"sykelig" sjalu eller bare sjalu?

[SmellyJelly]

Heisann!
Er i en litt fortvilende situasjon.
Har vært sammen med ei jente i over 1 års tid nå som jeg hvirkelig elsker, men som til tider har sine tunge stunder.
Rett og slett på grunn av at hun er veldig sjalu av seg. Syns det var litt søtt i startfasen, men det har egentlig bare blitt verre og verre med tiden.
Hun har hatt følelser for meg ganske lenge før vi vart sammen også, og vi "holdt på" litt før i tiden, og jeg har altid hatt mange guttevenner og jentevenner, og kommer mer tilbake på det temaet litt lenger ut i innlegget.
Nå er det slik at hun blir veldig fort sjalu av seg, bare jeg f.eks liker et bilde av noen på facebook, som er av det motsatte kjønn, så blir hun sjalu, om hun i det hele tatt ser et jentenavn på "topplista" på snapchat, så misstenker hun at noe er på gang. Problemet er at jeg bruker knapt snapchat, så da havner jo den første jeg snaper på topp med en gang.
Og har til og med slettet mangen av jentevennene mine på facebook, på grunn av hun har fryktet dem. 1 av de skjønner jeg litt, men resten skjønner jeg ikke.
Ene skjønner jeg litt av på grunn av, tilbake i tid før vi vart sammen så var jeg god venn med ei, og hun virket litt "flørtete" på en måte av seg, men jeg tok ting som en spøk og "drog spøken videre", men sluttet med det når jeg skjønnte det såret henne.
Og hun skylder på at det er ting som det som sitter igjen, at jeg skal svikte henne igjen. Nå virker det ikke som at hun tåler at jeg prater med noen form for det motsatte kjønn.
Møter jeg kjentfolk på gata som jeg prater med og hun ikke er til stede, så virker hun paff når jeg sier hvem jeg snakket med vist hun spør hvem som var der.
Og det er personer som hun absolutt ikke skal frykte, dvs jenter jeg har kjent lenge som blir som og "fyke på sine søstre" venner liksom, og det har jeg forklart mange ganger uten hell.
Og jeg føler på en måte at alt blir "min feil" uansett hva det er i forholdet.
Så jeg bare lurer på, er dette bare ren sjalusi eller er det sykelig sjalusi?
Jeg er ikke ute etter tips etter om jeg må komme meg utav forholdet eller ikke, er bare ute etter hva det er, så får jeg ta det deretter.

[Civilix]

Er ikke ren sjalusi sykelig?

 

Sjalusi har ingen positive sideeffektar, og det er ett problem for begge i ett forhold at hvis en av de er sjalu.

 

Jeg synes det sies fint i denne artikkelen: http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=31580

 

 

 

Innse at sjalusien er ditt problem. Det er det aller viktigste. Å forsøke å kontrollere et annet menneske er en helt håpløs strategi. Kontroll og bekreftelser kan virke beroligende en kort stund, men så kommer tvilen tilbake. Det er ingen vei utenom å innse at ingen kan få hundre prosent trygghet for ikke å bli forlatt, og at man ikke kan unngå utroskap ved å kontrollere en annen person.

[SmellyJelly]

Jeg vet ikke helt om vanlig sajlusi er sykelig direkte, det er jo normalt til en viss grad.
Leste igjennom artikkelen, og stod jo mye ord som er gode og ha med seg videre

[Feh]

Sykelig sjalusi er vel når sjalusien utøves? Altså når man aktivt prøver å kontrollere motparten for å slippet eller forminske sin egen sjalusi.

 

Uansett. Du TS må hvertfall innse at hennes sjalusi er hennes alene. Han kan være årsak, men den er ikke hans ansvar. Det finnes egentlig få ting man kan gjøre bortsett fra å prøve å ta en fornuftig prat om det. Si at du ikke kan ha det slik, bekreft henne litt og hvis dere skal fortsette må hun skjerpe seg, bite tenna sammen og ta et godt svelg.

 

Noen takler at partneren er sjalu bedre enn andre og har lettere for å la seg kontrollere uten at det går utover livskvaliteten, men om du føler deg kvalt og det ikke blir noen bedring er som regel den eneste løsningen å komme seg ut av det før det går for langt.

[SmellyJelly]

Sykelig sjalusi er vel når sjalusien utøves? Altså når man aktivt prøver å kontrollere motparten for å slippet eller forminske sin egen sjalusi.

 

Uansett. Du TS må hvertfall innse at hennes sjalusi er hennes alene. Han kan være årsak, men den er ikke hans ansvar. Det finnes egentlig få ting man kan gjøre bortsett fra å prøve å ta en fornuftig prat om det. Si at du ikke kan ha det slik, bekreft henne litt og hvis dere skal fortsette må hun skjerpe seg, bite tenna sammen og ta et godt svelg.

 

Noen takler at partneren er sjalu bedre enn andre og har lettere for å la seg kontrollere uten at det går utover livskvaliteten, men om du føler deg kvalt og det ikke blir noen bedring er som regel den eneste løsningen å komme seg ut av det før det går for langt.

Ja vi har pratet litt om det, men har ikke fått sagt til henne at hun må bite tenna sammen. Hun innrømmet her for meg i går at hun er ganske sjalu av seg, kansje sykelig sjalu.

