Intens angst og paranoia ved inntak av rusmiddel

[AnonymDiskusjon]

Hei! Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne ha med så mye informasjon som mulig om hendelsen og situasjonen rundt.

 

Jeg har røket cannabis flere ganger, og egentlig aldri hatt noen store negative opplevelser med det. Jeg prøvde det første gang for over to år siden, og har hatt et lett inntak siden da - noen ganger har jeg gjort det et par ganger i helgene, mens i perioder har jeg ikke gjort det på flere måneder. Jeg er klar over farene ved rusmiddelet, men det eneste jeg har opplevd som kan oppfattes som negativt, har vært knyttet til ruseffekten i seg selv ("tripping" eller utmattelse/søvn etter inntak av store mengder).

 

For en liten stund siden hadde jeg derimot en helt forferdelig opplevelse. Jeg hadde ikke røyket på 2 måneder, og kan nok ha tatt litt mer enn jeg tålte, i tillegg til at det var en spesielt potent sort. Jeg hadde vært litt urolig tidligere på dagen, men da jeg skulle røyke følte jeg meg forholdsvis avslappet, så jeg trodde ikke det hadde noe å si. Jeg røyket med noen kompiser som jeg føler meg komfortable med, selv om de ikke har noen særlig erfaring, spesielt med negative effekter. Bortimot et kvarter etter jeg hadde røyket, startet jeg å oppleve paranoia, og dette ble bare sterkere og sterkere. Jeg begynte etter hvert å innlede noen helt sinnssyke tankerekker inni hodet mitt, der så og si alt jeg så, leste eller hørte ble omgjort til noe jeg burde engste meg for. Når kompisene mine (den ene forøvrig helt edru) prøvde å roe meg ned, begynte jeg å tenke at de egentlig bare var ute etter å få meg til å ha det jævlig, og at de på forhånd hadde blitt enige om å late som om de ikke skjønte hva som skjedde, mens de egentlig hadde satt ut skjulte kameraer for å filme det hele. Det aller ekleste var at jeg kom inn på tanken om at alt jeg opplevde, egentlig bare skjedde inni hodet mitt, og at jeg egentlig lå på en mentalinstitusjon og fantaserte om alt som skjedde.

 

Det hele varte i omtrent to timer, og da det var over var jeg fullstendig utmattet. Da jeg snakket med kompisene mine senere fortalte de at jeg hadde virket veldig urolig og ukomfortabel, og sittet og fiklet med tingene mine og flakket med blikket i alle retninger mens jeg vred meg i stolen. Jeg husker så og si alt jeg gjorde, bortsett fra én ting: jeg mener helt bestemt å huske en samtale jeg hadde med kompisene mine, men innholdet i samtalen virker ikke som noe vi ville snakket om (spesielt ikke når den ene av dem var edru). Jeg sov ikke, så det er ikke noe jeg har drømt.

 

Jeg har opplevd paranoia flere ganger før, men dette har kun vært legitim uro for å bli oppdaget av huseier/naboer osv. Når jeg røyker har jeg en tendens til å tenke ufattelig mye på ting. Dette fører også til at de gangene jeg har følt meg utilpass for noe (kjipe tanker om noe som skal skje, paranoia over at jeg snakker for høyt, har på for høy musikk, osv.), har jeg begynt å gjøre noe som krever all konsentrasjon (studier, en spennende film eller videospill). Dette visste dog ikke kompisene om, så det kan selvfølgelig hende at den vonde opplevelsen egentlig kunne vært borte på et blunk om de hadde visst om dette.

 

Jeg har ikke merket noe negativt i dagene etter det skjedde, bortsett fra at jeg fremdeles er urolig for at opplevelsen kan være tegn på at jeg har en mental lidelse liggende latent.

 

 

 

Høres dette ut som en reell psykose, eller kun typisk weed-paranoia som ble forsterket av at jeg tenkte for mye på det? Er det noen som har noen teorier om hvorfor jeg opplevde det som jeg gjorde? Selv tror jeg det var en kombinasjon av jeg fra før av var litt urolig, kombinert med et altfor stort inntak, igjen kombinert med at kompisene mine "oppmuntret" til uroen min ved å få meg oppmerksom på den. Jeg trenger ingen formaninger om at jeg skal kutte ut cannabis-bruk; jeg kommer nok uansett til å ta meg en lang pause etter dette, eventuelt kun prøve det f.eks. på nachspiel hvor jeg er sikker på at jeg er helt avslappet.

