Kjæresten har blitt gravid

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er 17 år og kjæresten min er 18. Vi har vært sammen i over et år, og brukt p-piller som eneste prevensjon. Men i dag tok vi en test, og den bikka så vidt over på positiv. Så hun er mest sannsynlig gravid.

 

Hun er helt imot abort, og klar på at hun vil ha barnet. Jeg sliter veldig med tanken på å få et barn NÅ. Jeg er ikke klar i det hele tatt, ingen av oss er. Begge går andre året på vgs og ingen av oss har noen inntekt. Begge bor hjemme hos moren sin.

 

Hva skal jeg gjøre? Dette er alt for tidlig, og jeg er absolutt ikke klar for dette. Men jeg vil ikke gå fra henne på grunn av dette, jeg elsker henne for mye.

 

Angrer på at vi noen gang har hatt sex..

 

Gruer meg til å fortelle familien. Moren min har vært veldig streng på at hun skal ikke bli bestemor før om lenge, og hun hadde klikka til de grader dersom dette skjedde. Og nå er vi her..

 

Noen tips til hva jeg og vi kan gjøre framover? Hva skal man gjøre, og har dere noen tips til å gjøre det lettere? Føler at verden går under og klarer ikke å tenke på annet, det er jo et liv det er snakk om.

Anonymous poster hash: 8bfb5...ef7

[Hèxacôres]

Bikka såvidt positiv? Oppsøk lege og få det bekreftet i første omgang. Hvis hun er gravid har dere en fantastisk tid i møte sammen. Ble selv far 24. Oktober.

[Heradon]

Gratulerer!

Endret 5. januar 2015 av Heradon

[AnonymDiskusjon]

Bikka såvidt positiv? Oppsøk lege og få det bekreftet i første omgang. Hvis hun er gravid har dere en fantastisk tid i møte sammen. Ble selv far 24. Oktober.

Bikka så vidt positiv. Vi drar og tar en ny test i morgen tidlig, og legeavtale har blitt satt.. Hvor gammel var du da? Jeg er livredd

 

Anonymous poster hash: 8bfb5...ef7

[AnonymDiskusjon]

Ikke lett situasjon der, men dersom man skal se litt kynisk på det så er det egentlig ingenting å tenke på.
Jeg mener at dersom man blir gravid før man har lært seg til å ta vare på seg selv, og har både "kunnskapen" og økonomien til å ta vare på et barn så er abort eneste mulighet.
Mulig mange mener jeg er helt på jordet her, men jeg tenker at når man først setter et barn til verden så er høyeste prioritet at det barnet skal ha det bra, det greier ikke dere per dags dato å garantere uten hjelp fra foreldre.

LES: Dette er min mening rundt dette. Dersom dere bestemmer dere for å beholde barnet er jeg sikker på at dere får en utrolig god tid i møte. Uansett, sjekk med lege først for å få det 100% sikkert

Anonymous poster hash: bd55f...d27

[AnonymDiskusjon]

 

Ikke lett situasjon der, men dersom man skal se litt kynisk på det så er det egentlig ingenting å tenke på.

Jeg mener at dersom man blir gravid før man har lært seg til å ta vare på seg selv, og har både "kunnskapen" og økonomien til å ta vare på et barn så er abort eneste mulighet.

Mulig mange mener jeg er helt på jordet her, men jeg tenker at når man først setter et barn til verden så er høyeste prioritet at det barnet skal ha det bra, det greier ikke dere per dags dato å garantere uten hjelp fra foreldre.

 

LES: Dette er min mening rundt dette. Dersom dere bestemmer dere for å beholde barnet er jeg sikker på at dere får en utrolig god tid i møte. Uansett, sjekk med lege først for å få det 100% sikkert

 

Anonymous poster hash: bd55f...d27

 

Jeg er enig i det du skriver her, men kjæresten er ikke enig i det dessverre, hun har alltid vært helt imot abort.

 

Sitter her og håper på en spontan-abort, føler meg fæl for det :/

 

Anonymous poster hash: 8bfb5...ef7

[AnonymDiskusjon]

 

 

Ikke lett situasjon der, men dersom man skal se litt kynisk på det så er det egentlig ingenting å tenke på.

Jeg mener at dersom man blir gravid før man har lært seg til å ta vare på seg selv, og har både "kunnskapen" og økonomien til å ta vare på et barn så er abort eneste mulighet.

Mulig mange mener jeg er helt på jordet her, men jeg tenker at når man først setter et barn til verden så er høyeste prioritet at det barnet skal ha det bra, det greier ikke dere per dags dato å garantere uten hjelp fra foreldre.

 

LES: Dette er min mening rundt dette. Dersom dere bestemmer dere for å beholde barnet er jeg sikker på at dere får en utrolig god tid i møte. Uansett, sjekk med lege først for å få det 100% sikkert

 

Anonymous poster hash: bd55f...d27

 

Jeg er enig i det du skriver her, men kjæresten er ikke enig i det dessverre, hun har alltid vært helt imot abort.

 

Sitter her og håper på en spontan-abort, føler meg fæl for det :/

 

Anonymous poster hash: 8bfb5...ef7

 

Skjønner at du kan føle deg fær for det. Men det er viktig å tenke på hvordan hun har det også. For oss gutter er det litt "enklere" tror jeg, vi får ikke noe virkelig forhold til det før den faktisk er ute. Mens mor her binder et mye sterkere forholdt mye tidligere da det per dags dato er en del av henne.

 

Tenk også på at dersom dere velger å beholde barnet, snakk med foreldre, si det rett ut som det er. De får ikke gjort dere noenting annet enn å guide dere igjennom det og si hva de mener rundt dette.

Tror du vil bli positivt overrasket dersom du sier det rett ut, spør om hjelp.

 

Pass uansett på at du støtter jenta dersom du virkelig er glad i henne, det er overhodet ikke lett for henne heller. Vis at du er der for henne, samtidig som du formidler hvorfor du ønsker abort. Vis at du ikke bare tenker på deg selv her, men at du tenker på framtiden til barnet også.

 

Anonymous poster hash: bd55f...d27

[AnonymDiskusjon]

Pust, kis! Det ordner seg.

 

Først; avvent til dere er sikre på positivt resultat. De enkle testene kan vise feil, og det skjer ganske ofte.

 

Deretter, om legetest også er positiv: Snakk med noen om det. Snakk med foreldre. Du vil nok se at det går bedre enn forventet.

 

Deretter; det å bli far i ung alder i Norge er veldig trygt. Du får støtte. Du får hjelp. Tenk heller på at du kommer til å være en superkul far på 28 år, når barnet ditt er 10.

Anonymous poster hash: 55443...16a

[anon12234]

 

 

hun har alltid vært helt imot abort.

 

Også hadde du sex med henne..... "hun gikk på p-piller"

 

nei, damer er livsfarlige....

[Civilix]

Ja, det er skummelt hvor mange unge menn som aktivt risikerer fremtiden sin og ikke engang er klar over det.

[SmellyJelly]

mitt beste tips er kondom får dem som absolutt ikke er klar for papparolle
Greit nok det er litt som og "dusje med regnfrakk" men er vel bedre det? Seig situasjon du har kommet deg borti, du er 17 år og har flere år og utvikle deg på, og fortsatt noen år og vokse på, så skjønner det er fortvilende for deg

[HiAceRobin]

Neida, bare å få det gjort, desto tidligere er du ferdig med det. Som ein tidligere skreiv, ungen din er 10 og du 28, heilt konge. Du er 36 når han/hu er 18, dåke får eit kjempebra forhold kan eg tenka meg!

[Elefantmesteren]

Hvorfor er alder så viktig for godt forhold til barnet? TS, du bør kanskje prøve å få råd fra noen som er mer profesjonell enn de her på dette forumet (no offence), siden dette er en såpass viktig ting.

[Chroma]

Skjønner at dette er vanskelig for deg/dere.

Ble selv mamma veldig ung og selv om det har gått bra (med hjelp) anbefaler jeg ingen det samme.

 

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

[AnonymDiskusjon]

mitt beste tips er kondom får dem som absolutt ikke er klar for papparolle

Greit nok det er litt som og "dusje med regnfrakk" men er vel bedre det? Seig situasjon du har kommet deg borti, du er 17 år og har flere år og utvikle deg på, og fortsatt noen år og vokse på, så skjønner det er fortvilende for deg

Jeg vet det Takk for medforståelse

 

Testen i dag viste positiv den også, på torsdag drar vi og tar ultralyd. Har begynt å spare alle penger jeg kan, og vi begge har begynt å se etter jobber og alle muligheter for å tjene penger og gjøre oss så klare som mulig.

 

Nå har det store "sjokket" lettet litt på seg, og jeg klarer å tenke litt klarere. Jeg har nå troa på at dette her skal gå bra, dette skal vi klare

 

Anonymous poster hash: 8bfb5...ef7

[Adrax]

Blir sikkert å gå fint. Det eneste som er synd at du har spolert hele ungdomstida di. Istedet for å være ute med kompiser på byen og ha det gøy så må du sitte hjemme og skifte bleier på kiden din når du er 18.

 

Hvis dere hadde planer om å ta lengre utdanning så blir det også et problem. Nå må dere nok ta til takke med en middelmådig dårlig betalt jobb som ikke krever noe særlig til utdannelse.

 

Men ønsker dere lykke til. Det fins verre ting som kan skje folk.

[AnonymDiskusjon]

Blir sikkert å gå fint. Det eneste som er synd at du har spolert hele ungdomstida di. Istedet for å være ute med kompiser på byen og ha det gøy så må du sitte hjemme og skifte bleier på kiden din når du er 18.

 

Hvis dere hadde planer om å ta lengre utdanning så blir det også et problem. Nå må dere nok ta til takke med en middelmådig dårlig betalt jobb som ikke krever noe særlig til utdannelse.

 

Men ønsker dere lykke til. Det fins verre ting som kan skje folk.

Det vet jeg. Det er veldig trist, ikke akkurat dette jeg ville skulle skje. Men jeg og kjæresten har hatt det bra så lenge vi har vært sammen, og jeg ser da fram til et herlig liv med henne og kiden

 

Det med utdannelse osv. Ja, jeg vet at i starten blir det vanskelig å få en god utdannelse, men det er noe man kan ordne når ungen har blitt eldre.

 

Moren min fikk barn når hun var 19/20 og levde på lite penger i tillegg til å studere samtidig. Kan ikke si at det er bra for en unge og vokse opp slik, men sånn kan det gå dessverre.

 

Anonymous poster hash: 8bfb5...ef7

[ragge_jz]

mye rart. Å få barn reagerer vi alle på ganske ulikt. Jeg synes ikke det var noe spesiellt. Jeg ble det da jeg var 28. Uplanlagt, som det du kanskje skal bli TS...

 

Mitt tips: ikke legg alt for mye i det. Fortsett å heng med venner, være med i russetiden, gjøre ting.

Du trenger ikke å tenke at livet ditt stopper opp! Og du trenger ihvertfall ikke å betale bidrag heller, når du ikke engang jobber....

 

Så får du bare ta en dag om gangen, som alle oss andre. Hva faen ellers kan du gjøre????

 

Det er mange idioter av noen foreldre som forguder barna sine og tror de har små Einsteiner og genier, når det bare er helt vanlig kids... Barn er barn, det er noe mange får, ingenting spesiellt med det!!!

 

La kjæresten din klekke ut ungen, og tenk at du er pappa og livet går videre!

[AnonymDiskusjon]

mye rart. Å få barn reagerer vi alle på ganske ulikt. Jeg synes ikke det var noe spesiellt. Jeg ble det da jeg var 28. Uplanlagt, som det du kanskje skal bli TS...

 

Mitt tips: ikke legg alt for mye i det. Fortsett å heng med venner, være med i russetiden, gjøre ting.

Du trenger ikke å tenke at livet ditt stopper opp! Og du trenger ihvertfall ikke å betale bidrag heller, når du ikke engang jobber....

 

Så får du bare ta en dag om gangen, som alle oss andre. Hva faen ellers kan du gjøre????

 

Det er mange idioter av noen foreldre som forguder barna sine og tror de har små Einsteiner og genier, når det bare er helt vanlig kids... Barn er barn, det er noe mange får, ingenting spesiellt med det!!!

 

La kjæresten din klekke ut ungen, og tenk at du er pappa og livet går videre!

Det er nok ikke så simpelt, dessverre.

 

Anonymous poster hash: 8bfb5...ef7

[doyoulikecheese]

Da er vi begge i lignende situasjon. Jeg er selv 17år, snart fyllt 18.

I fjor høst, like etter at jeg droppet ut av vg2, fant vi ut at kjæresten min er gravid. Jeg levde på siste sparepengene mine, i et knøttlite hybelrom i bufelleskap med tre andre jenter + kjæresten min, som jeg delte rom med. Størrelsen på rommet kan sammenlignes med et greit baderom.

 

Jeg fortalte foreldrene mine, som var overaskende nok intet annet enn helt positive.

 

Nå er kjæresten min 3måneder gravid. Vi får god hjelp fra nav, og jeg har jeg god kontakt med en bedrift som virker positive til å ansette meg. Vi har også funnet leilighet, som vi inntil videre har 1. rett på. Så snart jeg får meg arbeid skal vi signere kontrakt, og da har vi det meste på plass.

 

 

Gå rett til foreldrene dine, og si sannheten. Det er ikke værre enn det. Går de i taket, forlater du rommet, og lar de få det til å synke inn før du snakker med de igjen. De vil kanskje ikke like det, men jeg kan nesten garantere at de kommer til å støtte deg. De er tross alt foreldrene dine.

 

Vær positiv, dette er ikke slutten på livet ditt, som mange dessverre sier, -men snarere tvert imot. Dette er begynnelsen.