OK at venninner flørter med din første forelskelse?

[Bruker-369703]

Det har seg sånn at jeg for sånn to år siden møtte jeg en gutt jeg ble sykt forelsket i og som jeg trodde jeg hadde begynt en greie med, som bare ut av det blå blew me off uten noe å si, og plutselig ble i et forhold med ei bekjent på mitt klassetrinn (som forøvrig ikke varte lenge). Etterhvert som tiden gikk skjedde det ofte at han likte å flørte med en av de nærmeste venninnene i livet mitt når vi var på fylla (noe som fortsatt skjer om vi tilfeldigvis møter på de når vi er ute), noe som alltid har plaget meg.. I sommer hadde jeg en snakk med han på fylla hvor jeg forklarte absolutt alt og hva problemet hans er og satte det i perspektiv. Dette førte til noe lite bra som at jeg ble med han hjem og de fleste kan tenke seg til hva som skjedde.. Kort tid etter dette fant jeg ut at han var på gang med ei ny ei.. noe han kanskje var allerede da vi gjorde det som hendte.

Han har en kompis (la oss kalle han Per) til som jeg hadde et litt godt øye til, ettersom han ikke var interessert selv, noe som ikke føltes riktig med tanke på alt.. så det ble aldri noe. For noen uker siden fant jeg ut at ei ann bestevenninne hadde blitt med Per hjem etter en kveld på fylla (hvor det sies at ingenting skjedde). Dette er kanskje vanskelig å forstå mye av.. men poenget mitt er, er det OK at venninner flørter med noen du har et sånt forhold til rett foran trynet ditt? Selv om han har en ny kjæreste nå, plager det meg fortsatt at de alle kan gjøre dette foran meg. Det verste er at jeg har møtt en helt fantastisk fyr som jeg elsker å være med, men som jeg ikke klarer å forelske meg i fordi alt det andre henger fast i bakhodet ennå (han vet om hvor mye dette plager meg). Jeg tenker så mye på hvor bad jeg vil være med han andre, samtidig som jeg hater han fordi jeg aldri har fått ordentlig closure! Jeg har prøvd å forklare dette til venninnene mine, men neste gang det skjer kommer jeg til å si det såpass høyt og forbannet at de skal forstå at jeg er følelsesmessig ødelagt.. Håper noen har noen gode perspektiver og råd til ei sliten og ødelagt jente som kunne gitt hva som helst for å komme over dette!

[anon12234]

Jeg leste ingenting i den posten som ikke kan regnes som en helt normal del av det å vokse opp.

 

Regelen er, hvis du har et problem med noe, tenk på om du vil ta det opp eller ikke, hvis du ikke vil ta det opp, la vær, hvis du vil, ta det opp. Uansett spiller det liten rolle hva du gjør, om 10 år når du er voksen så vil du se tilbake på denne tiden og tenke at den er helt ubetydelig for livet ditt nå.

 

Hva som er greit og ikke er ikke så enkelt å definere, du og han ble ikke noe, du burde innse dette, hva om din beste venninne finner ut at han er mannen i sitt liv og han føler det samme, skal de bare ikke få hverandre fordi du var gira på han og han ikke var gira på deg? Er jo ikke hennes feil at du var gira eller at hun er gira for den saks skyld.

 

Hadde dere vært sammen lenge så er det jo vanligere å vise litt medfølelse og holde ting down low en periode men selv etter tid må man jo la ting skje hvis dem vil skje. Du kan ikke styre folk fordi du var gira på en fyr som ikke var gira på deg.... det skjønner du også...

 

Du sier du har møtt en så "fantastisk" fyr men du klarer ikke få følelser for han, da er han ikke så veldig fantastisk egentlig. Kanskje på papiret, men ikke for deg. Hadde du møtt verdens mest ettertraktede ungkar nå, rik, kjekk, kjent, beste fyren i verden, så hadde plutselig denne tidligere fyren du var litt gira på vært en nobody for deg og du hadde blitt hodestups forelska.... hva folk har på cv'n spiller ingen rolle hvis du ikke blir gira... dette skjønner ikke folk i dag. Derfor skillsmisseraten er så høy, folk velger partner basert på hva dem har på papiret, om vedkommende er klassifisert som "bra" i forhold til stereotypen og ikke om dem nødvendigvis er så forbanna forelska.... det tar tid å finne noen man blir forelska i, tid folk i dag ikke tør vente ut.....

Endret 30. desember 2014 av Henrik2k

[Bruker-369703]

Takk for svar!
Jeg forstår hva du mener og hva du vil frem til og det er delvis sant.. det at han ikke var gira på meg er fair.. men hvorfor henger han rundt meg og mine nærmeste da? Er det for å irritere? Han har dame nå og det er ikke ok å flørte med de eller andre for den saks skyld synes nå jeg.. og greia er egentlig bare hvorfor kan han ikke fiske en annen plass istedet for på en av de nærmeste i livet mitt.
Det er ikke hennes feil, men dette er noe hun visste relativt godt, men hun var ei god venninne da hun faktisk takket nei til å ta en kaffe med han for en stund tilbake.. noe jeg setter sykt pris på.. men flørting pågår fortsatt på fylla om de treffes om jeg er der eller ei.

Angående med han jeg har møtt nå, så virker det slik at jeg ikke er gira.. det er det som er problemet mitt, jeg kan ikke la det gå, fordi han er det jeg vil se på som utrolig bra for meg og jeg vil gjerne tro at forelskelsen kommer etterhvert.. noe tiden mest sannsynlig vil vise! Men dumt å holde på noen bare for å gjøre det..
Jeg prøver mitt beste å innse at jeg fortjener bedre enn det andre kålhode og si til meg selv at om jeg hadde endt opp med han en gang, så vil det arret jeg har fortsatt være der og gnage om du skjønner..
Det skal virkelig ikke være lett å vokse opp altså..

[Aiven]

Hmm, denne tråden minner mistenkelig om denne, med motsatt fortegn? Uansett, prat med venninna di på tomannshånd. Og følg hjertet ditt. Kanskje vil det ta deg steder du ikke trodde det ville gjøre.

 

Edit: Og ikke lag drama, for å demonstrere. Ikke planlegg samtalene heller. Da er du på ville veier, samtalene tar den veien som er naturlig for dem, uten at du skal planlegge en scene.

Endret 31. desember 2014 av Aiven

[€uropa]

Du kan ikke reservere deg menn, aller minst når det er avklart at de ikke er interessert i deg og det ligger tilbake i tid.