Hvordan klare å være avslappet når man treffer jenter?

[AnonymDiskusjon]

Les kun de 2-3 siste avsnittene hvis du er lat, tror det viktigste står der

 

 

Jeg har et problem.

Er 23 (mann) og har aldri hatt kjæreste, men har de siste par årene tatt tak i dette og prøvd å finne en, men klarer alltid å rote det til for meg så de mister interessen eller bare synes jeg er en idiot.

 

Har ingen "diagnose" siden jeg har skjult dette for alle i alle år, men er ganske sikker på at jeg har sosial angst av den heftige sorten. Har aldri våget å gå på en fest, når jeg MÅ på fest (f.eks brylluper og sånn dritt) så tilbringer jeg mest tid utenfor området/lokalene enn inne på festen. Blir bare for mye. Er elendig til å føre samtaler, ender alltid opp med kleine stillheter hele tiden.

 

Har kun våget å ta kontakt med jenter via internett, altså sosiale nettsider, var såvidt innom Match, men faen heller, det der var bare pinlig. Og dyrt.

Har derfor holdt meg til sosiale nettsamfunn og lignende og fått kontakt med folk der. Det går greit, siden jeg på en måte gjemmer meg bak pcen, dessuten trenger man ofte ikke å svare med en eneste gang når man tekster hverandre, slik at jeg får tid til å tenke gjennom hva jeg kan svare, da går det ganske greit.

 

I begynnelsen anså jeg ikke muligheten for at noen faktisk skulle gidde å bli kjent med meg og treffe meg som spesielt sannsynlig, så jeg bare var meg selv og gav liksom litt faen i å prøve å framstå som kul og spennende. Av en eller annen grunn, så slo dette veldig bra an og jentene ble betatt og whatnot, noen av dem endret såklart mening når se fikk sett bilder av meg, men noen brydde seg tydeligvis ikke om utseendet og ville fremdeles treffes.

 

Dermed traff jeg ei som kom på besøk hit. Var livredd, nesten kvalm i et par dager i forveien, kjørte feil når jeg hadde hentet henne og nesten var kommet hjem og manglet matlyst et par dager. Men det ble nå iaffal et møte utav det. Hun her hadde jeg snakket med i over et halvår, ellers hadde jeg nok aldri turt. Dette blir drøyt mye å lese, så skal gjøre resten litt kortfattet:

 

Vi møttes, vi mistet kontakten ganske fort (svarte sikkert ikke til forventningene) og etter dette, har jeg ikke klart å være avslappet på samme måte som jeg var før når jeg snakker til jenter jeg liker. Jeg klarer bare å være meg selv og være rolig i lag med jenter jeg ikke er interessert i og da blir plutselig dem interessert i meg... Hvordan kan jeg klare å være "meg" når jeg er så dritredd som jeg vanligvis blir når jeg treffer noen jeg liker?

 

Var godt å få blåst ut litt her nå.

Anonymous poster hash: 81a9f...73d

[Sitronsaft]

For det første vil jeg nevnte at det er flere varme tråder (og sikkert mange gamle) på forumet akkurat nå som omhandler nettopp sosial angst og lignende, så kan være verdt å ta en titt. Når det gjelder ditt spesifikke problem så er jeg ingen ekspert og det fins sikkert ingen fasit. Men hva med å teste følgende:

 

- På samme måte som du synes det var godt å få utblåsning i denne tråden, har du vurdert å fortelle jenter rett ut hvordan du føler det? Det virker som du har omgått mye jenter med innstillingen "Han liker meg åpenbart, jeg kan få meg noe bedre" (noe som "hard2get"-filosofien bygger på), men jeg har vel så god erfaring med jenter som faktisk anerkjenner det som noe positivt at de blir satt pris på. I tillegg kommer ærligheten.

 

Det jeg foreslår i klartekst er følgende; du kan si f.eks. "Jeg føler meg veldig tiltrukket av deg, og det gjør meg litt nervøs og jeg klarer ikke helt å være meg selv. Så jeg håper du kan være litt tolmodig med meg" med et glimt i øyet. Sagt med selvsikkerhet kan mangel på selvsikkerhet i seg selv være et positivt karaktertrekk. Kanskje det å vise kortene kan lette litt på trykket. I verste fall blir du avvist, men i følge deg selv skjer dette uansett i slike situasjoner. Så hva har du å tape?

- Prøv å gi mer faen. Bare prøv. Som du tydeligvis gjør med jenter du ikke finner tiltrekkende, jenter du ikke har noe å "tape" med. Fake it until you make it.

Endret 4. januar 2015 av Sitronsaft

[AnonymDiskusjon]

Du har nok rett i at jeg bør gjøre jentene obs på situasjonen, har også tenkt det samme, men tenker også at dette liksom er min "mørke hemmelighet", og er derfor ikke så hypp på å si dette rundt til alle uten at jeg vet at de vil ta det seriøst og at de helst allerede er litt interessert.

Jenter som sliter psykisk, er liksom ikke det jeg jager mest etter, og da må jeg jo regne med at dette selvfølgelig går begge veier.

Virker kanskje rart, men det er bare enkelte ting man ikke har så lyst å dele med "offentligheten", som f.eks jenter jeg ikke har blitt så kjent med hvis du skjønner.

Anonymous poster hash: 81a9f...73d