Hjelp, jeg har vært utro!

[oslojenta90]

 

Så har også jeg klart det jeg trodde jeg ikke var i stand til, jeg har tråkket i salaten og hoppet til sengs med en jente på julebordet. Jeg har kjæreste gjennom seks år, som jeg er utrolig glad i og som jeg vet stoler 100% på meg. I alle fall frem til nå. Vedkommende det skjedde med har jeg knapt snakket med tidligere, og kommer garantert ikke til å snakke med igjen, så noen gjentakelse er uaktuelt. Det hele var rent fysisk, spontant og under påvirkning av store mengder alkohol og dårlig dømmekraft. 

 

De siste dagene etter det skjedde har jeg gått rundt med konstant kvalme, kaldsvette og dårlig matlyst. Jeg har overveid fordeler og ulemper med å fortelle kjæresten min, men endte til slutt opp med å ta den vanskelige praten, før det har gått for lang tid. For kjæresten var selvsagt dette et slag i trynet og en stor knekk i tilliten hun har hatt til meg. Likevel er hun villig til å jobbe videre og har ikke lyst til å miste meg, og vice versa. Jeg har også gjort det klart for henne at jeg aldri kommer til å gjøre noe lignende igjen, men skjønner at jeg ikke er i den mest troverdige situasjonen akkurat nå. Jeg har lagt alle kortene på bordet, og svart på alle spørsmål hun måtte ha. Likevel føler jeg at det kommer til å ta lang tid å gjenopprette den tilliten jeg så brutalt har ødelagt. 

 

Grunnen til at jeg skriver her er todelt; delvis for å få lesset ting av skuldrene mine, og delvis for å høre om noen har vært borti lignende erfaringer, og vet hva som funker (og ikke funker) for å gjenopprette forholdet. På forhånd takk!

 

Hilsen angrende synder. 

Anonymous poster hash: ac3a2...25a

 

Anonymous poster hash: ac3a2...25a

 

Synes det var veldig bra at du tok til fornuft og gjorde det riktige og fortalte henne sannheten. Det at hun er villig til å fortsette forholdet er ingen selvfølge, så det bør du være evig takknemlig for. Når det gjelder fortsettelsen, hva tenker du selv?

 

Jeg tror hun kommer til å være litt bekymret i starten hvis du skal ut med kompiser i starten, og det vil være helt naturlig. Du kan foreslå å ringe henne jevnlig eller å oppdatere henne hvor du er og hva du er. Men dette kan dere jo snakke litt om: Hvordan skal vi gjøre det videre og hva ønsker du av meg? Gi henne det hun trenger, det fortjener hun. 

Det høres ut som dette er noe du aldri vil gjøre igjen, og det håper jeg virkelig du mener. Husk at fylla har ikke skylda når det gjelder utroskap. At man har vært utro betyr at man alltid kommer til å være det igjen, er ikke nødvendigvis sant. Håper dette gjelder deg!! Hør med henne om hva hun trenger for å få henne til å stole på deg, og handle deretter.

 

Vis henne hvor mye du bryr deg om henne, gi henne oppmerksomhet og tid. Trenger hun litt avstand, respekter det. Fortell henne hvor mye du angrer og at du skulle ønske det aldri hadde skjedd. En ting du kan gjøre er å skrive et brev til henne. Fortell henne om det som skjedde, og så alt du føler for henne og hvordan du aldri kommer til å gjøre det igjen (For det skal du ikke?). Del alle dine tanker og følelser for henne i brevet. Bruk tiden fremover til å dedikere alt til henne. 

Vet ikke hva annet jeg skal si. Det er en utrolig vanskelig situasjon, og du er utrolig heldig som har en så fin jente som faktisk ønsker å fortsette med deg. Hun kunne lett kastet deg på dør. Det kommer til å ta tid til å bygge om tilliten igjen, og det er jo ikke rart. Høres virkelig ut som du angrer og med god grunn. Lykke til til dere begge og gi gjerne en update om hvordan ting går. 

[Andysowhatgg]

Vel, alkohol. Alkohol i større mengder har aldri gjort noe positivt i mine forhold enn å lage trøbbel. Holder meg generelt avholds eller et eller to glass. Utfordre skjebnen er jeg litt lei av.

 

Uansett, om du forteller det eller ikke til kjæresten din, så føler du det samme. Spørsmålet mitt er om man skal forebygge at det skjer igjen eller ikke? Hva skal denne forebyggingen eventuelt være?

[Judaz]

Jeg vil kanskje tro at det varierer fra forhold til forhold. Jeg har ikke vært utro, men hadde jeg gått på en smell ville jeg garantert fortalt kona om det, og jeg tror hun ville gjort det samme. Vi har vært sammen i 10+ år og jeg tror det skal mer til en et enkelt tilfelle av utroskap for å knekke forholdet vårt. Til syvende og sist er ikke utroskap en større sak enn man gjør det til selv.

[Løgn]

TS

Er dere fortsatt sammen? Hvordan har ting utviklet seg? Stoler DU fortsatt på henne?

