Gå til innhold

Sliter med utdanning(lang tekst)


LasH

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg er ikke ute etter at dere skal finne en utdanning til meg, men håper heller noen generelle råd. Kanskje det er flere som har vært i samme situasjon som har noe å bidra med.

Jeg begynte på VG1 Elektro etter ungdomskolen, et relativt tilfeldig valg. Gikk videre på VG2 El-energi, og var til tider i tvil på om dette var noe for meg. Jeg valgte å ta påbygg etterpå, hvor karakterene var så som så. Deretter var det ut i lære som elektriker, hvor jeg jobbet primært som serviceelektriker (mye på gamle hus, oppussing osv, så vell knapt innsiden av et nytt hus), var tidvis litt på industri og båt. Trivdes ikke så voldsomt(trivdes dog bedre i industri enn i hus), og slet litt med å stå på egne ben, da jeg ikke følte meg særlig trygg på faget. Fagprøve-uken var helt jævlig, konstant nervøs, etc, men jobbet mye med dokumentasjonen og fikk en relativt grei praktisk oppgave og fikk bestått meget, noe som jeg i grunn er ganske fornøyd med. Jeg jobbet vel i noen måneder med fagbrev, før jeg flyttet til Stavanger med min daværende kjæreste hvor jeg tok borekurs (dyrt, veldig dyrt). Jeg ble vel bitt av «olje-basillen» og trodde det skulle være så lett å få jobb i Nordsjøen med noen kurs, men den gang ei. Etter 4 måneders kurs var jeg arbeidsledig i ca. 6 måneder, hvor jeg da fikk jobb i et større selskap i Stavanger som elektriker (tittelen var elektriker, men jobben var vel egentlig tavlemontør). Noe som var helt OK, litt ensformig, men samtidig fant jeg det litt betryggende å vite hvor jeg skulle, og hva jeg skulle gjøre hver dag.
Jeg tenkte lenge på å ta Teknisk Fagskole i boreteknologi i Stavanger. Problemet var at denne studieretningen var lagt opp til at man hadde en jobb offshore å gikk på skole i fri perioden. Skolen var derfor lagt opp slik at det var 2 uker skole, deretter 4 uker fri. Jeg hørte med sjefen om det var mulig å få denne ordningen, mens jeg jobbet hos dem (da det var et relativt fleksibelt firma/arbeidssted). Akkurat i det skolen skal til å starte, får jeg beskjed om at ordningen ikke vil funke allikevel, og jeg får valget mellom å starte på utdanningen eller fast jobb, hvorav jeg velger skole.

Jeg hadde jobb frem til jul, så nå er det kun skole det går i. Jeg har ingen planer om å traske hjemme 4 uker av gangen, så det blir nok en deltidsjobb ved siden av. MEN, jeg har begynt å få kalde føtter, veldig også. Mye på grunn av hvordan markedet ser ut, samt interessen for faget. Jeg synes det er interessant, men jeg brenner ikke for det heller.
Og det er her alt starter, jeg har INGEN aning hva jeg vil.. Vet ikke om jeg burde fortsette å fullføre dette, men jeg tror at risikoen for at jeg sløser bort 3 år er relativt stor. Jeg har vært innpå tanken med å bytte over til elektro på fagskolen, men som sagt, så var det også et fag jeg ikke likte så godt. Men igjen så er det et veldig bredt fag.

Tror dere det er en kjangs for at jeg kan lære meg å «omfavne» elektro etter hvert? Føler nesten jeg burde startet på en ny utdanning, men vet ikke hva det skulle vært heller, da jeg aldri har vært noe særlig flink på skolen. Frister heller ikke å begynne på ny, i en alder av 24.

Beklager langt innlegg og skrivefeil, har vært våken i over 24 timer nå, så er relativt sleten i hodet.

Som sagt, så ser jeg ikke etter at dere skal komme med noe løsning for meg, men hadde vært greit å få noen tilbakemeldinger, da jeg hverken sover om nettene eller noe.

