"Barnevernpsykologens rapport"

[Budeia]

Kan ikke la være å kommentere den tråden, som av en eller annen grunn er blitt stengt.

Der er det altså noen stakkars foreldre som har blitt fratatt sine barn med akuttvedtak, etter å ha fått en ufordelaktig rapport fra en sakkyndig psykolog.

 

Men disse foreldrene får ingen medlidenhet av brukerne på forumet, snarere tvert imot.

 

Istedet har brukerne på forumet stor forståelse for at spesialister avgjør rettssaker. Der det har skjedd en grov forbrytelse, har jeg jo en viss forståelse for at ekspertvitner brukes og at de har innflytelse.

Men i barnevernssaker har det ikke skjedd noen grov forbrytelse, det er kun en ikke-konkret bekymring som barnevernet nå får konkretisert ved å bruke sitt ekspertvitne.

 

Det eneste håpet man da har, er at retten utnevner en sakkyndig som kommer til en motsatt konklusjon.

 

Hvordan kan man tro at disse psykologene kan avdekke omsorgssvikt? Psykologi er ingen vitenskap.

 

Fram til nå har det vært en nådeløs politikk, det har blitt sagt at barnevernet har rett til å bruke sakkyndig. Og det har blitt sagt at dersom foreldrene ikke vil samarbeide om den sakkyndige utredningen, vil utredningen bli laget likevel.

 

Men nå finnes det et håp, siden Barnesakkyndig kommisjon ikke aksepterer sakkyndige utredninger som har skjedd ufrivillig.

Dette betyr at foreldre i større grad har anledning til å nekte sakkyndig.

 

En del foreldre vil dessverre også i framtida gå "frivillig" med på sakkyndige utredninger, mens det lureste vil være å nekte sakkyndige utredninger, herfra til evigheten.

 

Ringer barnevernets sakkyndige? Si nei takk, og legg på.

Ringer barnevernets sakkyndige på dørklokka? Rop "Nei!" og ikke lukk opp.

Vil barnevernet ha psykologiske observasjoner for å erstatte den sakkyndige utredningen og bringe familien inn i rettssystemet?

Skrik "NEI!"

.

Følg også nøye med på advokatens brever i systemet, da det kan tenkes at advokaten begjærer en sakkyndig mot klientenes vilje. Også da er det mulig å låse dørene for den sakkyndige og skalke alle luker, men det kan jo gjøre at ankesaken blir betydelig forsinket. Kanskje kan den bli forsinket i årevis.

 

Edit: Dersom hjelpetiltak ikke er prøvd, kan man bli dømt til hjelpetiltak. Men da tror jeg Barnevernet kan vende tilbake med saken om 1-2 års tid, og si at hjelpetiltakene ikke fungerte. Og deretter ta barnet/barna.

Endret 16. desember 2014 av Frankline

[Deluze]

Jeg vet ikke om vi tar utgangspunkt isamme tråd da du ikke linker til denne. Jeg fant etter å ha lest dette innlegget Barnevernpsykologens Rapport - hJELP! og antar at det er denne tråden du snakker om.

 

Du hevder at forumbrukerne gir ingen medlitenhet til foreldrene, men ut i fra de to(!) svarene som er gitt kommer det ganske grundig frem at «forumbrukerne» hevder at 1; inkluderte personer er ofte partiske, og uten faktiske bevis blir det ord mot ord, og 2; psykolog er utenforstående og har ingenting på å tjene ved å være partisk ovenfor barnevernet.

 

Deretter hopper du videre til å tillegge «brukere på forumet» (som vi alle vet er 2 det samme som alle) den påstanden at «eksperter har rett» til tross for at dette ikke er noe som er sagt av noen av brukerne.

 

Så kommer vi til at «psykologi er ingen vitenskap». Vel, jeg kan saktens si meg enig. Menneskers psyke er (dessverre) ingen ting en kan måle og veie. Men(!) ut i fra mange års undersøkelser og teser lander en nødvendigvis på at selv om ikke psykologi er like «vitenskapelig» som matematikk og fysikk så er det langt mer vitenskapelig enn astrologi og kjærringråd. Poenget mitt her er at du avfeier psykologi litt for lettvint.

