Veien videre etter AAP

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Har gått 3.5 år på aap, og har fremdeles store problemer med å få ting til å fungere. Selv om ting ser litt lysere ut nå, så har jeg store tvil om hvor stor arbeidsevne jeg egentlig har. Forsøker å gå tilbake til studettilværelsen, men ser det virkelig koster, og at det går på helsa løs. Presser kroppen til det ytterste, og står igjen med skinn og bein - og null energi. Ligger nesten langflat etter hver eksamensperiode, og tar i så hardt at jeg opplever vertigo og har besvimt. Ser litt svart på å fortsette videre sånn, og føler meg ikke frisk.

 

Av diverse årsaker så har jeg underveis i denne prossesen hatt lite / ingen kontakt med fastlege - delvis fordi det bare har blitt konflikter av det, og fordi jeg har noen traumer og problemer som gjør at jeg har et veldig dårlig forhold til helsevesenet.

 

Det siste halvåret har jeg gått til psykolog, uten at det hjelper stort. Har ihvertfall fått kartlagt litt mer av hva som egentlig "feiler" meg - og at det egentlig ikke fins noen åpenbare greie måter å komme så mye videre på. Uspesifisert personlighetsforstyrrelse... I denne omgang tok vi ikke tak i problemene mine rundt mat, men jeg tror det ligger nært en eller annen form for spiseforstyrrelse, og det var psykologen enig i, uten at vi gikk i dybden.

 

I tilleg til de sammensatte psykiske problemene, så merkes det jo på kroppen at jeg tar i så hardt som jeg gjør. Har over lengre tid hatt problemer med å holde vekten, og ligger jevnt rett over 16 i bmi. Vet at jeg klarer å klatre mer opp i vekt i perioder med mindre aktivitet, og at jeg egentlig ikke burde studere på heltid, men når jeg først er kommet igang så klarer jeg heller ikke begrense meg. Som nevnt så har jeg tatt meg ut nok til at jeg har opplevd perioder med vertigo, og flere tilfeller der jeg har besvimt. Rygg og nakke verker. Tar i såpass når aktiviteten er høy i skolesammenheng at jeg opplever smerte i fingerene, og spesielt oppover musehånden. Opplever til tider også kraftig hodepine (migrene?) - men har ikke fått noe klart svar på hva det egentlig dreier seg om.

 

Det frister mye å bare gi faen i NAV-styret og ta i fram til jeg er ferdig med en bachelorgrad og kan ha håp om å finne meg en deltidsstilling på egen hånd. Men jeg tror ikke det er lurt.

 

Jeg vet at jeg ikke kan stå på slik jeg har stått på nå, så mye lenger. Det har visst også NAV skjønt, og nå skal vi igang med et samarbeid med fastlege for å se på hva som skal skje videre.

 

Derfor spør jeg her - hvordan er gangen videre nå?

 

Hva bør jeg ha klart for meg før vi setter igang?

 

Jeg ønsker ikke en tilværelse som ufør, og ønsker på sikt å bli ferdig med en grei utdanning og utnytte den arbeidsevne jeg har. Men jeg må vel snart til å innse at jeg ikke kan arbeide like mye som normalt. :/ Siden jeg kjenner dette forumet godt nok, så tror jeg også jeg bør si at jeg ikke ønsker "enkle" tips om hvordan jeg "på 1 2 3" gjør alt så mye bedre med de psykiske plagene mine...

 

(Som en liten btw helt til slutt: er det for sent å tegne uføreforsikring nå?)

Anonymous poster hash: a3ded...f2c

Anonymous poster hash: a3ded...f2c

[AnonymDiskusjon]

*bump*

Anonymous poster hash: a3ded...f2c

[dag1234]

Du kan gå på AAP så lenge du er i behandling med utsikt til bedring. Og det er du jo. Om det skule vise seg at behandlingen ikke fører til bedring så er uføretrygd løsningen.

 

Ellers er jeg litt usikker på hva du spør om her, om det heller er hva du bør gjøre i ditt konkrete tilfelle. I så fall bør du heller ta dette opp med behandleren din som kjenner deg bedre enn vi.

[AnonymDiskusjon]

Saksbehandleren sa det så vagt at jeg ikke helt vet hva hun mener at skal skje videre. Men hun sa at jeg bør få sikret inntekt videre og at vi må ta tak i dette via fastlegen, noe som jeg tolker i retning at det nå er snakk om å vurdere uførestrygd? Derfor spør jeg, hele tiden gjennom denne prossesen har jo det vært uaktuelt - jeg ønsker jo ikke å ende opp som trygdet taper. Nå tvinger det seg fram allikevel, tror jeg?

 

Jeg ser lite/ingen utsikt til bedring, verken for det psykologiske som jeg tar tak i med psykologen, eller helhetlig. Psykologen ser heller ingen åpenbare utsikter til bedring. Enda jeg begrenser min aktivitet, så kjenner jeg at jeg tar i såpass at det ikke vil gå over tid.

 

Vet ikke helt hva jeg skal tenke og tro, blir litt usikker. Ser ikke noe som skulle tilsi at de går utover normal 4 år med aap i mitt tilfelle, og da er det vel uføretrygd jeg ender opp med, vel?

 

"Alt" rundt dette blir litt usikkert, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Finner lite om hvordan prosessen arter seg, og enda mindre om hvordan reglene er under den nye uførereformen / hvordan det rent praktisk vil kunne bli for meg.

Anonymous poster hash: a3ded...f2c

[dag1234]

Du må nesten ta detaljene opp med legen din, og få saksbehandleren din hos nav til å forklare hvordan reglene slår ut for deg. Det vil jo variere fra person til person.

[Dragen]

Søk ufør. Å sikre mulighet til å betale for husly og mat er viktigst. Å få uføretrygd fjerner ikke muligheten til å få seg arbeid.

 

Og hvis du vil ha hjelp til å tolke veien videre, ikke kall de som har svaret for tapere.

[Bytex]

Du er litt forutinntatt her. Du sier du vil ha hjelp av folk som kjenner situasjonen, men kaller dem samtidig for "trygdet taper". Da tar de seg heller ikke bryet med å svare deg.