Dere må bare spør om det er noe dere lurer på, har sikkert glemt en del som er relevant.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Bare for å ta en ting først: At du 24 år, skal du ikke tenke på. Du har fortsatt LENGE igjen av både liv og arbeidsliv. Selv var jeg over 30 før jeg begynte på utdanning igjen etter videregående (allmenne fag), og det fungerer flott. Selvfølgelig har det vært best om jeg visste hva jeg ville rett etter videregående, men slik er det altså ikke for noen. Selv har jeg vært heldig da jeg har trivdes i de yrkene jeg har hatt frem til ny studiestart.

Det virker ikke som om du brenner for noe spesielt, og det er jo synd, selv om jeg tror at det er mer vanlig enn man skulle tro. Poenget mitt er vel: Ikke føl deg bundet til yrkesretningen du allerede har valgt, det er fremtiden som teller, og du har 40-ish år igjen.

 

Om du vil "omfavne" yrket ditt? Hvem vet.. det kan ingen svare på. Jeg tror det har med interessen å gjøre. Holdningen. Mye kan bli veldig interessant om man har holdningen til å se positivt på det, være interessert i å utvide horisonten i fagfeltet du holder på med, osv. Men, du skal ikke ta det negativt om du ikke klarer det heller, da noen yrker ikke er så spennende for noen som de er for andre.

 

Mitt råd er: Glem hva du har gjort, livet ditt varer fra I DAG og UTOVER. Prøv å finn ut hva du vil, hva som interesserer deg. Når det er gjort, ta så fart og sats!

 

Det er heller ikke noe galt i å prøve å fortsette med det du allerede driver med. Man vet aldri noe om interessen før man prøver. Enten går det, eller så går det ikke. (redigert)

 

Men, ikke fortvil.. du er fortsatt ung, og du har mange år med muligheter foran deg..

Endret av Bone
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hei!

Takk for svar. Ble litt lettere i hodet etter noen timer søvn kjenner jeg.
Det ligger nok noe i det du sier, at jeg har ingenting jeg brenner for. Det er dog en studieretningen jeg ofte faller tilbake på og vurderer, og det er faktisk sykepleier. Virker veldig givende å få lov til å jobbe med andre mennesker, samt hjelpe. Det ultimate hadde vært en jobb i luftambulansen. Men også innen dette yrket er det et par "meh", lønn er blant en av dem.

Lenke til kommentar

Hei!

 

Takk for svar. Ble litt lettere i hodet etter noen timer søvn kjenner jeg.

Det ligger nok noe i det du sier, at jeg har ingenting jeg brenner for. Det er dog en studieretningen jeg ofte faller tilbake på og vurderer, og det er faktisk sykepleier. Virker veldig givende å få lov til å jobbe med andre mennesker, samt hjelpe. Det ultimate hadde vært en jobb i luftambulansen. Men også innen dette yrket er det et par "meh", lønn er blant en av dem.

 

Hei der!

 

Jeg kjenner meg mye igjen i din førstepost her.

 

Selv valgte jeg gymnaset og realfag da jeg skulle velge videregående retning. Dette primært grunnet at de fleste i vennekretsen min var besatt av å gå for høyere utdanning. Jeg tok til med videregående uten spesielle ambisjoner eller mål, annet enn å gjøre det så bra jeg kunne. Og videregående ble for min del preget av en del mistrivsel. Ikke var jeg spesielt interessert (eller flink) i de tunge realfagene (matte og fysikk). Jeg jobbet ikke med fagene og møtte opp relativt uforberedt på de fleste prøvene. Selv lurer jeg litt på hvordan jeg klarte å lande karakterene jeg fikk med så lite innsats som jeg gjorde...

 

Da rådgiveren kom innom klassen på tampen av 3. året lurte hun på om noen av guttene i klassen hadde tenkt å ta sykepleie. Jeg kunne ikke annet enn å le av spørsmålet - å ta sykepleier var utenkelig.

