Snakke med folk på gata (sosial angst)

[AnonymDiskusjon]

Jeg sliter med sosial angst. Veldig sterk angst, som gjør at jeg fungerer veldig dårlig sosialt. Jeg har ingen nære venner og føler meg alltid alene. Også sammen med folk. Jeg føler at andre ikke liker meg og overser/ignorerer meg. Psykologen min har sagt at jeg bør eksperimentere mer, og spesielt med jenter. Gjerne smile til folk jeg møter på gata. Jeg tror selv at folk blir skremt eller ser rart på meg, hvis jeg smiler til dem.

Jeg har lyst til å prøve å utfordre meg selv litt, med å ta kontakt med fremmede mennesker. Men hvordan går jeg frem? Jeg aner ikke hva jeg skal snakke om. Går jeg bort til en pen jente, vil hun sikkert tro at jeg kun er ute etter en ting...

Jeg har lave tanker om meg selv, og spesielt utseende mitt, og det er helt utenkelig for meg at en jente vil ha noe med meg å gjøre.

Folk på gata eller i butikken er de eneste stedene jeg kan møte folk. Jeg går ikke ut på byen. Så da blir det tilfeldige mennesker på gata eller i butikken. Jeg har så lyst på en venn...

Anonymous poster hash: b27ba...7a4

[moby_duck]

Det er mange måter å "snakke med folk på gata". Akkurat det å gå bort til tilfeldige mennesker på gata er ikke noe jeg ville anbefalt, i hvert fall ikke her i Norge. Folk er veldig reserverte her, og liker ikke å snakke med fremmede. Jeg vil anbefale deg å snakke når situasjonen byr seg. Hvis du er på butikken og mannen i kassa spør om pose, kan du si "ja takk gjerne!" og smile i stedet for å mumle "ja". Hvis noen utlendinger (eller andre for den saks skyld) spør om veien, så kan du smile og være positiv, og kanskje følge dem hvis du har tid.

 

Hvis du vil gå ut og snakke med tilfeldige mennesker er det lettere å dra ut på byen. Hvorfor vil du ikke på byen? Det går fint an å dra på en bar eller nattklubb alene, og alt blir mye lettere med alkohol. Gjerne dra litt bort fra byen du bor i, slik at du unngår å møte folk du kjenner. Da kan du bare bestemme deg for å prøve å være mer utadvendt den ene kvelden, fordi du har ingenting å tape. Igjen, alt blir lettere med alkohol.

 

Anbefaler også å møte folk på nettet. Det høres kanskje dumt ut, men det er en flott måte å bli bedre kjent med andre mennesker hvis man sliter litt med dette. Det er mye lettere å få sagt ting med et tastatur. Møter du noen som bor i nærheten går det an å avtale å møte hverandre også. Jeg var ganske beskjeden når jeg var mindre, men har blitt mye flinkere nå. For en stund siden gikk jeg på en tilfeldig chatteside og møtte en jente som bodde et drøyt kvarter unna og vi endte opp med å dra på kino sammen

Endret 3. januar 2015 av moby_duck

[Rudde]

Man snakker ikke med folk på gata i Norge. Det er rart.

[DjengisFaen]

What?

Så rare dere er folkens!

 

jeg prater med folk på gata støtt og stadig. Det er bare å ta kontakt. Folk er hyggelige!

[Yippee]

 

Jeg sliter med sosial angst. Veldig sterk angst, som gjør at jeg fungerer veldig dårlig sosialt. Jeg har ingen nære venner og føler meg alltid alene. Også sammen med folk. Jeg føler at andre ikke liker meg og overser/ignorerer meg. Psykologen min har sagt at jeg bør eksperimentere mer, og spesielt med jenter. Gjerne smile til folk jeg møter på gata. Jeg tror selv at folk blir skremt eller ser rart på meg, hvis jeg smiler til dem.

Jeg har lyst til å prøve å utfordre meg selv litt, med å ta kontakt med fremmede mennesker. Men hvordan går jeg frem? Jeg aner ikke hva jeg skal snakke om. Går jeg bort til en pen jente, vil hun sikkert tro at jeg kun er ute etter en ting...

Jeg har lave tanker om meg selv, og spesielt utseende mitt, og det er helt utenkelig for meg at en jente vil ha noe med meg å gjøre.

Folk på gata eller i butikken er de eneste stedene jeg kan møte folk. Jeg går ikke ut på byen. Så da blir det tilfeldige mennesker på gata eller i butikken. Jeg har så lyst på en venn...

 

Anonymous poster hash: b27ba...7a4

 

Veldig lett for andre og si ditt og datt...

Men vet hvordan du har det

[AdNauseam]

Jeg sliter med sosial angst. Veldig sterk angst, som gjør at jeg fungerer veldig dårlig sosialt. Jeg har ingen nære venner og føler meg alltid alene. Også sammen med folk. Jeg føler at andre ikke liker meg og overser/ignorerer meg. Psykologen min har sagt at jeg bør eksperimentere mer, og spesielt med jenter. Gjerne smile til folk jeg møter på gata. Jeg tror selv at folk blir skremt eller ser rart på meg, hvis jeg smiler til dem.

