AnonymDiskusjon Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Hei Jeg opplever iløpet av en dag: Sterke smerter i hode og i nakken. Sterke humørsvininger. Irritasjon. Hyperaktivitet og dype depresjoner, veldig ustabil. Veldig mye angst, og er også litt paranoid. Føles ut som om det er noe fysisk galt med kroppen min. Det har vart veldig lenge, uten pauser nesten, i 9 måneder ca og det virker ikke som om det blir noe bedre. Er så sliten av dette. Jeg klarer ikke å jobbe eller gå på skole heller. Jeg fungerer snart ikke, uten å overdrive. Det virker ikke som om legen eller psykologen forstår helt hvor alvorlig dette er, hva det er, og hva jeg går igjennom iløpet av en dag. Dem sier at det bare er angst og noe depresjon, at jeg burde trene og gå meg en tur osv. Prøv å vær sosial osv. Det hjelper ikke, jeg forsøker, og nå har det gått så langt at jeg må være til familie, fordi jeg klarer ikke å dra på butikken, og lage meg mat en gang. Burde jeg bli innlagt for en utredning og behandling eller noe? Anonymous poster hash: 854f3...f44 Lenke til kommentar
Yippee Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Hei Jeg opplever iløpet av en dag: Sterke smerter i hode og i nakken. Sterke humørsvininger. Irritasjon. Hyperaktivitet og dype depresjoner, veldig ustabil. Veldig mye angst, og er også litt paranoid. Føles ut som om det er noe fysisk galt med kroppen min. Det har vart veldig lenge, uten pauser nesten, i 9 måneder ca og det virker ikke som om det blir noe bedre. Er så sliten av dette. Jeg klarer ikke å jobbe eller gå på skole heller. Jeg fungerer snart ikke, uten å overdrive. Det virker ikke som om legen eller psykologen forstår helt hvor alvorlig dette er, hva det er, og hva jeg går igjennom iløpet av en dag. Dem sier at det bare er angst og noe depresjon, at jeg burde trene og gå meg en tur osv. Prøv å vær sosial osv. Det hjelper ikke, jeg forsøker, og nå har det gått så langt at jeg må være til familie, fordi jeg klarer ikke å dra på butikken, og lage meg mat en gang. Burde jeg bli innlagt for en utredning og behandling eller noe? Anonymous poster hash: 854f3...f44 Du må nok bare bite tenna sammen og pushe på fremover.. Vet hvordan du har det. Trening og riktig mat er alphaomega i denne settingen. du må spise mat som gir deg energi, og gå turer eller mer om du føler for det. Svømming er nok noe av det beste, badstu etterpå gjør kroppen avslappet og uthvilt Lykke til Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. januar 2015 Forfatter Del Skrevet 4. januar 2015 Jeg skulle ønske det hadde fungert å trene meg frisk, jeg har forsøkt og liker trening. Men jeg er ikke i form til det, virker som om jeg er overbelastet. Turer og mat er viktig såklart. Men jeg blir ikke bedre, og har forsøkt veldig lenge. Symptomene er så sterke, merkelige og ubehagelige. Jeg har vært syk veldig lenge som har gjort at jeg ikke har klart skole (selv om jeg har veldig lyst), i 5 år, og for hvert år som går blir jeg bare sykere og sykere. Jeg har før alltid klart å komme meg, med trening og innsats, men nå har kroppen sagt stopp virker det som. Jeg er 21 Anonymous poster hash: 854f3...f44 Lenke til kommentar
Yippee Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 9 mnd er ingenting, mange som har holdt på sånn i mange mange år, og enda sliter seg gjennom dagene og ikke gir opp. du blir ikke bedre for du har ikke trua, kom deg ut og rett i svømmehallen, slit deg ut, og få i deg et godt måltid mat. så er det natta. skal love deg det virker bedre enn og sitte hjemme og glo Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. januar 2015 Forfatter Del Skrevet 4. januar 2015 9 mnd. er jo nok til å finne ut om plagene mine responderer bra på trening. Dem gjør ikke det. Jeg gir ikke opp derfor jeg forsøker å finne framgangsmåter og forklaringer. Anonymous poster hash: 854f3...f44 Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Hvis du har hatt det slik i ni måneder og gjort slik de har anbefalt, og like vel ikke har blitt bedre, da er det noe som ikke stemmer. enten er du feildiagostisert, eller så får du ikke rett behandling; et er mine tanker. Kan du ikke spørre egen og psykologen din om du skulle vært lagt inn til utredning? Eventuelt om du skulle fått en second opinion. Lenke til kommentar
raichu Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 (endret) Hmm kanskje det er noe du tenker på som gjør deg urolig eller usikker? Endret 4. januar 2015 av raichu Lenke til kommentar