 

Etter å ha sølt bort to år på biologistudiet ved NTNU samt gjennomført førstegangstjenesten, valgte jeg sykepleie. Kort oppsummert leder studiet til landets sannsynlig tryggeste jobb (som krever høyskoleutdanning). Man kan si mangt om lønnen til sykepleiere. Sannheten er at grunnlønnen henger langt etter mange tilsvarende utdanninger. Men det er ubekvemstillegg for aften, natt og forskyvning/overtid/helligdag som gir et godt sluttresultat. Dette forutsetter at man er i en livssituasjon som tillater en del uregelmessig jobbing. Alle kan heller ikke tjene oljelønn. Personlig klarer jeg meg med god margin med full sykepleierlønn uten full ansiennitet. Men mye lønn går i nedbetaling av boliglån, og jeg kjører ikke den feteste Audien. Det er klart jeg kunne tenkt meg høyere lønn, men jeg hadde neppe fått så mye mer ut av det enn luksusforbruk. Det jobbes også innherdig for økt lønn og høyere lønnsstige (lærerne har 16 års lønnsstige vs. 10 år for sykepleiere).

 

Man må se på mange andre aspekter når det gjelder sykepleie enn lønn. Du har utrolig gode videreutdanningsmuligheter. Du får en veldig trygg jobb. Det holder som regel med en kort telefonsamtale for å få vakter ved ulike institusjoner. Som mannlig sykepleier er man veldig ettertraktet, både i pleien og i administrasjon. Oljen er heller ikke utelukket dersom man satser på anestesi/intensiv, men det er et nåløye å komme gjennom naturligvis.

 

Personlig vet jeg ikke om sykepleie er utdanningen som passer meg for resten av yrkeskarrieren. Jeg sitter med alvorlige planer om å bygge opp erfaring på sykehus og ta videreutdanning i anestesi. Men det kan også hende - for alt jeg vet - at jeg tar en helt annen utdanning senere. Jeg vil uansett ikke angre på at jeg tok sykepleien da jeg har noe å falle tilbake på.

 

Til syvende og sist vil jeg si at jeg er en av de som ikke vet hva man skal bli når man blir "stor". Jeg tror ikke dette er noe unormalt - er sikkert mange i samme situasjon. Til opplysning har jeg rundet 30 år...

Endret av ostenxx
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, ostenxx!

Takk for et meget godt svar, greit å ha noen å relatere seg til. Kan jeg spørre hva du har ca utbetalt i månden? Så har jeg noe å forholde meg til. Og hvilke oppgaver har du på sykehuset? Noe jeg føler går igjen hos mannlige sykepleiere er psykiatri, akutt og anestesi. Har du erfaring fra noe av dette?

Slik jeg ser det så sitter jeg igjen med disse alternativene:

- Fullføre den utdanningen jeg er i gang med nå(boreteknisk fagskole), med en fordypning i enten subsea eller brønnservice, og satse på at det på et vis lønner seg.

- Bytte over til Elektro på fagskolen. Kom faktisk over en jobb i dag som krevde fagskolen som virket veldig interessant.

- Begynne på Sykepleien til høsten.

- Ta en pause fra alt som heter utdanning, og bare jobbe litt å finne utav ting.

Jeg kommer nok til å søke på litt av hvert til høsten, så har jeg en liten stund på å bestemme meg.
Takker og bukker for alle svar!

Lenke til kommentar

Hei, ostenxx!

 

Takk for et meget godt svar, greit å ha noen å relatere seg til. Kan jeg spørre hva du har ca utbetalt i månden? Så har jeg noe å forholde meg til. Og hvilke oppgaver har du på sykehuset? Noe jeg føler går igjen hos mannlige sykepleiere er psykiatri, akutt og anestesi. Har du erfaring fra noe av dette?