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

[Gavekort]

En ting er sikkert, og det er at bør tenke nøye om før du tenner opp igjen. Jeg skal ikke uttale meg som en ekspert på emnet, men slike opplevelser kan være forårsaket av psykose og det kan frembringe psykose.

 

At du burde kutte ut cannabis synes jeg absolutt. Ikke fordi "drugs are bad, m-kay", men fordi traumatiske opplevelser kan ha alvorlige konsekvenser, og jeg synes ikke at det er verdt å fortsette.

Endret 29. desember 2014 av Gavekort

[dag1234]

Det høres ut som om du har vært borti en rusløtløst psykose.

Hvis det stemmer så har du en sårbarhet i deg for å reagere slik, og at det var spesifikke faktorer i situasjonen der og da som utløste den psykotiske angsten. Du er selv inne på hva det kan være.

Du har en økt risiko for å få det på samme måte i fremtiden ved inntak av cannabis.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar, begge to.

 

Etter å ha lest litt rundt i diverse forskningsartikler, kan det se ut som om det ikke var en psykose, men en "psykose-liknende" effekt enkelte mennesker kan få av THC (fremfor CBD). Allikevel tror jeg nok dette kan bety at jeg er i faresonen, og at jeg herved bør kutte ut all cannabis, iallfall de THC-sterke variantene.

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

[AdNauseam]

[...]

 

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

 

 

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

Hvordan rusen oppleves har mye med forventninger å gjøre. Jeg synes egentlig beskrivelsene dine høres relativt naturlige ut. Det er bare irrasjonelle bekymringer. Og under en trip vil alt føles mer ekte ut, sterkere og ufiltrert, ingen løgner, men alt kan mistolkes og misforstås, man skal ikke ta det altfor serriøst eller bokstavelig, man må fordøye det og sette det i perspektiv, fordi det er veldig subjektive inntrykk du får, man får muligheten til å forstå seg selv mye dypere.

 

 

At du burde kutte ut cannabis synes jeg absolutt. Ikke fordi "drugs are bad, m-kay", men fordi traumatiske opplevelser kan ha alvorlige konsekvenser, og jeg synes ikke at det er verdt å fortsette.

Har du erfaringer med mj?

 

Traumatiske opplevelser er gjerne traumatiske fordi du tror de skal være traumatiske. Det blir en sjokkreaksjon (eller forsvarsmekanisme), gjerne fordi det er noe ukjent som du ikke føler trygghet eller forståelse rundt. Det er på mange tilfeller her og vil derfor også være en hypotetisk forklaring. Slike opplevelser har sjeldent alvorlige konsekvenser (reelt sett), men det kan få konsekvenser om man lar følelsene gjøre unødvendig store inntrykk.

 

 

Det høres ut som om du har vært borti en rusløtløst psykose.

Hvis det stemmer så har du en sårbarhet i deg for å reagere slik, og at det var spesifikke faktorer i situasjonen der og da som utløste den psykotiske angsten. Du er selv inne på hva det kan være.

Du har en økt risiko for å få det på samme måte i fremtiden ved inntak av cannabis.

Jeg er skeptisk. La meg først beskrive litt av mine erfaringer med det. Jeg har slitt mye med depresjon, angst, dårlig selvbilde og bekymringer rundt dette. Litt sånne ting, som er kommet fra en ikke så bra barndom. Det kan kanskje føles som en unødvendig utregning, men føler det er nødvendig for å få fram poenget mitt, holder det kompakt. Er dårlig til å forklare, I guess, prøv å forstå.

 

 

Mitt første møte med mj var med en ca. 10x større dose enn normalt, en nybegynnerfeil rett og slett. Det gikk bra i begynnelsen, vanskelig å tenke klart, lo av alt, 10 minutter føltes som 1 time, selv om jeg visste det var 10 minutter. Vi hørte "syner", vi så noen folk langt borte (på fest) som lo, og det hørtes ut som hekselatter, og som om de lo av oss. Alt vel så langt. Tilbake inn igjen og jeg fikk skikkelig noia, ble konfrontert med veldig sterke følelser, ting jeg i edru tilstand hadde lagt bort/trykket langt bak. Jeg fikk en følelse av at jeg fløt i universet alene (metaforisk). Var i tidlig alder redd for døden, filosoferte mye. Dette kom opp igjen. Bekymringer som gjelder meg vs samfunnet, hva andre tenker om meg etc.

