Nok et angrep fra "fredens religion"

[Mindwheeel]

Kanskje det ble skrevet for å ha universell relevans og at detaljene og måten å formulere det på var tilpasset alle tider.

 

Islams hellige tekster er ikke skrevet på en slik måte at det enkelt kan tolkes slik du foreslår. Islams hellige tekster er skrevet på en slik måte at det enkelt kan tolkes slik jeg foreslår.

 

Vi har mer enn nok grunnlag til å kunne si at en tolkning er mer riktig enn en annen. Det er ikke slik at dersom man ikke kan finne den perfekte tolkningen så kan man ikke differensiere gode og dårlige tolkninger.

 

Siden du har en så unik insidekjennskap til meningen i innholdet i tekster som ble skrevet på arabisk for mer enn tusen år siden så er det jo nesten litt synd at du ikke er muslim.

[Larzen_91]

Skal man tro at de hellige skriftene er inspirert av et allmektig og allvitende vesen så burde det være minst mulig rom for tolkning. Logisk sett da så vil en bokstavelig tolkning være den riktige tolkningen. Er man med på den logiske tankerekken så er det jo de religiøse fundamentalistene som mest sannsynlig har rett, sett i kontekst av deres eget trossystem.

[Mindwheeel]

 

 

Jeg vet ikke hva du mener med at jeg "kvantifiserer det ukjente". Vi var såvidt inne på det i en annen tråd også. Det ukjente syns jeg er svært fascinerende , og samtidig er det nesten umulig å prate om det. Hele poenget er jo at vi ikke vet noe om det. Når man prøver å prate om det så blir det ikke bare selvmotsigende , det blir til og med omtrent total nonsens. Det jeg tenker på her er : Det som vi per idag ikke har noen informasjon om , og heller ingen forestilling om , og som samtidig eksisterer. "Alt det som eksisterer utenfor vår erfaringshorisont" vil være en annen måte å si det på. Som du nevnte : Vi har ingen mulighet til å beskrive noe av dette direkte.

 

 

selv om det er helt innlysende at ingen av oss skjønner en gang 1% av alt som foregår.

 

Det er dette jeg refererer til.

 

 

Men her rundet jeg jo ekstremt mye oppover for å virkelig være på den sikre siden!

 

At ingen av oss kjenner til 0,0000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000001% av totaliteten av alt som foregår i hele universet , og av totaliteten av alle muligheter som kan oppstå i hele universet , virker som et adskillig mer sannsynlig estimat.

 

Jeg burde nevnt at jeg her også inkluderer det totale universelle mulighetsrommet , altså totaliteten av alle mulige kombinasjoner av alle entiteter som på et eller annet tidspunkt eller sted eller måte kan oppstå , men som til nå bare aldri har gjennomgått formaliteten å faktisk forekomme. Å kvantifisere slike størrelsesordener blir selvfølgelig totalt meningsløst , annet enn som et metaforisk eksempel på hvor forsvinnende usannsynlig det er at våre lokalt opplevde data representerer noe i fjerneste nærheten av den fulle og hele sannheten om alt som eksisterer og alt som potensielt kan eksistere i hele universet.

[Mindwheeel]

Skal man tro at de hellige skriftene er inspirert av et allmektig og allvitende vesen så burde det være minst mulig rom for tolkning. Logisk sett da så vil en bokstavelig tolkning være den riktige tolkningen. Er man med på den logiske tankerekken så er det jo de religiøse fundamentalistene som mest sannsynlig har rett, sett i kontekst av deres eget trossystem.

 

Eller : Hvis det finnes en allmektig og allvitende superintelligens så vil en sånn superintelligens se det som et minimumskrav at de menneskene som skal stige i gradene i det minste klarer å skjønne at en bok ( en begrenset samling symboler på rekke og rad ) aldri engang vil begynne å kunne beskrive universelle realiteter. Fordi noe begrenset og statisk aldri vil kunne representere noe ubegrenset og dynamisk.

