Hva tror dere om demoner?

[RWS]

 

Du kan ikkje verte ein demon sidan demonar er vonde ånder, ikkje menneske.

 

Det du kan bli er besatt, det vil seie at demonane tek bustad i deg.

 

Mange slike hamnar idag i psykiatrien, og får ikkje nødvendig hjelp i form av eksorsisme i Jesu namn.

 

For Jesus må alle demonar bøye seg, han har avvæpna alle makter. Hans blod vernar oss frå alt vondt og stygt.

 

+1 til deg! Genialt sagt.

 

Syntes ikke det var så genialt sagt jeg... Sier mer om en gud som ikke evner å holde "huset" sitt rent og som istedenfor må drive med brannslokking hele tiden, for å tøffe seg liksom... Blir som med helbredelse, denne guden må liksom tøffe seg med: "Se på meg, jeg helbredet denne personen, se så tøff og flink jeg er, for denne personen trengte ikke å bli syk i det hele tatt, men jeg lot personen lide og plages slik at jeg kan tøffe meg, så hill meg!!!"

[Cair Paravel]

Syntes ikke det var så genialt sagt jeg... Sier mer om en gud som ikke evner å holde "huset" sitt rent og som istedenfor må drive med brannslokking hele tiden, for å tøffe seg liksom... Blir som med helbredelse, denne guden må liksom tøffe seg med: "Se på meg, jeg helbredet denne personen, se så tøff og flink jeg er, for denne personen trengte ikke å bli syk i det hele tatt, men jeg lot personen lide og plages slik at jeg kan tøffe meg, så hill meg!!!"

 

Du kan sjå på livet som ein læringsarena der Gud er vår far, som lærer oss å stole på han. Nokre gongar skjer dette gjennom helbreding, andre gongar gjennom at Gud seier nei - at hans nåde er nok for oss. Kva enn som skjer har Gud som mål at vi får ein tettare relasjon til han og ei sterkare tru slik at han kan bruke oss. Problemet mange verdslege har er at dei ikkje greier å sjå livet i eit evighetsperspektiv. Nokre gongar ser vi i ettertid at Gud har nytta sjukdomen til å forme oss åndeleg. Andre gongar er lidinga uforståeleg. Uansett har vi Guds løfte om at alt samverkar til det gode for den som er i Kristus Jesus. I himmelen er all sjukdom borte og Jesus sjølv skal tørke bort kvar tåre frå augene våre. Har du lyst å bli med ditt? Det finst ikkje frelse utan ved å ta imot Jesus som frelsar og Herre, tru og stole på han.

[OleBrumle]

Dette er grunnen for at jeg ikke ser det store poenget med å fortelle hva jeg tenker om demoner. Det blir som platons hulelignelse der jeg har en annen oppfatning av virkeligheten. Poenget her er at de andre som ikke har samme oppfatning er åpen for å utforske det ukjente og på den måten åpne seg for ny kunnskap.

[RWS]

Dette er grunnen for at jeg ikke ser det store poenget med å fortelle hva jeg tenker om demoner. Det blir som platons hulelignelse der jeg har en annen oppfatning av virkeligheten. Poenget her er at de andre som ikke har samme oppfatning er åpen for å utforske det ukjente og på den måten åpne seg for ny kunnskap.

Er åpen jeg for det aller meste, men jeg skulle ønske at den "kunnskapen" du snakker om var andre steder enn i fantasien til folk... Andre steder er ikke demoner enn akkurat der enda... Så hva den kunnskapen måtte bestå av er meg en gåte..

[Abigor]

Du kan sjå på livet som ein læringsarena der Gud er vår far, som lærer oss å stole på han. Nokre gongar skjer dette gjennom helbreding, andre gongar gjennom at Gud seier nei - at hans nåde er nok for oss. Kva enn som skjer har Gud som mål at vi får ein tettare relasjon til han og ei sterkare tru slik at han kan bruke oss. Problemet mange verdslege har er at dei ikkje greier å sjå livet i eit evighetsperspektiv. Nokre gongar ser vi i ettertid at Gud har nytta sjukdomen til å forme oss åndeleg. Andre gongar er lidinga uforståeleg. Uansett har vi Guds løfte om at alt samverkar til det gode for den som er i Kristus Jesus. I himmelen er all sjukdom borte og Jesus sjølv skal tørke bort kvar tåre frå augene våre. Har du lyst å bli med ditt? Det finst ikkje frelse utan ved å ta imot Jesus som frelsar og Herre, tru og stole på han.