 

Slik jeg ser det så sitter jeg igjen med disse alternativene:

 

- Fullføre den utdanningen jeg er i gang med nå(boreteknisk fagskole), med en fordypning i enten subsea eller brønnservice, og satse på at det på et vis lønner seg.

 

- Bytte over til Elektro på fagskolen. Kom faktisk over en jobb i dag som krevde fagskolen som virket veldig interessant.

 

- Begynne på Sykepleien til høsten.

 

- Ta en pause fra alt som heter utdanning, og bare jobbe litt å finne utav ting.

 

Jeg kommer nok til å søke på litt av hvert til høsten, så har jeg en liten stund på å bestemme meg.

Takker og bukker for alle svar!

 

Først og fremst kan jeg si at jeg ikke har jobbet på sykehus etter ferdig studie. Dette er hovedgrunnen til at jeg vurderer dette som min neste arbeidsplass. Til nå har jeg mest erfaring fra arbeid med utviklingshemmede. Per nå jobber jeg i en forholdsvis ny jobb i hjemmetjenesten. Dette er naturligvis en jobb preget av geriatrisk arbeid, men du har helt klart et bredt spekter av utfordringer fra ulike deler av sykepleien. Arbeid med unge og mye tekniske prosedyrer. Man kjører ofte bil og opererer på egen hånd, noe jeg liker godt.

 

Sykepleierlønnen er ikke all verden. Jeg betaler dog en del skatt, hele 36%. Ligger på rundt 23 000 kr utbetalt etter skatt på 8 års ansiennitet. Går opp til full ansiennitet til høsten og vil vel få et "godt" opprykk i lønn til ca. 25 000 - 26 000 kr utbetalt etter nåværende skattenivå. Forskyver jeg et par vakter (noe jeg får tilbudet om ofte) eller tar et par overtidsvakter har det stor betydning for lønnsutbetalingen. Kan fort plusse på 3000 - 4000 kr.

 

En videreutdannet sykepleier tjener en del bedre grunnlønn, gitt at de blir lønnet for kompetansen sin.

 

Det er lurt å forhandle om høyere grunnlønn ved ansettelse enn et høyere ansiennitetsnivå. Mange kommuner rekrutterer ferske sykepleiere ved å tilby 6 - 8 års ansiennitet ved påstart i jobb. Har også sett arbeidsplasser hvor ferske sykepleiere har blitt garantert 10 års ansiennitet fra første dag. Dette gir selvfølgelig en fin lønn i starten, men du vil ikke få voksende lønn over tid annet enn økt tarifflønn etter lønnsoppgjørene (egentlig bare en oppgang som stort sett er i tråd med økningen i prisindeksen og som i sin tur opprettholder samme kjøpekraft over tid).

 

Jeg er i veldig tvil hva jeg ville gjort i din nåværende situasjon. Nå fikk jeg ikke helt med meg hvor lang tid du har igjen av din nåværende utdanning, men er det relativt kort tid vil jeg nesten anbefale deg å fullføre. Sykepleie er noe du fint kan supplere med uansett når du er ferdig med det du studerer nå.

 

Allikevel vil jeg råde deg til å prøve å se det positive i det du gjør nå før du gjør drastiske forandringer. Personlig har jeg hatt perioder hvor jeg har tenkt negativt om sykepleieryrket, men det slår meg at dette ofte skyldes ytre påvirkning. F.eks. blir jeg fort påvirket av sutrende negativ korridorvirksomhet på jobb (kjerringprat sagt på fagspråket) og andre negative fokus om jobben. Kan bli negativ i perioder med mye stress og underbemanning på jobben. Men jeg innser en gang i blant at jobben er helt konge når man får betalt for å råne rundt med bil i finværet med floyd på full guffe på bilstereoen. Samtidig treffer man på mange hyggelige mennesker som er veldig takknemlige for jobben man gjør. Det er givende.

 

Og til slutt vil jeg si at man neppe treffer det yrket eller den utdanningen som hele tiden er givende. Folk flest har bedre og dårligere dager på jobb. De fleste studier har noen kjedelige, vanskelige og unødvendige fag.