[Larzen_91]

 

 

 

Jeg vet ikke hva du mener med at jeg "kvantifiserer det ukjente". Vi var såvidt inne på det i en annen tråd også. Det ukjente syns jeg er svært fascinerende , og samtidig er det nesten umulig å prate om det. Hele poenget er jo at vi ikke vet noe om det. Når man prøver å prate om det så blir det ikke bare selvmotsigende , det blir til og med omtrent total nonsens. Det jeg tenker på her er : Det som vi per idag ikke har noen informasjon om , og heller ingen forestilling om , og som samtidig eksisterer. "Alt det som eksisterer utenfor vår erfaringshorisont" vil være en annen måte å si det på. Som du nevnte : Vi har ingen mulighet til å beskrive noe av dette direkte.

 

 

selv om det er helt innlysende at ingen av oss skjønner en gang 1% av alt som foregår.

 

Det er dette jeg refererer til.

 

 

Men her rundet jeg jo ekstremt mye oppover for å virkelig være på den sikre siden!

 

At ingen av oss kjenner til 0,0000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000001% av totaliteten av alt som foregår i hele universet , og av totaliteten av alle muligheter som kan oppstå i hele universet , virker som et adskillig mer sannsynlig estimat.

 

Jeg burde nevnt at jeg her også inkluderer det totale universelle mulighetsrommet , altså totaliteten av alle mulige kombinasjoner av alle entiteter som på et eller annet tidspunkt eller sted eller måte kan oppstå , men som til nå bare aldri har gjennomgått formaliteten å faktisk forekomme. Å kvantifisere slike størrelsesordener blir selvfølgelig totalt meningsløst , annet enn som et metaforisk eksempel på hvor forsvinnende usannsynlig det er at våre lokalt opplevde data representerer noe i fjerneste nærheten av den fulle og hele sannheten om alt som eksisterer og alt som potensielt kan eksistere i hele universet.

 

 

Det er ikke det som er poenget. Du kvantifiserer, med prosentandel attpåtil, hva vi vet i forhold til hva vi ikke vet. Det er absurd. Jeg er enig i at vi ikke vet alt som er å vite. Men det eneste vi kan uttale oss om er det vi vet. Det å kvantifisere eller identifisere det som er totalt ukjent gir ikke mening.

[Abigor]

Siden du har en så unik insidekjennskap til meningen i innholdet i tekster som ble skrevet på arabisk for mer enn tusen år siden så er det jo nesten litt synd at du ikke er muslim.

Det er jo nettopp en av grunnene til at jeg ikke er muslim.

[Abigor]

 

Eller : Hvis det finnes en allmektig og allvitende superintelligens så vil en sånn superintelligens se det som et minimumskrav at de menneskene som skal stige i gradene i det minste klarer å skjønne at en bok ( en begrenset samling symboler på rekke og rad ) aldri engang vil begynne å kunne beskrive universelle realiteter. Fordi noe begrenset og statisk aldri vil kunne representere noe ubegrenset og dynamisk.

 

Er ikke den såkalte "allmektigheten" og "ubegrensningen" en ganske statisk egenskap hos monoteismens gud?

[Larzen_91]

 

Skal man tro at de hellige skriftene er inspirert av et allmektig og allvitende vesen så burde det være minst mulig rom for tolkning. Logisk sett da så vil en bokstavelig tolkning være den riktige tolkningen. Er man med på den logiske tankerekken så er det jo de religiøse fundamentalistene som mest sannsynlig har rett, sett i kontekst av deres eget trossystem.

 

Eller : Hvis det finnes en allmektig og allvitende superintelligens så vil en sånn superintelligens se det som et minimumskrav at de menneskene som skal stige i gradene i det minste klarer å skjønne at en bok ( en begrenset samling symboler på rekke og rad ) aldri engang vil begynne å kunne beskrive universelle realiteter. Fordi noe begrenset og statisk aldri vil kunne representere noe ubegrenset og dynamisk.

