kutte kontakt med familie?

[Pugnax]

Hei, jeg har etter at min mor ble syk med brystkreft i 2011 slitt veldig med psyken. Blitt mer og mer deprimert. Jeg bodde hjemme da hun ble syk og til oktober 2013 gjorde jeg det. Så det var naturlig at jeg stilte opp. Min søster bodde ca 10 - 15 min i gå avstand men hun stilte ikke opp. Min mor å far ble skilt før mor ble syk og det har vært mye krangling mellom meg, far og søster. Meste startet av min far og søster da disse er folk som reagerer sterkt på ting og blir sinte. Mens jeg er mer rolig og tar tid til å reflektere over hva som blir sagt. Ifjor sommer så gikk min mor bort og min syke falt drastisk. Min søster og far krangler og drar meg inn. De kjefter og smeller for så å dra tilbake til sine nye familier mens jeg sitter alene og blir dratt ned av det de gjør. Har gått det langt at jeg ikke har særlig lyst til å ha noe med dem å gjøre. Har som følge av min deperasjon begynt å slite med selvmordstanker. Lager meg planer for hva jeg må stelle istand før den tid o.l, hittil har jeg klart å skyve ting unna. Men frykter veldig for hvor det kan gå hvis jeg fortsetter å bli dratt med og blir verre. Jeg trenger positivitet, ikke alt det negative.

 

Jeg føler veldig for å bryte all kontakt, om så for en periode. De er ingen støtte for meg i min situasjon, men en negativ faktor. Er det riktig av meg? Vet det er vanskelig å gi råd eller forstå min spesifikke situasjon. Men har ingen å spørre uten at det blir rart og feil.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner flere som har brutt med deler av familien, fordi de opplever dem som nedbrytende. Felles for dem er at de i etterkant, når de har fått føle på hvordan dette påvirker dem, beskriver dette som den beste gaven de kunne gitt til seg selv, fordi de plutselig blir kvitt mennesker som kun er belastende og negative. Så dersom du opplever dem slik støtter jeg deg i avgjørelsen.

 

Men du sier at du sliter med psyken generelt, har du noen andre i livet du prater med om ting, noen som støtter deg? Eventuelt får profesjonell hjelp? For hvis du skal bryte bør du ha ditt eget lille støtteapparat, som kan kan hjelpe deg over. Kanskje vil familien reagere negativt, og stresse deg enda mer en periode, før de skjønner alvoret, kanskje vil du også få en liten nedtur, fordi du tross alt mister noen som tar opp en del av tiden din.

Anonymous poster hash: f991c...e3e

[Pugnax]

 

Jeg kjenner flere som har brutt med deler av familien, fordi de opplever dem som nedbrytende. Felles for dem er at de i etterkant, når de har fått føle på hvordan dette påvirker dem, beskriver dette som den beste gaven de kunne gitt til seg selv, fordi de plutselig blir kvitt mennesker som kun er belastende og negative. Så dersom du opplever dem slik støtter jeg deg i avgjørelsen.

 

Men du sier at du sliter med psyken generelt, har du noen andre i livet du prater med om ting, noen som støtter deg? Eventuelt får profesjonell hjelp? For hvis du skal bryte bør du ha ditt eget lille støtteapparat, som kan kan hjelpe deg over. Kanskje vil familien reagere negativt, og stresse deg enda mer en periode, før de skjønner alvoret, kanskje vil du også få en liten nedtur, fordi du tross alt mister noen som tar opp en del av tiden din.

 

Anonymous poster hash: f991c...e3e

 

 

Jeg er i prat med lege o.s.v og vurderer å kontakte psykolog.Uten om det er det ingen. De tar forsåvidt ikke opp noe av min tid vesentlig. Min søster er flyttet utenbys og min far er en som jobber 24/7. Men ser hva du mener. Vet at min søster vil reagere ekstremt, ettersom hun er en kinaputt. Min far vet jeg ikke hvordan vil reagere. Har tante/onkel og bestemor som fortsatt er greie. Men de vet ingenting om situasjonen ettersom jeg ikke har sagt noe.

 

Alle har sine egne problemer har alltid vært min filosofi, ikke noe vits i å fortelle dem om mine problemer. Da bekymrer de seg bare og blir i veien

Endret 10. januar 2015 av Pugnax

[L4r5]

Du må først og fremst ta vare på deg selv.

Hva som er riktig for deg kan du bare avgjøre selv, men for min del så blei mitt liv veeeeldig mye mindre komplisert da jeg kutta kontakten med mora mi.

 

Det høres kanskje trist ut, men det er en lettelse å slippe å forholde seg til henne.