 

Når det kommer til resten av innlegget ditt har jeg ikke stort å si da jeg ikke ser dets grunnlag i tråden jeg linker til. Men å lukke øyne og holde for ører mens en roper NEI! virker særdeles lite konstruktivt.

 

-Deluze

[Pinng]

http://www.barnefjern.org/
http://www.barnefjern.org/psykologers-rolle-i-barnevernssaker/
http://www.barnefjern.org/her-blir-jenta-6-manipulert-av-en-psykolog/

[1245112654122755325882462]

Kan ikke la være å kommentere den tråden, som av en eller annen grunn er blitt stengt.

Der er det altså noen stakkars foreldre som har blitt fratatt sine barn med akuttvedtak, etter å ha fått en ufordelaktig rapport fra en sakkyndig psykolog.

 

Men disse foreldrene får ingen medlidenhet av brukerne på forumet, snarere tvert imot.

 

Istedet har brukerne på forumet stor forståelse for at spesialister avgjør rettssaker. Der det har skjedd en grov forbrytelse, har jeg jo en viss forståelse for at ekspertvitner brukes og at de har innflytelse.

Men i barnevernssaker har det ikke skjedd noen grov forbrytelse, det er kun en ikke-konkret bekymring som barnevernet nå får konkretisert ved å bruke sitt ekspertvitne.

 

Det eneste håpet man da har, er at retten utnevner en sakkyndig som kommer til en motsatt konklusjon.

 

Hvordan kan man tro at disse psykologene kan avdekke omsorgssvikt? Psykologi er ingen vitenskap.

 

Fram til nå har det vært en nådeløs politikk, det har blitt sagt at barnevernet har rett til å bruke sakkyndig. Og det har blitt sagt at dersom foreldrene ikke vil samarbeide om den sakkyndige utredningen, vil utredningen bli laget likevel.

 

Men nå finnes det et håp, siden Barnesakkyndig kommisjon ikke aksepterer sakkyndige utredninger som har skjedd ufrivillig.

Dette betyr at foreldre i større grad har anledning til å nekte sakkyndig.

 

En del foreldre vil dessverre også i framtida gå "frivillig" med på sakkyndige utredninger, mens det lureste vil være å nekte sakkyndige utredninger, herfra til evigheten.

 

Ringer barnevernets sakkyndige? Si nei takk, og legg på.

Ringer barnevernets sakkyndige på dørklokka? Rop "Nei!" og ikke lukk opp.

Vil barnevernet ha psykologiske observasjoner for å erstatte den sakkyndige utredningen og bringe familien inn i rettssystemet?

Skrik "NEI!"

.

Følg også nøye med på advokatens brever i systemet, da det kan tenkes at advokaten begjærer en sakkyndig mot klientenes vilje. Også da er det mulig å låse dørene for den sakkyndige og skalke alle luker, men det kan jo gjøre at ankesaken blir betydelig forsinket. Kanskje kan den bli forsinket i årevis.

 

Edit: Dersom hjelpetiltak ikke er prøvd, kan man bli dømt til hjelpetiltak. Men da tror jeg Barnevernet kan vende tilbake med saken om 1-2 års tid, og si at hjelpetiltakene ikke fungerte. Og deretter ta barnet/barna.

 

Nå er det en fellesnevner igjennom hele innlegget her som gjør at det er helt umulig å diskutere det hverken på ett generelt grunnlag eller ett som er tinget i mot en sak.

 

Du tar utgangspunkt i at det ikke er ett problem med foreldrene, hadde det ikke vært ett problem hadde dem aldri havnet i situasjonen i utgangspunktet.

 

Du oppfordrer også til å skrike og stå i. Du oppfordrer og faktisk hjelper barnemisshandling her, så jeg ville nok ha litt betenkeligheter rundt det du fremstøter her, for det er ganske alvorlig.