 

 

Så dette vesenet velger da å være inspirasjon til (hvis man bruker Bibelen som eksempel, det er den jeg er mest kjent med) en bok som hvis man leser den slik det er skrevet gir et helt tåpelig feil bilde av f.eks. hvordan kloden og liv ble til? Mitt poeng er at de hellige tekstene ofte sies å være en eller annen slags kommunikasjon fra en gud. Denne kommunikasjonen er uhyre dårlig.

[Mindwheeel]

 

 

 

 

Jeg vet ikke hva du mener med at jeg "kvantifiserer det ukjente". Vi var såvidt inne på det i en annen tråd også. Det ukjente syns jeg er svært fascinerende , og samtidig er det nesten umulig å prate om det. Hele poenget er jo at vi ikke vet noe om det. Når man prøver å prate om det så blir det ikke bare selvmotsigende , det blir til og med omtrent total nonsens. Det jeg tenker på her er : Det som vi per idag ikke har noen informasjon om , og heller ingen forestilling om , og som samtidig eksisterer. "Alt det som eksisterer utenfor vår erfaringshorisont" vil være en annen måte å si det på. Som du nevnte : Vi har ingen mulighet til å beskrive noe av dette direkte.

 

 

selv om det er helt innlysende at ingen av oss skjønner en gang 1% av alt som foregår.

 

Det er dette jeg refererer til.

 

 

Men her rundet jeg jo ekstremt mye oppover for å virkelig være på den sikre siden!

 

At ingen av oss kjenner til 0,0000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000001% av totaliteten av alt som foregår i hele universet , og av totaliteten av alle muligheter som kan oppstå i hele universet , virker som et adskillig mer sannsynlig estimat.

 

Jeg burde nevnt at jeg her også inkluderer det totale universelle mulighetsrommet , altså totaliteten av alle mulige kombinasjoner av alle entiteter som på et eller annet tidspunkt eller sted eller måte kan oppstå , men som til nå bare aldri har gjennomgått formaliteten å faktisk forekomme. Å kvantifisere slike størrelsesordener blir selvfølgelig totalt meningsløst , annet enn som et metaforisk eksempel på hvor forsvinnende usannsynlig det er at våre lokalt opplevde data representerer noe i fjerneste nærheten av den fulle og hele sannheten om alt som eksisterer og alt som potensielt kan eksistere i hele universet.

 

 

Det er ikke det som er poenget. Du kvantifiserer, med prosentandel attpåtil, hva vi vet i forhold til hva vi ikke vet. Det er absurd. Jeg er enig i at vi ikke vet alt som er å vite. Men det eneste vi kan uttale oss om er det vi vet. Det å kvantifisere eller identifisere det som er totalt ukjent gir ikke mening.

 

 

Jeg kan si meg ganske enig i de tre punktene du nevner her :

 

* Vi vet ikke alt som er å vite.

 

* Det eneste vi kan uttale oss om er det vi vet.

 

* Å kvantifisere eller identifisere det som er ukjent gir ikke mening.

 

Dette virker rimelig. Jeg vil legge til : Det er all grunn til å anta at omfanget av alt vi mennesker ikke vet og forstår er overveldende stort ( samtidig som det som du sier blir meningsløst å sette noe nøyaktig tall på det ).

 

Vi må heller ikke glemme det her : alle de fenomener som kan oppleves direkte som en realitet og som i praksis er umulige å kommunisere med ord eller symboler eller beskrivelser.

[Mindwheeel]

 

 

Eller : Hvis det finnes en allmektig og allvitende superintelligens så vil en sånn superintelligens se det som et minimumskrav at de menneskene som skal stige i gradene i det minste klarer å skjønne at en bok ( en begrenset samling symboler på rekke og rad ) aldri engang vil begynne å kunne beskrive universelle realiteter. Fordi noe begrenset og statisk aldri vil kunne representere noe ubegrenset og dynamisk.

 

Er ikke den såkalte "allmektigheten" og "ubegrensningen" en ganske statisk egenskap hos monoteismens gud?

