Dra på byen alene

[MetalAndy92]

 

Har prøvd en gang i livet mitt. Rett og slett fordi jeg satt hjemme på lørdagskvelden og alle vennene mine var borte eller opptatt med noe den kvelden så fikk ikke vært med de. Tenkte at det blir ikke bedre enn man lager sjøl, sant nok, men det å dra på byen den gangen ble sånn passe greit men ikke noe jeg tipper kommer til å gjøre igjen. Det gikk greit fordi jeg kjenner en del, ikke sånn kjempemange men nok til at jeg treffer noen kjente på byen, så det begynte med at jeg tok 1 øl på ett utested jeg aldri hadde vært på før, det er gøy, gikk videre til det mest kjente utestedet i byen og traff noen kjente der men er sikker på hadde jeg ikke gjort det ville jeg nok følt meg som en skikkelig loner. Så det ble en helt grei kveld, men anbefaler deg TS å ikke gjøre det. Pluss at det blir vel alkohol inne i bildet så det trikser jo med følelsene og det blir ikke en bra kombo hvis du føler deg nedenfor fordi du er på byen alene. Anbefaler deg å ikke gjøre det, få hvertfall med 1 kompis.

Nå synes jeg folk er jævla pessimistiske her.Jeg har gått på byen alene mange ganger, og kommer sikkert til å gjøre det mange ganger til. Hvis folk ikke kan være med ut eller ikke gidder å være med ut og jeg har lyst på en drink. Så går jeg ut, tar gjerne et par øl eller noen drammer først for å komme litt i form. Møter som regel kjente eller nye folk eller ender med å slå av en prat med en fremmed eller bli med noen på et nachspiel. Første gangen jeg gikk ut alene var også første gangen jeg endte opp på et nachspiel.

Det er slett ikke noe galt med å gå ut alene, av og til er det deilig å slappe av med noen øl på puben. Jeg studerer og bor på et lite sted så er kanskje letter å bli kjent med folk der enn i store byer. Noen ganger møter jeg andre , noen ganger ikke når jeg går ut alene.

En ting er sikkert, ingen skal hindre meg i å gå ut av diverse grunner.

 

Jeg anbefaler trådstarter å gjøre det.

 

 

Selv er jeg introvert og litt tilbakeholden. Hadde samme tanker som deg, TS, så jeg bestemte meg for å utfordre meg selv. Bestilte spontantur til Dublin og bodde på hostell. Utfordrende, men irer er veldig åpne og imøtekomne. Nordmenn derimot er ikke spesielt åpne mot nye mennesker som er totalt ukjente - ligger ikke i vår natur. Kunne aldri falt meg inn å dra på byen i Norge helt alene, men det problemet har jeg heller ikke.

For noe tøv , man møter mange morsomme folk på byen i Norge.

 

 

Generelt en dårlig idè.

 

Jeg har ikke dratt alene på byen, men jeg mistet synet av alle vennene mine første gangen jeg dro ut på byen når jeg var 18 år. Den følelsen av å være alene er jævlig kjip. Med mindre man er en veldig sosial fyr fra før av, så kan det føles veldig ukomfortabelt å ta kontakt med randome folk ute på byen. Du kan selvfølgelig pulle det off om du er rimelig beruset og i gladhumør. Man kan fort bli nedfor når man plutselig innser at man er å raver rundt på byen alene og ikke har venner å være med.

 

Det er ikke plassen for å finne venner, eller en kjæreste. Etter min mening.

Folka som drar ut på byen er oftest bare ute etter å finne seg et knull.

Jeg er uenig

Endret 29. desember 2014 av Dysfunctional

[Dassen]

Har gjort det én gang i mitt liv. Dro på en konsert på et utested hvor jeg kjente de i bandet, men siden bandet vorset backstage var jeg der i sikkert 3 timer uten å kjenne noen. Det var fett nok, kom i prat med et par karer og danset med masse jenter. Grunnen til at jeg gjorde det var at jeg skulle møte ei jente som var ute med noen venninner og jeg hater å møte folk som er dritings når jeg selv er edru.

