Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Typ: La oss alle bare ha et stort land og se hvordan det går eller?

Nei, det ville nok kun blitt en annen form for nasjonalisme ;)

 

"Imagined communities" is a concept coined by Benedict Anderson. An imagined community is different from an actual community because it is not (and, for practical reasons, cannot be) based on everyday face-to-face interaction between its members. For example, Anderson believes that a nation is a socially constructed community, imagined by the people who perceive themselves as part of that group.

 

...

 

Anderson falls into the "historicist" or "modernist" school of nationalism along with Ernest Gellner and Eric Hobsbawm in that he posits that nations and nationalism are products of modernity and have been created as means to political and economic ends.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Imagined_communities Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tror det er en ganske naturlig følelse.

 

Opphavet ditt er fra et annet land, men du har ikke noe fotfeste der, men samtidig så er ikke opphavet ditt norsk heller, så man opplever en form for "identitetskræsj".

Dere har kanskje beholdt noen tradisjoner fra hjemlandet?

Det er kanskje de små tingene som skiller seg fra den norske kulturen.

 

Uansett, du har all rett til å kalle deg selv norsk!

Lenke til kommentar

Er opprinnelig fra Marokko, men er født og oppvokst her i Norge.

 

I Marokko så føler jeg meg som en turist, og i Norge så føler jeg meg som en utlending.

 

Føler meg mer hjemme her, men ikke helt. Ikke vet jeg hvorfor.

 

Jeg har snakket med mange om dette om hva som skal til for å være norsk, som sagt hadde vi en diskusjon på skolen. De fleste mente at man måtte være født og oppvokst i Norge, og ha norsk opphav. Men jeg er uenig i dette. Jeg har selv ikke hatt hele oppveksten min her. Jeg bodde i USA i noen år når jeg var mindre. Jeg føler disse årene er sentrale i min oppvekst, men føler meg ikke amerikansk på grunn av det. Jeg føler meg norsk, og at folk ikke mener jeg er det fordi jeg har bodd i USA, synes jeg er feil. Jeg mener at så lenge DU føler deg norsk, skal du kunne kalle deg norsk.

 

Så jeg mener jo egentlig at du kan kalle deg både norsk og marokkansk, hvis du vil det.

Lenke til kommentar

Jeg mener man kan kalle seg norsk hvis foreldrene dine er norske, man kan språket og er født i Norge. I tillegg syns jeg man også skal følge mange av de norske tradisjonene og at man skal gå med bunad på 17.mai (i hvertfall jentene), og feire nasjonaldagen. Men hvis foreldrene dine er fra utlandet men du er født i Norge og man føler seg helt norsk, så ville ikke jeg sett på den som helt norsk, men "halvt" hvis man kan si det. Man kan føle seg helt norsk, men ikke bli sett på som norsk. Det blir det samme som at en østlending skulle sagt han var bergenser bare fordi han føler seg som en.

Lenke til kommentar

Jeg mener man kan kalle seg norsk hvis foreldrene dine er norske, man kan språket og er født i Norge. I tillegg syns jeg man også skal følge mange av de norske tradisjonene og at man skal gå med bunad på 17.mai (i hvertfall jentene), og feire nasjonaldagen. Men hvis foreldrene dine er fra utlandet men du er født i Norge og man føler seg helt norsk, så ville ikke jeg sett på den som helt norsk, men "halvt" hvis man kan si det. Man kan føle seg helt norsk, men ikke bli sett på som norsk. Det blir det samme som at en østlending skulle sagt han var bergenser bare fordi han føler seg som en.

Hvorfor er det viktig å ha "norske" foreldrer? Adopterte barn fra Spania som har adopterte norske foreldrer blir aldri norske? Hvordan unngår slike folk som ikke kjenner Moe annet ennnorsk kultur følelsen at de aldri helt tilhører landet, at de er bare gjester med oppholdstillatelse ?
Lenke til kommentar

Tja, per definisjon så er man vel i hvert fall norsk når man har norsk statsborgerskap. Dette kommer jo i andre rekke. Jeg er først og fremst meg selv. Det at jeg er norsk med norske foreldre er bare ett aspekt av meg. Det at jeg er ateist er bare ett aspekt av meg. Vi er alle forskjellige, selv om vi alle hadde kalt oss nordmenn.

 

Men det er lett å skjønne det litt i forhold til "flokk-instinktet". Det er viktig å føle seg som en del av fellesskapet. Så sånn sett, er man godt med i det norske samfunn integritetsmessig så er man norsk som bare det.

 

Jeg mener man kan kalle seg norsk hvis foreldrene dine er norske, man kan språket og er født i Norge. I tillegg syns jeg man også skal følge mange av de norske tradisjonene og at man skal gå med bunad på 17.mai (i hvertfall jentene), og feire nasjonaldagen. Men hvis foreldrene dine er fra utlandet men du er født i Norge og man føler seg helt norsk, så ville ikke jeg sett på den som helt norsk, men "halvt" hvis man kan si det. Man kan føle seg helt norsk, men ikke bli sett på som norsk. Det blir det samme som at en østlending skulle sagt han var bergenser bare fordi han føler seg som en.

 

Dersom det hadde vært regelen, i den formuleringen, så utelukker man jo alle innvandrere i all tid. Hvis du ikke aksepterer at en 1. generasjons innvandrer er norsk, så vil jo ikke avkommet telle som norsk heller. I og med at i hvert fall en av foreldrene ikke var norsk. Og siden 2. generasjon ikke kan telles som norsk, så ødelegger jo det for 3. generasjon også. Og så videre og videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7WVSGN

Å være norsk er å kunne det norske språket flytende samt respektere og følge den norske grunnloven og den norske kultur og da være født i Norge eller ha bodd i Norge regelmessig i ca 12 år.

