Gjøre det slutt med samboer?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en student i 20-årene og vurderer å gjøre det slutt med samboer og flytte ut.

 

Vi krangler ofte og jeg er lei og sliten av det, motgang i hverdagen er ikke til å unngå men hennes reaksjon er vanligvis å bli sint, og alt er såklart min feil.

 

Det føltes som at vi er både avhengig av hverandre men samtidig utnytter hverandre.

 

Jeg vil vi skal være lykkelig sammen, men jeg gir opp.

 

Jeg holdt på å flytte ut like før jul, hun ble fullstendig knust og når hun hylgriner klarer jeg ikke å såre henne enda mer..

 

Men jeg ser ingen annen utvei, vi har vært sammen i to år og bodd sammen det siste året. Vi er jevngamle begge to..

Noen som har erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 0df1d...683

[wirrumsen]

Det kreves at begge partene føler glede dersom et forhold/samboerskap skal vare. Slik jeg leser det du skriver, er du ikke særlig lykkelig i dette forholdet. Når det ikke fungerer nå, med svært begrensede forpliktelser overfor hverandre, vil problemene mest sannsynlig eskalere når dere plutselig en dag har barn sammen.

 

Så mitt råd: tenk på deg selv og din egen lykke. Å flytte fra henne er ikke verdens undergang, hverken for deg eller henne. Hun føler nok mer for deg enn hva du føler for henne, men dere er jo begge unge, og har dermed et hav av muligheter foran dere.

[ilpostino]

Alle forhold har sine opp- og nedturer og jeg synes det høres lettvint ut å pakke sammen bare fordi en møter litt motstand.

[Gjest Bruker-182691]

Hun her høres håpløs ut..

Endret 7. januar 2015 av Bruker-182691

[ragge_jz]

når den ene parten veldig ofte reagerer med sinne, så er det en veldig slitsom og følelsesmessig "tømmende" følelse å leve med i ett forhold. Det er rett og slett noe av det verste som er, jeg hadde det sånn i mitt forrige forhold, og som nevnt før, jeg fikk unge og.

 

Slike ting fører til dårlig samliv, lite kontakt med barnet typisk for oss fedre, etc. Det suger totalt. Det vil nærmest alltid føre til brudd, før eller siden.

Endret 7. januar 2015 av ragge_jz

[anon12234]

Alle forhold har sine opp- og nedturer og jeg synes det høres lettvint ut å pakke sammen bare fordi en møter litt motstand.

samtidig er det enda mere tragisk å holde sammen når det er feil.

Dummeste jeg ser er folk som holder sammen "på grunn av barna" som må vokse opp i et hjem hvor foreldrene hater hverandre. Da er det bedre å ha to lykkelige men skilte foreldre.

 

TS, livet er for kort til å være sammen med noen du ikke skal være sammen med. Finn ut av det og gjør det du bestemmer deg for. Ingen her som kan si hva som er riktig. Det finnes ei jente der ute som vil gjøre det lykkelig vet du.

Endret 7. januar 2015 av Henrik2k

[Leo_]

Jeg skal ikke begi meg ut på å si hva du skal gjøre, men kan si at generelt sett forandrer ikke folk seg ovenfor værandre. Det vil i praksis si at denne jenta kanskje kan finne en ok væremåte en gang, men det er lite sannsynlig at hun endrer seg ovenfor deg desverre. Vi karer er i tillegg ganske fæle til å hale ut forhold langt etter at det i realiteten er over.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar, det blir nok til at jeg flytter ut..

 

ilpostino, Jeg angrer på at jeg trodde den enorme motgangen skulle avta eller bedre seg. Jeg ventet alltid på at forbedringer i livssituasjonen skulle medføre bedre humør.

Min frykt fra de første datene var berettiget, jeg skulle kuttet henne ut der og sa - men jeg var desperat, dum og ensom.

 

Krangler og diskusjoner er kanskje en naturlig del av parforhold, men ikke med en så ekstrem intensitet.

Krangling kan jeg leve med, jeg er ikke perfekt jeg heller og det er naturlig å bli sint på hverandre. Men bør det ikke være en eller annen bremse på raseriet?

 

Jeg tror ikke hun er frisk, jeg kan ikke snakke om noen om dette for det stiller oss begge i et dårlig lys. Hun blir så sint at hun river av seg hår, skjærer seg til blods når hun lager mat, kaster og knuser ting, mobilen min fløy en gang ut fra fjerde etasje. Hun kan og slå og smelle dører igjen med kraft i meg.

Naboen i etasjen over flyttet nylig, skal ikke si vi er årsaken med det hadde ikke forundret meg.

Jeg er en idiot som ikke har gjort det slutt for lenge siden, men jeg syntes så utrolig synd på henne..

 

I det siste er jeg blitt redd henne, jeg er redd hun i et krakilsk øyeblikk plukke opp en kniv og bli farlig.

 

Jeg har lang lunte og er tålmodig og overbærende, dessverre tenker jeg også at ting sikkert ordner seg.

