Bekymringer

[Workman94]

Jeg skal søke meg inn på studier nå til sommeren men er redd for å ikke komme inn og er redd for alt og ingenting. Altså jeg tenker for mye på framtiden og dette lager bekymringer,hvordan stopper jeg disse tankene?

[Horten Market]

Tanker kan ikke stoppes, du kan bare la være å gi dem oppmerksomhet.

[Yippee]

Jeg skal søke meg inn på studier nå til sommeren men er redd for å ikke komme inn og er redd for alt og ingenting. Altså jeg tenker for mye på framtiden og dette lager bekymringer,hvordan stopper jeg disse tankene?

Bare prøv, og går det ikke prøver du igjen

Ikke gi opp, ting ordner seg

[Laserbeam]

Jeg skal søke meg inn på studier nå til sommeren men er redd for å ikke komme inn og er redd for alt og ingenting. Altså jeg tenker for mye på framtiden og dette lager bekymringer,hvordan stopper jeg disse tankene?

Sånne tanker kalles som oftest for automatiske negativer tanker (i kognetivt teori/terapi).

 

La meg stille deg et par spørsmål, de kan virke litt direkte, men er for å hjelpe deg til å prøve å snu de negative tankene til positive tanker.

 

1. Hvorfor er du redd for at du ikke kommer inn?
   1. Har du ikke gode nok karakterer?
   2. Har du mye fravær?
   3. Er det høye krav for å komme inn på skolen(e) du skal søke deg inn på?
2. Skolen(e) du skal søke deg inn på, er den langt unna familie og venner?
3. Kommer disse negative tankene når du er aleine eller sammen med noen?
   1. Er det noen spesielle situasjoner som "trigger" disse tankene?
   2. Er det noen spesielle samtaleemner som "trigger" disse tankene?
4. Føler du deg svimmel, ukonsentrert når disse tankene komme?
5. Føler du deg trist når disse tankene kommer?

 

Hvis du ønsker å lese mer om kognetiv terapi så anbefaler deg å lese litt her: http://www.kognitiv.no/kognitiv_terapi

[AdNauseam]

Det er en teknikk for å gjøre disse tankene til støv.

 

Du skal ikke koste på dem energi, ikke gi dem oppmerksomhet. Se for deg at disse tankene er en person på gata som sier "Hei du, hør på meg din jævel". Du skal ikke stritte imot og prøve å tenke at han ikke er der. Du ser han, sier ingenting og går forbi.

 

Du skal være helt nøytral, verken jobbe for eller imot. Hvis du tenker "ikke tenk på det", eller begynner å si imot disse negative tankene, så har du allerede påkostet dem energi.

 

Tenk likegyldighet og passivitet.

 

Når du merker at slike tanker kommer flytende, du er oppmerksom på dem, men du reagerer ikke på dem. Du lar dem flyte forbi. Fordi det du gjør feil er at du tar tak i tankene og lar dem utvikle seg. Du gir dem oppmerksomhet, og det gjør at du på obligatorisk vis er nødt til å gi dem følelser.

 

Gjort er gjort, elg er elg. Jobb så godt du kan, ta problemene når de kommer, ikke lag dem på forskudd.

Endret 2. januar 2015 av AdNauseam

[Emancipate]

http://www.self-compassion.org/affectionatebreathing.mp3

[Workman94]

 

Jeg skal søke meg inn på studier nå til sommeren men er redd for å ikke komme inn og er redd for alt og ingenting. Altså jeg tenker for mye på framtiden og dette lager bekymringer,hvordan stopper jeg disse tankene?

Sånne tanker kalles som oftest for automatiske negativer tanker (i kognetivt teori/terapi).

 

La meg stille deg et par spørsmål, de kan virke litt direkte, men er for å hjelpe deg til å prøve å snu de negative tankene til positive tanker.