Endret av ostenxx
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691

Jeg studerer informatikk ved NTNU, men jobber som ferievikar i hjemmetjenesten som ufaglært. Som ostenxx sier er det svært dårlig betalt, men arbeidsdagen er veldig variert samtidig som du vet hva du skal gjøre til enhver tid. I tillegg finner jeg det svært behagelig å kunne kjøre mellom pasientene, det sakker ned tempoet betraktelig. Det jeg vil frem til er at selv om jeg utdanner meg innen noe helt annet (som jeg er sikker på at jeg vil bli), så finner jeg stor glede i sykepleien og kunne godt utdannet meg til det dersom lønnen var anstendig. Kanskje det funker for deg? :)

Lenke til kommentar

Jeg studerer informatikk ved NTNU, men jobber som ferievikar i hjemmetjenesten som ufaglært. Som ostenxx sier er det svært dårlig betalt, men arbeidsdagen er veldig variert samtidig som du vet hva du skal gjøre til enhver tid. I tillegg finner jeg det svært behagelig å kunne kjøre mellom pasientene, det sakker ned tempoet betraktelig. Det jeg vil frem til er at selv om jeg utdanner meg innen noe helt annet (som jeg er sikker på at jeg vil bli), så finner jeg stor glede i sykepleien og kunne godt utdannet meg til det dersom lønnen var anstendig. Kanskje det funker for deg? :)

 

Er enig i at sykepleieyrket er dårlig betalt, spesielt om man ser på gapet mot mange andre høyskoleutdanninger. Men det spørs hvordan man ser på saken. Grunnlønnen er latterlig dårlig. Er man villig til å jobbe turnus, jobbe en del på helg, aften og natt synes jeg man kan ta bort "svært dårlig" betegnelsen. En sykepleier i 75 % nattestilling tjener f.eks. fort mer enn en sykepleier i 100 % dagstilling. Det blir fort 11 vakter kontra 20 vakter i måneden. Med en god turnus på natt har man fort mye fri og muligheter til å jobbe ekstra.

 

Men jeg føler helt klart at min lønnsutbetaling - også ved full ansiennitet - er for dårlig for arbeid i 100 % dagturnus (vel og merke om jeg kun jobber oppsatte vakter og ikke tjener noe ekstra). Ofte er ansvaret og stressnivået på dag mye høyere enn på natt også. Dette mener jeg man bør belønnes for bedre enn i dag.

 

Min bror som nå entrer arbeidslivet i form av en mekanikerjobb i oljen får fra start samme grunnlønn som en sykepleier med full ansiennitet. Når man plusser på tilleggene han sannsynligvis kommer til å få, blir forskjellen mot sykepleiejobb på land ekstrem. Men nå er lønnsgapet mellom offshorejobber og mange landjobber med krav om høyere utdanning, ekstrem i utgangspunktet. Lønnsfesten i nordsjøen er jo ikke sammenlignbar med jobber på land spør du meg...

Endret av ostenxx
Lenke til kommentar

Jeg tenker nok jeg fullfører skolen som jeg har startet på, og heller få meg en grei deltidsjobb slik at jeg i det minste får spart litt penger.

Ang lønn til sykepleiere, kom over denne stillingen http://www.adecco.no/Tools/Pages/WSKjobViewer.aspx?jobId=-602683&navCtx=/ledige-stillinger/pages/ledige-stillinger.aspx&layout=Normal&backUrl=/JobbOgKarriere/FinnOgSokJobb/Pages/default.aspx

Det var da ikke så dårlig betalt?

Endret av LasH
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691

Jeg tenker nok jeg fullfører skolen som jeg har startet på, og heller få meg en grei deltidsjobb slik at jeg i det minste får spart litt penger.