 

Føler meg truffet av kommentaren din og håper det ikke blir hva andre tenker, men samtidig kan jeg ikke fortelle hvor ille det har vært siden det stiller oss begge i et dårlig lys.

Anonymous poster hash: 0df1d...683

[ilpostino]

det var aldri meningen at du skulle føle deg truffet av kommentaren min. Slik du beskriver det virket det som du har hendene fulle og skjønner godt du vil ut.

[vidor]

Hun trenger nok en god psykolog. Umiddelbart fikk jeg litt borderline-vibber av beskrivelsen din av henne. "I hate you, don't leave me". DBT kan være noe hun kan prøve. http://psychcentral.com/lib/dialectical-behavior-therapy-in-the-treatment-of-borderline-personality-disorder/0001097

[ragge_jz]

høres helt sjukt ut.

Helt sjukt rett og slett.

Mye rare folk og mennesker ass.

[fotonisse]

 

Jeg er en student i 20-årene og vurderer å gjøre det slutt med samboer og flytte ut.

 

Vi krangler ofte og jeg er lei og sliten av det, motgang i hverdagen er ikke til å unngå men hennes reaksjon er vanligvis å bli sint, og alt er såklart min feil.

 

Det føltes som at vi er både avhengig av hverandre men samtidig utnytter hverandre.

 

Jeg vil vi skal være lykkelig sammen, men jeg gir opp.

 

Jeg holdt på å flytte ut like før jul, hun ble fullstendig knust og når hun hylgriner klarer jeg ikke å såre henne enda mer..

 

Men jeg ser ingen annen utvei, vi har vært sammen i to år og bodd sammen det siste året. Vi er jevngamle begge to..

Noen som har erfaringer?

 

 

Anonymous poster hash: 0df1d...683

 

 

Når du holdt på å flytte ut like før jul, fortalte du da noen av årsakene til at du ønsket å avslutte forholdet og flytte?

 

Grunnen til at jeg spør slik, er om du gjorde det, og hun fremdeles ikke klarer å forandre sin måte å avreagere på, så hadde jeg ikke nølt mer, da hadde jeg flyttet uten å si så mye mer om det.....

 

Nå har vi jo kun din versjon av dette, men det høres ut som du tar mer hensyn til henne enn deg selv. Du blir ikke lykkelig av å holde ut i et forhold for ikke å såre henne, det kommer til et punkt hvor du faktisk må ta hensyn til deg selv også, og etter hva du skriver her så har vel det punktet passert for en stund siden.

Endret 7. januar 2015 av fotonisse

[anon12234]

Høres ut som en trasig situasjon TS. Jeg hadde ikke orket leve med et slikt menneske i alle fall. Men det er jo synd på henne.... lykke til.

[DjengisFaen]

Jau, det er jo synd på mange truede dyrearter også, men jeg er overhodet ikke kapabel til å ta vare på de.

[oscrue10]

Alle forhold har sine opp- og nedturer og jeg synes det høres lettvint ut å pakke sammen bare fordi en møter litt motstand.

Virker som at forholdet har fungert dårlig over lengre tid, og når hennes holdning er at alt er hans feil, så er det noe grunnleggende som er helt feil i forholdet.

 

Må nok bare tåle litt hyling og grining, og gjøre det slutt. Vært der selv, så jeg vet at det ikke er lett

[SmellyJelly]

Du har ikke noen foreldre du kan reise hjem til ei lita periode da?
Vet det kan hjelpe og være litt borte fra hverandre, men selfølgelig ingen garanti. Bare sei du må bare bort litt, og være for deg selv.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar alle. Jeg flytter ut i dag, det er noen timer til hun kommer hjem så jeg skal rekke å få alt unna før hun oppdager det. Vil helst være ferdig før hun blir lei seg og manipulerer meg til å tilgi og komme tilbake.

 

Anonymous poster hash: 0df1d...683

[ragge_jz]

lykke til!

Kom gjerne med en oppsummering her i morra eller etterhvert!

[maya86]

Lykke til!

Og vær sterk, ikke reis tilbake uansett hvor mange tårer som drypper!

[Jedi Jordal]

Lykkee til Vet at denne situasjonen ikke er lett, har kort og godt vært i omtrent samme situasjon som deg. Det er ikke lett å dra fra noen, men når jeg skilte lag med den jeg bodde med har jeg fått et fantastisk flott liv etterpå Sånn som jeg forstår det er ikke denne personen frisk og du har kun ett eneste liv, så for din lykke kom deg vekk fra henne! Du kan ikke la en person ødelegge ditt liv bare for at den personen skal ha det greit, og noen å klage på. Hver sterk, få det gjort og kom deg langt vekk fra henne. Etter at dere har skilt lag, ha så minimal kontakt som mulig med henne, og IKKE dra tilbake til henne hvis hun hyler og skriker.

Igjen kom deg vekk drefra og lykke til

Endret 4. februar 2015 av Jedi Jordal