Prøve å bli kjent med mennesker

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke om dette bare er i hodet mitt,men det virker som når jeg prøver å bli kjent med mennesker at de snakker men ikke snakker med samme interesse jeg snakker med dem med. Og om jeg skulle stå alene et eller annet sted og de ser noen andre de kjenner at de heller går bort til dem uten og si hei engang. Jeg lurer på om det dette høres ut som bare skjer i hodet mitt eller om dette er et faktum at folk ikke vil bli kjent med meg

Anonymous poster hash: cea0f...126

[ub40]

 

Jeg vet ikke om dette bare er i hodet mitt,men det virker som når jeg prøver å bli kjent med mennesker at de snakker men ikke snakker med samme interesse jeg snakker med dem med. Og om jeg skulle stå alene et eller annet sted og de ser noen andre de kjenner at de heller går bort til dem uten og si hei engang. Jeg lurer på om det dette høres ut som bare skjer i hodet mitt eller om dette er et faktum at folk ikke vil bli kjent med meg

 

Anonymous poster hash: cea0f...126

 

 

Hvorfor skulle de ikke ville bli det da?

[*F*]

Det er typisk norsk å ikke snakke med fremmede.

[ærligøs]

 

Jeg vet ikke om dette bare er i hodet mitt,men det virker som når jeg prøver å bli kjent med mennesker at de snakker men ikke snakker med samme interesse jeg snakker med dem med. Og om jeg skulle stå alene et eller annet sted og de ser noen andre de kjenner at de heller går bort til dem uten og si hei engang. Jeg lurer på om det dette høres ut som bare skjer i hodet mitt eller om dette er et faktum at folk ikke vil bli kjent med meg

 

Anonymous poster hash: cea0f...126

 

 

Sånn opplever jeg det også. Husker jeg begynte på spanskkurs for en del år siden. Da satt jeg mellom to jeg ikke kjente, noe som var helt greit. Etter første pause første dagen byttet folk plass slik at de ble sittende sammen med folk som de kjente fra før.

 

Men når det gjelder "interesse", så er jeg skyldig selv. Dersom andre tar kontakt, snakker jeg med dem, men samtidig holder jeg litt tilbake. Det er sikkert et utslag av den norske væremåten.

Endret 18. desember 2014 av ærligøs

[AdNauseam]

Det kan jo være mange ting. Kanskje har du en personlighet som gjør at noen tenker fordomsfulle tanker, eller kanskje du er altfor tilbaketrukken. Kanskje er du altfor tørr, forsiktig, humorløs.

 

Ikke ta deg nær av dette, det kan være mange forskjellige ting og spesielt introverte kan ha vanskelig for å bli kjent med nye mennesker. Enda vanskeligere er det om du er usikker og tilbaketrukken.

 

 

En ting du kan prøve er jo å spørre en nær venn hvordan han tror du blir oppfattet av andre, og spør om h*n kan komme på noen råd. Ta svaret med en klype salt, det er mange løsninger på ting.

 

 

Det er ikke sikkert det er noe i veien med deg heller, men heller instillingen til deg selv.

 

 

 

Vanskelig blir det uansett for oss å gjette når vi ikke kjenner deg. Men har følt det selv også. Men mye av det var bare oppi hodet mitt.

 

Uttrykket "du må like deg selv før du forventer at andre skal like deg" er det faktisk noe i. Ofte projiseres ditt eget selvbilde i hvordan du uttrykker deg selv. Som om du er den du føler deg. Spørsmålet om skuespillet "jeg" er sant eller ikke, noe som lett kan oppfattes av andre. For eksempel en usikkerhet som andre oppfatter på en eller annen måte enten bevisst eller ubevisst. man ser slike mønstre veldig sterkt hos barn.