 

Ang lønn til sykepleiere, kom over denne stillingen http://www.adecco.no/Tools/Pages/WSKjobViewer.aspx?jobId=-602683&navCtx=/ledige-stillinger/pages/ledige-stillinger.aspx&layout=Normal&backUrl=/JobbOgKarriere/FinnOgSokJobb/Pages/default.aspx

 

Det var da ikke så dårlig betalt?

 

Problemet er at det er en deltidsstilling (etter hva det ser ut som), så da er du like langt.

Lenke til kommentar

 

Jeg tenker nok jeg fullfører skolen som jeg har startet på, og heller få meg en grei deltidsjobb slik at jeg i det minste får spart litt penger.

 

Ang lønn til sykepleiere, kom over denne stillingen http://www.adecco.no/Tools/Pages/WSKjobViewer.aspx?jobId=-602683&navCtx=/ledige-stillinger/pages/ledige-stillinger.aspx&layout=Normal&backUrl=/JobbOgKarriere/FinnOgSokJobb/Pages/default.aspx

 

Det var da ikke så dårlig betalt?

 

Problemet er at det er en deltidsstilling (etter hva det ser ut som), så da er du like langt.

 

Ja, jeg var litt usikker på dette. Det eneste de oppgir er at du kan bestemme stillingsbrøken selv, men hva de legger i det vet ikke jeg.

Lenke til kommentar

Jeg tenker nok jeg fullfører skolen som jeg har startet på, og heller få meg en grei deltidsjobb slik at jeg i det minste får spart litt penger.

 

Ang lønn til sykepleiere, kom over denne stillingen http://www.adecco.no/Tools/Pages/WSKjobViewer.aspx?jobId=-602683&navCtx=/ledige-stillinger/pages/ledige-stillinger.aspx&layout=Normal&backUrl=/JobbOgKarriere/FinnOgSokJobb/Pages/default.aspx

 

Det var da ikke så dårlig betalt?

 

Den stillingen du henviser til er gjennom et bemanningsbyrå. Jeg ville heller tatt kontakt med den institusjonen du er interessert i for å skaffe jobb. Tror også at lønnen ligger høyere i rogalandsområdet:

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Stavanger-oker-sykepleierlonna-kraftig-2999521.html

 

Sannsynligvis er dette et tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere i stavangerområdet hvor levekostnadene er vesentlig høyere enn i resten av landet.

 

Det er forøvrig rimelig lett å få jobb som assistent i blant annet i hjemmesykepleien, og jeg vil kanskje mest av alt anbefale deg å prøve dette før du hyver deg løs på en 3 årig bachelor i sykepleie.

Endret av ostenxx
Lenke til kommentar

Du lurer jo litt på om det har noe for seg å fortsette på elektro, vel alt avhenger jo av hva du ønsker å jobbe med. Det er ikke alltid man trenger å jobbe med elektro, men i mange stillinger kan det være en fordel å ha kjennskap til faget.

 

Sjøl har jeg Grunnkurs, vk1 elektro + læretid + montørtid + teknisk fagskole. Jeg jobber som Design ingeniør, hvor jeg designer komponenter (rent mekanisk sett) og styringssystemer. Jeg er vel den eneste med elektrofaglig bakgrunn, og jeg ser helt klart fordeler av det her på huset :)

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Hei!

 

Jeg er ikke ute etter at dere skal finne en utdanning til meg, men håper heller noen generelle råd. Kanskje det er flere som har vært i samme situasjon som har noe å bidra med.