 

Jeg var ikke forberedt på dette, og jeg var også redd for å dø, visste ikke hva jeg skulle gjøre, trodde hjertet skulle eksplodere og munnen tørket helt inn. Det er det verste jeg har opplevd. Jeg hadde noia om ting jeg egentlig ikke burde ha, men det har/hadde jeg også i edru tilstand. Jeg er reflektert og kjenner meg selv veldig godt, og årsaker for ting. Det var med en gang veldig forståelig for meg hvor denne noiaen kom fra, og noen bekymringer kom jo bare fordi jeg fikk panikk og ikke visste hva/hvorfor, da kan man ikke gjøre annet enn å spekulere, og da blir det ofte feil. Jeg kunne gjerne tenke tanker som om at folk ikke likte meg, og fikk sånne slagt "avspillinger" i hodet som jeg har alltid, men som jeg er nødt til å gjøre meg selv bevisst på.

 

Et eksempel er at inni hodet mitt så er "skumle"/truende ansiktsuttrykk "brent" litt inn i hukommelsen. I tillegg til å alltid føle jeg burde skamme meg for noe eller at jeg har gjort noe galt, så får jeg opp slags "bilder" av de jeg snakker med, der de reagerer negativt, blir sinte, har hånlige ansiktsuttrykk. For å klarifisere, det er bare "angst" som henger igjen, det er mer en følelse enn en "avspilling". Det er bare lettere å forklare det på den måten. Jeg ser altså ikke på det som en psykose, fordi det skiller seg ikke fra et vanlig tankemønster annet enn at det er en annerledes følelse koblet til minner og beskyttelsesmekanismer. Det er en grunn til.

 

 

Så, jeg synes det blir feil å si at dette mest sannsynlig er rusutløst psykose. Nå kan det være at jeg ikke er helt inne på begrepene og at jeg misforstår litt hva du mener, men jeg tror heller det er redsler og angst som TS her gjerne ikke er bevisst over, eller ble konfrontert med uventet.

 

Mine angstanfall ligner veldig på de som jeg har opplevd under rus, det er bare emosjoner. Forskjellen er bare at under rusen er det sterkere, man har kapasitet til å forstå emosjonene mer, og smake mer på dem. Det er som å se TV i HD fremfor gamle analoge signaler. Og selvsagt, de kan blåses mye opp (dette kan trenes bort, og disse teknikkene kan tas med tilbake i edru tilstand). Du styrer rusen, rusen styrer ikke deg. Når man øver seg så blir det relativt enkelt å styre rusen, f.eks. forhindre vonde tanker/noia. Jeg bruker akkurat samme teknikken i edru tilstand. Men på samme måte så blir jeg tiltrukket emosjonene fordi jeg ønsker å analysere dem, lytte til dem, og en del av meg skriker "dette er viktig, du må følge denne emosjonen". En lagret sannhet, en sannhet som er helt malplassert og ikke passer situasjonen. Motsigelser som dette kan være vanskelige å bryte.

 

 

Noe jeg er nysgjerrig på er om du ville ha kalt min angst for "psykose", er gjerne litt essensielt for denne diskusjonen. Jeg vet at det er mye unødvendige bekymringer, irrasjonelt, oppblåst osv. Men det er en veldig naturlig reaksjon, som kan forklares. Det er redsler og psykiske arr som ble skapt i en sårbar tid man var åpen for inntrykk, og avhengig av veiledning og trygghet. Det at jeg var liten hadde alt å si. Så hvorfor må disse beskrivelsene fra TS bli kalt psykoser, istedenfor å tenke på dem som naturlige reaksjoner til inntrykk av omgivelsene, som bør konfronteres og eventuelt korrigeres (med forbehold om at jeg benekter fagfolkets approach, noe jeg ikke gjør). For min del har jeg hatt sykt mye fremgang ved å jobbe med ting på den rette måten (jeg synes det er rett fordi det har virket for meg).

