Barn/barnebidrag og høye utgifter

[gizmoen]

Sitter å ser over økonomien min for 2015, og ser at jeg med knapp margin klarer meg. Har billån, lån fra lånekassen, betaler 10 000 i leie på bolig, og div utgifter. Jeg har en 3 månder gammel datter som bor hos sin mor, såklart. Men nå skal barnebidraget regnes, og jeg ønsker noen tips eller innspill på erfaringer rundt dette med barnebidrag og mye utgifter iløpet av en måned. Kan man få noe slags hjelp fra nav, eller går de bare ut ifra lønn og ser ikke på utgiftene jeg har månedtlig?

Problemet er ikke å klare seg, men heller det at jeg skal kunne leve. Når jeg skal ha datteren min på besøk osv når hun blir eldre så vil jeg jo ha henne på besøk, men i denne situasjonen så må jeg jo jobbe for å skal kunne dekke alle utgiftene. Derav mindre samvær, noe jeg ikke vil.

[vidarkri]

NAV gir blanke blaffen i utgiftene dine.

Personlig så anbefaler jeg at du setter opp et skikkelig budsjett basert på tallene dine for 2014 og ser hvor du kan redusere utgifter, alternativt kan man også strekke lån over flere år enn man hadde tenkt i utgangspunktet. De fleste banker er veldig behjelpelige med slikt.

[AnonymDiskusjon]

Enn så lenge barnemoren har jobb/mammapermisjon og grei inntekt blir ikke bidraget så voldsomt. Hvis hun ikke har det derimot må du nok belage deg på at det blir noen tusenlapper. Jeg betalte 1500 da BM hadde mammpermisjon med 80% lønn, men når denne var over etter et drøyt år satt hun uten jobb og inntekt og bidraget økte til 3300. Vi har dog alltid hatt privat avtale, og bare brukt NAVs kalkulator på nettet for utregning av størrelsen som veiledning. Jeg betaler litt mindre hver mnd. enn kalkulatoren sier mot at jeg hjelper til med diverse innkjøp til barnet (vinterklær, utstyr o.l.).

Anonymous poster hash: 9491d...d27

[The Avatar]

Det er desverre ikkje så enkelt som at ein berre kan opparbeide seg høgare utgifter for at NAV skal ta over dine økonomiske forpliktelser.

 

Til tross for dette så er det rom for skjønnsmessige vurderinger f.eks. dersom den eine parten har vesentlig lavare inntekt enn ein burde hatt basert på sin evne eller utdanning. ein slepper ikkje unna barnebidraget ved å f.eks berre jobbe i 50% stilling, eller ved å ta ufaglærte jobbar når ein har høg utdanning.

 

Med stor sannsynlegheit så er det her berre to aktuelle løysningar. Enten må du redusere dine unødvendige utgifter (kjøpe billegare bil, bu i mindre bolig, spare på forbruk, osv), eller så må du forhandle fram ei anna betalingsordning. Hjelpa frå NAV vil med andre være i form av hjelp til økonomistyring.

Dersom planen er at du skal ha meir omsorg for barnet etterkvart så er det rimelig at du skal betale mindre i barnebidrag.

[fotonisse]

Sitter å ser over økonomien min for 2015, og ser at jeg med knapp margin klarer meg. Har billån, lån fra lånekassen, betaler 10 000 i leie på bolig, og div utgifter. Jeg har en 3 månder gammel datter som bor hos sin mor, såklart. Men nå skal barnebidraget regnes, og jeg ønsker noen tips eller innspill på erfaringer rundt dette med barnebidrag og mye utgifter iløpet av en måned. Kan man få noe slags hjelp fra nav, eller går de bare ut ifra lønn og ser ikke på utgiftene jeg har månedtlig?

Problemet er ikke å klare seg, men heller det at jeg skal kunne leve. Når jeg skal ha datteren min på besøk osv når hun blir eldre så vil jeg jo ha henne på besøk, men i denne situasjonen så må jeg jo jobbe for å skal kunne dekke alle utgiftene. Derav mindre samvær, noe jeg ikke vil.

 

Trist at du har det trangt økonomisk sett, men tror nok ikke din situasjon er så veldig anderledes enn andres. Alle andre må også jobbe for å klare sine utgifter, enten så må du jo redusere dine mnd utgifter, og/eller øke dine inntekter, det beste er selvfølgelig å gjøre begge deler....