Det hjelper ikke. Det står i bibelen at jesus aldri noen sinne kan tilgi meg.

[OleBrumle]

Bibelen kan tolkes på uttallige måter. Bibelen kan ha noen gullkorn, men det er en bok skrevet av folk med en viss kultur som ønsket å kontrollere folkemasser. Konstantin valgte hva som skulle og ikke skulle være i bibelen og bare et evangelium kunne endret helhetsinntrykket bibelen gir.

 

Det eneste jeg som kristen mener man kan trekke ut av bibelen er; kjærlighet er skaperkraft og også Guds kraft. Å leve i kjærlighet blant mennesker er hovedbudskapet.

 

Ellers er det mye fordømming, tøys og tull som gjør atjeg ikkekan sette pris på bibelen i sin helhet.

[Noxhaven]

 

 

Det eneste jeg som kristen mener man kan trekke ut av bibelen er; kjærlighet er skaperkraft og også Guds kraft. Å leve i kjærlighet blant mennesker er hovedbudskapet. 

 

Hvordan vet du hva som er legitimt i bibelen?

Altså hva som er verdt og trekke ut og følge, og hva som kan kategoriseres som nonsens?

 

Tenk deg at du hadde fått en lærebok i matte faget på skolen som var på denne måten, 95% av regler og utregning formler gir deg feil svar, de siste 5% er korrekte og kan bruker til komme frem til riktig svar.

Som elev, hvordan skal du klare å få en god karakter i dette faget med denne lærerboken? >.<  

[RWS]

Det eneste jeg som kristen mener man kan trekke ut av bibelen er; kjærlighet er skaperkraft og også Guds kraft. Å leve i kjærlighet blant mennesker er hovedbudskapet.

 

Ser på den såkalte "kjærligheten" som kristendommen fremmer som en meget innsvnevret versjon av kjærlighet til mennesker, nettopp fordi den også fremmer et temmelig  intolerant og innsnevret syn hvordan kjærlighet skal vises... Der det meste av kjærlighet forbys...

 

Selve kjærligheten til gud minner mer om et stockholms syndrom enn kjærlighet, der man i frykt for straffen ser seg nødt til å "elske_" en diktator som uten å blunke vil sende deg til tortur i en evighet om du ikke gjør det, så noen ordentlig kjærlighet er det ikke snakk om..

 

 

Ellers er det mye fordømming, tøys og tull som gjør at jeg ikkekan sette pris på bibelen i sin helhet.          

Ingen gud ville skevet en bok om det så stupid som bibelen fremstår... Den kan for det første ikke endres, da dette liksom er guds ord, og når vi finner motsigelser fra den virkelige verden så MÅ motsigelsene stemme og nye og bedre viten fornektes... Så har du tids aspektet... Gud må ha visst, gitt at han er allmektig slik bibelen skryter av, at veksels bruk av jorden er nødvendig, allikevel klarer gud å se dette som en styggedom bonden skal dø for... Samme med to stoffer i kvinnens klær... Så og si ALLE kvinner i dette landet skulle vært drept om man skal tro på denne guden... Og idiotiet bare fortsetter... Det som er intressant er hvordan de kristne selv responderer på skriftene "sine" etterhvert som vår faktiske kunnskap økes... Mer og mer må sees bort i fra, cherry picking er helt nødvendig, man MÅ se bort i fra det mest idiotiske av det som står der, men det er fremdeles guds ord....

 

Så kan man jo spørre seg, hvor vil dette ende? Når vi har enda bedre kunnskap? Det er jo allerede i dag temmelig flaut for kristne å stå frem som kristen på grunn av at det rett og slett ikke er komfortabelt (og det skal det heller ikke være!!) å stå der å si at man setter myter og gamle overdrivelser foran moderne viten og kunnskap. Da blir man med rette ansett som, vel, et ignorant guds ord fra landet og etter hva jeg forstår så begynner kristne allerede i dag å kjenne litt på at de fremmer ignoranse og småløgner...