 

 

Poenget mitt er ikke å anbefale TS å fortsette, men heller ikke å kutte det ut. Jeg synes ikke det høres bekymringsverdig ut. Jeg tror dog at det kan forsterke negative psykiske plager hvis man gjør det feil. Nøkkelen er kunnskap om hvordan man håndtere slikt. Fordi akkurat som i edru tilstand kan du forverre ting, det har jeg selv gjort. Fordi jeg aldri tok (eller turte å ta) tak i problemene. Jeg famlet også i mørket og lot følelsene mine ta over. Den samme feilen kan man gjøre under rusen og man vil bare blåse alt opp og bekymre seg enda mer for unødvendige ting.

 

Det beste hadde vært å gått gjennom slikt med en psykolog, jeg tror at alle kunne finne ting å snakke med en psykolog om. Men har man et lykkelig, problemfritt liv så er det ikke nødvendig. Livet skal ikke være perfekt uansett.

 

Og skal TS kutte det ut? Jeg sier ikke nei, ikke ja, men gjør det med forsiktighet og gjerne prøv å få mer innsikt i hvordan du selv fungerer, og eventuelle psykiske arr som kan ligge der inne som du ikke er bevisst på. Jeg vil tro det er veldig normalt for alle å ha slike arr, men at graden det påvirker livet og graden av alvorlighet varierer mye. Man er nødvendigvis ikke 100 % "frisk" selv om man har en frisk/lykkelig hverdag/liv.

Endret 30. desember 2014 av AdNauseam

[dag1234]

Ja, du skriver langt, men jeg skal prøve å svare på noe av det du tar opp.

 

Først og fremst tror jeg du blander begreper, og at du forestiller deg at psykose ikke kan forstås som resultat av opplevelser. Det er ofte, men ikke alltid, mulig å forstå de psykotiske symptomene. Det er da ofte vanskelige hendelser som blir forsterket da de psykologiske forsvarmekanismene bryter sammen - helt eller delvis.

 

Ved psykose blir personen vanlligvis overveldet av uhåndterlig angst, som kan bli fulgt av vrangforstillinger. Noia (paranoia) er klassisk; en blir vettaskremt fordi en tror at andre ser ned på en, kan lese hva en tenker, er ute etter en, osv. Dette er ikke eneste psykseform, en kan også være psykotisk ved depresjon, bipolar lidelse og ved schizofreni selvsagt

 

En vanlig definisjon på psykose er at en har tapt evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet, eller indre og ytre stimuli. En trenger ikke miste denne evnen på alle områder.

 

De vanligste symptomene knytter seg til sanseoppplevelser; en opplever noe som ikke skjer; en hallusinerer. Men en kan også ha tankeforstyrrelser; en kan få for seg sammenhenger som ikke er reelle.

Men det går fint an å gjenvinne denne evnen på egen hånd, likefullt kan en ha vært psykotisk.

 

Psykose er ikke enten/eller, men grader av tap av en psykisk funksjon. Det går fint an å være litt psykotisk og at det går over av seg selv. De rusutløste psykosene er jo ofte slik.

 

Jeg vet ikke om din angst var psykotisk, det går ikke an å stille sikre diagnoser på nettet. Det må du ta opp med lege eller psykolog. Men jeg ville anta at du hadde 'psykose-nære' opplevelser.

 

Alle som har hatt slike sterke ubehagelige opplevelser under rus, bør være forsiktig med å ruse seg videre. Slike symptom er en viktig signal om en sårbarhet og dermed risiko for å bli psykisk dårlig av rusen.

[Dragavon]

Kanskje interresant å lese:

 

http://tidsskriftet.no/article/1124642/

[AdNauseam]

Først og fremst tror jeg du blander begreper, og at du forestiller deg at psykose ikke kan forstås som resultat av opplevelser. Det er ofte, men ikke alltid, mulig å forstå de psykotiske symptomene. Det er da ofte vanskelige hendelser som blir forsterket da de psykologiske forsvarmekanismene bryter sammen - helt eller delvis.

Det gjør jeg nok. Nei, det var egentlig bare en uheldig formulering, jeg tror det kan forstås. Jeg vet ikke hvordan det blir behandlet, men jeg forestiller meg at fagfolket ville vært negativ til psykoterapi med bruk av rusmidler. Jeg har troen på det, med tanke på lidelser som angst, depresjon og lignende. Andre mer alvorlige lidelser kan jeg ikke uttale meg om.

