Når staten selger unna lønnsomme virksomheter

[*F*]

Hei.

 

Viser til følgende artikkel: http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Vi-som-solgte-landet-3598938.html

 

Hva er egentlig greia med at staten selger seg ut av lønnsomme virksomheter som går godt? Gjerne selger seg ut til en så latterlig lav pris at man ville tjent de pengene via utbytte innen 2 år uansett?

 

Ikke nok med det, dem selger virksomheter hvor staten er eneste eller største kunde, det gjør at staten vil få en enda større utgift da en privat part fra Kina tar profitten.

 

 

En god sammenlikning fra artikkelen: "Ingen av oss ville solgt boligen vår, for å leie det tilbake fra den nye eieren. Det blir ikke smartere når staten gjør det."

 

 

 

Argumentet jeg ser i mot er at "Privat eierskap er et mål i seg selv.", men er det egentlig det? Jeg trodde litt av poenget med å ha et demokrati var å tjene folkets interesser, ikke utenlandske selskapers interesser. Å Selge mange av disse virksomhetene er slik jeg ser det kun lønnsomt på kort sikt (fordi man får 4kr rett i hånda, i stedenfor 2kr, og 2kr året etter, så 2kr hvert år fremover).

Hadde vi hatt dårlig økonomi ser jeg at det kan være eneste løsning, men det har vi ikke.

 

Dette er som å spille monopol, og alle pengene, og likevel selge de gode eiendommene, det er første skritt for å tape et spill man er dømt til å vinne.

[wampster]

Det å selge seg ut er akkurat like ille som å ansette hundretusenvis

i offentlig sektor som man ikke trenger.

 

Begge deler pådrar enorme langsiktige utgifter.

 

Grunnen er (etter min mening) at politikere ikke kan økonomi / "Bedrift ABC"..

Vi har jo i mange år hatt finansministere etc som har vært utdannet syke/hjelpepleier etc.

Du kan jo se for deg én annen bedrift som har ansatt noe lignende i en slik posisjon...

[Simen1]

Folk er gjerne følelsesmessig knyttet til boligen sin og "føler" at de vil eie fremfor å leie den samme boligen, selv om det hadde vært økonomisk irrasjonelt. Sånn er det ikke i en verden av bedriftseierskap. Der kan man selge et selskap og samtidig kjøpe eierandeler i det nye moderselskapet for like mye penger. Det kan være hensiktsmessig av flere grunner. En åpenbar grunn er stabilitet og lavere risiko på avkastningen ved å spre eierskapet ut på flere markedsområder.

 

Det er ikke sant at man kaster ut alle samfunnsmessige og kollektive hensyn i en privatisering. Man bare setter en pris på disse tingene og bestiller de på "spesifisert regning" i stedet for å bake de inn i et ullent regnskap med økonomiske og samfunnsmessige hensyn om hverandre. Det er mer strukturert og ordentlig å gjøre det på den måten og gjør det lettere å effektivisere selskapet og gjøre de riktige beslutningene angående hvor mye samfunnshensyn man får for en gitt sum. Kanskje hadde man fått like mye av de samme samfunnshensynene ved å bruke mindre penger hvis man velger en annen metode. Skillet mellom økonomiske og samfunnsmessige hensyn gjør altså staten mer fri til å kjøpe samfunnshensyn på flere måter enn bare bakt inn i et bestemt selskap.

 

Privat eierskap er ikke noe mål i seg selv, men er ofte et virkemiddel på veien mot det egentlige målet: et bedre samfunn. Privat eierskap er en ryddig og politisk god måte å strukturere verdier på. Det fremmer konkurranse, effektivisering og nyvinning. De tingene som driver samfunnet fremover. Ja, det koker ned til at effektivisering og nyvinning er det som fører samfunnet (levestandard, rettferdighet, kollektive verdier) fremover. Konkurranse er uhyre viktig grunnpillar, for uten konkurranse får vi planøkonomiske tilstander med levestandard og rettferdighet som står langt tilbake for resten av verden. Det er prøvd før i diverse røde regimer. Det ironiske her er at de mest ytterliggående høyre politiske ideologien fører til den samme planøkonomiske tilstanden, bare med private gigantmonster-konsern på toppen i stedet for et tvilsomt diktatorstyrt regime.

 

Nøkkelen til å unngå skadelig planøkonomi er altså konkurranse.

Nøkkelen til forbedring av levestandard og rettferdighet er effektivisering, nyvinning og demokratiske prosesser i hele samfunnet.

 

__

 

Når det gjelder Cermac så forstår jeg det slik at staten har fått mindre i utbytte derfra i hele bedriftens levetid enn den har fått som betaling for salget. Justert for inflasjon er det ikke sikkert disse 3,4 milliardene er stort mer enn bankrente, altså en elendig pengeplassering. Det høres ut som en god strategi å plassere nasjonens sparepenger på steder med bedre avkastning. NB. Det er i hvert fall førsteinntrykket uten å ha satt meg nøyere inn i saken. At nye eiere av selskapet har ambisjoner om bedre lønnsomhet tyder på at de har noen smarte effektiviseringsmåter i ermet. Det er samfunnsøkonomisk bra at selskapet kan effektiviseres med nye eiere fremfor samme takt som før med gamle eiere.

 

Effektivisering sikrer arbeidsplasser. Effektiviserer man mindre enn konkurrentene så får man dårligere økonomi, taper i sunn konkurranse mot disse og bukker under eller kjøpes opp av noen som kan effektivisere bedriften bedre enn de gamle eierne. Med andre ord, mangel på effektivisering er som å pisse i buksa. Det sparer kanskje noen kroner på kort sikt, men fører til dårligere konkurransedyktighet og setter arbeidsplasser på spill.

 

Et illustrerende eksempel: Se 50-100 år tilbake i tid. Plukker man poteter for hånd eller pløyer jorder med kyr så mister man gradvis konkurransedyktighet mot de som investerer i traktor. Man sysselsetter kanskje mange personer, men vil enten måtte betale de mye dårligere eller gå konkurs så alle mister jobbene sine. Begge deler fører til dårlig levestandard. Det er de med traktor som kommer seirende ut. Bedriftene lever videre og produserer som før, med færre, godt betalte ansatte i stedet for null ansatte eller slavelønn. "Overskuddet" av folk kan brukes til å produsere andre ting. Totalt sett får man flere og mer varer fra det samme antall personer. Eller snu på flisa, det samme antallet personer kan konsumere flere og mer varer for samme totale arbeidsmengde. Det er pedagogisk og lett forståelig å bruke landbruket som eksempel, men analogien kan overføres til alle andre typer arbeid, vare/tjeneste-produksjon og konsum.

 

__

 

Jeg prøvde å finne ut Morten Strøksnes sin politiske tilhørighet uten noe konkret hell, men ut fra hans aktivitet ser det ut til å samsvare ganske bra med Sv og Rv. Han går stort sett hardt ut mot Ap og borgerlig politikk, uten å ha noe nevneverdig til felles med Sp, V eller de grønne. Altså gjenstår Sv og Rv. Ikke det at båssetting bidrar til noe konstruktivt, men det gjør det litt lettere å forstå det iherdige hatet mot privatisering, den selektive reaserchen til artikkelen og referansen til Klassekampen.

Endret 3. januar 2015 av Simen1

[wampster]

Privat eierskap er ikke noe mål i seg selv, men er ofte et virkemiddel på veien mot det egentlige målet: et bedre samfunn. Privat eierskap er en ryddig og politisk god måte å strukturere verdier på. Det fremmer konkurranse, effektivisering og nyvinning. De tingene som driver samfunnet fremover.

 

Tja. F.eks. har det jo vært foreslått flere ganger at man skal selge skolene (lokalene) og leie dem tilbake. Leiekostnadene har da overgått salgsinntekten i løpet av de første 5 årene de gangene jeg har sett det. Vil ikke akkurat kalle det ryddig, god strukturering, god økonomi og et bedre samfunn...

 

edit: Men det gjør seg bra på budsjettet mens man sitter som minister selv da..

Endret 3. januar 2015 av wampster

[Simen1]

Privat eierskap er ikke noe mål i seg selv, men er ofte et virkemiddel på veien mot det egentlige målet: et bedre samfunn.

Stikkordet er ofte og ikke alltid. Det er jo en grunn til at slike forslag blir nedstemt.

 

PS. Det henger også ofte sammen med urealistiske forventninger til et leid lokale. Kommunene vil gjerne selge unna rønner som ikke har mottatt midler til vedlikehold eller oppussing på mange tiår og setter krav til leide lokaler som ikke harmonerer med bygningsmassen som står der. Det blir dyrt enten de velger å pusse opp selv eller a nye eiere gjøre det. Resultatet er at rønnene står og forfaller videre. Når man også vet at vedlikeholdskostnader stiger eksponentielt med utsettelsene av vedlikeholdet så er det åpenbart langvarig riv ruskende gal politisk styring. Politikere vil gjerne klippe snorer til nye skoler i stedet for å forvalte eksisterende bygningsmasse kostnadseffektivt. En styringsperiode på 4 år bidrar heller ikke til særlig langsiktighet. Det bidrar til å skyve problemene foran seg. Ansvarsfraskrivelse. Kommuner burde blitt styrt etter langsiktige mål på tilstanden til bygningsmassen, men blir dessverre ikke det.

 

Om privatisering av skolebygg er en god løsning vet jeg ikke, men jeg observerer i hvert fall tilstanden på private vs kommunale barnehager i min kommune. De flotteste barnehagene er et par kommunale som er under 10 år gamle. De verste er kommunale, over 20 år gamle og disse utgjør over halvparten av barnehagene i kommunen. De private holder jevnt høy standard på bygningsmassen. Skolebyggene i kommunen følger mønstret til de kommunale barnehagene. Flere av skolene har forhold som bryter med arbeidsmiljøloven (for lærerne). Elevene har ikke noe tilsvarende beskyttende lovverk. Lærerne protesterer ikke. De få som gjør det blir fryst ut på arbeidsplassen. Elevene protesterer og var for noen år siden foran rådhuset med bannere, megafoner osv. Elevene fra den aktuelle skolen går i dag på videregående og vedlikeholdsetterslepet på skolen er ennå større enn før selv om de fikk en "krisepakke" på noen hundretusner.

Endret 3. januar 2015 av Simen1

[Mr.M]

Kunne kanskje forstått privatisering hvis staten trengte akutt med penger, men det gjør vi jo ikke.

 

Dessuten virker det som Oljefondet sliter allerede i dag med å finne vettuge ting å investere pensjonspengene i, så siste vi tenger er mer peger på bok? Da er det bedre å beholde disse stalige virksomhetene slik det er, med "små" årlige utbytter, som durer & går til "evig tid"

[wampster]

Fair enough at ofte er ordet her.

Personlig synes jeg absolutt ikke privatisering av viktige deler av landets infrastruktur er bra/aktuelt uansett. Det må ikke være privat for at man skal kunne vedlikeholde det. Det bare virker slik, slik som dette landet drives pr dags dato.

Endret 3. januar 2015 av wampster

[Mr.M]

Carl I. Hagen foreslo i oljeutviningens barndom, at Norges samlede kjente og ukjente gass/oljeforekomster skulle privatiseres, selges og overdras til utenlandske investorer, for et engangsbeløp på noen få milliarder kroner.

 

Heldigvis hadde ikke privatiseringsiveren slått rot den gangen, ellers så hadde vi ikke hatt noe pensjonsfond på 6000 milliarder i dag.

[Simen1]

Mr.M: Hvorfor sløse bort sparepengene? Det primære hensynet bør være god avkastning på sparepengene. Får man bedre avkastning ved å selge noe for så å kjøpe noe annet så versågod. Skjønner ikke "prinsippet" om at man skal tviholde sparepengene på mindre lønnsomme steder.

 

Oljefondet er en veldig liten del av verdens totale verdier så de kan umulig slite med å finne vettuge måter å plassere pengene på. Det er nok heller norsk medias overfokus på ikke-investerings hensyn som er problemet.

 

wampster: Nettopp, det offentlige klarer per dags dato i praksis ikke å forvalte bygningsmassen langsiktig, men det er ikke umulig i prinsippet. Diskusjonen burde gått på om det er enklest og gunstigst å endre praksisen i kommunene eller å selge til private og heller leie tilbake lokaler etter anbudsmetoden. (De som fyller kvalitetskravene til lavest pris får oppdraget). Ulempen med sistnevnte er at anbudskompetansen i kommunene er sørgelig dårlig. Ofte må de ta flere anbudsrunder fordi de har "glemt" å sette en rekke viktige krav. Prosessene går langsomt og overskrides ofte veldig mye. På den andre siden er det også svært vanskelig og tidkrevende å endre vedlikeholdspraksis i kommunene. Både på grunn av ansvarsfraskrivelse (4-årsperioder) og manglende mål på vedlikeholdsetterslep. Jeg har igjen ingen fasit, men ønsker forbedringer uansett hva man velger.

[Ståle Nordlie]

(Simen1 har alt svart svært bra, så jeg skal prøve å ikke bli for langtrukken.)

 

Hva er egentlig greia med at staten selger seg ut av lønnsomme virksomheter som går godt?

Både kjøpere og selgere er selvsagt klar over at et selskap tjener penger, og dette har stor betydning for hvilken pris man ender opp med ved et salg. Det er overhodet ingen selvfølge at man bør selge selskaper som går dårlig og beholde selskaper som går godt!

 

Gjerne selger seg ut til en så latterlig lav pris at man ville tjent de pengene via utbytte innen 2 år uansett?

"Gjerne"? Kilde?

 

Dette tror jeg er tøv.

 

Men la oss si at det er sant. Det er da et tegn på at politikerne som styrer virksomheten overhodet ikke vet hva de gjør. Slike forvirrede tullinger kan åpenbart ikke forsette å ha kontroll over viktige selskaper i Norge. Det er riktignok synd å tape penger på et salg til underpris, men siden de offentlige eierne, i følge deg, er ekstremt udugelige er det bare et tidsspørsmål før pengene forsvinner uansett.

 

 

 

 

Men selv om politikerne ikke er så tilbakestående som du hevder tilsier erfaring at de ikke er spesielt dyktige eiere.

 

Når staten - og dermed politikerne - skal drive bedriftsledelse ender man gjerne opp med å treffe beslutninger som ikke er faglig gode eller basert på andre hensyn enn hva som er best for selskapet. Dette er uheldig både for samfunnet som helhet, som blir mindre effektivt, og for de andre aksjonærene, som taper penger. Man kan innvende at "andre hensyn enn hva som er best for selskapet" også kan være viktige for samfunnet. Men det at staten eier noen tilfeldige selskaper her og der er ikke en god eller ryddig måte å ivareta slike hensyn.

 

Dette er riktignok ikke er et uløselig problem. Man kan i stor grad omgå det ved å skape klare sperrer mellom selskapets ledelse og politikernes innfall. Statlig eierskap blir da en ren investering.

 

Et annet problem er mer grunnleggende, nemlig at statlig eierskap gir en uheldig rolleblanding. Staten lager, tolker og håndhever reglene selskapene må følge. Det skaper usikkerhet i markedet. Hvem har lyst til å spille fotballkamp der dommeren finner på reglene fortløpende og spiller på laget til motstanderen? Hvis rolleblandingen så faktisk fører til dårlige regler kan det naturligvis skape ineffektivitet.

[Mr.M]

Det er visst ikke bare komersiel virksomhet de selger, nå er hele kongeriket tilsalgs, bit for bit

 

http://www.statskog.no/eiendommene/skogsalg/Sider/default.aspx

 

Det er dermed tapt for alltid.

[Left Blank]

Sånn angående oljefondet. Vi lever i en økonomi som verdsetter risiko framfor sparing, og det er kommentarer i EU / internasjonalt at det er umoralsk å holde så store kapitalmengder på ett sted uten å investere det i økonomien. De pengene kan hjelpe til å øke veksten i økonomien, men det er større risiko for tap, samtidig som det er sjanse for å tjene mye. Det er balansen mellom risiko og stabilitet som gjør folk redde. Alt handler om investering vs sparing og man må tenke på at oljefondet blir da en investering i f eks folks pensjon, men vil det skape så mye verdi og vekst i framtiden? Mest sannsynlig ikke. Det føles ut som mange i Norge henger igjen i gammel tenkning, og den nye globale økonomiske tenkningen er skremmende, men vi må tenke på at vi tjener mye på globalisering, og vi må gi litt tilbake til resten av verden. Jeg kan ikke si at jeg er så fryktelig glad i den nye økonomien sånn fra stabilitetsstandpunkt, men det handler faktisk om å skape mere verdi og i teorien heve alle, IKKE om å gjøre noen få folk rike mens alle andre er fattige.

[€uropa]

En god sammenlikning fra artikkelen: "Ingen av oss ville solgt boligen vår, for å leie det tilbake fra den nye eieren. Det blir ikke smartere når staten gjør det."

 

Det er kanskje en god sammenlikning, men ikke fordi det er gitt at det er ulønnsomt å selge.

 

La meg sitere et innlegg jeg skrev for et år siden.

 

 

 

å snakke om at det er bedre at staten får leieinntektene enn at griske private spekulanter får det tyder nettopp på en økonomiforståelse som en 5-åring.

 

 

Ifjor ga Entra Eiendom en avkastning til Staten på 417 millioner kroner. Det er med andre ord i det minste god butikk å forpakte arvegodset vårt, og overskuddet forblir i felleskassen.

 

Ganske utrolig at det ofte nærmest fremstilles som et "pes og ork" å beholde statlig eiendom, og at det er bedre å gi rundt 417 millioner årlig til champagne-adelen på Aker Brygge?

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/kampanjer/statens-eierberetning2012/okonomi/avkastning1/avkastning-og-verdier-2011.html?id=729445

 

 

Ignorerte du innleggene som jeg og Herr Brun skrev?

 

Avkastningen som du oppgir til 417 millioner kroner, forteller ikke hvor lønnsomme bygningene er. Og så lenge denne avkastningen bare går fra ett statlig selskap til et annet, eksisterer den ikke i konsernregnskapet til staten. Som nevnt, jeg vil ikke si hva som er mest økonomisk i forhold til disse bygningene, men jeg kan gi deg et enkelt eksempel på hvordan det kan være lønnsomt å selge bygninger.

 

La oss si at bedriften min eier en bygning som den bruker selv. Da er det viktig å vite at det ikke er gratis å bruke egne bygninger. Kostnader man må dekke, er for eksempel energi, renhold og vedlikehold. Så, la oss si at kostnadene tilknyttet denne bygningen er 100 kroner i året. Så får bedriften et bud fra "sjampagne-adelen" som ønsker å kjøpe bygningen for 1000 kroner. Bedriften kan fortsette å bruke bygningen for en leiepris på 150 kroner i året.

 

Antakelig har resonnementet ditt stoppet her og du tror kanskje at bedriften vil tape 50 kroner i året på det salget. Men det er feil. For samtidig som bedriften min får dette tilbudet, vet jeg at disse 1000 kronene kan investeres i et annet prosjekt som vil gi en avkastning på 60 kroner i året.

 

Da kan vi sette opp et enkelt regnskap.

 

Eie bygningen

Kostnader: 100 kroner

Resultat: -100 kroner

 

Leie bygningen

Inntekter: 60 kroner

Kostnader: 150 kroner

Resultat: -90 kroner

 

Gevinsten ved å selge bygningen er altså -90 - (-100) = 10 kroner i året, selv med en leiepris som er høyere enn kostnadene ved å eie selv.

 

Du tok to gale forutsetninger da du bastant hevdet at det var idioti å selge eiendommer.

(1) Det er ulønnsomt og medfører utelukkende høyere kostnader.

(2) Det er alltid bedre at staten tjener penger enn at Eiendomsspekulant AS gjør det.

 

Jeg viste ovenfor at forutsetning (1) ikke nødvendigvis er riktig. Framstillingen var riktignok veldig enkel, men likevel ikke urealistisk. Hvis bedriften min i dette eksempelet hadde vært staten, ville den tjent på å selge bygningen (fått mer penger i kassa) til de prisene. Det gjelder uavhengig av hvem som kjøper bygningen, enten det er den griske "sjampagne-adelen" eller den gavmilde Julenissen.

 

Forutsetning (2) er heller ingen naturgitt sannhet. Leieinntekter går ikke oftere til sjampagne i de private selskapene enn i de statlige. Vanligvis bruker selskapene avkastningen til å reinvestere i sitt eget selskap eller starte nye prosjekter som skaper verdier for hele samfunnet. Og det gjør de ofte mer effektivt enn staten.

 

Det kan være en fordel å lese litt økonomi før du påstår at du besitter kunnskap som selv en 5-åring har.

 

Jeg må legge til:

Hadde Eidsvoll-mennene fått "nyss om den slags plyndring", ville de nok lagt større vekt på viktigheten av å utdanne den delen av befolkningen som ikke er politikere.

 

Det er også problematisk at staten er en konkurrent i et marked den skal regulere, som i eiendomsmarkedet. Det er litt som monopol eller et annet brettspill der én spiller har skrevet reglene og kan endre dem underveis i spillet.

 

Det er ikke alltid lurt av staten å selge, men det er heller ikke alltid dumt. Det er også en forskjell på hva som er lønnsomt for staten og hva som er samfunnsøkonomisk.

 

Carl I. Hagen foreslo i oljeutviningens barndom, at Norges samlede kjente og ukjente gass/oljeforekomster skulle privatiseres, selges og overdras til utenlandske investorer, for et engangsbeløp på noen få milliarder kroner.

 

Heldigvis hadde ikke privatiseringsiveren slått rot den gangen, ellers så hadde vi ikke hatt noe pensjonsfond på 6000 milliarder i dag.

 

Vi vet i dag hvor mye oljefondet er verd. Men hvis man for mer enn 40 år siden tok for seg den forventede verdien, tok hensyn til risikoen og diskonterte kontantstrømmene, er det ikke opplagt at det ville være dumt å selge forekomstene for noen milliarder hvis en annen investor var villig til å ta over risikoen.

Endret 3. januar 2015 av Zarac

[wampster]

 

 

 

Eie bygningen

Kostnader: 100 kroner

Resultat: -100 kroner

 

Leie bygningen

Inntekter: 60 kroner

Kostnader: 150 kroner

Resultat: -90 kroner

 

Glemmer du, eller bare gir du blaffen i å ta med en av de største postene når det kommer til eiendom.? Jeg snakker da selvfølgelig om verdi(stigning).

 

Å selge eiendom, for så å leie tilbake er så å si aldri en god ide. Særlig ikke når du er staten.

Si at du binder deg for 10år, så vil du reforhandle, men da vil de plutselig ha 50% høyere leie.