Jeg har lyst til å prøve å utfordre meg selv litt, med å ta kontakt med fremmede mennesker. Men hvordan går jeg frem? Jeg aner ikke hva jeg skal snakke om. Går jeg bort til en pen jente, vil hun sikkert tro at jeg kun er ute etter en ting...

Jeg har lave tanker om meg selv, og spesielt utseende mitt, og det er helt utenkelig for meg at en jente vil ha noe med meg å gjøre.

Folk på gata eller i butikken er de eneste stedene jeg kan møte folk. Jeg går ikke ut på byen. Så da blir det tilfeldige mennesker på gata eller i butikken. Jeg har så lyst på en venn...

 

Anonymous poster hash: b27ba...7a4

Det er noe herk, jeg vet det, men du må utfordre deg selv.

 

Du føler deg annerledes, som den stygge andungen. Du føler folk ser på deg og at du ikke har samme kvaliteter som andre. Du ser for deg alle negative måter folk kan reagere på. Og denne redselen gjør at du trekker deg tilbake og føler deg enda mer dum.

 

Som de nevner over, en fin plass å begynne er når du betaler i en butikk. Fokuser på å være rak i ryggen, smil og si jatakk eller hva enn som er din greie. Gjerne eksperimenter litt. Prøv å slapp av, senk skuldrene, ikke la blikket fly fra den ene til den andre siden hele tiden. Legg merke til hva du gjør når du blir nervøs og angsten bryter inn.

 

 

Angående det å snakke med fremmede på gata så er det litt sant at det ikke er vanlig her. Men det er ingen problem med små kommentarer eller humoristiske utsagn. Trikset er bare å ikke være for pågående, og gjerne si det du skal si uten å forvente noe av motparten. En humoristisk kommentar fungerer gjerne bra om dere f.eks. gikk ut av en merklig busstur og går ut og venter på neste buss.

 

 

En annen ting som du sikkert gjør er å føle at du feiler når andre ikke svarer eller reagerer slik du forventer de hadde gjort. Dette skjer, noen ganger er ikke responsen særlig engasjerende, eller ikke i det hele tatt. Det hender venner imellom, og må ikke bety annet enn tilfeldigheter. De med sosialangst føler me en gang at det var noe galt med de eller noe de sa.

 

 

Det med å smile til fremmede på gata skjønner jeg at du ikke vil, det er ikke noe jeg gjør selv, spesielt med tanke på at jeg ikke vet hvordan dette ser ut utenfra. Så et godt tips er å øve foran et speil, som skuespillerene. Bli trygg på kroppspråket og øv deg på ting du er usikker på. Enten det er hvordan du står, går, smiler osv.

 

 

Du sier du ikke vet hva du skal prate om. Ofte er det veldig vanskelig i starten, men det blir bedre med øving. Jeg føler selv at jeg sliter litt med det å finne på noe å prate om. Men mye av dette har med at jeg holder tilbake tanker og meninger i tilfelle noen er uenig eller ikke synes noe om det. Så det har mye med å senke standardene. Og jo mer sosial du er, jo bedre blir du til å finne ut hva som blir godt mottatt.

 

Det er veldig viktig å utfordre seg selv, og det kan du også gjøre i utlandet eller en annen plass. Du kan også få deg en jobb som gjør at du må snakke mye med folk. Da vil du få øvd deg mye. Det vil sikkert være fælt i starten, og du vil ha dårlige dager, men hvis du trener deg så blir det bedre. Kanskje får du ikke jobben heller, jeg har aldri fått jobb etter et intervju og kjenner mange som heller ikke har lykkes på intervju. Det kan være veldig mange grunner til det, så ikke ta det personlig!!

 

 

Enda en ting du kan gjøre er å skrive en slags dagbok her på diskusjon der du skriver hvordan det går når du utfordrer deg selv, eller hvordan det går den dagen du feiga ut. I happens. Da kan du samtidig få tilbakemelding på ting. Om det var en god ìde får være opptil den enkelte.

 

 

Lykke til.

 

 

What?

Så rare dere er folkens!

 

jeg prater med folk på gata støtt og stadig. Det er bare å ta kontakt. Folk er hyggelige!

Det er faktisk ikke langt fra sannheten. Men man må ha et visst engasjement og kroppspråk for å få det til bra. Det krever ikke så mye, men grunnleggende ting må være i bunn.

 

Det er ting som du TS garantert får til med trening. For alt du vet går det fint første gangen også.

Endret 4. januar 2015 av AdNauseam

[lisa2014]

Hei ..

jeg har gode erfaringer med å møte folk på gata eller bussholdeplasser ..

To av mine beste venner har jeg møtt på den måten ,)

Kan vel si at de tre siste mennene jeg har "datet" møtte jeg mer eller mindre på samme måte !

[Bytex]

What?

Så rare dere er folkens!

 

jeg prater med folk på gata støtt og stadig. Det er bare å ta kontakt. Folk er hyggelige!

