Hun er gravid. Hjelp. SOS.

[AnonymDiskusjon]

Samboeren er gravid.

 

Vi er begge i tidlig 30-årene. Vi har vært sammen i mange år, begge jobber, vi eier leilighet sammen, så stabiliteten er nå hvertfall der.

 

Men vi skulle ikke ha barn. Det har vi snakket om. Hun ønsket seg, men jeg har aldri greid å forsone meg med tanken. Vi landet på at vi kunne ha et bra liv uten. Jeg var henne evig takknemlig.

 

Hun har brukt piller hele veien. Hun sier hun ikke har slurvet eller glemt noen. De få gangene det har skjedd feil har hun sagt fra til meg slik at vi kunne ta våre forholdsregler på det. Jeg stoler på henne. I tillegg går jeg på noen medisiner der en av bivirkningene visstnok er redusert sædkvalitet (yeah right...).

 

Vi skulle ikke ha barn. Vi skulle ikke kunne få barn. Jeg har tenkt på sterilisering, men har aldri kommet så langt. Trodde ikke det var nødvendig..

 

Jeg ønsker at hun tar det vekk. Hun har forståelse for det og har sagt hun skal vurdere det, men er ærlig på at tanken på abort sitter veldig, veldig langt inne. Jeg har ikke noe tro på at hun kommer til å velge abort. Det gir meg to valg, i den grad det kan kalles et valg; bli eller gå. Og selv om alle stemmene i hodet mitt roper at jeg skal pakke kofferen og dra så langt vekk jeg bare kan, så kan jeg jo ikke bare dra fra kjæresten min. Hun som er det fineste i livet mitt og har vært det helt fra dag en.

 

Tanken på å være pappa, oppdrager og ansvarsfigur... Spedbarnsperioden tror jeg faktisk at jeg skulle greid. De sover, griner, spiser og driter, omtrent i den rekkefølgen, og innimellom der kan man leke og kose litt. Greit nok. Men årene videre. Tanken på å ha en treåring i verste trassalderen...en seksåring som må aktiviseres og bør ha en deltakende pappa...en tiåring som skal følges på fritidsaktiviteter og skole...en tenåring som kan alt, vet alt og må ha foreldrene til å rydde opp etterpå...

 

Jeg er ikke der. Jeg har aldri sett for meg at jeg skal være der. Jeg greier ikke å omgås barn, jeg liker ikke å se barnefilm, jeg har ingenting å snakke med de om, jeg er ikke interessert i noe av det de gjør og tenker på. Jeg ser mange påstår at det blir helt annerledes når det gjelder dine egne, og jeg tenker bare "hvorfor det"? Hva er forskjellen?

 

Jeg er redd for å ikke strekke til her. For å ikke bry meg. For å ha lyst til å bry meg, prøve å bry meg, men å finne ut at vi ikke får noe særlig bånd og at ungen er akkurat så irriterende slitsom og uønsket som jeg trodde på forhånd. Jeg er redd for at vi etter noen år har kranglet og gått hverandre så på nervene over denne ungen at forholdet ryker. At jeg skal miste henne som betyr så uendelig mye for meg. At jeg skal måtte velge mellom å være singel og ha ungen alene en helg her og en dag der, eller å velge den helt bort og ikke ha noe mer kontakt. (Tanken på en unge som spør "Hvor er pappa" er ikke noe særlig...)

 

Det er jo en praktisk side ved alt også, økonomi og den typen ting. Om vi får barn trenger vi nok en bil. Leiligheten er ikke helt ideell heller, så vi vil nok måtte flytte. Veldig synd, for vi bor veldig bra til nå, men jeg tviler på at vi har råd til noe særlig større i dette området. Men disse spørsmålene løser seg sikkert. Det blir vanskeligere å skulle bryte opp - ingen av oss kommer til å ha råd til å kjøpe noe større enn et hundehus på egenhånd, så det blir leiemarkedet, flytting og bare mas.

 

Offf...de siste dagene har vært helt jævlige. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, annet enn å krysse fingrene alt jeg kan for at hun enten velger abort eller at naturen velger det for oss.

 

Jeg forventer ikke noe svar på denne tråden egentlig, jeg måtte bare få ned noen tanker. Jeg har ingen å snakke med om dette, jeg vil ikke involvere noen andre før vi har kommet dit at vi er sikre på at barnet kommer.

 

Hvis du vil svare meg, vær så snill, ingen prekner om risikoen ved sex osv.. Jeg vet..

Anonymous poster hash: 4b584...13c

Anonymous poster hash: 62a01...169

[PROuser]

Bli voksen og ta ansvar for dine handlinger! Sterilisering er eneste helt sikre prevensjon. Og ditt ansvar!

Risken du har tatt er må du leve med.

 

Slik er livet..

 

Lykke til!

[SnittLeif]

Hvis du i det hele tatt har ideen "bli eller dra" foreslår jeg at du drar nå, så kjæresten din fortsatt har tid til å finne seg en skikkelig kar

 

Hvis du ikke ønsker prekner om risikoen ved sex osv. burde du kanskje ikke fortelle denne historien til noen i det hele tatt. Ærlig talt, hvis dere begge var enige om ikke å ha barn burde dere kanskje brukt prevansjon med litt høyere prosentandel enn hva p-piller byr på. Kondom eller sterilisering er vel 2 slike alternativer, hvor alternativ 2 kanskje er dumt hvis du plutselig skulle finne på å endre mening.

[LarZen]

Elsker du dama så biter du i deg frykten og panikken som ligger å ulmer. Ja det blir store forandringer men for dem aller aller fleste så blir det til det bedre. Ikke la negative tanker ta helt kontroll. Noe som er enklere sagt en gjort selvf...

 

Dere er to om dette. Om du har et godt forhold til henne så skjønner hun at dette er vanskelig for deg og dere støtter og hjelper hverandre så godt dere kan. Du skal nok se at når barnet er kommet og du har fått summet å roet deg ned at det er ganske så greit å være pappa.

[PROuser]

Ærlig talt, hvis dere begge var enige om ikke å ha barn burde dere kanskje brukt prevansjon med litt høyere prosentandel enn hva p-piller byr på. Kondom eller sterilisering er vel 2 slike alternativer, hvor alternativ 2 kanskje er dumt hvis du plutselig skulle finne på å endre mening.

 

Kondom har risiko på 2%, mens p-piller har risiko på 0,3% Begge ved riktig bruk..

Ved uriktig bruk har kondom 15% og p-pille 8 %.

(wikipedia..)

[gwynevere]

Måtte smile litt av tittelen..

Dersom du er glad i damen og ikke ønsker at dere skal gå hver deres vei så ikke press på med abort. Er nok ikke sånn med alle, men jeg vet hvordan jeg så på eksen etter abort og hvordan han håndterte ting. Eks <-

 

Eller så tror jeg du vil bli positivt overrasket dersom dere beholder barnet! Ikke bekymre deg for å bry deg for lite, bekymre deg om å bry deg for mye! ;p

 

Lykke til, og det ordner seg nok skal du se