slutten der, for den som trenger det inn med t-skje)

[Denjam]

Dokumentaren virker interessant nok til å gi et forsøk, men jeg personlig vil nok aldri kunne gjøre noe slikt uten å være fullstendig anonymisert.

[Licht]

Sterkt arbeid å begynne med konklusjonen "spill = problem" og så jobbe seg bakover derfra, NRK.

[*F*]

Jeg spiller konstant.

Clash Of Clans, Android spill.

 

Spiller det i senga før jeg står opp på mobilen, spiller det på bussen på mobilen, på jobb spiller jeg det på en PC satt opp med android, videre fortsetter jeg på mobilen på bussen, hjem, spiler det på Android emulator på PC-en.

 

Hender også jeg spiller det på mobilen i dusjen.

 

Men nei, jeg har ikke noen problemer i forbindelse med dette, vel, kanskje det at jeg må sitte opp litt lenger på kveldene for å fullføre noe jeg holder på med.

Endret 15. januar 2015 av Evelen!

[Muggkaare]

Jeg har underholdning når jeg ønsker det. Sånn. That's it.

[herzeleid]

fivebigcities: Opplevde denne stigmatiseringen veldig i oppveksten. Jeg sluttet nesten å game helt i 13-14års alderen, men brukte etter det tilsvarende mye tid på bøker og filmer. Det var ingen rundt meg som reagerte på denne tidsbruken, selv om den opptok mesteparten av fritiden min. Broren min derimot fortsatte med gamingen sin, og mine foreldre var ifra seg av bekymring. Denne "asosiale" atferden hos han har vel egentlig bare ført til et par hundre venner på skype, samt en engelsk på nivå med en som har det som morsmål.

 

Jeg tror at mye av årsaken til at mange er skeptiske til gaming er at de ikke klarer å relatere seg til det. I møte med en tilfeldig person kan jeg antakelig snakke om | studier/jobb, fylla, det motsatte kjønn, øl, nyheter/politikk, fotball, mat, bøker, irritasjonsmomenter, friluftsliv, filmer, serier, musikk, reise/reisemål, nostalgi, trening, været... osvosv. Alt treffer ikke alle, men de fleste vil ha noe de skal ha sagt om det fleste av de overnevnte temaene. Begynner jeg derimot å snakke om gaming, er det mange som knapt nok har et eneste referansepunkt.

 

Vil tro dette har endret seg en del. Blant gutter rundt min egen alder (25) har jeg inntrykk av at det å ikke ha spilt en del er det som skiller seg ut, og at "alle" har spilt klassikere som goldeneye osv. slik at man har en del felles referanser.

[GrinderX9]

Eneste negative med spilling i livet mitt, er at jeg ikke har tid til å spille noe særlig lenger. I min oppvekst spilte alle. Først konsoller som nes og sega senere gikk alle over til pc. Hadde en fantastisk sosial oppvekst, bestående av fantastiske minner jeg vil huske resten av livet. Spill var noe vi alle drev med, som vi snakket om, diskuterte og drømte om når vi ikke spilte. Det var ikke det eneste vi drev med, men var primærinteressen.

 

Senere i livet er vi alle blitt voksne, lite tid til alt. Men når vi kan, samles vi 1-3 helger i året. Hvor vi ser film, spiller og tar oss noen pils.

 

Er stolt av å være gamer, er oppriktig lei meg på vegne av de som ikke forstår seg på spill og synes det er "barnslig" tidsfordriv. Legger aldri skjul på at jeg er det og ser litt rart og nedlatende på folk som sier de aldri har spilt eller spiller.

[Winnetou2012]

Sier meg enig med Zealuu, jeg mener at det er bakvendt å sette spilling i samme bås som sexavhengighet og rusmisbruk. Selv har jeg i perioder vært avhengig av bøker og/eller serier - spillingen er det aldri like vanskelig å legge fra seg. Spilling er sunt! Det er slettes ikke så vanskelig å legge fra seg et spill, er ikke værre enn å avinstallere spillet og finne noe annet å holde på med hvis det blir for mye. Selv har jeg lært både tysk og engelsk, haugevis av fremmedord, hevet både diskusjonsevne og forbedret evnene mine i å få kontakt med andre mennesker. I spillverdenen bryr heller ingen seg om etnisitet eller utseende, spiller selv med både amerikanere, indere, kinesere, russere, israelere og andre europere, ingen bryr seg om hvor du kommer fra så lenge du kan spille og er rettferdig. Det å se mye på TV er et mye større problem enn å spille. Med spilling så får man skrivetrening, bedre reaksjonsevne og lagånd.

 

Hvis NRK ønsker å virke seriøs på noen som helst måte så kan dere starte med å slutte å se på spilling som et problem. Snakk med de som spiller og ikke konservative "eksperter" osv. De jeg kjenner som spiller mye kan venligvis også mye mer i flere andre områder, en som driver med fotball trener kroppen sin, en som spiller trener hjernen. En som trener flere timer daglig blir ofte sett på som sporty mens en som spiller like lenge blir sett på som avhengig. Få slutt på den innstillingen!

Endret 27. januar 2015 av Winnetou2012

[1969]

Sier meg enig med Zealuu, jeg mener at det er bakvendt å sette spilling i samme bås som sexavhengighet og rusmisbruk. Selv har jeg i perioder vært avhengig av bøker og/eller serier - spillingen er det aldri like vanskelig å legge fra seg. Spilling er sunt! Det er slettes ikke så vanskelig å legge fra seg et spill, er ikke værre enn å avinstallere spillet og finne noe annet å holde på med hvis det blir for mye.

 

Tullprat. Det finnes folk som sliter med å legge fra seg spillingen. Folk er forskjellige og kan få et avhengighets forhold til alt mulig. http://www.webpsykologen.no/artikler/ti-vanligste-former-for-avhengighet/ta en titt på den linken.

 

Og da er det ikke bare bare å avinstallere spillet. Tusenvis med mmo addicts har prøvd opptil flere ganger.

 

 

Med spilling så får man skrivetrening, bedre reaksjonsevne og lagånd.

 

Riktig, men kondisjon og muskler råtner bort.

 

Hvis du er en som spiller mange timer daglig, prøv å gi deg selv en uke uten noen form for spilling og se hvordan det føles. Er du harding så tar du og en uke fri ifra internet og.

 

Uansett den gamle 'Alt med måte' gjelder like godt for spilling som med alt annet.

[Winnetou2012]

Gjort det flere ganger, hadde selv MMO addict i 2 år - 5++ timer hver dag. Å ta seg en uke uten nett funker greit nok. Det irriterer meg at spilling blir sett på som noe "spesielt ille", kjenner flere som er avhengige av andre mer gammeldagse ting også, det er "same shit" der også.

[Licht]

Nå er det jo ikke sånn at spill er en hobby som utelukker alle andre, så vi kan gjerne spare oss for antikverte myter som at "spill gjør deg i dårlig form". Alle stillesittende hobbyer har den effekten, om man ikke kompenserer med fysisk aktivitet.