 

 

Ved psykose blir personen vanlligvis overveldet av uhåndterlig angst, som kan bli fulgt av vrangforstillinger. Noia (paranoia) er klassisk; en blir vettaskremt fordi en tror at andre ser ned på en, kan lese hva en tenker, er ute etter en, osv. Dette er ikke eneste psykseform, en kan også være psykotisk ved depresjon, bipolar lidelse og ved schizofreni selvsagt

Okei, men tingen er at alle kan få en slik reaksjon av f.eks. cannabis. Det virker som at man tror det er noe feil, utenom det normale/friske, mens jeg er overbevist om at det er noe naturlig som ligger i oss alle i varierende grad. Jeg mener reaksjoner som angst, noia, depresive takner, vrangforestillinger (som kan være veldig vanlig fordi man lar angsten ta over. Da mener jeg ikke vrangforestilliger som at du ser ting som ikke er der, men at du har irrasjonelle redsler).

 

 

En vanlig definisjon på psykose er at en har tapt evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet, eller indre og ytre stimuli. En trenger ikke miste denne evnen på alle områder.

Er ikke dette bare en altfor enkel måte å forklare det på? Det TS opplevde er nok ikke mer enn en vanlig "bad trip". Uten kunnskaper og svar så blir man enda mer redd, fordi man er dømt til å spekulere.

 

For å ta meg som et eksempel igjen: Som mindre lot jeg vær å ta kontakt med venner osv., fordi jeg var redd de ikke ville ha meg der. Jeg følte det sånn. Slike ting har det hendt jeg har tenkt under en cannabisrus, eller tanker som at "nå ler han av meg, ikke med meg etc.". Selvsagt helt irrasjonelle tanker som ikke stemmer over ens med det reelle. Men alikevel veldig naturlig for en som bekymrer seg over visse ting. Man blir ikke nødvendigvis overbevist om det, men man blåser opp bekymringene/overdriver. Det er ikke noe bare psykisk syke mennesker gjør, man må bare finne rett scenario.

 

 

De vanligste symptomene knytter seg til sanseoppplevelser; en opplever noe som ikke skjer; en hallusinerer. Men en kan også ha tankeforstyrrelser; en kan få for seg sammenhenger som ikke er reelle.

Men det går fint an å gjenvinne denne evnen på egen hånd, likefullt kan en ha vært psykotisk.

Jeg har noen i livet mitt med psykiske lidelser der vedkommende er overbevist over at folk er ute etter dem. Bare en enkel ting som at man ikke sier god morgen kan resultere i at vedkommende bryter ut i sinne og anklagelser. Vedkommende ser ikke dette selv, og vil ta det som den verste fornærmelsen om man tar noe opp med den. Alt man sier blir egentlig bare slengt tilbake som et angrep, og småting fra flere år siden kan tas opp.

 

Her er vedkommende helt overbevist om en forvridd virkelighet, en psykolog beskrev det som at det var deler av bevisstheten/minner som var låst ute hos vedkommende, en slagt fortrengelse/fornektelse.

 

Når du sier hallusinasjoner, så kan man vel kalle dette tilfellet jeg beskrev her som det. Men det skiller seg fra TS og andre badtrips som vanlig kan forekomme. Slike reaksjoner kan skje alle. Det jeg vil poengtere er forskjellen mellom "at man på trangsynt vis er overbevist om at folk er ute etter deg og er umulig å nå fram til" og "at man har bekymringer som man på ingen måte erklærer som "sikker/spikret"", TS er usikker på alle disse vrangforestillingene og vet at det er feil når han tenker seg om. Man kan nå fram til TS (utifra det jeg har lest, selvsagt vanskelig å ta sånne vurderinger over nett). Og akkurat det er et viktig poeng, man kan bli usikre på personer man føler seg trygge på, spesielt i en slik setting som man merker ubehag bygge seg opp og stiller spørsmål til dette. Det må ikke bety hallusinasjoner/vrangforestillinger som jeg beskrev over her. Slike reaskjoner er som sagt alle åpne for, og det er noe naturlig.

 

 

Psykose er ikke enten/eller, men grader av tap av en psykisk funksjon. Det går fint an å være litt psykotisk og at det går over av seg selv. De rusutløste psykosene er jo ofte slik.

Okei, I see. Mener du TS kan ha mistet deler av psykisk funksjon, og hvorfor?

 

Jeg har ikke noe imot å kalle slike opplevelser for psykose, men jeg blir veldig uenig hvis man påstår at det er en sykdom ikke alle har, og isolerer dette fra et friskt sinn.