[krikkert]

Barnebidraget regnes ut etter en fordelingsnøkkel. Grunnbeløpet er forskriftsbestemt og følger barnets alder. Det kan du med andre ord ikke gjøre så mye med.

 

Grunnbeløpet fordeles mellom foreldrene etter deres inntekt, men det skal aldri betales mer enn 5/6 (ca. 83 %) av grunnbeløpet i bidrag. Det betyr at hvis man legger sammen dine og barnemors inntekter og du har 60 % av totalsummen, så skal du betale 60 % av barnebidraget. Her ligger de fleste bidragsbombene begravet, som AnonymDiskusjon er inne på - mor går gjerne ned i inntekt når hun får barn, og fars andel av den samlede inntekten øker. Da øker også barnebidraget.

 

Så er det noen særregler, blant annet skal samlet bidrag ikke overstige mer enn 25 % av inntekten din, og du skal ha til eget livsopphold først (men livsopphold inkluderer ikke lånebetaling). Du får også samværsfradrag etter antall netter barnet overnatter hos deg per måned.

 

Tips? Min erfaring fra den siden av bordet hvor bidraget blir fastsatt er at barnebidrag er den siste utgiften du kan regne med å få redusert hvis NAV først er inne i bildet. Du vil dermed tjene på å få inngått en frivillig avtale - for eksempel en avtale som stiller deg litt bedre nå så du kan komme ovenpå mot at du "tar igjen" senere.

[AnonymDiskusjon]

Grunnbeløpet fordeles mellom foreldrene etter deres inntekt, men det skal aldri betales mer enn 5/6 (ca. 83 %) av grunnbeløpet i bidrag. Det betyr at hvis man legger sammen dine og barnemors inntekter og du har 60 % av totalsummen, så skal du betale 60 % av barnebidraget. Her ligger de fleste bidragsbombene begravet, som AnonymDiskusjon er inne på - mor går gjerne ned i inntekt når hun får barn, og fars andel av den samlede inntekten øker. Da øker også barnebidraget.

 

Så er det noen særregler, blant annet skal samlet bidrag ikke overstige mer enn 25 % av inntekten din, og du skal ha til eget livsopphold først (men livsopphold inkluderer ikke lånebetaling). Du får også samværsfradrag etter antall netter barnet overnatter hos deg per måned.

Er i en konfliktsituasjon der mor jobber minst mulig og 'naver' så mye som mulig, og har trenert samværet i mange år i den hensikt å øke barnebidraget. Sitter med en god del skriftlig dokumentasjon det det kommer klart frem. Er det noe NAV kan gjøre noe med? Barnemorens inntekt er ikke akkurat i samsvar med utdannelsen...

 

 

Anonymous poster hash: 7e442...a90

[krikkert]

Det følger av tilskotsforskrifta § 4 sjette ledd at en forelders inntekt kan fastsettes ved skjønn i visse tilfeller:

 

 

 

Inntekta skal fastsetjast etter skjønn når ein av foreldra ikkje legg fram etterspurd dokumentasjon, eller dersom det er grunn til å tru at forelderen held tilbake opplysningar som kan ha noko å seie for avgjerda. Det same gjeld når ein av foreldra er utan inntekt, eller inntekta er vesentleg lågare enn det han eller ho burde oppnå ut frå utdanning og evner, utan at forelderen kan gi ein rimeleg grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare. Inntekta blir ikkje rekna for å vere vesentleg lågare dersom forelderen har ei inntekt som er opp til 20 prosent lågare enn det han eller ho elles burde kunne oppnå.

 

Det kreves at forelderen må være ute av stand til å gi en "rimeleg grunn" til inntektsbortfallet eller -nedsettelsen. Hva som er en rimelig grunn kommer an på omstendighetene.

 

Samværssabotasje får i utgangspunktet ikke betydning for bidragsutmålingen.

[AnonymDiskusjon]

Det kreves at forelderen må være ute av stand til å gi en "rimeleg grunn" til inntektsbortfallet eller -nedsettelsen. Hva som er en rimelig grunn kommer an på omstendighetene.

 

Samværssabotasje får i utgangspunktet ikke betydning for bidragsutmålingen.

 

Selvsagt får sabotasjen betydning for bidraget. Når den er systematisk kan mor sannsynliggjøre at samværet er lavere enn avtalen sier, og med høyere bidrag som resultat. Vært gjennom den leksa der...