[MetalAndy92]

Null problem å dra på byen alene. Så lenge man er noenlunde oppegående sosialt sett er det sjelden vanskelig å komme i kontakt med folk. Vil dog ikke anbefale det til introverter eller folk som er svært sjenerte. For øvrige kan det være både gøyalt - og lærerikt å sette seg selv i en situasjon der man må utfordre sine egne grenser litt.

 

Stalltips (dog sikkert individuelt): Ikke drikk seg snydens når man er ute aleine. For det første kan det være farlig, og for det andre fungerer man sjelden spesielt bra sosialt sett. Sånn er det hvertfall for min egen del. Blir jeg for full alene detter jeg bare ut og alene hjem i en taxi blir den eneste fornuftige avslutningen på kvelden.

 

Det er ikke plassen for å finne venner, eller en kjæreste. Etter min mening.

Folka som drar ut på byen er oftest bare ute etter å finne seg et knull.

 

Du har helt rett i at byen kanskje ikke er plassen for å finne varige vennskap eller kjærester. Men om man har litt stamina og besøker samme plassen flere ganger er det ofte lett å bli kjent med stamgjestene, noe som kan være like gøy som å gå ut med venner.

Jeg har gått ut mange ganger og blir ofte igjen hvis folka jeg henger med stikker hjem, spørs selvsagt på hvor jeg er og hvor langt det er hjem.

[MetalAndy92]

jeg hater å møte folk som er dritings når jeg selv er edru.

Det finnes kun en måte å løse det problemet.

[Dassen]

Trenger ikke ha det gøy for å drikke

[€uropa]

Å gå ut på byen alene kan sikkert være trivelig hvis du er en person som lett kommer i snakk med ukjente mennesker og synes det er artig for opplevelsen. Selv er jeg ikke en slik person. Jeg klarer ikke å snakke med eller interessere meg mye for andre mennesker, og spesielt ikke i en situasjon der det er høy musikk og skjer mye rundt. Altså, jeg kjenner til en hel del samtaletemaer som man kan bruke med hvem som helst, men det blir for anstrengt hvis ikke situasjonen eller noe annet gjør det naturlig at jeg og en fullstendig fremmed person skal snakke sammen. På en nattklubb skal gjerne folk bevege seg hele tida og sammen med at man gjerne må rope over all bakgrunnsstøyen, må man være rask og effektiv med å introdusere seg og hva annet man eventuelt vil si, samtidig som man holder samtaleflyten og inviterer til å svare, hvilket står i motsetning til det rolige og behagelige tempoet jeg foretrekker. Jeg har mye lettere for å bli kjent med nye kolleger på jobb, for da er vi som regel ikke mer enn to - fire stykker som står sammen i inntil 8 timer, har rolige åpninger mellom arbeidsoppgavene med mulighet for prat og har i det minste jobben å relatere til om ingenting annet.

 

Sist gang jeg gjorde noe liknende, var på utveksling i Tyskland. Tre dager etter at jeg kom, begynte semesteret og studentforeningen arrangerte brettspillkveld. Så jeg gikk på det arrangementet, så meg ut et bord og spurte om jeg kunne sette meg ned. Det kom etter hvert flere til og jeg merket at de fleste kjente minst én annen person rundt bordet, mens noen var som meg og kjente ingen. Jeg klarte fint å hilse og si noen ord om meg selv. ("Du kommer fra Sveits, sier du? Jeg kommer fra Norge og studerer på BWL-fakultetet.") Men da jeg ikke er så flink til å ta initiativ og jeg skled imellom da de andre begynte å snakke sammen i mindre grupper på to - fire stykker, tok det ikke lang tid før noen merket at jeg var ekstra stille og spurte om jeg var utilpass. Dette var i en kontekst der alle var der for å treffe nye mennesker og vi ble invitert til å prate. Slik er det ikke nødvendigvis på en bytur, så for noen av oss er det helt sjanseløst å prøve å gå ut alene og bli kjent md nye mennesker.