 

Det er imidlertid forskjell når noen har overbeviste vrangforestillinger fremfor en redsel/spørmål til det reelle, altså bare en usikker/utrygghet til hva en trodde var "sant". For eksempel det å bekymre seg for at kompisene skulle pranke han, det er bekymringer man kan blåse opp i en slik situasjon. Tenk om, hvis, osv.

 

 

Jeg vet ikke om din angst var psykotisk, det går ikke an å stille sikre diagnoser på nettet. Det må du ta opp med lege eller psykolog. Men jeg ville anta at du hadde 'psykose-nære' opplevelser.

Det vet ikke jeg heller, fordi jeg har ikke innblikk i hvordan dere definerer det. Min angst har alltid bare vært en angst, redsel, forhåndsbekymringer (tenk hvis jeg dummer meg ut, kanskje ingen liker meg, jeg er en taper etc.). Etter et søk på "psykose" beskrives det som "tap av kontakt med virkeligheten", noe jeg absolutt ikke vil påstå. Man kan si til seg selv at "disse bekymringene er helt unødvendige", men alikevel vil man enten unngå eller reagere på situasjonene. Jeg er den som unngår ting.

 

Når man er påvirket av et russtoff så forventer de fleste at man blir tatt inn i en veldig annerledes verden, at man kan hallusinere og se ting som ikke er der. De overvurderer som oftest rusmiddelet. Hallusinasjoner er umulig med cannabis, det nærmeste man kommer er litt forvrengt lyd og forandret lys, noe annet er myte. For de som hallusinerer i edru tilstand vil det selvsagt ikke være annerledes i en rus, den forsterker bare deg selv.

 

Interessant er det også å nevne de som ved placebo tror de er fulle, eller blir en tilsynelatende "helt annen person" når de drikker. Dette har igjen mye med forventninger å gjøre. Det samme kan sies om cannabis, der folk lager en falsk rus som ikke er der, og f.eks. påstår de er "jævla stein" når det er umulig at rusmiddelet har virket enda. Bare en svak endring av bevisstheten er nok, det man føler når man "kommer opp", man merker noe skjer men kan ikke helt sette fingeren på det.

 

Med informasjon og rette forventningene så vil rusen være totalt annerledes.

 

 

Alle som har hatt slike sterke ubehagelige opplevelser under rus, bør være forsiktig med å ruse seg videre. Slike symptom er en viktig signal om en sårbarhet og dermed risiko for å bli psykisk dårlig av rusen.

Det skal jeg ikke være uenig i, på samme måte som at eksponering i edru tilstand også kan gjøre ting verre (selvsagt ikke nødvendigvis i like stor grad).

 

Jeg er en av de som er/var veldig følsom for sånn. Jeg kunne bli overveldet med angst og depresjon, men dette var ikke noe nytt. Måten jeg har "behandlet" dette på er lik som f.eks. kognitiv terapi. På denne måten har jeg klart å fått til veldig mye, og livskvaliteten min er totalt forandret. Jeg klarer også å kontrollere følelsene mine bedre (f.eks. dempe eller fjerne helt angstanfall, og slike forekommer sjeldent nå).

 

Men selvsagt, hvis man "angriper" problemet på feil måte så kan du forsterke og forverre ting. Jeg er derfor ikke uenig i at TS skal være forsiktig med dette, men heller ikke avstå fra det.

Endret 30. desember 2014 av AdNauseam

[Yippee]

 

Hei! Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne ha med så mye informasjon som mulig om hendelsen og situasjonen rundt.

 

Jeg har røket cannabis flere ganger, og egentlig aldri hatt noen store negative opplevelser med det. Jeg prøvde det første gang for over to år siden, og har hatt et lett inntak siden da - noen ganger har jeg gjort det et par ganger i helgene, mens i perioder har jeg ikke gjort det på flere måneder. Jeg er klar over farene ved rusmiddelet, men det eneste jeg har opplevd som kan oppfattes som negativt, har vært knyttet til ruseffekten i seg selv ("tripping" eller utmattelse/søvn etter inntak av store mengder).