 

Hva gjør du om ti år, når vi vet enda mer og enda mer av det bibelen ignorant holder frem som sant er motbevist? Skapelsen er jo allerede motbevist, vi vet at det ikke er noe skapelse der vi, og alle andre biologiske livsformer på denne planeten, ble skapt fiks ferdig, vi vet at evolusjon er fakta, men uten skapelse og synd så har ikke jesus noen mening og bortfaller og dermed bortfaller hele religionen... Hele vitsen med jesus blir borte... Og derfor kommer vi til å se en oppblomstring i ignoranse i kristne kretser, der kreasjonisme vil nøre opp under løgnene bibelen forteller for de av oss som ikke er ærlige nok til å innse løgnene...

 

Bare den fordumningen og uærligheten som må til for å tro på disse mytene ville alene vært nok til at jeg styrte klar av det... Og grunnen til at jeg ikke tror så mye som en millimeter av det...

[OleBrumle]

Hehe du sa det med litt flere ord :-)

[Slimda]

Å leve i kjærlighet blant mennesker er hovedbudskapet.

Trenger vi kristendommen for å skjønne dette, eller holder det med en god og solid oppdragelse?

[OleBrumle]

 

Å leve i kjærlighet blant mennesker er hovedbudskapet.

Trenger vi kristendommen for å skjønne dette, eller holder det med en god og solid oppdragelse?

 

For meg er det egentlig det samme. Folk må selv velge hva de vil med livet sitt. Vi har alle den frie vilje til å velge å gjøe akkuat hva vi vil i våres liv. Jeg tror imidlertid at om man velger å leve et liv i kjærlighet og godhet så vil dette skape et bedre liv enn om man ikke lever slik. Det er klart at en god og solid oppdragelse kan holde.

Det er slik at mange "skremmer" med at man må tro for ikke gå fortapt og de tingene der. Jeg kan ikke tro at det finnes en Gud som lar gode mennesker gå fortapt. Jeg tror alle får en sjanse til å velge Gud og himmelen når den tid kommer. Og om man ikke velger det så er det også et valg man kan velge å ta.

 

Men om verden hadde levd i harmoni og godhet, så hadde jo alt vært lettere. Mennesker er flinke til å være destruktive. Det er lettere å rive ned enn å bygge opp osv.

[Cair Paravel]

Jeg kan ikke tro at det finnes en Gud som lar gode mennesker gå fortapt. Jeg tror alle får en sjanse til å velge Gud og himmelen når den tid kommer. Og om man ikke velger det så er det også et valg man kan velge å ta

 

Eg trur også at Gud gir alle menneske ein sjanse til å verte frelst. Kor stor denne sjansen er, trur eg avheng av oss som kristne. Rom 10:14f - "Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at einkvan forkynner? Og korleis kan dei forkynna dersom dei ikkje vert utsende? Det står då skrive: Kor herleg det lyder når dei kjem, dei som ber gledebod!" Tenk så stor ein nåde at vi får gå med dette gledesbodet til den døyande verda!

 

Når det er sagt er det ikkje på grunn av at vi er gode Gud gir oss ein sjanse, men berre på grunn av at Gud sjølv er god. 1. Joh 4:9 - "Og Guds kjærleik vart openberra mellom oss då han sende sin einborne Son til verda så vi skulle ha liv ved han." Dersom Gud skulle gjere med oss etter våre gjerningar, hadde vi alle våre destinert til evig pine, meg inkludert. Men så er heldigvis den glade bodskapen at vi skal få leve trass i våre synder og misgjerningar, så sant vi tek vår tilflukt i Jesu dyre blod åleine.

 

Det viktigaste er at vi alle tek vare på den sjansen vi får, vi veit aldri når vår tid her på jorda er til ende.

[Abigor]

Spiller det noen rolle hva du tror? Bibelen sier direkte at Jesus aldri noen sinne kan tilgi meg.

 

Det viktigste er at vi alle kjemper imot gud, slik at rettferdigheten kan seire og tyrannen kan dømmes for sine grusomheter.

Endret 24. juni 2015 av Abigor

[RWS]

 

 

Det viktigaste er at vi alle tek vare på den sjansen vi får, vi veit aldri når vår tid her på jorda er til ende.