[AnonymDiskusjon]

Ærlighet varer ikke alltid lengst. Selv holdt jeg kjeft og har ikke angret ett sekund. Ikke gidder jeg tenke på det heller. Det som har skjedd har skjedd, og jeg lar det ligge. Om du knuller andre endrer ikke dette dine følelser for henne - det gjør deg kanskje mer oppmerksom på hva du har å miste.

Det er på grunn av slike som deg at jeg og en del andre kvinner har problemer med å stole på andre. Ærlighet varer alltid lengst, uansett hvordan du vrir og vender på det. Det at du ikke gidder å tenke over dine feil og holdt kjeft vitner til lav moral og mangel på forutsetning av konsekvenser. Jeg ville sagt du ikke har et snev av baller, men det er ikke så snilt sagt. Du har nok uansett dine grunner, men jeg håper jeg aldri møter en mann som tenker slik. Jeg vil jo for all del aldri bli såret eller at min fremtidige mann skal være utro mot meg, men om han først skal finne på noe så grusomt, vil jeg i det minste være verdt nok til at han forteller meg det! Om han bevisst greier å svike meg på dette området uten å knapt ofre det en tanke, er det svært bekymringsverdig. Det gjør deg ikke mer oppmerksom på hva du har å miste før du ser konsekvensene i hvitøyet og har lagt kortene på bordet. Da ser du hva som kan skje. Et knull med ei random dame en lørdagskveld når dama di ligger hjemme på sofaen får deg ikke automatisk til å innse hva du kan miste.

 

Uansett, til deg trådstarter: Jeg syns du gjorde det riktige i å fortelle henne dette. Du la kortene på bordet før hun selv fant det ut og jeg tror det spiller en vesentlig stor rolle, jeg vil faktisk påstå at det gjør saken litt lettere. Selv var min tidligere kjæreste utro, men jeg fant det ut i ettertid, han sa det aldri til meg. Han blånektet, men så snart jeg la alle "bevisene" på bordet, innrømmet han det. Det fikk meg til å føle meg enda mindre verdt, jeg tenkte at faen, er jeg ikke engang verdt sannheten. Verden min raste totalt sammen, vi prøvde i noen få år før vi innså at det ikke gikk. Oppi det hele var jeg selv også utro - under stor påvirkning av alkohol, noe som resulterer i svært dårlig dømmekraft. Jeg var sårbar, hadde det vondt, trengte noen som fikk meg til å føle meg verdt. En tilfeldig mann i fylla greide det, fordi kjæresten min ikke greide det. Jeg var så slem at jeg gjorde det ikke slutt først. Jeg ville at han skulle kjenne på samme smerten. Dessverre hadde han ikke like sterke følelser som meg, og jeg endte kun opp med å såre meg selv. Han ble bare bitter og provosert nok til å kjøre på med et par andre sidesprang (som dog ikke inneholdt samleie med en annen dame). Jeg, som er like lojal som en hund, som alltid setter lojalitet øverst på listen, var faen meg utro. Det er skammelig, vondt, og jeg er glad jeg har muligheten til å være anonym når jeg skriver om dette. 

 

Ser du forskjellen på deres forhold og mitt forhold? Mitt forhold var dømt til å mislykkes, jeg hadde en partner som løy meg oppi trynet hver eneste dag, jeg selv slet mye etter utroskapet med selvtilliten, noe som så klart gikk utover forholdet. Kommunikasjonen var elendig, vi trodde vi var så flinke å snakke sammen, men når hans ord ikke gikk overens med hans handlinger er det klart at alle de hundre samtalene vi hadde om forholdet bare var bortkastede. Jeg selv gjorde så godt jeg kunne, men jeg greide ikke fikse hverken han eller meg, eller forholdet oss imellom. Forholdet mellom deg og kjæresten din? Det høres jo helt fint ut. Du dreit deg ut på verst tenkelige måte. Du innrømmet det til kjæresten din, du innrømmet feilen du begikk og er klar til å ta konsekvensene av det. Det er så bra! Det er så klart overhodet ikke bra at du 1) var utro og 2) såret kjæresten din, men at du innrømmer det og står for det er mer enn de fleste menn greier. Bare se på svarene her, de som oppfordrer deg til å ikke gjøre det (og som tydeligvis ikke har lest innlegget, for du har jo allerede sagt det). Det er ikke dårlig gjort å fortelle kjæresten sin om et utroskap, det er dårlig gjort å være utro for så å ikke fortelle om det. 

 

Selvfølgelig vil det ta lang tid å bygge opp tilliten igjen. Kanskje den aldri blir den samme igjen heller, det kommer helt an på henne som person og hvorvidt du greier å leve upåvirket av det du gjorde. Du skal ikke piske deg selv for mye, men du må ikke ignorere de vonde, angrende følelsene heller, du har på en måte godt av dem og du lærer. Dette skal gjøre vondt, det skal gjøre vondt for kjæresten din også og dere kommer ikke til å ha det så bra på en stund. Men det er slik forhold er, det har sine oppturer og nedturer, slike problemstilliner viser til hvor godt dere greier å kommunisere og om dere er i stand til å redde forholdet når det går skeis. Et utroskap betyr ikke nødvendigvis at forholdet er over, det kommer jo helt og holdent an på hvilken type utroskap det er, og jeg syns at i deres tilfelle bør forholdet være mulig å redde. Vis at du elsker henne og vil gjøre alt for å beholde henne i livet ditt og gjør det du kan for at hun skal stole på deg igjen. Hva kan du gjøre for at hun kan stole på deg igjen? Spør henne. Om ikke, så finnes der en million tips om du googler problemstillingen. 