 

Jeg begynte på VG1 Elektro etter ungdomskolen, et relativt tilfeldig valg. Gikk videre på VG2 El-energi, og var til tider i tvil på om dette var noe for meg. Jeg valgte å ta påbygg etterpå, hvor karakterene var så som så. Deretter var det ut i lære som elektriker, hvor jeg jobbet primært som serviceelektriker (mye på gamle hus, oppussing osv, så vell knapt innsiden av et nytt hus), var tidvis litt på industri og båt. Trivdes ikke så voldsomt(trivdes dog bedre i industri enn i hus), og slet litt med å stå på egne ben, da jeg ikke følte meg særlig trygg på faget. Fagprøve-uken var helt jævlig, konstant nervøs, etc, men jobbet mye med dokumentasjonen og fikk en relativt grei praktisk oppgave og fikk bestått meget, noe som jeg i grunn er ganske fornøyd med. Jeg jobbet vel i noen måneder med fagbrev, før jeg flyttet til Stavanger med min daværende kjæreste hvor jeg tok borekurs (dyrt, veldig dyrt). Jeg ble vel bitt av «olje-basillen» og trodde det skulle være så lett å få jobb i Nordsjøen med noen kurs, men den gang ei. Etter 4 måneders kurs var jeg arbeidsledig i ca. 6 måneder, hvor jeg da fikk jobb i et større selskap i Stavanger som elektriker (tittelen var elektriker, men jobben var vel egentlig tavlemontør). Noe som var helt OK, litt ensformig, men samtidig fant jeg det litt betryggende å vite hvor jeg skulle, og hva jeg skulle gjøre hver dag.

Jeg tenkte lenge på å ta Teknisk Fagskole i boreteknologi i Stavanger. Problemet var at denne studieretningen var lagt opp til at man hadde en jobb offshore å gikk på skole i fri perioden. Skolen var derfor lagt opp slik at det var 2 uker skole, deretter 4 uker fri. Jeg hørte med sjefen om det var mulig å få denne ordningen, mens jeg jobbet hos dem (da det var et relativt fleksibelt firma/arbeidssted). Akkurat i det skolen skal til å starte, får jeg beskjed om at ordningen ikke vil funke allikevel, og jeg får valget mellom å starte på utdanningen eller fast jobb, hvorav jeg velger skole.

 

Jeg hadde jobb frem til jul, så nå er det kun skole det går i. Jeg har ingen planer om å traske hjemme 4 uker av gangen, så det blir nok en deltidsjobb ved siden av. MEN, jeg har begynt å få kalde føtter, veldig også. Mye på grunn av hvordan markedet ser ut, samt interessen for faget. Jeg synes det er interessant, men jeg brenner ikke for det heller.

Og det er her alt starter, jeg har INGEN aning hva jeg vil.. Vet ikke om jeg burde fortsette å fullføre dette, men jeg tror at risikoen for at jeg sløser bort 3 år er relativt stor. Jeg har vært innpå tanken med å bytte over til elektro på fagskolen, men som sagt, så var det også et fag jeg ikke likte så godt. Men igjen så er det et veldig bredt fag.

 

Tror dere det er en kjangs for at jeg kan lære meg å «omfavne» elektro etter hvert? Føler nesten jeg burde startet på en ny utdanning, men vet ikke hva det skulle vært heller, da jeg aldri har vært noe særlig flink på skolen. Frister heller ikke å begynne på ny, i en alder av 24.

 

Beklager langt innlegg og skrivefeil, har vært våken i over 24 timer nå, så er relativt sleten i hodet.

 

Som sagt, så ser jeg ikke etter at dere skal komme med noe løsning for meg, men hadde vært greit å få noen tilbakemeldinger, da jeg hverken sover om nettene eller noe.

 

Dere må bare spør om det er noe dere lurer på, har sikkert glemt en del som er relevant.

 

Hva med å finne deg en deltidsjobb på f.eks et sykehjem eller bolig for utviklingshemmede e.l de ukene du ikke er på skolen? Da får du prøvd deg litt i det miljøet en sykepleier jobber under og ser om det er noe for deg, samtidig som du tjener penger.

 

Og, et tips fra en som har jobbet noen år, -det er ikke alltid lønna som er viktigst! Trivselen har utrolig mye å si. Husk hvor mye tid du skal tilbringe på jobb iløpet av en uke/livet. Jeg har tjent godt tidligere, men mistrives noe forferdelig. Da kostet det meg lite å gå ned i lønn for å få litt glede inn i livet igjen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...