å lære av sine feil

[t_o_m_m_y]

kunsten å lære av sine feil
(en kort fraksjon av en analyse)

jeg leste en bok hetende
"konrad lorenz- den såkalte ondskap",
og jeg tok med meg 3 nøkkel ord:
- aggresjon.
- hemmende.
- nyorientering.

slik oppfatter jeg da mennesket:
mennesker er født med en sterk aggresjon som er vår drivkraft i handling uansett om det er å lese eller å drepe eller å sove.
aggresjonen er ment for å opprettholde og selvstendiggjøre arten mennesket.
(på lik linje som at en gås har de samme aggressive krefter i seg for samme årsaker).

videre så må all aggressivitet ha en selvhemmende mekanisme i seg for å ikke bli patologisk sykelig,-patologisk sykelig slik for eksempel de fleste makt mennesker blir eller diktatorer innenfor fascisme.
ja tilåmed det moderne samfunn sin produksjon er patologisk sykelig dog de fleste er så tilvennet å være patologisk at man vet ikke om noe annet lengre.

videre må mennesker lære seg å nyorientere sin aggressive kraft til noe mer uskadelig.
nyorienteringen av aggressive krefter er nødvendig for å ikke ødelegge hverandre som raser,
der man for eksempel har gåsen som har gjort sine true geberder til å bli et "triumf skrik" ritual om å nyorientere sin aggressive kraft til å ikke skade sin egen art.

uten å skulle gå inn på en filosofisk universal freds vei,
så kom fikk jeg åpenbaring om hva "lære av sin feil" betydde:

"å meditere/føle over sine konsekvenser for dermed å binde sammen handling til konsekvens,
og dermed skape en hemning moral,-om man vil kalles det, for å unngå den samme handling i ettertid,
samtidig som den hemmende kraft danner rom for nyorientering av aggressive krefter til å holdes unna selve handlingen."

jeg forsto nemlig den dagen at menneskers problem ligger i følelser,
og tankene kan kommentere så mye dem vil men følelsene vinner alltid!
så derfor forsto jeg at man måtte fikse assosiasjonen til følelsene før man kunne få en sunn ide.

min erfaring med metoden for "lære av sine feil" oppenfor,
erfarer jeg overraskende at der jeg før var mer en løs kanon uten impuls kontroll,
så er jeg nå mer kritisk selvhemmende ovenfor det å for eksempel tilfredsstille seksuelle behov og fråtse behov,
som om noe selvhemmende stopper meg fra å gjøre handlingen samtidig som jeg nyorienteres til å tenke at det finnes et bedre alternativ.

det er min tro at mennesker har i århundrer gjennomgått det samme skuespill av uvitenhet og mangel på impuls kontroll pga mennesker har aldri lært seg fullstendig å lære av sine feil,
ergo man har hatt en aggresjon som kjører på videre med sitt mål uten å ha en selvhemmende knapp i seg som kan gi visdoms ord på riktig sted.

og det er min tro at med riktig universal forhold til verden samt bruk av "læring av sine feil" så vil alle mennesker fort gi slipp på de behov som aggressivt springer ut av mangel på impuls kontroll.

det er også min tro at alt som hetet "ansvar" og "læring" og "moral" og "kreativitet" og "ydmykhet" er basert på at man kan "lære av sine feil",
for dermed å indirekte si at mennesket vil forbedre seg vekk fra en patologisk tilstand ved å konstant lære av sine feil og dermed få selvinnsikt.

[Suspendert]

Er det din tegning eller, var det noe du egentlig lurte på?

[t_o_m_m_y]

Er det din tegning eller, var det noe du egentlig lurte på?

min tegning.

 

lurer på masse jeg,

dog i dette tilfellet så skapte jeg innlegget for rent ide brainstorming i grunnen.

tenkte at vis noen har noe å tilføre så får jeg nok høre det,

og vis noen har noe å kritisere så får jeg høre det også,

og vis innlegget er stille så ligger den stille:)

 

men takk for det ene trivielle spm og det andre kritiske spm:)

he he