 

Hvilken sjanse er det? Å drikke mjød ut av store horn i æresrike valhall etter store slag i Midgard? Trenger man å tro på demoner for å gjøre det?

 

Og hvorfor må man være uærlig for å gjøre et slikt valg, og fortsette å være uærlig for å bevare det valget?

[Cair Paravel]

Hvilken sjanse er det? Å drikke mjød ut av store horn i æresrike valhall etter store slag i Midgard? Trenger man å tro på demoner for å gjøre det?

 

Og hvorfor må man være uærlig for å gjøre et slikt valg, og fortsette å være uærlig for å bevare det valget?

 

Har det aldri slått deg at paradis i alle Satan sine religionar kun handlar om sjølvtilfredsstilling? Åsatrua si mjøddrikking og islam sine sexfantasiar handlar begge djupast sett om egoismen i det gamle mennesket. Kristendom er derimot vesenforskjelleg. Vi ser på døden som ei vinning, men like fullt underordna det store oppdraget Jesus har gitt oss, om å vinne fleire sjeler for himmelen. Dette er nestekjærleik, vi ønskjer at alle skal få oppleve at Gud er god og mektig til å gi evig liv. Sjansen eg omtalte i førre innlegg er å svare ja når Kristus kallar på deg i di nådetid.

 

Å vitne om Jesus er ganske enkelt å fortelje om korleis han har kalla og bevart oss, korleis livet med han er, korleis han gir livsglede og meining. Dess meir vi handlar i tru, dess sterkare opplever vi at han er der og held oss fast. Tenk deg til dømes når du sit ned på ein stol. Når du står kan du tru intellektuelt at stolen vil ta imot deg, men du får ikkje oppleve at det er faktisk er sant før du tek sjansen på å setje deg. Slik er det med å tru på Jesus også. Guds Ord seier: "Ei likning til sette han fram: «Himmelriket er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn alle andre frø, men når det har vakse opp, er det større enn andre hagevokstrar; det vert til eit tre, og fuglane i lufta kjem og byggjer reir i greinene på det.»" (Matt 13:31f)

[RWS]

 

Hvilken sjanse er det? Å drikke mjød ut av store horn i æresrike valhall etter store slag i Midgard? Trenger man å tro på demoner for å gjøre det?

 

Og hvorfor må man være uærlig for å gjøre et slikt valg, og fortsette å være uærlig for å bevare det valget?

 

Har det aldri slått deg at paradis i alle Satan sine religionar kun handlar om sjølvtilfredsstilling? Åsatrua si mjøddrikking og islam sine sexfantasiar handlar begge djupast sett om egoismen i det gamle mennesket. Kristendom er derimot vesenforskjelleg. Vi ser på døden som ei vinning, men like fullt underordna det store oppdraget Jesus har gitt oss, om å vinne fleire sjeler for himmelen. Dette er nestekjærleik, vi ønskjer at alle skal få oppleve at Gud er god og mektig til å gi evig liv. Sjansen eg omtalte i førre innlegg er å svare ja når Kristus kallar på deg i di nådetid.

Minner om at de aller fleste religioner kom på banen lenge før den kristne satan myten ble funnet opp...

 

I bunn og grunn er kristendom også kun selvtilfredshet, ad man lever for å leve evig i sus og dus... Så her skiller kun at man må late som man er svak og syndig og tro blindt for å komme inn i himmelen, kontra åsa troens heltemodige innsats for å komme til Valhall. Man måtte dø i strid for å komme dit, eller ha andre store bragder...

 

Og hvorfor er det nestekjærlighet å lure noen til å tro på mytene i kristendom?

 

 

Dess meir vi handlar i tru, dess sterkare opplever vi at han er der og held oss fast.

Siden dette kun er subjektive introspeksjoner og lite annet så handler det kun om hvor mye "sannhet" man er uærlig nok til å legge i sine egne introspeksjoner...

 

 

 

Når du står kan du tru intellektuelt at stolen vil ta imot deg, men du får ikkje oppleve at det er faktisk er sant før du tek sjansen på å setje deg. Slik er det med å tru på Jesus også.

Dårlig analogi, da man faktisk kan se og føle stolen, det kan man ikke meg jesus. OG man kan bevise for andre at stolen er der før man setter seg...

