Ting man kunne gjøre før, men ikke nå

[Cannoon]

Jeg har pratet en del med bestefaren min (Vokste opp i 1950/60) og en av onklene mine (vokste opp i 1980/90)nå i romjulen og vi pratet veldig mye om ting de gjorde når de var små, de lekte med 10g kinaputter fra når de var 8. Onkelen min fortalte om at han og hans "venneflokk" kjøpte dynamitt hos 2 stykker som hadde gjort innbrudd og stjelt. Bestefar sa at de lagde krutt av Svovel, saltpeter og en ting til jeg ikke husker. De puttet smør med krutt i midten i postkasser til lærere og fyrte av. Klatret i trær og datt ned. Jeg er 15, bor ganske langt uti bygda og har lyst og gjøre noe av det dere gjorde når dere var små.
Jeg syntest vi unger nå har puter under armene og får ikke lov til noe. Jeg har en moped jeg kjører på bygda med og har prøvd og holde tradisjonen oppe med det at unger SKAL slå seg, SKAL bli gul og blå og lære av hva de har opplevd, ikke av det andre sier.

Nå, Hva er deres mening på saken?

Hva gjorde dere når dere var unge (+ poeng viss det er noe jeg kan gjøre nå)?

Har dere forslag til hva jeg kan lage/Finne på?

[Vertical^]

Unger fikk "juling" når de gjorde noe de ikke skulle. Nå er det ikke lenger "lov" å rise sitt eget barn. Selv fikk jeg hardt klapp på hendene eller ris på stumpen når jeg gjorde noe galt.

Var nok litt mer frie tøyler den gangen, men også høyere forventning fra foreldre at barn gjorde noe hjemme, og at de begynte arbeid i tidlig alder.

[Cannoon]

Unger fikk "juling" når de gjorde noe de ikke skulle. Nå er det ikke lenger "lov" å rise sitt eget barn. Selv fikk jeg hardt klapp på hendene eller ris på stumpen når jeg gjorde noe galt.

Var nok litt mer frie tøyler den gangen, men også høyere forventning fra foreldre at barn gjorde noe hjemme, og at de begynte arbeid i tidlig alder.

Er nok ikke like mye juling av foreldre nå som før, men jeg har fått meg noen runder med kjeft. Jeg kan informere deg om at i allefall jeg er i arbeid.

[Gavekort]

Jeg forstår at mange ikke synes at ris er noe til å lage en stor sak ut av, men grensen mellom ris og vold er ganske fin og det var ikke alle barna som fikk "klapp på hendene" i gamle dager.

 

I disse dager er vel det meste av lek regnet som farlig. Da jeg var ung så var de mye hasardiøs lek i skogen, fekte med pinner, spikke med kniver, klatre opp svære fjellvegger, leke med fyrverkeri, stjele epler fra naboen og sette fartsrekorder med sykkelen. Vi kom alle ut i live, men det ble noen skrubbsår underveis.

 

En litt tragikomisk historie fra da min mor var ung var når brødrene begynte å skyte hverandre og henne med luftgevær, eller usikrede brønner som de kunne falle nedi. Det var litt andre tider kan jeg tenke meg.

[knopflerbruce]

Vel, hvis man gir en politimann i dag samme behandling som barna "i gamle dager" og slipper unna ustraffet er jeg skeptisk til. Barn bør ikke være mindre beskyttet enn voksne, i det minste likestilt. Da må det være greit å bitchslappe en politikvinne hvis det er greit å rise ungen, også.

Helt enig i at det er for mye beskyttelse mot barns lek generelt. Det er også forskjell på hærverk og leker som kun rammer barna selv - førstnevnte SKAL slås ned på, okke som. Jeg vil heller ha et par varige mén og dødsfall fordelt over et større kull enn at alt skal "forbys". Kollektiv straff er en uting.

[Malmern]

Tja, husker en del rare ting jeg gjorde i oppveksten,

bla. var vi en haug med gutter på 8-10 år som gikk til ett byggefelt iført gummistøvler og gikk nedi der de hadde gravd,
og det var ikke bare bare skal jeg si deg,
vi sank godt nedi gjørma og kom oss såvidt opp igjen fra hullet i bakken.

Var heller ikke uvanlig å sende en 7 åring på bussen alene,
tok alltid bussen alene når jeg skulle besøke faren min ca. hver 4. helg,
da han alltid slutta seint på jobb på fredager.

Av mer ekstreme ting er vel en kompis på 12 år (Jeg var vel ca. 9 år) som fløy rundt med machete,
skal sies at morra var sperra gæren da.