 

 

Anonymous poster hash: 7e442...a90

[krikkert]

Presisering: At det lavere samværet skyldes sabotasje får i utgangspunktet ikke betydning for bidragsutmålingen - årsaken til at samværsnivået er som det er er ikke relevant.

[ragge_jz]

off topic: i min situasjon betaler jeg 2000kr/måned og moren tjener mer enn meg (over 500 000 per år).

Betaler jeg lite eller mye da? Barnet blir snart 2 år.

[Schreiber]

Hun tjener over en halv million i året, og får likevel barnebidrag? WTF? Ser det strengt tatt ikke er en grense for hvor mye hun kan tjene og likevel få barnebidrag, men:

 

"Men når bidrag skal fastsettes etter skjønn, se under 5.5, vil også bidragsmottakerens økonomiske situasjon i stor utstrekning bli trukket inn i bildet. Dette bør spesielt gjøres i saker som skal behandles etter forskrift om fastsettelse og endring av underholdsbidrag, § 4, bokstavene a, b, c, f og i."

 

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/Hovednr+51+Nr.+2+-+5+Fastsettelse+av+barnebidrag.148211.cms

 

Nå er jeg ikke jurist eller noe sånt, men sånn jeg ser det burde hun ikke akkurat ha noe problem å betale for ungen selv. Men det kommer jo ann på hvor mye du tjener også. For oss vanlige dødelige er en årsinntekt på over en halv million for én person vanvittig mye.

[vidarkri]

Dette er noe politikerne er klar over men ikke gjør noe med. i 2015 så tjener veldig ofte kvinnen mer enn mannen, men den tradisjonelle rollen som forsørger må vi allikevel belemres med.

 

Jeg sier ikke at menn ikke skal bidra, men at dette skal være behovsprøvd slik at åpenbare skjevheter lukes vekk.

 

Hvis mor tjener 3 millioner og far 300000 så må allikevel far stå for brorparten av denne utgiften, go figure.

[Salvesen.]

off topic: i min situasjon betaler jeg 2000kr/måned og moren tjener mer enn meg (over 500 000 per år).

Betaler jeg lite eller mye da? Barnet blir snart 2 år.

 

Jeg ser virkelig ikke problemet, klart begge parter skal bidra? 2000,- er ikke akkurat store utgiften for å drifte barnet sitt..

[ragge_jz]

neida. Men husk at "forsørgeren" får en annen skatteklasse (redusert skatt), utvidet barnetrygd (nærmere 2000 per mnd) og godt kan forsørger også være med å bidra litt...

 

Jeg sitter ikke å griner for disse pengene. Men ser man på tallene, så ser man at morens netto inntekter på barnet beløper seg til nærmere 4000/mnd fra mitt bidrag og barnetrygden, i tillegg til den skattegevinsten.

Så økonomisk sett går "alenemødre" ganske godt ut av det....

 

Når det er sagt, så må det være stusselig å være alenemor.

Det er stusselig å være alenefar, men å være alenemor kan søren ikke være så mye bedre. Får jo aldri hjelp til noen ting, og det er mye jobb med barn. Dumt for alle at det blir sånn. Alle taper på det, både barnet og foreldrene. Og staten også, som må ut med mer i barnetrygd.

Endret 5. februar 2015 av ragge_jz

[krikkert]

Hvis mor tjener 3 millioner og far 300000 så må allikevel far stå for brorparten av denne utgiften, go figure.

 

Tøv. I det tilfellet vil far måtte stå for 9,1 % av underholdskostnaden til barnet i form av barnebidrag, siden han har 9,1 % av foreldrenes samlede inntekt.

 

Når var forrige gang du leste bidragsregelverket?

[Schreiber]

Når det er sagt, så må det være stusselig å være alenemor.

Det er stusselig å være alenefar, men å være alenemor kan søren ikke være så mye bedre. Får jo aldri hjelp til noen ting, og det er mye jobb med barn. Dumt for alle at det blir sånn. Alle taper på det, både barnet og foreldrene. Og staten også, som må ut med mer i barnetrygd.

Jeg hadde med glede oppdratt både tre og fire barn alene, hvis jeg fikk en halv million i årslønn for det. Kjerringa er jo millionær. "Stusselig" er ikke akkurat et ord jeg vil bruke om henne. "Stusselig" er alenemødre som sitter med fire, fem tusen i måneden å leve for (etter husleie osv.)