[Budeia]

 

Du tar utgangspunkt i at det ikke er ett problem med foreldrene, hadde det ikke vært ett problem hadde dem aldri havnet i situasjonen i utgangspunktet.

 

Ingen røyk uten ild? Hvis en bekymringsmelding fra hvem som helst var et bevis, ville det bli uholdbare tilstander.

Hvilket også er årsaken til at man mer og mer ser at praksisen med å bekrefte bekymringsmeldinger med psykologi, fører til urettferdighet.

[1245112654122755325882462]

 

 

Du tar utgangspunkt i at det ikke er ett problem med foreldrene, hadde det ikke vært ett problem hadde dem aldri havnet i situasjonen i utgangspunktet.

 

Ingen røyk uten ild? Hvis en bekymringsmelding fra hvem som helst var et bevis, ville det bli uholdbare tilstander.

Hvilket også er årsaken til at man mer og mer ser at praksisen med å bekrefte bekymringsmeldinger med psykologi, fører til urettferdighet.

 

 

Begrunnet og ubegrunnet bekymringsmelding er også en ting.

Husk at utenomforstående har ingen interesser av å sverte familien i den forstand, men å ta i fra uegnede barn har vi nok alle en interesse i.

 

Man ser også mye inkompnetente mennesker som selv etter utredning hos sakkyndige og barnevern selv får beholde barna sine, det er ikke så lett som mange tror.

[Budeia]

Husk at utenomforstående har ingen interesser av å sverte familien i den forstand,

En bekymringsmelding fra det offentlige har også flere feilkilder, selv om den ikke er "falsk".

-Den offentlig ansatte kjenner ikke foreldrene godt, men vil sende bekymringsmelding fordi hun føler en engstelse og usikkerhet. Hun regner med at Bv ihvertfall vil sette inn varige, forebyggende hjelpetiltak.

Som hun regner med (krever) at familien vil være hjertelig takknemlige for.

 

Altså blir dette litt på siden av loven. Uføre foreldre tvinges til store inngrep i privatlivet, under trussel om at de mister barna dersom de vil hoppe av karusellen.

 

Jeg forestiller meg iallfall at en reell bekymringsmelding som bør tas tak i, dreier seg om konkret omsorgssvikt.

 

Offentlig ansatte kan også sende meldinger hvis de føler seg sikre på at barn er seksuelt misbrukt. Og det er ikke alltid de ansatte har rett, men de forventer at Bv sjekker opp i det.

 

Problemet blir da når bekymringsmeldinger blir brukte mot foreldrene, når det som står i bekymringsmeldingen kun er en forventning om hjelpetiltak, eller en forventning om at Bv sjekker opp i en bestemt problemstilling.

 

Og har de offentlig ansatte personlige motiver? Jeg tror personlig de synes det er spennende å delta på møter med uføre foreldre. Det gir et løft for karrieren deres og jobbhverdagen deres, liksom. I tillegg ville de sikkert blitt hysteriske av bekymring hvis ikke disse foreldrene deltok i jevnlige samarbeidsmøter med dem.

[1245112654122755325882462]

Er det bekymringsmeldingen eller selve barnevernet du har ett problem med?

Offentlig ansatte kan også sende bekymringsmelding, som lærere ol. Men det kan også naboer, nærmeste familie mm.

 

En bekymringsmelding er aldri falsk. Den kan være korrekt eller ukorrekt, det er opptil barnevernet og sakkyndige å avgjøre hvorvidt det finnes grunn til bekymring.

[Budeia]

En bekymringsmelding er aldri falsk.

 

En bekymringsmelding kan faktisk være falsk, dersom en svindler sender meldinger "i vilden sky". Det har faktisk skjedd. Det skjer også at folk med psykopatiske trekk, eller folk som er sjalu, sender meldinger for å ramme familien det gjelder.

 

Dersom man bevisst dikter opp at en person er narkoman for å ramme familien, er det klart at meldingen er falsk.