 

For en liten stund siden hadde jeg derimot en helt forferdelig opplevelse. Jeg hadde ikke røyket på 2 måneder, og kan nok ha tatt litt mer enn jeg tålte, i tillegg til at det var en spesielt potent sort. Jeg hadde vært litt urolig tidligere på dagen, men da jeg skulle røyke følte jeg meg forholdsvis avslappet, så jeg trodde ikke det hadde noe å si. Jeg røyket med noen kompiser som jeg føler meg komfortable med, selv om de ikke har noen særlig erfaring, spesielt med negative effekter. Bortimot et kvarter etter jeg hadde røyket, startet jeg å oppleve paranoia, og dette ble bare sterkere og sterkere. Jeg begynte etter hvert å innlede noen helt sinnssyke tankerekker inni hodet mitt, der så og si alt jeg så, leste eller hørte ble omgjort til noe jeg burde engste meg for. Når kompisene mine (den ene forøvrig helt edru) prøvde å roe meg ned, begynte jeg å tenke at de egentlig bare var ute etter å få meg til å ha det jævlig, og at de på forhånd hadde blitt enige om å late som om de ikke skjønte hva som skjedde, mens de egentlig hadde satt ut skjulte kameraer for å filme det hele. Det aller ekleste var at jeg kom inn på tanken om at alt jeg opplevde, egentlig bare skjedde inni hodet mitt, og at jeg egentlig lå på en mentalinstitusjon og fantaserte om alt som skjedde.

 

Det hele varte i omtrent to timer, og da det var over var jeg fullstendig utmattet. Da jeg snakket med kompisene mine senere fortalte de at jeg hadde virket veldig urolig og ukomfortabel, og sittet og fiklet med tingene mine og flakket med blikket i alle retninger mens jeg vred meg i stolen. Jeg husker så og si alt jeg gjorde, bortsett fra én ting: jeg mener helt bestemt å huske en samtale jeg hadde med kompisene mine, men innholdet i samtalen virker ikke som noe vi ville snakket om (spesielt ikke når den ene av dem var edru). Jeg sov ikke, så det er ikke noe jeg har drømt.

 

Jeg har opplevd paranoia flere ganger før, men dette har kun vært legitim uro for å bli oppdaget av huseier/naboer osv. Når jeg røyker har jeg en tendens til å tenke ufattelig mye på ting. Dette fører også til at de gangene jeg har følt meg utilpass for noe (kjipe tanker om noe som skal skje, paranoia over at jeg snakker for høyt, har på for høy musikk, osv.), har jeg begynt å gjøre noe som krever all konsentrasjon (studier, en spennende film eller videospill). Dette visste dog ikke kompisene om, så det kan selvfølgelig hende at den vonde opplevelsen egentlig kunne vært borte på et blunk om de hadde visst om dette.

 

Jeg har ikke merket noe negativt i dagene etter det skjedde, bortsett fra at jeg fremdeles er urolig for at opplevelsen kan være tegn på at jeg har en mental lidelse liggende latent.

 

 

 

Høres dette ut som en reell psykose, eller kun typisk weed-paranoia som ble forsterket av at jeg tenkte for mye på det? Er det noen som har noen teorier om hvorfor jeg opplevde det som jeg gjorde? Selv tror jeg det var en kombinasjon av jeg fra før av var litt urolig, kombinert med et altfor stort inntak, igjen kombinert med at kompisene mine "oppmuntret" til uroen min ved å få meg oppmerksom på den. Jeg trenger ingen formaninger om at jeg skal kutte ut cannabis-bruk; jeg kommer nok uansett til å ta meg en lang pause etter dette, eventuelt kun prøve det f.eks. på nachspiel hvor jeg er sikker på at jeg er helt avslappet.

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

 

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

 

Sikkert pensla du har fått tak i... ET godt tips, kutt ut den driten der... så lenge du ikke er sjuk eller har smerter som du ikke kan få hjelp av lege..

Endret 30. desember 2014 av Yippee

[dag1234]

Adnauseam£@

Du skriver lang og er innom mange tema, og jeg kan ikke gå inn i alle.

 

Psykose er en sekkebetegnelse på en rekke alvorlige psykiske lidelser som har det tilfelles at en mister evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er funksjonen som tapes ved et psykotisk gjennombrudd. Psykose kan sees ved ulike diagnoser, og har noe ulike årsaker.

 

De vanligste psykosesymptomene er hallusinasjoner, dvs sansebedrag der en ser eller hører noe som ikke er der. Disse går lettest over, men kan være svært skremmende for pasienten. Mest skremmende og farlige er stemmer som krever at en skal gjøre noe en ikke ønsker, f eks skade seg selv eller andre.