Yippee Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Det heter Angst og det er noe folk må leve med hele livet sitt, mens andre er heldige og har det bare litt.. på trening ja, men om hue ditt ikke er på rett plass, så hjelper ingenting. hvis ikke noe av det hjelper, så er det sobril eller valium som gjelder.. (anbefales ikke om du ikke må) Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. januar 2015 Forfatter Del Skrevet 4. januar 2015 Hvis du har hatt det slik i ni måneder og gjort slik de har anbefalt, og like vel ikke har blitt bedre, da er det noe som ikke stemmer. enten er du feildiagostisert, eller så får du ikke rett behandling; et er mine tanker. Kan du ikke spørre egen og psykologen din om du skulle vært lagt inn til utredning? Eventuelt om du skulle fått en second opinion. Ja, det er det jeg tenker litt selv også. Av en grunn så har jeg ikke fortalt alt av hva jeg har opplevd av symptomer i detalj, men hvorfor vil jeg helst ikke si her åpent... Fordi jeg er litt paranoid. Det heter Angst og det er noe folk må leve med hele livet sitt, mens andre er heldige og har det bare litt.. på trening ja, men om hue ditt ikke er på rett plass, så hjelper ingenting. hvis ikke noe av det hjelper, så er det sobril eller valium som gjelder.. (anbefales ikke om du ikke må) Det er nok mer komplisert enn som så. Men angst er helt klart medvirkende. Hue må være på rett plass for at ting skal funke ja, så er det bare å finne en løsning på hvordan da. Hmm kanskje det er noe du tenker på som gjør deg urolig eller usikker? Ja, det stemmer, det er noe spesielt jeg tenker på. Men jeg vet ikke om det er reelt, eller om det er en tankefeil. Kombinert med at det er noe som gjør meg veldig usikker på om jeg tør å diskutere dette med behandleren min, men ikke fordi jeg synes det er ubehagelig å snakke om. Anonymous poster hash: 854f3...f44 Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Hvis du ikke sier det som det er så er det vanskelig for behandleren din å vite hva du trenger av hjelp og hvorfor opplegget ikke fungerer etter planen. Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Noen kjappe spørsmål : Har du hodepine? Har du kvalme? Om du har noe av dette er det verre om morgenen? Har det blitt gjort noen grundige undersøkelser av deg? Hvilken type? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Ja, det er det jeg tenker litt selv også. Av en grunn så har jeg ikke fortalt alt av hva jeg har opplevd av symptomer i detalj, men hvorfor vil jeg helst ikke si her åpent... Fordi jeg er litt paranoid.Du kan jo ikke vente at de skal forstå og få den hjelpen du trenger om du utelater ting. Fortell de alt, må være bedre enn å gå å plages sånn? Selv om det er flaut? Om du synes det er litt vanskelig å si rett ut så skriv det ned på papir så får heller legen lese det, har gjort det selv når jeg har hatt mye på hjertet som er vanskelig å si. Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 4. januar 2015 Del Skrevet 4. januar 2015 Det er vel som vanlig at han/hun er redd for å bli innlagt ved å fortelle alt. For øvrig håper jeg du har vært på MR. Og tatt vanlige blodprøver. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. januar 2015 Forfatter Del Skrevet 4. januar 2015 Hvis du ikke sier det som det er så er det vanskelig for behandleren din å vite hva du trenger av hjelp og hvorfor opplegget ikke fungerer etter planen. Vet... Noe som er litt merkelig, er når jeg sier noe som er veldig betydningsfullt, så skifter det ofte raskt igjen, slik at neste gang jeg er der så har det ikke noe betydning. Kanskje jeg trenger stemningsstabiliserende, for å ikke bomme på en blink som beveger seg hele tiden. Noen kjappe spørsmål : Har du hodepine? Har du kvalme? Om du har noe av dette er det verre om morgenen? Har det blitt gjort noen grundige undersøkelser av deg? Hvilken type? Jeg har mye sterk hodepine, som ikke er helt forklart. Har ikke så mye kvalme, men noen ganger sammen med hodepinen. Ikke spesielt ille om morgenen, det kommer og går, men ofte bedre på tiden her. Det er ikke gjort noen undersøkelser av hode etter jeg ble så syk som det her, det kunne kanskje vært nyttig. Men jeg har tatt noen blodprøver som jeg ikke husker hva var, som var normale. Anonymous poster hash: 854f3...f44 Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 5. januar 2015 Del Skrevet 5. januar 2015 (endret) Hodepine og kvalme bør sjekkes opp grundigere , spesielt om du har mer av det om morgenen. Snakk med legen din og be ham vurder om det bør taes en MR på