 

Det er en forskjell på å være utro i påvirket tilstand hvor dømmekraften er sviktet til det fulle og å være utro i bevisst tilstand uten påvirkning av rusmidler. Det er ikke en unnskyldning overhodet, men det er en forklaring. Alkohol kan få deg til å gjøre så jævla mye dumt. Selv har jeg knapt drukket etter mitt sidesprang og jeg kommer nok aldri til å drikke alkohol i et nytt forhold, fordi jeg er klar over risikoen det innebærer og jeg er virkelig ikke villig til å ta den. Om min da evt fremtidige kjæreste er med på samme fest og drikker sammen med meg er det så klart en annen sak. Kan for eksempel se for meg at du kan se langt etter en fest som inneholder alkohol uten å ha kjæresten din på slep. Men trenger det være negativt? 

 

Håper det ordner seg for dere og at dere får forholdet til å fungere. At hun selv er villig til å jobbe med forholdet er et veldig godt tegn. Det kommer nok til å ordne seg. Du har de rette holdningene og opptrer riktig i en slik sårbar situasjon. Det syns jeg du skal ha et klapp på skuldra for. Vi er alle mennesker og vi gjør alle feil og det er så viktig at vi lærer av dem. 

 

Anonymous poster hash: 3e185...769

[Daxt3r]

 

Ærlighet varer ikke alltid lengst. Selv holdt jeg kjeft og har ikke angret ett sekund. Ikke gidder jeg tenke på det heller. Det som har skjedd har skjedd, og jeg lar det ligge. Om du knuller andre endrer ikke dette dine følelser for henne - det gjør deg kanskje mer oppmerksom på hva du har å miste.

Det er på grunn av slike som deg at jeg og en del andre kvinner har problemer med å stole på andre. Ærlighet varer alltid lengst, uansett hvordan du vrir og vender på det. Det at du ikke gidder å tenke over dine feil og holdt kjeft vitner til lav moral og mangel på forutsetning av konsekvenser. Jeg ville sagt du ikke har et snev av baller, men det er ikke så snilt sagt. Du har nok uansett dine grunner, men jeg håper jeg aldri møter en mann som tenker slik. 

 

Flott  å sjå at du snakkar folk nedenom og heim fordi dei tenkar anneleis enn deg sjøl, spesielt når du sjølv var utro.

Å skylde på alkohol blir bare tragisk, samme med å bruke denne "eg var sårbar".

Litt for mangen damer som bruker si emosjonelle tilstand for å være utro, er vel kanskje slik mange damer tenker, at følelsar blir til logikk.

 

Heller ikkje noko beire å kjøre den hevngjerrige metoden; "En tilfeldig mann i fylla greide det, fordi kjæresten min ikke greide det. Jeg var så slem at jeg gjorde det ikke slutt først. Jeg ville at han skulle kjenne på samme smerten"

[AnonymDiskusjon]

 

 

Ærlighet varer ikke alltid lengst. Selv holdt jeg kjeft og har ikke angret ett sekund. Ikke gidder jeg tenke på det heller. Det som har skjedd har skjedd, og jeg lar det ligge. Om du knuller andre endrer ikke dette dine følelser for henne - det gjør deg kanskje mer oppmerksom på hva du har å miste.

Det er på grunn av slike som deg at jeg og en del andre kvinner har problemer med å stole på andre. Ærlighet varer alltid lengst, uansett hvordan du vrir og vender på det. Det at du ikke gidder å tenke over dine feil og holdt kjeft vitner til lav moral og mangel på forutsetning av konsekvenser. Jeg ville sagt du ikke har et snev av baller, men det er ikke så snilt sagt. Du har nok uansett dine grunner, men jeg håper jeg aldri møter en mann som tenker slik. 

 

Flott  å sjå at du snakkar folk nedenom og heim fordi dei tenkar anneleis enn deg sjøl, spesielt når du sjølv var utro.

Å skylde på alkohol blir bare tragisk, samme med å bruke denne "eg var sårbar".

Litt for mangen damer som bruker si emosjonelle tilstand for å være utro, er vel kanskje slik mange damer tenker, at følelsar blir til logikk.

 

Heller ikkje noko beire å kjøre den hevngjerrige metoden; "En tilfeldig mann i fylla greide det, fordi kjæresten min ikke greide det. Jeg var så slem at jeg gjorde det ikke slutt først. Jeg ville at han skulle kjenne på samme smerten"

 

Her er det ingen som har lagt skylden på alkohol. Jeg ser ikke poenget ditt? 

 

Anonymous poster hash: 097a6...d3d