 

Mer alvorlig er vrangforestillinger (tankeforstyrrelser), da er selve tenkeevnen angrepet av sykdommen. De vanligste vrangforestillingene er de paranoide (forfølgelsesidéer/storhetsidéer), men det kan også være at andre kan lese tankene en har, at disse kringkastes høyt, eller blir tvunget inn i pasienten mot ens vilje. Disse oppleves ofte som skremmende, trenger ikke være det. Å ha storhetsideer som ved manisk psykose vil mange oppleve som fantastisk, føle seg overvåket av ondsinnede makter er forferdelig.

 

Skikkelig ille er det når en både har hallusinasjoner og vrangforestillinger samtidig. Det skjer ikke sjelden.

 

Alle kan vi bli psykotiske om vi presses nok, men hva og hvor mye som skal til for å bli psykotisk er ganske ulikt fra person til person. Medfødt konstitusjon og tidligere erfaringer avgjør sårbarhet/resiliens (motstandskraft).

 

At en som har psykotiske opplevelser henter seg inn igjen ved egen hjelp, og klarer å korrigere sine feiloppfatninger er ikke noe tegn på at en ikke har vært psykotisk. At de psykotiske symptomene gir mening ut fra personenes livshistorie er heller ikke noe tegn på at vedkommende ikke er psykotisk - men dette er ganske vanlig misforståelse blant lekfolk.

 

Jeg er ingen cannabismotstander, men en skal passe seg slik at de som ikke tåler dette holder seg vekke fra det. Rus skal være til glede, avslapping og stimulering og ikke til uhelse og problemer.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for fantastiske svar, alle sammen. Jeg har ikke tid til å svare på alt nå, men vit at jeg har lest alt, og setter pris på det!

 

Det må sies at jeg har røyket cannabis mange ganger før, og som sagt er dette første gangen opplevelsen ikke har vært positiv.

 

Når jeg prøver å tolke opplevelsene jeg hadde, kan det se ut som om vrangforestillingene jeg hadde er ganske logiske. Den ene kompisen har jeg ikke hatt noe med å gjøre på veldig lang tid, og det kan godt hende jeg innerst inne ikke er så trygg på ham grunnet tidligere konflikter. Den andre kompisen kan derimot ha gjort meg utrygg da han var edru og uten erfaring. Dette kan ha ført til at jeg følte meg litt alene, altså uten folk rundt meg som kunne se hvorfor jeg reagerte negativt. En person med erfaring ville nok prøvd å roe meg ned, og fortalt meg at dette bare var "noia", mens jeg nå kun fikk høre at det ikke virket som om jeg hadde det så kult - noe som ytterligere forsterket følelsen!

 

De kjipe vrangforestillingene gikk over etter bortimot to timer, og da følte jeg meg egentlig fremdeles rusa, noe som tilsier at dette ikke var en psykose (ifølge rapportene og NTNU-forelesningene jeg tittet på).

 

Jeg prøver ikke å unnskylde meg for å fortsette å bruke et rusmiddel, jeg synes kun det er litt rart at jeg plutselig har fått en kjip opplevelse etter å hatt opplevelser som er bedre enn med alkohol i to år.

 

Anonymous poster hash: 0ceed...ec9

[BuffyAnneSummers]

Jeg vil heller si at du aldri burde kjøpe fra den dealeren du fikk den weeden fra igjen. Du fikk mest sannsynlig bare en dårlig tripp på grunn av dårlig weed, det baserer jeg på at det finnes mye dritt der ute og du sier at du har røyket cannabis opptil flere ganger tidligere uten lignende effekter.
Da jeg kjøpte dårlig hasj da jeg var mye yngre så fikk jeg lingende effekter innimellom, det føltes som om jeg skulle kaste opp, halsen snøret seg sammen og jeg hadde sterk angst. Min skyld for å kjøpe av en helt random kar på gata

Jeg kjenner at jeg blir litt opprørt når folk går i gang med å kalle dette psykose. Jeg har håndtert folk i psykoser (ikke mine egne, det eneste jeg sliter med er depresjon, så dette er sett fra utsiden av en som er den syke nær) og det er mye verre enn det man skulle tro det er. Ikke noe som burde forveksles med rusutløst paranoia og angst, som følge av å ha fått tak i dårlig stuff.