Er det mange eiendomer du har å velge mellom hvis du da begynner å se etter andre muligheter

(gitt f.eks at det er snakk om skolelokale)?

Endret 3. januar 2015 av wampster

[Herr Brun]

 

Eie bygningen

Kostnader: 100 kroner

Resultat: -100 kroner

 

Leie bygningen

Inntekter: 60 kroner

Kostnader: 150 kroner

Resultat: -90 kroner

Glemmer du, eller bare gir du blaffen i å ta med en av de største postene når det kommer til eiendom.? Jeg snakker da selvfølgelig om verdi(stigning).

 

Å selge eiendom, for så å leie tilbake er så å si aldri en god ide. Særlig ikke når du er staten.

Si at du binder deg for 10år, så vil du reforhandle, men da vil de plutselig ha 50% høyere leie.

Er det mange eiendomer du har å velge mellom hvis du da begynner å se etter andre muligheter

(gitt f.eks at det er snakk om skolelokale)?

 

At salg og tilbakeleie "så å si aldri" er en god ide må du nesten dokumentere med empiri, eller trekke tilbake. For det er en temmelig tåpelig påstand som er i strid med både grunnleggende økonomisk teori og etablert praksis. For noen virksomheter er det fornuftig å selge for å leie tilbake, for andre ikke. Bedriftsøkonomiske argumenter passer av og til for offentlige foretakende, i mange tilfeller ikke, men som nevnt tidligere i denne tråden er det mange gode grunner til at det offentlige bør velge denne løsningen.

 

Det du nevner med verdistigning er jo ett av dem: Dersom staten er en betydelig eiendomsaktør slik at statsfinansene bedrer seg om eiendomsprisene går opp, gir det incentiver som ikke nødvendigvis stemmer overens med det som egentlig er god politikk. Staten sitter på alle sidene av bordet, og kan regulere på en måte som presser eiendomsmarkedet opp. Til fordel for de andre som er på eiendomsmarkedet, og på bekostning av de som står utenfor men har behov for å komme inn.

 

Hva gjelder innlegget du siterer og skolebygninger, så var innlegget i sin tid skrevet i en debatt om privatisering av Entra. Entra eier ikke skolebygg, men utelukkende "ikke-kritisk" kontoreiendom i konkurranse med diverse andre eiendomsaktører, på et åpent marked. Det er ikke snakk om sykehus, universitetsbygg*, skoler og lignende, men kontorer for departementer o.l. som i liten grad skiller seg fra andre kontorleietakere. "Kritisk" og "vanskelig" eiendom er fortsatt direkte statseid.

 

(strengt tatt eier Entra også bygg som brukes av universiteter og høgskoler, men de byggene er innleid i markedet, og ikke solgt og leid tilbake)

 

Ellers, når det gjelder skolebyggeksempelet ditt, så er det strengt tatt eieren av bygget som har et problem, ikke leietaker. Kommunen kan bygge et annet bygg eller leie et annet sted (det finnes mange bygg som egner seg til å drive skole i), men dersom bygget er spesielt tilpasset skolefunksjonen så har utleier alt å tape på å skru opp leien uforholdsmessig mye. Dersom markedet er villig til å betale vesentlig mer for bygget, så tilsier det at bygget/området er mer effektivt i bruk på andre måter enn som skolebygg.

[Herr Brun]

 

Carl I. Hagen foreslo i oljeutviningens barndom, at Norges samlede kjente og ukjente gass/oljeforekomster skulle privatiseres, selges og overdras til utenlandske investorer, for et engangsbeløp på noen få milliarder kroner.

 

Heldigvis hadde ikke privatiseringsiveren slått rot den gangen, ellers så hadde vi ikke hatt noe pensjonsfond på 6000 milliarder i dag.