Og lignende ting.

 

En offentlig ansatt kan dessuten true med å sende melding dersom han/hun føler seg fornærmet av en eller begge foreldrene.

M.a.o. et ganske klart hevnmotiv. Offentlig ansatte krever respekt fra dem som har barn.

[1245112654122755325882462]

En svindler? Jeg tror ikke dem som sender bekyrmingsmeldinger til barnevernet helt oppfyller kravene til å være en svindler

 

Hvorvidt bekymringsmeldingen har en rot i virkeligheten eller ikke er umulig å uttale seg om. Men en ting er sikkert, er den ukorrekt så har foreldrene som foreldre intet å frykte.

 

Dersom man bevisst dikter opp at en person er narkoman er dette ganske lett å bevise/avvise med stikkprøver av blod og urin, så ser ikke problemet.

 

Offentlig ansatte sine bekymringsmeldinger teller ikke mer enn andre sine bekymringsmeldinger, ditt siste avsnitt er en tom og ubegrunnet påstand.

[Budeia]

Noen svindlere gjør også ting for å ødelegge for andre, For eksempel å ta opp falske bestillinger i andres navn, som de andre deretter får lide for.

 

Problemet er at opplysningene i en bekymringsmelding strengt tatt kan være korrekte, som at man vurderer en person til å trenge hjelpetiltak. Men at opplysningene strengt tatt ikke er relevante i et omsorgssvikt-perspektiv.

 

Et annet eksempel er at det kan være korrekt at en forelder er nølende i forhold til vaksineoppsettet, og dette er strengt tatt ikke noen relevant opplysning for Barnevernet. Men det er likevel en opplysning som de kan komme til å feste seg ved.

 

Jeg tror at meldinger fra det offentlige tas veldig seriøst, spesielt en vurdering fra en lege. Leger og helsesøstre unnser seg ikke for å vurdere personer som omsorgspersoner. På den måten sier de hva de mener ut fra et psykologisk perspektiv, uten at forelderen det gjelder har gjort noe galt.

[1245112654122755325882462]

Svindle er en formueforbrytelse. Å ødelegge for andre gjør deg ikke til en svindler, man oppfyller ikke kravene.

 

Det er ikke bekymringsmeldingen som er den avgjørende faktoren, en del bekymringsmeldinger blir faktisk aldri sjekket opp fordi dem ikke finner dem relevante. Det er barnevernet sin oppgave å velge de saker dem mener kan være verdt å se videre på, prosessen starter gjerne med en bekymringsmelding, problemene starter dersom det faktisk finnes grunn til bekymring, noe barnevernet avgjør, ikke melderen.

 

Som sagt, dersom noen (uavhengig av om det er leger, helsesøstre, lærere, besteforeldre, naboer, ukjente) som utsteder en bekymringsmelding er det fortsatt barnevernet sin oppgave å vurdere hvorvidt det forekommer omsorgssvikt. Dersom du tror noe annet tar du feil.

[Pinng]

 

Kan man ha tillit til psykologer med mange oppdrag for barnevernstjenester? En slik praksis innebærer stor økonomisk betydning for vedkommende psykolog. Vil en slik praksis gi den private part i en barnevernssak en saklig og rettferdig behandling? Vil ikke de fleste tro at slike psykologer gir barnevernet medhold i bortimot 100 prosent av sakene, og er det ikke nettopp det disse psykologene i praksis gjør? Er det noen som tror at en psykolog som stemmer mot barnevernet, har særlig mulighet for å få et oppdrag for barnevernet senere?