[Adrax]

Å gå ut på byen alene kan sikkert være trivelig hvis du er en person som lett kommer i snakk med ukjente mennesker og synes det er artig for opplevelsen. Selv er jeg ikke en slik person. Jeg klarer ikke å snakke med eller interessere meg mye for andre mennesker, og spesielt ikke i en situasjon der det er høy musikk og skjer mye rundt. Altså, jeg kjenner til en hel del samtaletemaer som man kan bruke med hvem som helst, men det blir for anstrengt hvis ikke situasjonen eller noe annet gjør det naturlig at jeg og en fullstendig fremmed person skal snakke sammen. På en nattklubb skal gjerne folk bevege seg hele tida og sammen med at man gjerne må rope over all bakgrunnsstøyen, må man være rask og effektiv med å introdusere seg og hva annet man eventuelt vil si, samtidig som man holder samtaleflyten og inviterer til å svare, hvilket står i motsetning til det rolige og behagelige tempoet jeg foretrekker. Jeg har mye lettere for å bli kjent med nye kolleger på jobb, for da er vi som regel ikke mer enn to - fire stykker som står sammen i inntil 8 timer, har rolige åpninger mellom arbeidsoppgavene med mulighet for prat og har i det minste jobben å relatere til om ingenting annet.

 

Sist gang jeg gjorde noe liknende, var på utveksling i Tyskland. Tre dager etter at jeg kom, begynte semesteret og studentforeningen arrangerte brettspillkveld. Så jeg gikk på det arrangementet, så meg ut et bord og spurte om jeg kunne sette meg ned. Det kom etter hvert flere til og jeg merket at de fleste kjente minst én annen person rundt bordet, mens noen var som meg og kjente ingen. Jeg klarte fint å hilse og si noen ord om meg selv. ("Du kommer fra Sveits, sier du? Jeg kommer fra Norge og studerer på BWL-fakultetet.") Men da jeg ikke er så flink til å ta initiativ og jeg skled imellom da de andre begynte å snakke sammen i mindre grupper på to - fire stykker, tok det ikke lang tid før noen merket at jeg var ekstra stille og spurte om jeg var utilpass. Dette var i en kontekst der alle var der for å treffe nye mennesker og vi ble invitert til å prate. Slik er det ikke nødvendigvis på en bytur, så for noen av oss er det helt sjanseløst å prøve å gå ut alene og bli kjent md nye mennesker.

 

Det er slik jeg opplever byturer. Bakrunnsstøy og mye liv rundt gjør at man er nødt å være veldig kjapp, høylytt og direkte. Med andre ord må man være en litt sosial fyr fra før av. Spesielt her i Norge er det vanskelig å bli kjent med folk ute på byen føler jeg.

 

Det er svært få folk som drar alene ut på byen, og de fleste sitter gjerne 3-7 stk rundt bord hvor alle kjenner hverandre. Mange av disse gruppene er ikke åpne for fremmede dudes som vil bli kjent. De aller fleste ungdommer drar ut med venner, mens det fins en og annen 30-50 åring som er å vandrer alene på byen. Det er veldig vanskelig å bryte seg inn i en gruppe med venner for å prøve å bli kjent med èn av dem. Det krever sosiale skills/sjarm/humor å klare å få en hel gruppe til å like deg eller føle at du er interessant.

 

Det er nok at det blir 20 sekunders stillhet før de mister interesseren og begynner å snakke med vennene sine eller forlater bordet. Man må være på hugget konstant.

Jeg har vært mye ute på byen med venner og har litt erfaring sånn sett. Tror ikke jeg personlig hadde taklet å dratt ut alene da det hadde blitt mer en "jobb" med å finne venner, enn å bare hygge seg. Det blir for anstrengt hvis man ikke har en vingmann som man kan lene seg litt til.

 

MEN; Hvis man absolutt vil bli kjent med folk, så ville jeg heller prøvd å dratt på en kebabsjappe eller burgerking/McDonalds mens man er ute. Sånn rundt klokken 01:00-03:00. Gjerne litt sent før utestedene stenger. Da har folk skilt lag med vennegjengen sin og står utfor ei kebabsjappe og spiser fyllemat alene. Det er mye enklere å starte og føre en samtale om begge står og spiser utfor kebabsjappa eller sitter på burgerking. Det er roligere omgivelser, stillere og lettere å komme i kontakt med folk. Dessuten er det en ypperlig plass å finne nachspiel. Jeg har flere ganger blitt med fremmede folk fra byen fordi de visste om nachspiel. Og når du er på nachspiel åpner det seg enda flere muligheter for å bli kjent med folk da man er i et lukket rom med en liten gruppe mennesker og nesten er "tvunget" til å prate med hverandre.