Var det som fikk meg litt på tankten og trengte noen tips. Kansje jeg bør prøve og ta en prat med henne om det igjen, får føler meg litt "kvalt", eller hva jeg skal si.

[Feh]

Gjør det. Det er veldig lett å sette seg på bakbena og starte krangler når noen blir sjalu mot deg og sier ifra. Krev at hun sier hvorfor hun blir sjalu, og hva hun er redd at kommer til å skje, eller hva hun tenker når hun blir sjalu. Ofte kommer det av mindreverdighetskomplesker og da kan litt forklaring og noen betryggende ord ofte hjelpe en del.

[SmellyJelly]

Da får jeg prøve på det tenker jeg, får det og gå i fra henne er hvertfall får øyeblikket uaktuelt, vil hvertfall se om der er lys i tunellen først så får håpe det kan hjelpe

[ragge_jz]

offameg. sånt noe er veldig vanskelig, fæle greier. Fører til mye ulykke og problemer i forhold, de tingene der. Skikkelig fælt, når en man er glad i ofte er sint og gæren, også er det egentlig litt begrenset hva man får gjort med det.

Havna i den situasjonen selv, og fikk barn, også røyk forholdet, og det fører til dårlig kontakt med barnet og det hele, men sånn er det

[SmellyJelly]

offameg. sånt noe er veldig vanskelig, fæle greier. Fører til mye ulykke og problemer i forhold, de tingene der. Skikkelig fælt, når en man er glad i ofte er sint og gæren, også er det egentlig litt begrenset hva man får gjort med det.

Havna i den situasjonen selv, og fikk barn, også røyk forholdet, og det fører til dårlig kontakt med barnet og det hele, men sånn er det

 

Ja er litt vansklig situasjon, får man vet liksom ikke hetl vha man skal gjøre, også tenker man gjerne: Tenk om motparten ikke vil høre på, eller blir sint vist jeg tar det opp.

[SmellyJelly]

 

offameg. sånt noe er veldig vanskelig, fæle greier. Fører til mye ulykke og problemer i forhold, de tingene der. Skikkelig fælt, når en man er glad i ofte er sint og gæren, også er det egentlig litt begrenset hva man får gjort med det.

Havna i den situasjonen selv, og fikk barn, også røyk forholdet, og det fører til dårlig kontakt med barnet og det hele, men sånn er det

 

 

 

Ja er litt vansklig situasjon, får man vet liksom ikke hetl vha man skal gjøre, også tenker man gjerne: Tenk om motparten ikke vil høre på, eller blir sint vist jeg tar det opp.

[ragge_jz]

problemet er at du kan ikke bli redd hvis hun blir sint. Du bare kan ikke. Man MÅ kunne snakke om ting, i ett forhold. Kommunikasjon er alfa omega, betyr alt.

 

Hvis du egentlig er redd, er det et fælt tegn...

Kjenner meg igjen. Sure, sinte jenter/damer, som bare kjefter, er helt fælt.

 

 

Husker jeg viste en melding til hun jeg var sammen med, som jeg hadde sendt til en annen dame når jeg var demprimert. Hun klikka, løp ut på gata seint på natta, og var helt dust. Jeg tenkte bare: Det må briste eller bære, kan ikke være redd for sånt....

 

Man må nesten finne ut hvordan folk egentlig er. Det er det som teller mest. Jeg anbefaler deg å ikke være redd TS. Gjør heller motsatt: test reaksjoner, sjekk ut. Får du bare oppgulp, og kritikk tilbake no matter what, lyser alle varsel lamper. Ville gått ut av forholdet da.

[SmellyJelly]

problemet er at du kan ikke bli redd hvis hun blir sint. Du bare kan ikke. Man MÅ kunne snakke om ting, i ett forhold. Kommunikasjon er alfa omega, betyr alt.

 

Hvis du egentlig er redd, er det et fælt tegn...

Kjenner meg igjen. Sure, sinte jenter/damer, som bare kjefter, er helt fælt.

 

 

Husker jeg viste en melding til hun jeg var sammen med, som jeg hadde sendt til en annen dame når jeg var demprimert. Hun klikka, løp ut på gata seint på natta, og var helt dust. Jeg tenkte bare: Det må briste eller bære, kan ikke være redd for sånt....

 

Man må nesten finne ut hvordan folk egentlig er. Det er det som teller mest. Jeg anbefaler deg å ikke være redd TS. Gjør heller motsatt: test reaksjoner, sjekk ut. Får du bare oppgulp, og kritikk tilbake no matter what, lyser alle varsel lamper. Ville gått ut av forholdet da.

Ja får prøve på det og se litt, eventuelt først prøve og snakke litt mer med henne om hva som er problemet, får jeg ikke noe utav henne, får jeg prøve den metoden der

[anonym7777]

Hvis du virkelig elsker henne prøver du så godt som du kan å bevise henne at du virkelig elsker henne. hvis du har nok med denne jenta trenger du ikke flere jenter å snakke med helle tiden. Da holder det med kjæresten din. sliter hun med noe ellers? depresjon el noe lignende? viser du ofte nok at du elsker henne? gi henne komplimenter, fortell henne hvor mye du elsker henne og setter pris på henne.

[Target.Aquired]

Dejavu her, får frysninger av å tenke på dette. Refererer da til et gammelt forhold jeg hadde.

 

Det ende med at jeg kastet henne ut. Ble bare helt ødelagt av hele forholdet.