Lenke til kommentar

Mitt spørsmål til ikke-etniske nordmenn som er usikker på om de er "norske" er:

Vil dere egentlig være "norsk"?

 

For min del, hvis jeg hadde bosatt meg permanent i et annet land, ville jeg aldri til min grav kalle meg noe annet enn norsk. Nå er det jo umulig for meg å vite hvordan det føles å vokse opp i et annet land enn mine foreldre, siden jeg er født og oppvokst her, men burde man ikke være mere opptatt og stolt av sitt opprinnelige opphav? Jeg respekterer deg, uansett hvor du kommer fra.

Lenke til kommentar

 

Mitt spørsmål til ikke-etniske nordmenn som er usikker på om de er "norske" er:

Vil dere egentlig være "norsk"?

 

For min del, hvis jeg hadde bosatt meg permanent i et annet land, ville jeg aldri til min grav kalle meg noe annet enn norsk. Nå er det jo umulig for meg å vite hvordan det føles å vokse opp i et annet land enn mine foreldre, siden jeg er født og oppvokst her, men burde man ikke være mere opptatt og stolt av sitt opprinnelige opphav? Jeg respekterer deg, uansett hvor du kommer fra.

Min bestefar flyttet her til USA da han ble 10 aar. Han følte seg mer engelsk enn amerikansk men faren min følte seg ikke noe annet enn amerikansk. Går integreringen bra, så blir innvandrebarn som Obama helt amerikansk, ikke en kenyaner med et amerikansk pass, noen som landet kan velge som lederen sin, ikke en utlendinger.

 

Jeg er stolt av min etniske opphav og har reist til England flere ganger til å bli med mine kusiner. Den amerikanske løsningen er å si at jeg er en engelsk amerikaner, Obama er en kenyansk amerikaner slik at du kan identifisere både din etnisk opphav og landet elsker mest.

 

Innvandrere har ingen problem til å identifisere seg med det gamle landet, men deres barn trenger å identifisere mer til det nytt landet. Ellers, skiller samfunn og dette fører til mer konflikt enn nødvendig.

Lenke til kommentar

Å være Norsk er definert som,

- Nasjonalistisk (Norge er best i alt, basta) Også mye pga all glorifiseringen i Norsk media.

- Mangel på køkultur

- Vi hilser eller snakker aldri med noen vi ikke kjenner

- Vi sier aldri takk for tjenester andre mennesker gjør for oss.

- Vi er ofte direkte og uhøflige (Ingen høflighetsfraser)

- Vi skal helst kjøpe drikken selv (runde i baren)

- Vi har særegen matkultur. Mye pga av manglende utvalg i butikkene.......

 

And the list goes on.....

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Å være Norsk er definert som,

- Nasjonalistisk (Norge er best i alt, basta) Også mye pga all glorifiseringen i Norsk media.

- Mangel på køkultur

- Vi hilser eller snakker aldri med noen vi ikke kjenner

- Vi sier aldri takk for tjenester andre mennesker gjør for oss.

- Vi er ofte direkte og uhøflige (Ingen høflighetsfraser)

- Vi skal helst kjøpe drikken selv (runde i baren)

- Vi har særegen matkultur. Mye pga av manglende utvalg i butikkene.......

 

And the list goes on.....

 

Enig i mangel på køkultur og generell høflighet. Men uenig i det å snakke med fremmende. Det er først og fremst situasjonene når man er på buss/trikk/t-bane hvor det er veldig tabu og snakke med fremmede, men er man for eksempel på en kino hvor man ser en film for "spesielt interesserte" eller på en pub og ser kamp der det er få mennesker merker jeg at det er vanlig at fremmede plutselig prater til deg. Da går jo gjerne samtalen om filmen eller den kampen man ser på puben. Men jeg vil vel si at det er å snakke med fremmede, tross for at man deler en interesse.

Lenke til kommentar

Man er norsk om man føler seg norsk. Det eneste som betyr noe er hva man helt personlig selv mener man er.

 

En person som kom til norge som lite barn og som nå er voksen, ser nok på seg selv som norsk. En person som har bodd nesten hele livet utenlands, og som har emigrert til norge i voksen alder, tipper jeg at ikke ser på seg selv som norsk.

 

Personlig bor jeg i utlandet, men ser definitivt på meg selv som norsk. Dermed er jeg norsk.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7WVSGN

Man er norsk om man føler seg norsk.

Det blir helt feil, om jeg reiste til USA f.eks så kan ikke jeg si at jeg er en amerikaner.

Før man i det hele tatt kan bli en amerikaner eller en norsk person så må man integreres i samfunnet, samt kunne språket flytende og igjen respektere kulturen, da først er man norsk eller amerikansk.

Endret av Slettet-7WVSGN
Lenke til kommentar

 

 

Man er norsk om man føler seg norsk.

Det blir helt feil, om jeg reiste til USA f.eks så kan ikke jeg si at jeg er en amerikaner.

Før man i det hele tatt kan bli en amerikaner eller en norsk person så må man integreres i samfunnet, samt kunne språket flytende og igjen respektere kulturen, da først er man norsk eller amerikansk.

Det er feil., har du amerikansk statsborgerskap er du en amerikaner, uansett hvor integrert du er. Blir du født i USA er du amerikansk, selv om du flyttet til et annet land neste dagen og aldri flyttet tilbake. Hvordan du føler deg er en annen sak Endret av jjkoggan
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...