[MetalAndy92]

Å gå ut på byen alene kan sikkert være trivelig hvis du er en person som lett kommer i snakk med ukjente mennesker og synes det er artig for opplevelsen. Selv er jeg ikke en slik person. Jeg klarer ikke å snakke med eller interessere meg mye for andre mennesker, og spesielt ikke i en situasjon der det er høy musikk og skjer mye rundt.

Da stikker man på puben i stedet for en eller annen crappy nattklubb.

[MetalAndy92]

 

Å gå ut på byen alene kan sikkert være trivelig hvis du er en person som lett kommer i snakk med ukjente mennesker og synes det er artig for opplevelsen. Selv er jeg ikke en slik person. Jeg klarer ikke å snakke med eller interessere meg mye for andre mennesker, og spesielt ikke i en situasjon der det er høy musikk og skjer mye rundt. Altså, jeg kjenner til en hel del samtaletemaer som man kan bruke med hvem som helst, men det blir for anstrengt hvis ikke situasjonen eller noe annet gjør det naturlig at jeg og en fullstendig fremmed person skal snakke sammen. På en nattklubb skal gjerne folk bevege seg hele tida og sammen med at man gjerne må rope over all bakgrunnsstøyen, må man være rask og effektiv med å introdusere seg og hva annet man eventuelt vil si, samtidig som man holder samtaleflyten og inviterer til å svare, hvilket står i motsetning til det rolige og behagelige tempoet jeg foretrekker. Jeg har mye lettere for å bli kjent med nye kolleger på jobb, for da er vi som regel ikke mer enn to - fire stykker som står sammen i inntil 8 timer, har rolige åpninger mellom arbeidsoppgavene med mulighet for prat og har i det minste jobben å relatere til om ingenting annet.

 

Sist gang jeg gjorde noe liknende, var på utveksling i Tyskland. Tre dager etter at jeg kom, begynte semesteret og studentforeningen arrangerte brettspillkveld. Så jeg gikk på det arrangementet, så meg ut et bord og spurte om jeg kunne sette meg ned. Det kom etter hvert flere til og jeg merket at de fleste kjente minst én annen person rundt bordet, mens noen var som meg og kjente ingen. Jeg klarte fint å hilse og si noen ord om meg selv. ("Du kommer fra Sveits, sier du? Jeg kommer fra Norge og studerer på BWL-fakultetet.") Men da jeg ikke er så flink til å ta initiativ og jeg skled imellom da de andre begynte å snakke sammen i mindre grupper på to - fire stykker, tok det ikke lang tid før noen merket at jeg var ekstra stille og spurte om jeg var utilpass. Dette var i en kontekst der alle var der for å treffe nye mennesker og vi ble invitert til å prate. Slik er det ikke nødvendigvis på en bytur, så for noen av oss er det helt sjanseløst å prøve å gå ut alene og bli kjent md nye mennesker.

 

Det er slik jeg opplever byturer. Bakrunnsstøy og mye liv rundt gjør at man er nødt å være veldig kjapp, høylytt og direkte. Med andre ord må man være en litt sosial fyr fra før av. Spesielt her i Norge er det vanskelig å bli kjent med folk ute på byen føler jeg.

 

Det er svært få folk som drar alene ut på byen, og de fleste sitter gjerne 3-7 stk rundt bord hvor alle kjenner hverandre. Mange av disse gruppene er ikke åpne for fremmede dudes som vil bli kjent. De aller fleste ungdommer drar ut med venner, mens det fins en og annen 30-50 åring som er å vandrer alene på byen. Det er veldig vanskelig å bryte seg inn i en gruppe med venner for å prøve å bli kjent med èn av dem. Det krever sosiale skills/sjarm/humor å klare å få en hel gruppe til å like deg eller føle at du er interessant.

 

Det er nok at det blir 20 sekunders stillhet før de mister interesseren og begynner å snakke med vennene sine eller forlater bordet. Man må være på hugget konstant.

Jeg har vært mye ute på byen med venner og har litt erfaring sånn sett. Tror ikke jeg personlig hadde taklet å dratt ut alene da det hadde blitt mer en "jobb" med å finne venner, enn å bare hygge seg. Det blir for anstrengt hvis man ikke har en vingmann som man kan lene seg litt til.

 

MEN; Hvis man absolutt vil bli kjent med folk, så ville jeg heller prøvd å dratt på en kebabsjappe eller burgerking/McDonalds mens man er ute. Sånn rundt klokken 01:00-03:00. Gjerne litt sent før utestedene stenger. Da har folk skilt lag med vennegjengen sin og står utfor ei kebabsjappe og spiser fyllemat alene. Det er mye enklere å starte og føre en samtale om begge står og spiser utfor kebabsjappa eller sitter på burgerking. Det er roligere omgivelser, stillere og lettere å komme i kontakt med folk. Dessuten er det en ypperlig plass å finne nachspiel. Jeg har flere ganger blitt med fremmede folk fra byen fordi de visste om nachspiel. Og når du er på nachspiel åpner det seg enda flere muligheter for å bli kjent med folk da man er i et lukket rom med en liten gruppe mennesker og nesten er "tvunget" til å prate med hverandre.

 

Jeg kan ikke engang se for meg at en kebabsjappe eller burgerking kan være et sted å bli kjent med folk. Nachspiel er langt lettere å finne på puber og liknende. SIden når ble kebabsjappe et sted for sosialisering?

[Mr.Duklain]

Enig med han over meg kebab sjapper er et dårlig sted en lørdagskveld å få venner. Der skal folk få Kebab fort så de kan bli gode å mette før ferden videre. Ikke for å få seg venn for livet.

[Tvillingsjel]

Jeg gikk mye på byen alene da jeg var rundt 18. Bestevenninna mi ville ikke på byen og jeg følte at det hørte med. Dra med innstillingen at du skal ha det gøy med andre og vær åpen for å møte andre og det kan gå bra. Det må ikke gå bra, men du vet ikke uten å prøve. Det kan hende du møter på andre du kjenner, men det spørs på hvor man kommer fra (liten plass eller stor plass etc).

[Dr. Pierce]

Så lang virker dette som en dårlg ide egentlig

Det er ikke noen dårlig ide men du må gå på riktig sted for at det skal bli en bra kveld.

Jeg gikk ut alene som 20 åring, man angrer kun på det man ikke gjør.

 

Gi meg en tidsmaskin, Skid Row på 11 og rocka damer.

We were the youth gone wild.

[mr.wolf]

Hvordan er det å dra på byen i dag? Aldri vært på byen på nyttårsaften før.

[Adrax]

Hvordan er det å dra på byen i dag? Aldri vært på byen på nyttårsaften før.

Stappfullt med folk, umulig å finne sitteplasser og kø i baren og utenfor uteplassen.. Det verste er taxikøen. Tok 2 timer før taxien kom sist jeg var på byen på nyttårsaften. Finn deg heller en privatfest.

[mr.wolf]

 

Hvordan er det å dra på byen i dag? Aldri vært på byen på nyttårsaften før.

Stappfullt med folk, umulig å finne sitteplasser og kø i baren og utenfor uteplassen.. Det verste er taxikøen. Tok 2 timer før taxien kom sist jeg var på byen på nyttårsaften. Finn deg heller en privatfest.

Huff! Tenkte meg ut for første gang i dag. Får se om jeg orker.

[James Bond]

Alle har lov å si sin mening her, man trenger ikke å bli kalt pessimistisk kun fordi man prøver å gi det som har funket for en som er det beste rådet.

[M98kF1]

Gjør bare ting som er gøy, prat med folk, ikke bli seriøst sveiseblindt ekstemdritings og stikk sånn en time før stengetid (både om du fremdeles er alene og om du/dere skal videre på moro) så blir det aldri så galt at det er verd å angre på men stort sett riktig artig og uansett slipper du å bruke halve natten på taxikø... :-)

Endret 31. desember 2014 av M98kF1

[Workman94]

vet non om no bra steder å gå ut alene i oslo a?

[mr.wolf]

"Bobs"

[Mr.Duklain]

"Bobs"

Hva er det en strippeklubb?