 

 

Sånn som det i praksis blir forstått i bokstavtro tradisjoner kan det nok virke statisk. Men så er jo også hele poenget at alle disse bokstavtro tradisjonene er totalt på bærtur helt fra begynnelsen. Fordi de antar at noe begrenset ( en bok ) kan representere eller beskrive noe ubegrenset ( som kalles "Gud" eller "Uendeligheten" eller "Universet" ).

 

Hva allmektighet og ubegrensethet virkelig kan innebære i praksis? Hvem pokker vet. Det er garantert ikke hva noen av oss tror det er.

 

Fra menneskets perspektiv vil ideen om noe "allmektig" eller "ubegrenset" eller "superavansert" i praksis alltid bety en referanse til noe hinsides vår nåværende fatteevne. Jeg likte godt et sitat jeg hørte en gang : "A god of which we could have any idea would not be worthy having as a god".

[Mindwheeel]

 

 

Skal man tro at de hellige skriftene er inspirert av et allmektig og allvitende vesen så burde det være minst mulig rom for tolkning. Logisk sett da så vil en bokstavelig tolkning være den riktige tolkningen. Er man med på den logiske tankerekken så er det jo de religiøse fundamentalistene som mest sannsynlig har rett, sett i kontekst av deres eget trossystem.

 

Eller : Hvis det finnes en allmektig og allvitende superintelligens så vil en sånn superintelligens se det som et minimumskrav at de menneskene som skal stige i gradene i det minste klarer å skjønne at en bok ( en begrenset samling symboler på rekke og rad ) aldri engang vil begynne å kunne beskrive universelle realiteter. Fordi noe begrenset og statisk aldri vil kunne representere noe ubegrenset og dynamisk.

 

 

Så dette vesenet velger da å være inspirasjon til (hvis man bruker Bibelen som eksempel, det er den jeg er mest kjent med) en bok som hvis man leser den slik det er skrevet gir et helt tåpelig feil bilde av f.eks. hvordan kloden og liv ble til? Mitt poeng er at de hellige tekstene ofte sies å være en eller annen slags kommunikasjon fra en gud. Denne kommunikasjonen er uhyre dårlig.

 

 

Det avhenger selvfølgelig av hva som var formålet med kommunikasjonen. Hvis det var et bestemt formål der og da , for å inspirere en viss gruppe mennesker til å leve på en bestemt måte , så vil kanskje det som var meningsfullt innenfor en viss kontekst den gangen virke helt meningsløst innenfor en annen kontekst tusenvis av år senere. Vi aner ikke om det engang er den samme informasjonen fordi vi vet ikke hva vi går glipp av. Og hvis det er en ting vi kan observere fra vårt eget hverdagsliv så er det at all kommunikasjon finner sin mening innenfor en praktisk livssituasjon. Som Ludwig Wittgenstein sa : "The meaning of the word is in its use".

 

En ting virker derfor soleklart : å trekke sikre konklusjoner om tekster som har blitt skrevet for tusenvis av år siden , under helt andre forhold enn de vi lever under idag , og uten noen kjennskap til hva som var omstendighetene for det som ble sagt eller skrevet , og uten kjennskap til hvor mye som mangler eller har blitt forandret til det ugjenkjennelige uten at vi mistenker hvordan , virker som et totalt dødfødt prosjekt helt fra begynnelsen. Akkurat som alle former for bokstavelig religion virker som et totalt dødfødt prosjekt helt fra begynnelsen.

 

Og samtidig med dette er det ingenting som hindrer oss idag fra å lese disse kryptiske tekstene med forundring og interesse og en holdning der vi sikter mot å utvinne mest mulig verdi for vår egen del

Endret 27. februar 2015 av Mindmooover

[Larzen_91]

 

 

Det er ikke det som er poenget. Du kvantifiserer, med prosentandel attpåtil, hva vi vet i forhold til hva vi ikke vet. Det er absurd. Jeg er enig i at vi ikke vet alt som er å vite. Men det eneste vi kan uttale oss om er det vi vet. Det å kvantifisere eller identifisere det som er totalt ukjent gir ikke mening.