grunnlag av de symptomene du har , spesielt siden det nå har gått såpass lang tid. Det du beskriver kan ha sammenheng med mye rart , men det minner meg om hjernesvulst Symptomer og tegn på en hjernesvulst avhenger av dens størrelse, beliggenhet og vekst. En hjernesvulst kan forårsake et mangfold av symptomer fordi svulsten kan trykke på hjernevev, eller den kan vokse inn i hjernevevet og skade funksjonen til akkurat det hjernevevet. På den måten kan svulsten skade og ødelegge områder som er ansvarlig for syn, bevegelser, balanse, tale, hørsel, hukommelse og atferd. Hjernesvulst kan også få omliggende vev til å hovne opp (ødem), noe som ytterligere øker trykk og symptomer. I starten kan symptomer og tegn være vage og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose. Andre sykdommer kan gi liknende symptomer og tegn. Hvor raskt symptomene innsetter og forverres kan si noe om alvorlighetsgraden til sykdommen. Den mest ondartede typen hjernesvulst (glioblastom) får gjerne symptomer som gjør at de søker hjelp etter bare noen uker, mens personer med langsomtvoksende svulster (f.eks. meningeom) kan gå i flere år før de søker hjelp for sine symptomer. Av og til ser man blødning i svulsten. Symptomene kan da utvikle seg like raskt som ved et hjerneslag. Typiske symptomer og tegnNyoppstått hodepine, særlig når du våkner. Men langt fra alle har hodepine. Kramper, epileptiske anfall Uforklarlig kvalme og brekninger Synsforstyrrelser i form av sløret syn, dobbeltsyn, tap av syn ut mot sidene Gradvis tap av følelse eller bevegelse i en arm eller et bein Balanseproblemer Talevansker Trøtthet Tiltagende forvirring Endringer i personlighet eller atferd Hørselsproblemer Hormonelle forstyrrelser Endret 5. januar 2015 av Malvado Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 5. januar 2015 Del Skrevet 5. januar 2015 Du må prøve å si til behandleren din det du spør oss om i overskriften. Kun da vil du få skikkelig svar. Her inne vil det kun bli spekulasjoner. Som Anfall foreslår kan du skrive det ned før timen. Lenke til kommentar
gonn Skrevet 6. januar 2015 Del Skrevet 6. januar 2015 (endret) Nei jeg protesterer mot at det må være antagelsen at det er noe psykisk. Gå til en ordentlig lege og si du har disse og disse symptomene. Og husk å nevn for legen at det du sier symptomene er kun det din ikke-lege mening er at disse symptomene heter, du vet ikke om andre kaller det noe annet. Men først må jeg spørre; Tar du noe narkotika eller anabole steroider? koffein? Alkohol? Nikotin? Alt dette kan påvirke personens tilstand mye fra time til time. En blir for eksempel ofte deprimert når en slutter med anabole steroider i en periode. Hvis vi kan anta det ikke er noe av dette, så er det fremdeles en jævlig lang liste reelle ting det kan være, før vi må over til psykologi. Så du trenger i det minste ikke ha angst for at du kanskje har en psykologisk tilstand som gjør at du ender opp på en institusjon, det er nok høyst sannsynlig noe fysisk som kan rettes på med ordentlig vitenskap som involverer en lege, istedenfor en psykolog. Og hvis legen ikke finner noe etter å ha tatt noen hjernescans og blodprøver hvor alle de alternativene er krysset av på arket, så er det kanskje bare slik din kropp er satt sammen, at du er litt hyper og deprimert til tider. Det betyr ikke at staten vil sette deg på institusjon. Og kanskje enklere ting: Prøv å bytt stol og sittestilling, har selv vondt i høyre skulder hver ettermiddag som følger av sittestilling foran PC. Man blir også naturligvis urolig og får humørsvingninger av å ikke få gjennomført noe. Kanskje du må bare få gjennomført noe. Hva kan du gjøre akkurat nå i dag, som tar et par timer å gjøre? Å gå en tur kan være noe man har gjennomført. Re opp senga. Rydde. Lage middag. Lese noe. Skrive noe. Eller kanskje ikke gjøre noe er svaret. Bare skru av elektronikk og ligge i en komfortabel stilling å tenke over hva man har lyst å gjøre, hva man tror man kan motivere seg til å gjøre. Hva man synes at man selv burde gjøre. Hvis man virkelig synes at man burde slutte å røyke så er det enkelt, hvis man virkelig synes at man burde gjøre noe annet så er det også enkelt. Hvis man synes det er så vanskelig at man ikke klarer gjøre det, så synes man ikke egentlig at man burde gjøre det. Kanskje du må bare ligge å finne opp årsaker til at du burde gjøre noe, helt til du faktisk klarer å være motivert nok til å gjøre det. Endret 6. januar 2015 av gonn Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå