"Rettmessig krig" betinget av FN-samtykke?

[Studenten!]

Hei,

 

Innebærer UN Charter kapittel VII at en krig kun er lovlig/rettmessig/rettferdig dersom Sikkerhetsrådet gir sin tilslutning? Eller er det ikke nødvendig med slik tiltredelse av Sikkerhetsrådet? Sikkerhetsrådet blir jo aldri enig uansett...?

[Nedward]

Sikkerhetsrådet sin funksjon er ikke å fatte et vedtak og sende en FN-hær for å erobre. FN-hæren kommer først etter at part A og B har begynt å erobre hverandre. I så måte vil heller aldri sikkerhetsrådet erklære en krig.

En rettmessig krig må startes i henhold til Haag-konvensjonen av 1907. Det har ikke noe med FN å gjøre. FN er bare der for å overvåke krigen.

 

Vedtak i sikkerhetsrådet fattes ved avstemning. Det er da to måter å gjøre slik at vedtaket ikke kommer igjennom, enten ved at flertallet stemmer mot, eller at en av de permanente medlemmene bruker veto-retten sin. Det er altså ikke nødt til å være absolutt flertall, det spiller ingen rolle om dem ikke blir enige så lenge ingen bruker veto-retten.

Veto-retten kan heller ikke benyttes i alle typer saker.

Avstår man fra å stemme teller det verken som positiv eller negativ stemme.

Endret 31. desember 2014 av Nedward

[Ståle Nordlie]

Innebærer UN Charter kapittel VII at en krig kun er lovlig/rettmessig/rettferdig dersom Sikkerhetsrådet gir sin tilslutning? Eller er det ikke nødvendig med slik tiltredelse av Sikkerhetsrådet?

 

Hovedregelen i FN-charteret er at krig ikke er tillatt, jf. artikel 2(4). http://www.un.org/en/documents/charter/chapter1.shtml

 

De to unntakene er hvis maktbruken er autorisert av sikkerhetsrådet etter kapittel VII, eller i selvforsvar etter artikkel 51. http://www.un.org/en/documents/charter/chapter7.shtml

 

Det du ser etter her er artikkel 51. Legg merke til at "kollektivt" selvforsvar også er ok.

 

Article 51

 

Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of individual or collective self-defence if an armed attack occurs against a Member of the United Nations, until the Security Council has taken measures necessary to maintain international peace and security. Measures taken by Members in the exercise of this right of self-defence shall be immediately reported to the Security Council and shall not in any way affect the authority and responsibility of the Security Council under the present Charter to take at any time such action as it deems necessary in order to maintain or restore international peace and security.

 

 

For eksempel, da USA gikk til krig etter 11. september 2001 så søkte de ikke om "tillatelse" fra FN, de bare informerte om at de var blitt angrepet og hva de hadde tenkte å gjøre. (Står mer om det her [pdf].)

[krikkert]

Krigens folkerett er et spennende område. Det dreier seg i hovedsak om to forskjellige grupperinger av regler - reglene for når man har rett til å gå til krig (jus ad bellum, retten til/i retning av krig) og reglene for hva man har lov til å gjøre i krig (jus in bello, rettigheter og plikter i krig). Disse er uavhengige av hverandre i den forstand at sistnevnte gjelder uavhengig av om man hadde rett til å gå til krig eller ikke.

 

Teologer, filosofer, og militære ledere har skrevet utrolig mange sider om når man har rettmessig adgang til å gå til krig. Generelt sett er det noen kriterier som må være til stede:

 

- Det er kun stater som kan føre krig.

- En rettmessig krig må være gjenopprettende. I denne sammenhengen har stater historisk sett brukt såkalte casus belli, som er statens uttrykk for skjevheten som er oppstått, og som den krigførende staten ønsker å endre. Som oftest vil dette være et militært angrep (noen ganger iscenesatt av staten som påberoper seg å være forurettet), men også andre forhold kan rettferdiggjøre et angrep. For Israels invasjon av Libanon i 1982 brukte Israel drapsforsøket på den israelske ambassadøren i London som casus belli. USAs invasjon av Irak i 2003 påberopte seg fire casus belli: 1) Irak fulgte ikke vilkårene i våpenhvileavtalen fra 1990-1991-krigen, 2) Irak planla å myrde USAs president i 1993, 3) Irak skjøt på militære luftfartøy som kontrollerte flyforbudssonene, og 4) Irak hadde et WMD-program. Merk at stater ikke nødvendigvis oppgir og offentliggjør den reelle grunnen til at de går til krig.

- Krigen må kunne lykkes.

- Krigføringen må være proporsjonell med det casus belli som påberopes

- Alle ikke-voldelige muligheter må være forsøkt.

 

Medlemmene av FN har i tillegg påtatt seg å ikke bruke våpenmakt eller trusler om våpenmakt mot en stats territorielle integritet eller politiske uavhengighet, og heller ikke bruke våpenmakt eller trusler om våpenmakt på en annen måte som strider mot FNs formål. Siden FN-charteret ikke totalforbyr bruk av makt har derfor de "gamle" kriteriene om den rettmessige krig fortsatt gyldighet.