 

 

Jeg kan si meg ganske enig i de tre punktene du nevner her :

 

* Vi vet ikke alt som er å vite.

 

* Det eneste vi kan uttale oss om er det vi vet.

 

* Å kvantifisere eller identifisere det som er ukjent gir ikke mening.

 

Dette virker rimelig. Jeg vil legge til : Det er all grunn til å anta at omfanget av alt vi mennesker ikke vet og forstår er overveldende stort ( samtidig som det som du sier blir meningsløst å sette noe nøyaktig tall på det ).

 

Vi må heller ikke glemme det her : alle de fenomener som kan oppleves direkte som en realitet og som i praksis er umulige å kommunisere med ord eller symboler eller beskrivelser.

 

 

Jeg sier ikke at man må sette et nøyaktig tall på det for at det skal være meningsløst. Det å i det hele tatt uttale seg noe om en ukjent, annet enn at det er en ukjent, er i seg selv absurd. Du kan umulig vite eller engang vagt anslå at størrelsen på det ukjente er overveldende stort. Det er det poenget mitt er. La oss heller bare holde oss til å kalle det ukjente det det faktisk er: ukjent.

[Larzen_91]

Det avhenger selvfølgelig av hva som var formålet med kommunikasjonen. Hvis det var et bestemt formål der og da , for å inspirere en viss gruppe mennesker til å leve på en bestemt måte , så vil kanskje det som var meningsfullt innenfor en viss kontekst den gangen virke helt meningsløst innenfor en annen kontekst tusenvis av år senere. Vi aner ikke om det engang er den samme informasjonen fordi vi vet ikke hva vi går glipp av. Og hvis det er en ting vi kan observere fra vårt eget hverdagsliv så er det at all kommunikasjon finner sin mening innenfor en praktisk livssituasjon. Som Ludwig Wittgenstein sa : "The meaning of the word is in its use".

 

En ting virker derfor soleklart : å trekke sikre konklusjoner om tekster som har blitt skrevet for tusenvis av år siden , under helt andre forhold enn de vi lever under idag , og uten noen kjennskap til hva som var omstendighetene for det som ble sagt eller skrevet , og uten kjennskap til hvor mye som mangler eller har blitt forandret til det ugjenkjennelige uten at vi mistenker hvordan , virker som et totalt dødfødt prosjekt helt fra begynnelsen. Akkurat som alle former for bokstavelig religion virker som et totalt dødfødt prosjekt helt fra begynnelsen.

 

Og samtidig med dette er det ingenting som hindrer oss idag fra å lese disse kryptiske tekstene med forundring og interesse og en holdning der vi sikter mot å utvinne mest mulig verdi for vår egen del

 

 

Finnes det noen kontekst overhode der slavedrift, drap av homoseksuelle menn, drap av hekser, drap av frekt avkom, undertrykking av kvinner osv. er moralsk korrekt? Var dette noe som var en korrekt livsstil bare man går langt nok tilbake i tid? Jeg spør igjen, hva er så hensikten med disse tekstene? Du sier jo selv at det må tolkes akkurat dithen man ønsker uansett. Det å holde fast ved gamle tekster ved å omtyde det som faktisk står bare for å kunne kalle teksten "legitim" blir for meg bare å legge fra seg sin intellektuelle og moralske anstendighet.

 

Edit: skrivefeil.

Endret 28. februar 2015 av El-Ateisten

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har erfart veldig god virkning av tekstlesing, når jeg klarte å lese uten å aktivisere selvet/egoet - da kan man oppleve at ordene får en forbløffende effekt, uten at man på noen måte planla det

[Mindwheeel]

 

Det avhenger selvfølgelig av hva som var formålet med kommunikasjonen. Hvis det var et bestemt formål der og da , for å inspirere en viss gruppe mennesker til å leve på en bestemt måte , så vil kanskje det som var meningsfullt innenfor en viss kontekst den gangen virke helt meningsløst innenfor en annen kontekst tusenvis av år senere. Vi aner ikke om det engang er den samme informasjonen fordi vi vet ikke hva vi går glipp av. Og hvis det er en ting vi kan observere fra vårt eget hverdagsliv så er det at all kommunikasjon finner sin mening innenfor en praktisk livssituasjon. Som Ludwig Wittgenstein sa : "The meaning of the word is in its use".