 

1. Hvorfor er du redd for at du ikke kommer inn?
   1. Har du ikke gode nok karakterer?
   2. Har du mye fravær?
   3. Er det høye krav for å komme inn på skolen(e) du skal søke deg inn på?
2. Skolen(e) du skal søke deg inn på, er den langt unna familie og venner?
3. Kommer disse negative tankene når du er aleine eller sammen med noen?
   1. Er det noen spesielle situasjoner som "trigger" disse tankene?
   2. Er det noen spesielle samtaleemner som "trigger" disse tankene?
4. Føler du deg svimmel, ukonsentrert når disse tankene komme?
5. Føler du deg trist når disse tankene kommer?

 

Hvis du ønsker å lese mer om kognetiv terapi så anbefaler deg å lese litt her: http://www.kognitiv.no/kognitiv_terapi

 

1. Er redd for føler at livet mitt kommer til å være over og at jeg ikke har en framtid i det hele tatt.

1. jeg har ikke det,altså ventelista er ikke så lang og det er store hopp mellom hovedinntaket og supplerings opptaket,altså så mye som 20-25 storforskjell så det er håp men alikevel....

2. Ikke noe fravær.

3.Det er ikke så mye at det er høye krav som at jeg har dårlig grunnlag.

2. Skolen jeg søker meg inn på er i samme by som meg.

3. kommer når jeg er alene.

1. Nei,bare når jeg er alene og begynner å tenke kommer bekymringene.

2.Nei.

4.Nei,egentlig ikke,men føler at hue mitt er bittelitt tungt.

5. Ja,veldig,føler bare at jeg ikke har no plass i verden og ikke noe framtid så begynner ting å ta helt av med hvordan jeg forestiller meg at livet mitt kommer til å bli.

 

Jeg takker deg mere enn du tror. De fleste bare ler eller er ufine,jeg takker deg så mye for ditt omsorgsfulle hjerte.

[Workman94]

Jeg klarer bare ikke slutte å tenke at mine lave karakterer er slutten på livet mitt

[AdNauseam]

Jeg klarer bare ikke slutte å tenke at mine lave karakterer er slutten på livet mitt

Det er ikke slutten på livet ditt. Det er tusenvis av historier om folk som ikke kom der de hadde trodd og følte hele livet var i dass. I ungdommen var jeg alt annet enn lykkelig, følte hele livet var meningsløst, slet med angst og depresjoner, jeg hadde sikkert mer fravær enn jeg var på skolen, hadde dårlige karakterer og strøk i norsk fordi jeg forsov meg til eksamen. Hoppet av skolen. Jeg skuffet familie, men mest meg selv. Hadde ingen vei å gå, var klar til å fullføre med "the end". Poenget mitt er, uansett hva som skjer, så er det alltid andre veier å gå. Jeg har idag kommet over mye og ser positivt på ting. Har god jobb og har troen på at ting blir bra.

 

Så at du ikke kommer inn på det du vil, ja, det er kjipt, og ja, du har rett til å være deppa over det, og bekymra, men du gir ikke opp. Livet går videre enten du vil eller ei og du har mange muligheter. Og uansett hva som skjer så kan du ikke gjøre noe mer for å endre utfallet så lenge du gjør ditt beste, så hvorfor ta sorgen på forskudd?

 

Det du må gjøre er å slutte å bekymre deg, slappe av, og gjøre ditt beste. Jeg kan ikke få sagt det nok, du må ikke stresse og for all del ikke prokrastiner! Hvis du ender opp med å unngå skolearbeid fordi du er redd for at du ikke gjør det bra nok så sitter du i saksa. Det er mange som prokrastinerer, og det er en unngåelsesadferd jeg håper du ikke kommer i. Jeg har hatt store problemer med det, og det blir bare verre og verre.

 

 

Spør deg selv, hva hjelper disse tankene? Hvorfor bruker du tid på unødvendige ting? Hvorfor stresser du opp hverdagen med dette? Om du så går til helsesøster eller psykolog for å snakke om dette så gjør det. Pust dypt, lær deg avslappningsteknikker. Yoga eller whatever floats your boat.

Endret 5. januar 2015 av AdNauseam