 

Jeg tenker umiddelbart "Gærn predikant" eller "selger" eller "tigger" hvis noen gjør det og unngår øyekontakt.

[Flatlus]

Jeg har noen ganger de siste årene fått en slik "angst" også. Spesielt etter eksamensperioden, når jeg ikke har trent på en stund og kler seg dårligere virker sannsynligvis negativt inn på selvbildet.

 

Om du bor i Trondheim så kan vi sikkert henge litt. Send PM.

 

EDIT: Og vær realistisk: Drømmen om å gå bort til en tilfeldig for at han skal bli vennen din er ikke en god ide. De fleste vil se rart på deg med mindre du klarer å fremstå hyggelig og genuin. Du kan prøve, men du må regne med at om du sier du har angst så vil du fremstå som "han sære fyren".

Endret 6. januar 2015 av Flatlus

[logaritmemannen]

Jeg tror det er bedre om du begynner med en aktivitet hvor du kommer i kontakt med folk. Da har man noe til felles, i tillegg til at man kan drive med aktiviteten når man ikke har noe å snakke med.

 

Om du skal snakke med folk på gata, så kan du f.eks. spørre om veien til et sted. Si at du bor i nabobyen. Ikke prøv å holde lange samtaler, det er merkelig (i Norge)

[Aiven]

Ikke forsøk å smile, dersom du ikke føler for det. Det blir bare stress. Greia er at, med mindre du er en veldig god skuespiller, så vil de fleste mennesker ta et falsk smil for det det er, et falsk smil. Er du veldig god skuespiller, vil du jo selv ikke få noe glede av det smilet - du er for opptatt med å overbevise andre om at du har det bra, til egentlig å kjenne etter hvor du befinner deg emosjonelt og leve i og med det. Jeg tar heller et ekte smil og ni sure tryner, enn ti falske smil. Skulle sikkert klart å si noe som kunne muntret deg opp også. Men møter jeg et falskt smil, trekker jeg meg bare unna. Det jeg forsøker å si er at du bør tenke minst mulig på hvordan du fremstår utad, føler du for å smile gjør det, ellers ikke.

Støtter idéen om at du forsøker en hobby, eller fem. Det måtte i alle fall jeg, for å finne litt ut av ting. For deg som ikke har noe sosialt nettverk å snakke om, så vil det koste deg nokså mange kalorier å få det. Den gode nyheten er at det blir veldig mye lettere etterhvert. Når du har noen venner fra før av, så er det ikke like krise om noen ikke vil være venn med deg og du lærer deg å sette ting mer i perspektiv. Folk som ikke liker deg, vil du jo ikke ha som venner. Tester du mange nok mennesker, så vil du garantert finne noen som du liker og som liker deg. Så kast deg ut i det og forsøk å svømme. Når det skorter på motivasjonen, tenk «hva ville jeg gjort, om jeg ikke var her». Svaret vil da ofte være at du kastet bort tid på noe trivielt, altså kan du like gjerne øve deg sosialt. Og se på det som øving - det har en egenverdi - det svir skikkelig å feile, men det er faktisk da du lærer mest - da blir du enda flinkere til neste gang.

Dersom du har et eget sted å bo og bor på et sted det er populært å reise til for turister, kan du bruke Couchsurfing.com som en måte å møte mennesker på. Det er en god metode, fordi folk som besøker deg gratis automatisk blir positivt innstilt til deg. Det vil være naturlig for dem å spørre deg hva slags person du er og hva slags liv du lever. Jeg gjorde dette da jeg hadde så og si null gode venner for noen år siden og det fungerte veldig bra for meg. Jeg lærte meg at jeg kanskje ikke er fullt så teit allikevel og at jeg har noe å bidra med til andre mennesker. Når mange nok sier det, begynner man å forstå at det faktisk er sant. Lykke til

Endret 7. januar 2015 av Aiven

[AdNauseam]

Bra post Aiven, vil bare nevne at det er en typo i url-en din, det er couchsurfing.com (ikke coachsurfing).

 

 

Må også bare si at hvor lang tid det tar for bedring kommer helt an på hvor effektivt du eksponerer deg selv. Og det er viktig å ha en fin balanse mellom det å være komfortable og ukomfortabel. Blir det altfor ubehagelig så kan det gå motsatt vei enn du ønsker. Når man begynner smått så kan man øke innsatsen gradvis også, man blir bedre på å håndtere ubehaget og støtte seg selv gjennom situasjonen.

Endret 7. januar 2015 av AdNauseam

[Aiven]

Bra post Aiven, vil bare nevne at det er en typo i url-en din, det er couchsurfing.com (ikke coachsurfing).

 

 

Takk og takk. Har brukt sida i over 3 år og gjør tydeligvis den feilen der ennå

[Gjest]

Mye gode svar over her! Etter hvert som du klarer de små tingene, kan du prøve å bli med i en organisasjon som driver med noe høvelig interessant (humanitært, politisk, kulturelt, noe med idrett, hobby, livssyn osv.). Der har du ganske automatisk noe å snakke om, samtidig som du ikke trenger å si noe hele tiden. Hvor bor du og hvor gammel er du?