 

Problemet ditt, og alles forøvrig, er at de samme opplevelsene og de samme analogiene kan sies om alle religioner. En muslim er minst like dedikert som deg (og det skulle ikke forundre meg om han anså din religion blant satans religioner heller...). Det kommer kun an på hvor ærlig du er i å bruke subjektive "sannheter" og hvor langt man er villig til å dra egne intropeksjoner. For religiøse betyr ikke sannhet annet enn hva som er sannhet for dem, det kommer ihvertfall meget tydelig frem både hos deg og andre. Hvis ikke gud er nevt så er det ikke sant liksom... Og religiøse er veldig flinke til å skape seg egne sannheter, uten å forstå at det ikke er opp til dem om noe er sant eeller ikke, men opp til fakta og faktiske bevis... Det er vel derfor bevis er et skjellsord i religiøse miljøer også, da det er uoppnåelig for dem å få til og da er det bedre å sky det enn å omfavne det..

[Gjest Bruker-95147]

Morsomt ... du kan ikke se det du ser ut fra, men er helt sikker på at det er der det kommer lyd fra .. med all den usikkerheten er det pussig at man tør åpne kjeften, jeg mener, ikke ser jeg hodet, ei heller kjeften som de sier sitter plassert passe midt i trynet, men det stopper meg ikke fra å bekymringsløst bruke noe jeg ikke vet hvor er .. 

 

litt demonisk det hele ..

[MathiasOslo]

Vet ikke om henne er nevnt, men det sies at tyskeren Anneliese Michel var besatt av demoner (en god del år tilbake). Om det er sant vet jeg ikke.

[Slimda]

Vet ikke om henne er nevnt, men det sies at tyskeren Anneliese Michel var besatt av demoner (en god del år tilbake). Om det er sant vet jeg ikke.

Anneliese Michel [ˈanəˌliːzə ˈmɪçl̩] (21 September 1952 – 1 July 1976) was a German woman who underwent Catholic exorcism rites in 1975 and died the next year, due to lack of medical care. Later investigation determined that she was malnourished and dehydrated; her parents and the priests responsible were charged with negligent homicide. The case attracted media and public attention because of the Catholic Church's unusual decision to employ the 400-year-old ritual of exorcism, something that had been rarely seen since the 18th Century. The film The Exorcism of Emily Rose is loosely based on her story.

 

When Michel was sixteen, she experienced an epileptic seizure and was diagnosed with temporal lobe epilepsy. She was determined to be depressed and was treated at a psychiatric hospital. By the time she was twenty, she had become intolerant of various religious objects, and began to hear voices. Her condition worsened, despite medication, and she became suicidal. Michel and her family became convinced she was possessed by demons, and appealed to a Catholic priest for an exorcism. While rejected at first, after much hesitation, two priests got permission from the local bishop in 1975, and performed exorcism rites on her for 10 months, in secret (as ordered by the bishop). After her death, Michel's parents and the two priests were found guilty of negligent homicide, and were sentenced to six months in jail (reduced to three years of probation), and a fine. The case has been cited as an example of a misidentified mental illness, negligence, abuse and religious hysteria.

On 1 July 1976, Michel died in her home. The autopsy report stated the cause was malnutrition and dehydration because of being in a semi-starvation state for almost a year while the rites of exorcism were performed.[9] She weighed 30 kilograms (68 pounds) and the previous day, she had broken knees due to the continuous genuflections and was unable to move without assistance, and was reported to have been suffering from pneumonia.[6]

Wikipedia - Anneliese Michel.

 

Hun veide altså 30 kilo etter et helt år med "eksorsisme". Problemene hennes ble bare verre og verre. Både foreldrene og prestene innvolvert ble dømt i retten. Som det står sitert over, så blir saken brukt som et eksempel på blant annet religiøs hysteri.

Endret 25. juni 2015 av Slimda

[Cair Paravel]

Minner om at de aller fleste religioner kom på banen lenge før den kristne satan myten ble funnet opp...

 

I bunn og grunn er kristendom også kun selvtilfredshet, ad man lever for å leve evig i sus og dus... Så her skiller kun at man må late som man er svak og syndig og tro blindt for å komme inn i himmelen, kontra åsa troens heltemodige innsats for å komme til Valhall. Man måtte dø i strid for å komme dit, eller ha andre store bragder...