 

En ting virker derfor soleklart : å trekke sikre konklusjoner om tekster som har blitt skrevet for tusenvis av år siden , under helt andre forhold enn de vi lever under idag , og uten noen kjennskap til hva som var omstendighetene for det som ble sagt eller skrevet , og uten kjennskap til hvor mye som mangler eller har blitt forandret til det ugjenkjennelige uten at vi mistenker hvordan , virker som et totalt dødfødt prosjekt helt fra begynnelsen. Akkurat som alle former for bokstavelig religion virker som et totalt dødfødt prosjekt helt fra begynnelsen.

 

Og samtidig med dette er det ingenting som hindrer oss idag fra å lese disse kryptiske tekstene med forundring og interesse og en holdning der vi sikter mot å utvinne mest mulig verdi for vår egen del

 

 

Finnes det noen kontekst overhode der slavedrift, drap av homoseksuelle menn, drap av hekser, drap av frekt avkom, undertrykking av kvinner osv. er moralsk korrekt? Var dette noe som var en korrekt livsstil bare man går langt nok tilbake i tid? Jeg spør igjen, hva er så hensikten med disse tekstene? Du sier jo selv at det må tolkes akkurat dithen man ønsker uansett. Det å holde fast ved gamle tekster ved å omtyde det som faktisk står bare for å kunne kalle teksten "legitim" blir for meg bare å legge fra seg sin intellektuelle og moralske anstendighet.

 

Edit: skrivefeil.

 

 

 

Kanskje hensikten er at du skal stille disse spørsmålene? Og så kan jeg stille spørsmål ved måten vi stiller spørsmål på. Noe som totalt sett kan hjelpe oss til å forstå at et strålende mulighetsrom for forbedring foreligger.

Endret 28. februar 2015 av Mindmooover

[Larzen_91]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til. Jeg sier at teksten sier, utvetydig, X. Og du ser ut til å mene at dette er greit, for vi tolker det om til å si Y. For min del er dette en unødvendig bedrift. Når noen sier X, og jeg har god grunn til å være helt uenig med X, så forkaster jeg X fremfor å fortolke det til noe annet enn X.

[Mindwheeel]

 

 

 

Det er ikke det som er poenget. Du kvantifiserer, med prosentandel attpåtil, hva vi vet i forhold til hva vi ikke vet. Det er absurd. Jeg er enig i at vi ikke vet alt som er å vite. Men det eneste vi kan uttale oss om er det vi vet. Det å kvantifisere eller identifisere det som er totalt ukjent gir ikke mening.

 

 

Jeg kan si meg ganske enig i de tre punktene du nevner her :

 

* Vi vet ikke alt som er å vite.

 

* Det eneste vi kan uttale oss om er det vi vet.

 

* Å kvantifisere eller identifisere det som er ukjent gir ikke mening.

 

Dette virker rimelig. Jeg vil legge til : Det er all grunn til å anta at omfanget av alt vi mennesker ikke vet og forstår er overveldende stort ( samtidig som det som du sier blir meningsløst å sette noe nøyaktig tall på det ).

 

Vi må heller ikke glemme det her : alle de fenomener som kan oppleves direkte som en realitet og som i praksis er umulige å kommunisere med ord eller symboler eller beskrivelser.

 

 

Jeg sier ikke at man må sette et nøyaktig tall på det for at det skal være meningsløst. Det å i det hele tatt uttale seg noe om en ukjent, annet enn at det er en ukjent, er i seg selv absurd. Du kan umulig vite eller engang vagt anslå at størrelsen på det ukjente er overveldende stort. Det er det poenget mitt er. La oss heller bare holde oss til å kalle det ukjente det det faktisk er: ukjent.

