Nye takter om personlighetsforstyrrelser?

[dag1234]

Eller er det gammel vin på nye flasker?

I alle fall kjekt å lese at det er behandlingsoptimisme knyttet til en av pariakastene innen psykisk helsevern.

 

http://tidsskriftet.no/article/3266113/

 

 

[Emancipate]

Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være utfordrende for behandlere.

Det samme gamle, bare at vanskelige er byttet ut med utfordrende.

 

Jeg skal lese resten.

[AnonymDiskusjon]

I alle fall kjekt å lese at det er behandlingsoptimisme knyttet til en av pariakastene innen psykisk helsevern.

Hvorfor er det pariakaste? Trodde det var vidt forskjellige problemer med personlighetsforstyrrelse, og at folks syn på det varierte i takt med det. Anonymous poster hash: fad5d...976

[dag1234]

 

I alle fall kjekt å lese at det er behandlingsoptimisme knyttet til en av pariakastene innen psykisk helsevern.

Hvorfor er det pariakaste? Trodde det var vidt forskjellige problemer med personlighetsforstyrrelse, og at folks syn på det varierte i takt med det. Anonymous poster hash: fad5d...976

 

 

De blir stort sett regnet som 'vanskelige', dvs manipulerende, dramatiske og behandlingsresistente, det heter seg at de lager mye sjau når de er innlagt, følger dårlig opp når de er utskrevet; gjør ikke som de blir fortalt eller som de selv sier de skal og skaper mye problemer for behandlerne. Ikke minst er det følelsesmessig tungt å jobbe med disse mange ganger da de skaper så vanskelige følelser i behandleren.

 

Mange behandlere vil ikke røre denne type pasienter og de får ofte dårlig behandling, dvs restriksjoner, represalier og lite hjelp.Dette gjelder selvsagt ikke alle, men mange, både pasienter og behandlere.

 

Hvis, og jeg sier hvis, det er et stemnigsskifte i behandlerstanden mot å se muligheter til å hjelpe disse, så vil det komme mange mennesker til gode - både pasienter og behandlere.

Det har vært flere sånne blaff av optimisme oppigjennom, men de har vist seg å være kortvarige alle som en. Derfor skal vi være edruelige også denne gang.

[AnonymDiskusjon]

De blir stort sett regnet som 'vanskelige', dvs manipulerende, dramatiske og behandlingsresistente, det heter seg at de lager mye sjau når de er innlagt, følger dårlig opp når de er utskrevet; gjør ikke som de blir fortalt eller som de selv sier de skal og skaper mye problemer for behandlerne. Ikke minst er det følelsesmessig tungt å jobbe med disse mange ganger da de skaper så vanskelige følelser i behandleren.

 

Mange behandlere vil ikke røre denne type pasienter og de får ofte dårlig behandling, dvs restriksjoner, represalier og lite hjelp.Dette gjelder selvsagt ikke alle, men mange, både pasienter og behandlere.

 

Hvis, og jeg sier hvis, det er et stemnigsskifte i behandlerstanden mot å se muligheter til å hjelpe disse, så vil det komme mange mennesker til gode - både pasienter og behandlere.

Det har vært flere sånne blaff av optimisme oppigjennom, men de har vist seg å være kortvarige alle som en. Derfor skal vi være edruelige også denne gang.

Jeg har personlighetsforstyrrelse som diagnose. Jeg føler de er hyggelige mot meg på DPS, men det er klart jeg vet jo ikke om jeg faktisk får god behandling eller ikke. Nå skal det sies at jeg nok ikke er slik som du beskriver; med manipulasjon og dramatikk - men så har jeg en annen diagnose enn borderline, da.

 

Men ja for all del, det er jo flott at det rettes mer fokus mot den typen problematikk. Er bare at jeg føler det blir rart å dra alle med personlighetsforstyrrelser over én kam, både når det gjelder problematikk men også hvordan man blir møtt i helsevesenet. Jeg forstår ikke hvorfor noen med unnvikende eller avhengig personlighetsforstyrrelse skulle være så "vanskelig" som det bildet du tegner.

 

Men det jeg har inntrykk av, er at når folk nevner ordet "personlighetsforstyrrelse", så tenker de automatisk på det du snakker om her. Manipulasjon, utagering etc.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være generelt - men nå er det du som er psykologen, da, ikke jeg. Anonymous poster hash: fad5d...976

[dag1234]

Det er ulike former for personlighetsforstyrrelser, og det er grader av personlighetsforstyrrelser som av alt annet.

Og som alle andre plager man kan ha, så sier diagnosen kun noe om symptomene - ikke noe om alt som er bra eller til og med bedre enn bra. I terapi er det som oftest disse siste sidene man må alliere seg med for å få til endring. Ingen diagnose sier noe om utfall av behandling, her er det mye som spiller inn.

 

Artikkelen passer nok best på de vanskeligste pfene, de som kalles cluster B; narsissistisk, borderline, hyterioform og antisosial.

 

For de som ikke har sett denne før, så legger jeg den ut til almen fornøyelse. Må tas med et par klyper salt, selv om den har noen poeng.

 

[Emancipate]

Dag, hva tror du om tester på nettet? Som denne: http://www.4degreez.com/misc/personality_disorder_test.mv

Endret 16. desember 2014 av Tåkelur

[dag1234]

Styr unna, Tåkelur. Det finnes ingen gode tester for pf.

[Emancipate]

Problemet med slike tester er at man får ut det man putter inn, og da er de ikke så egnet til å diagnostisere problemer med selvsinnsikt og manipulasjon.

[dag1234]

Jo, men for å stille diagnosen, Tåkelur, så må det være et mønster over tid, og det fanges ikke opp av slike tester. Og i alle fall ikke med pf som ofte har vansker med å gi en konsistent svar over tid.

Da må pasienten møte samme utreder tilstrekkelig mange ganger, og de hender utreder må snakke med komparenter som familie, politi, fastlege osv for å kunne stille en slik diagnose. Det er en rekke tilstander som minner om pf, men som ikke er det, og som kan gi falske positive om en bare tar en test.

 

Ellers så vil jeg bare si til den andre at det er just my point, at det det ikke er riktig å dra alle over en kam, noe som alt for ofte gjøres. Når mange helsearbeidere hører personlighetsforstyrrelse, går ryggmargsrefleksen; dette er vanskelige pasienter her må vi skjerme oss. Noe jeg mener er feil i mange tilfeller. Det er en god del med pf som har god nytte av behandling, noe som også kommer frem i artikkelen jeg liker til.