 

Og hvorfor er det nestekjærlighet å lure noen til å tro på mytene i kristendom?

Siden dette kun er subjektive introspeksjoner og lite annet så handler det kun om hvor mye "sannhet" man er uærlig nok til å legge i sine egne introspeksjoner...

 

 

Dårlig analogi, da man faktisk kan se og føle stolen, det kan man ikke meg jesus. OG man kan bevise for andre at stolen er der før man setter seg...

 

Problemet ditt, og alles forøvrig, er at de samme opplevelsene og de samme analogiene kan sies om alle religioner. En muslim er minst like dedikert som deg (og det skulle ikke forundre meg om han anså din religion blant satans religioner heller...). Det kommer kun an på hvor ærlig du er i å bruke subjektive "sannheter" og hvor langt man er villig til å dra egne intropeksjoner. For religiøse betyr ikke sannhet annet enn hva som er sannhet for dem, det kommer ihvertfall meget tydelig frem både hos deg og andre. Hvis ikke gud er nevt så er det ikke sant liksom... Og religiøse er veldig flinke til å skape seg egne sannheter, uten å forstå at det ikke er opp til dem om noe er sant eeller ikke, men opp til fakta og faktiske bevis... Det er vel derfor bevis er et skjellsord i religiøse miljøer også, da det er uoppnåelig for dem å få til og da er det bedre å sky det enn å omfavne det..

 

 

Trua er tufta på Guds Ord som absolutt sanning. Di tru er tufta på dine sanseopplevingar og at du har deg sjølv som gud. Eg klandrar deg ikkje for dette, mange i vår tid er forblinda av fyrsten i denne verda og er åndeleg blinde og døde. At du ser på denne fyrste som ikkje-eksisterande ser eg også på som ei djevelsk villfaring i lys av Guds Ord. Jesus er like fullt igår og idag den same, og hans kraft er til stades i mellom dei heilage og manifesterer seg gjennom mange teikn og under. Matt 11:5 - "Blinde ser og lame går, spedalske vert reine og døve høyrer, døde står opp, og evangeliet vert forkynt for fattige;  og sæl er den som ikkje støyter seg på meg!»

 

Ein annan analogi på trua er eit barn som lærer seg å gå. Gud er den kjærlege faren som ikkje tel kor mange gongar vi snublar, men gleder seg over at vi går litt lengre for kvar gong. Ja, han oppseder oss til å gå i tru og ikkje vere redd for smertene ved å falle. Kan eit lite barn vite sikkert at føtene vil bere dei? Kan ein liten fugleunge vite sikkert at vengene vil halde når den slepp seg ut i lufta for fyrste gong? Jesus seier: "Sanneleg, det seier eg dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»" (Mark 10:15)

 

På kva måte er kristendom sjølvtilfreds? Sa ikkje Jesus at han kom for å frelse syndarar, ikkje dei som er rettferdige? Luk 5:31f - "Men Jesus svara: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som har vondt. Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar til omvending.»" Religiøse hyklarar kjem til å banke på perleporten, men vert avvist dersom dei ikkje er ikledd Jesu kristi rettferd. Matt 7:21-23 - "Ikkje alle som seier til meg: Herre, Herre! skal koma inn i himmelriket, men dei som gjer det Far min i himmelen vil. Den dagen skal mange seia til meg: Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, og drive ut vonde ånder i ditt namn, og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn? Då skal eg seia dei beint ut: Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!" Det burde vere openbert for alle å sjå at Satan sine religionar handlar om eige strev, medan kristendom handlar om å ganske enkelt ta imot Guds gåve i tru - altså evangeliet.

 

Når ein køyrer bil i desse dagar, står det mange stader eit skilt med påskrifta "Del vegen". Dersom vi lever nær Jesus, vert vi meir lik han, og får dermed den same hjartetrangen og nauda for at fleire må verte kjende med han. Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Faderen utan gjennom meg. (Joh 14:6) Det er dette eg meiner med nestekjærleik - at ein ikkje sit passivt og er likegyldig til at nye sjeler går til helvete kvart minutt. Evangeliet må ut og Jesus må bli stor - det finst inga frelse utan å krype til krossen og vende om!