 

 

På et sjakkbrett med 64 ruter og maksimalt 32 bevegelige enheter , der hver av dem har ett definert mulig bevegelsesmønster og bare en av dem kan flytte ett trekk om gangen innenfor dette begrensede området , finnes det i løpet av fire trekk fra hver spiller fremover i tid 3 1 8 9 7 9 5 6 4 0 0 0 forskjellige scenarioer som kan utspille seg. Ti trekk frem fremover i tid finnes det 1 6 9 5 1 8 8 2 9 1 0 0 5 4 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 forskjellige scenarioer som kan utspille seg. Antallet mulige scenarioer som kan utspille seg i et helt sjakkspill fra begynnelse til slutt med alle variasjoner inkludert er et tall så stort at den menneskelige forestillingsevnen for lengst har blitt forbigått. Dette astronomisk høye antallet mulige scenarioer gjelder bare innenfor et avgrenset sjakkbrett med stakkars 64 felter og 32 mobile enheter som gjør maksimum ett trekk om gangen.

 

 

Hvor mange mulige scenarioer , totalt ukjente for vår menneskelige forestillingsevne , tror du det er i et helt univers som etter astronomenes beste gjetninger inneholder omlag 70 billioner trillioner solsystemer?

 

Du er nok inne på noe når du sier at vi ikke kan kvantifisere dette.

[Larzen_91]

Svaret du leter etter er "jeg vet ikke" og ikke "mindre enn 1%".

[Mindwheeel]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til. Jeg sier at teksten sier, utvetydig, X. Og du ser ut til å mene at dette er greit, for vi tolker det om til å si Y. For min del er dette en unødvendig bedrift. Når noen sier X, og jeg har god grunn til å være helt uenig med X, så forkaster jeg X fremfor å fortolke det til noe annet enn X.

 

Når noen sier X så er hele problemet at ingen vet hva X betyr fordi X er ukjent fordi omstendighetene var ukjent fordi de nøyaktige detaljene i alle kommunikasjonssituasjonene er ukjent og fordi det faktiske bevissthetsinnholdet på hver eneste interagerende aktør er ukjent og fordi den biokjemiske totalreaksjonen innenfor hver eneste organisme som sameksisterte i rommet er ukjent og fordi totaliteten av synsinntrykk og hørselsinntrykk og dufter og følelser og fornemmelser og og vibrasjoner og tanker og minner og forventninger og bevegelsesmønster hos alle levende entiteter i hele rommet er ukjent og fordi totalresultatet av alle disse hendelsene som faktisk har skjedd og akkurat nå også pågår i hele verdensrommet alltid har vært og fortsatt er så totalt ukjent for oss mennesker at ingen av oss engang har ord for å begynne å snakke om det.

 

Sammen med dette observerer bevisstheten mønstre , regelmessigheter og tendenser i helheten av inntrykkene som mottas.

 

Blant disse inntrykkene er inntrykket av at språket vi snakker og hører og leser og skriver og tenker over fungerer som symboler som brukes i hverdagssituasjoner og det er nettopp i de hverdagssituasjonene der språket faktisk brukes at noen av disse ordene og symbolene finner sin mening.

 

Og her og nå begynner jeg på nytt og kan observere at også dette er ord som inngår som ingredienser i den fysiske og empiriske virkeligheten. Ordene har reelle virkninger og funksjoner og innflytelser her i akkurat dette hendelsesforløpet som utspiller seg. Her virker det stadig mer interessant å rette fokuset mot spørsmål av typen "hva er det som her og nå , alle hensyn tatt i betraktning , virker som det absolutt mest interessante å fokusere på?"

 

Og her og nå begynner hele eventyret på nytt

[Thoto79]

Syntes jeg fjernt kan skimte trådens tema i horisonten der ett sted, men det begynner å bli mange mil unna nå