Advokat Sverre Kvilhaug tok opp dette temaet i Morgenbladet for vel ett år siden. Hans forslag til å bedre rettssikkerheten til den private part var følgende: “For å gi de private parter i en barnevernssak muligheter for en rettferdig rettergang er det nødvendig å lage vanntette skott mellom de psykologene som tar oppdrag fra barnevernet, og de som påtar seg å være sakkyndig meddommer for domstolene eller fylkesnemndene. Karantenetiden bør være minst ti år i begge retningene. Psykologene bør måtte velge om de vil ta oppdrag for barnevernet eller være sakkyndig medlem av fylkesnemnder og domstoler, og det valget må de stå på. Dermed er det kanskje også en mulighet for at de fagkyndige medlemmene i fylkesnemnd og domstoler opptrer som reelle sakkyndige, noe de i svært liten utstrekning gjør i dag. Da vil de kanskje også begynne å ta i betraktning det forskningsmessige faktum at det er sammenheng mellom adskillelse mellom barn og foreldre og senere fysiske og/eller psykiske lidelser for barnet, gjerne langt ut i voksenalder. Også fylkesnemndslederne vil skjerpe seg og i større grad foreta nøytrale vurderinger når kommunens psykolog ikke er en psykolog som vedkommende fylkesnemndsleder nær sagt til stadighet har som kollega i fylkesnemnda og derfor har nærmest et kollegialt forhold til også når vedkommende er engasjert av barnevernet.”

Joar Tranøy, psykolog og forsker, pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo Kommune

 

http://www.barnefjern.org/psykologers-rolle-i-barnevernssaker/

[anon12234]

barn blir ikke hentet ved hastevedtak med mindre det er noe ALVORLIG GALT!!! i hjemmet. Psykologen tjener ingenting på å ødelegge en familie ved hastevedtak uten grunn. Ikke vær så naiv TS, disse barna hadde det sannsynligvis grusomt.

[Pinng]

barn blir ikke hentet ved hastevedtak med mindre det er noe ALVORLIG GALT!!! i hjemmet. Psykologen tjener ingenting på å ødelegge en familie ved hastevedtak uten grunn. Ikke vær så naiv TS, disse barna hadde det sannsynligvis grusomt.

Jo, det kan de bli. Jeg har sett, opplevd og overhørt mange tilfeller av grove overgrep fra barnevernet.

Barna får det som regel grusomt i det de havner under kloa til PPT og barnevern.

Går ikke dypere inn på det, da det er meget sensitivt for de involverte ofrene.

[Budeia]

Hvis barn har det grusomt nok, er det ikke nødvendig med øvrige beviser!

 

En sakkyndig psykolog brukes der de mener det finnes emosjonell omsorgssvikt.

Jeg er selvfølgelig engasjert på vegne av de barna som lever med mobbende eller kontrollerende foreldre. Men når det offentlige skal konkludere i slike emosjonelle ting, blir det en katastrofe i 99% av tilfellene.

[Kakofoni]

Barna får det som regel grusomt i det de havner under kloa til PPT og barnevern.

Hjelpe meg for en påstand. Er du klar over hvor mange tusenvis av barn som "havner under kloa" til PPT og barnevernet? Hadde barna "som regel" fått det grusomt hadde resultatet blitt katastrofalt. Hvorfor du drar inn PPT skjønner jeg ikke, de har ikke mandat til å sette diagnoser, men kan henvise til BUP og Barnevernet og liknende.

 

Men det er selvsagt mange forferdelige skjebner der ute. Problemet for barnevernet er at de må gripe inn for å redde barn og unngå å gripe inn på sviktende grunnlag. Med andre ord må de være offensive OG defensive på en og samme tid. Er vanskelig det. Stort sett er det for få foreldre som mister omsorgen for barna sine, slik jeg har inntrykk av. Det er selvsagt mange historier å lese, men de er lite troverdige, fordi de som enkelthistorier ikke er representative, og fordi barnevernet aldri har lov til å kommentere saken selv.

[Drømmeren]

Jeg vil bare komme med en kommentar om at vi bare kjenner en side av saken. Barnevernet mangler penger, ressurser og fosterhjem, og ville aldri tatt et barn fra en familie dersom det ikke var tilstrekkelig grunn.

 

Vil også nevne at det som regel bare er negative saker som kommer opp i media. Tenk på alle de barna barnevernet faktisk hjelper da!!

Endret 29. desember 2014 av Drømmeren