Vi vet i dag hvor mye oljefondet er verd. Men hvis man for mer enn 40 år siden tok for seg den forventede verdien, tok hensyn til risikoen og diskonterte kontantstrømmene, er det ikke opplagt at det ville være dumt å selge forekomstene for noen milliarder hvis en annen investor var villig til å ta over risikoen.

 

I så fall har man nok valgt temmelig dårlige forutsetninger, men uansett tjener vel akkurat dét mest som et eksempel på at denne typen tankegang har visse grenser, og at man ikke alltid kan styre etter enkel økonomisk teori Noen politikkområder egner seg for privatisering, andre ikke. Når det gjelder begrensede naturressurser så viser vel det meste av erfaring at staten bør beholde stor grad av kontroll. Det sagt, så har jo nordsjøen alltid vært drevet med betydelig innslag av private aktører, både i form av lete- og operatørkompetanse og ikke minst kapitaltilgang.

[€uropa]

 

 

 

 

Eie bygningen

Kostnader: 100 kroner

Resultat: -100 kroner

 

Leie bygningen

Inntekter: 60 kroner

Kostnader: 150 kroner

Resultat: -90 kroner

 

Glemmer du, eller bare gir du blaffen i å ta med en av de største postene når det kommer til eiendom.? Jeg snakker da selvfølgelig om verdi(stigning).

 

Å selge eiendom, for så å leie tilbake er så å si aldri en god ide. Særlig ikke når du er staten.

Si at du binder deg for 10år, så vil du reforhandle, men da vil de plutselig ha 50% høyere leie.

Er det mange eiendomer du har å velge mellom hvis du da begynner å se etter andre muligheter

(gitt f.eks at det er snakk om skolelokale)?

 

 

Herr Brun skrev et godt svar som jeg kan stille meg bak. Ellers var grunnen til at jeg ikke tok med verdistigning/-tap i regnestykket at den ikke er garantert. Langt mindre sikkert er det at den veier opp for alternativkostnaden ved å velge bort et prosjekt med samme risiko.

Endret 3. januar 2015 av Zarac

[EternalSunshine]

 

 

Du tok to gale forutsetninger da du bastant hevdet at det var idioti å selge eiendommer.

(1) Det er ulønnsomt og medfører utelukkende høyere kostnader.

(2) Det er alltid bedre at staten tjener penger enn at Eiendomsspekulant AS gjør det.

 

 

1) Regnestykket ditt forutsetter mangel på kapital. Staten mangler ikke penger.

2) Ja det er alltid bedre at staten tjener penger enn at utenlandske aktører gjør det.

[€uropa]

Siden du ikke underbygger påstandene dine, nøyer jeg meg med å svare at du tar feil.

[kvakse]

Eie bygningen

Kostnader: 100 kroner

Resultat: -100 kroner

 

Leie bygningen

Inntekter: 60 kroner

Kostnader: 150 kroner

Resultat: -90 kroner

Her er grunnen til at eksempelet ditt ikke har rot i virkeligheten: Det hypotetiske salget av eiendom foregår mellom en kjøper som kun er ute etter å tjene penger og en selger som har flere motiver (ideologi, o.a.). Og når du ser på regnskapet til kjøperen, ser du følgende:

 

Alternativ 1: Kjøpe statens eiendom og leie tilbake:

Inntekter: 150 kr

Utgifter: 100 kr

Resultat: 50 kr

 

Alternativ 2: Investere i det som staten i alternativ 1 investerte i:

Resultat: 60 kr

 

Mao påstår du at den aktøren som er mest drevet av profittmotiv og egeninteresse velger den minst lønnsomme investeringen, fordi...? Joda, man kan alltids problematisere videre, f.eks. kan statens investering som gir 60 kr gevinst ikke være tilgjengelig for den private aktøren. Men tilbake i virkelighetens verden så er det slik at eiendomsinvestoren velger å kjøpe eiendomen fordi det er en svært trygg og lønnsom investering, og staten velger å selge den pga ideologi.

Endret 3. januar 2015 av kvakse